Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

Takk for tips om smokk og flaske!

Her har jeg tre hundevakter jeg stoler 100% på og jeg allierte meg med alle tre når vi passerte uken for at ting kan gå bra om fødselen starter :lol: Så de har nøkler og alle står klare om de får telefon. Det er vel det eneste jeg har grua meg til med fødsel og sånn de første 30 ukene - hvordan får gullet på fire bein det når vi er borte minst et par dager :lol: Hønemor, nei.. :innocent:

Nå er jeg litt :frantics: Time på sykehuset om halvannen time og jeg er ikke helt klart kjenner jeg. Men det skal bli godt å få litt klare svar, forhåpentligvis, håper bare jeg slipper krangle... En uke med eksamner har ikke akkurat gitt overskuddet til sånt :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Se, var jeg flink nå?

De akkurat nå menneskene kan være ganske ilske så jeg er litt redd for de! :lol:

(Dette er altså quotet fra A.N. for de som ikke skjønner noenting.)

Det skjønner jeg veldig godt! Selv har jeg hatt en magefølelse på å føde før tiden og sa det til mannen. Han trodde kanskje det var mer et ønske enn ekte magefølelse :lol: Og det er en viss fare for at han har rett. :aww:

Men nå har jeg roet meg såpass at termin + noen få dager over også skal gå bra.

Men om jeg har litt vondt i magen e.l så er det veldig fort å tenke; skjer det noe nå? :lol:

Veldig flink :ahappy:

Jeg gikk jo hele svangerskapet og var supercool og mente at "en gang iløpet av uka etter termin kommer hun". Jeg fikk jo rett, men idet jeg gikk over termin var det som å skru på en bryter altså. Og det var nok mye fordi de siste 2-3 ukene hadde jeg masse modningstegn og endel smerter, og våkna opptil flere ganger hver natt av at jeg trodde det var igang. Det var det jo aldri, så jeg ble vel litt psykisk utmatta av akkurat det.

Forresten hva er / var planen deres når fødsel starter i forhold til hunder og evt. barn fra før?

Vi hadde avtale med min svigerinne om at hun skulle komme hjem til oss når vi dro til sykehuset, og sende avgårde hundene med de som skulle passe dem (de var hver for seg hos venner av oss). Svigerinna mi overnatta hos oss og hundene ble henta om morgenen. Så kom Uva hjem samme dag som vi mener jeg å huske, og Sita et par dager etter tror jeg. Fordi de som passa Sita ikke var helt klare for å sende henne hjem igjen, bare :lol: Samboeren satte seg på gulvet med H i armen, og hundene fikk snuse. De var ikke særlig interesserte, egentlig. De var mye mer nysgjerrige på meg, jeg lukta vel litt rart og annerledes tenker jeg.

Tror dette er våknetidligdagen. Vi våknet også PRESIS kl 5, og jeg som hadde min andre dag på jobb etter permisjon i dag, syns det var bittelitt frustrerend...

Å, hvordan er det å være tilbake på jobb? Har litt over 3 mnd igjen jeg nå, og det går jo så fort at det er jo straks det.

Jeg fikk ligge til halv åtte idag, men det var myyyye romstering i natt, unormalt mye. Lurer veldig på å flytte henne på eget rom nå altså. Jeg tror hun er klar for det, det er verre med mammaen... :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ga reservenøkkel til bestevenninna mi som da boddei nabolaget og digget Loke. Jonas dro til x-svigers ( som nå er ny eier). Fikk de tilbake dagen etter vi kom hjem. Hadde ingen plan på introdusering , men jeg visste at jeg ikke kom til å sette barnet ubeskyttet fra meg slik mange gjør. Ikke at jeg ikke stolte på hundene, men jeg synes det er underlig å signalisere ovenfor "flokken" at mor har frastøtt seg barnet som i et ledd i å skape relasjon med de andre. De fikk komme tii meg og snuse når de var klare for det. Fungerte veldig bra;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I går kom spørsmålet jeg egentlig har ventet på: "Mamma, når skal du få baby i magen igjen?". Jeg prøvde da så fint å forklare at jeg var så fornøyd med han jeg hadde fått at jeg ikke trengte flere. Svaret kom da ganske så raskt: "Jammen mamma, hvis jeg var så bra, så blir vel neste baby også så bra" :lol: Jeg fant ikke på et godt svar etter det :P

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man gjør jo alt i siste liten, men NÅ begynner ting virkelig å komme på plass her. Stellebord og seng m/tilbehør ble kjøpt inn i går, og idag sender jeg inn søknad om foreldrepenger til nav, og søknad om permisjon til UiO. I ettermiddag drar vi og ser på en barnevogn (brukt), og ender mest sannsynlig opp med å kjøpe den om den er i god stand. Torsdag blir siste handletur for å kjøpe litt kluter og amme-bh og slikt, og da kan gutten bare komme på fredag for min del :lol:

Er ikke noe jeg kan ha glemt nå vel? :huh:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fint å lese om hva dere gjorde / har tenkt. :)

Jeg ga reservenøkkel til bestevenninna mi som da boddei nabolaget og digget Loke. Jonas dro til x-svigers ( som nå er ny eier). Fikk de tilbake dagen etter vi kom hjem. Hadde ingen plan på introdusering , men jeg visste at jeg ikke kom til å sette barnet ubeskyttet fra meg slik mange gjør. Ikke at jeg ikke stolte på hundene, men jeg synes det er underlig å signalisere ovenfor "flokken" at mor har frastøtt seg barnet som i et ledd i å skape relasjon med de andre. De fikk komme tii meg og snuse når de var klare for det. Fungerte veldig bra;-)

Det er jeg enig i, mye lurere at de kommer bort til en som holder bebiss!

God bedring til Ask!

Og tenker på deg Soelvd, håper hun har snudd seg nå!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene våre ble igjen alene hjemme under fødsel. De klarer jo fint en arbeidsdag (8-9 timer) alene. Når Sindre ble født var jo ting temmelig hektisk, 2 mnd før tiden, skjønte ikke hva som skjedde og dro bare på sykehuset for sjekk.- uten bag eller noe. Det resulterte i et over 2 uker langt sykehusopphold- på 3 forskjellige sykehus.
Derfor dro mine svigerforeldre hjem til oss og luftet, matet og stelte hunder første kvelden. Deretter pendlet mannen hjem og til sykehuset.
Magnus kom jo på 4-5 timer, så når fødsel var ferdig og ting hadde roet seg dro mannen hjem og ordnet hunder før han kom tilbake til meg, og pendlet litt nå også :) Sindre ble da plassert hos svigers (som bor 5 min. fra A HUS)

Kaptein Sabeltann er ingen slager her i gården. Brannmann Sam derimot..................... Han har vel alle filmene, kan de utenat, de fleste leker, og gjett hva han skal bli når han blir stor?
Tja, jeg vil nå uansett si at en brannmann er et bedre forbilde enn en slem og kritthvit sjørøver :lol:
Gjett hva Sindre skal være kledd ut som på karnevalet om noen uker???

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Advarte faren om Kaptein Sabeltann. "kult" var svaret... "lurer på om du mener det samme etter å ha hørt Hiv og hoi 500 ganger " svarte jeg.

"Det er vel ikke det verste han kunne fått dilla på? " svarte han...

Han aner ikke hva han går til :lol:

Det er en video om ugler på YouTube. Det er bilde av uglene, det står hva de heter, og man får høre ulelyden.

Jeg tror vi står for brorparten av avspillingene på den videoen. Ask ksn navnet på alle uglene i norsk fauna. Får ikke hang-ups nei :-D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HURRA, HODELEIE! :-D

"Hæ? Hodeleie (lest: "Hoddeleie")? Hvor? Hva? Hæ? Føder hun? Hva skjer nå?"

Åh... Herregud jeg er så stakkarslig tett i pappen.

HODE-LEIE selvsagt! Så bra! Så da kan du bare føde, nå da? :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bodde i samme hus som mamma og pappa guttebarnet ble født, så de tok seg av bikkjene. Den gangen hadde vi to alaska huskyes som bodde ute i løpegård, så "ta seg av bikkjene" begrensa seg vel til å gi de nytt vann før de dro på jobb. Når datterbarnet ble født, kjørte vi bikkja til Xsvigers og guttebarnet til mine foreldre.

Begge gangene jeg har kommet hjem med baby, har hunden(e - siden vi hadde to når guttebarnet ble født) fått hilse på babyen mens jeg har sittet ved siden av. Eller, første forsøket på å introdusere et nytt familiemedlem ble litt mer voldsomt enn det trengte fordi at et par tobeine familiemedlemmer hadde hørt litt for mange historier om skumle polarhunder som spiser babyer til frokost eller noe, så da ble bikkjene holdt fast akkurat sånn at de ikke kom bort til guttebarnet, noe som resulterte i at de prøvde å dra til seg ungen med forlabbene. Jeg var alene andre gangen, da slapp jeg bare inn hundene før jeg satte meg ned på gulvet med guttebarnet ved siden av meg. Mye mer ro over hilsinga da, de snuste og slikka på han, så var de ferdig med babyen. Samme når datterbarnet kom hjem, jeg satte meg ned på gulvet med henne ved siden av meg, Gubbelille (som var den eneste vi hadde da) var borte og snuste og slikket en tur, så gikk han og la seg igjen. Det var ikke noen big deal at vi hadde fått et nytt familiemedlem, syns han.. Når det kommer babyer på besøk nå, så setter jeg (eller mammaen) ned med babyen så hundene rekker bort til babyen. De får lov til å snuse og susse så lenge de er rolige og ikke hopper opp i fanget på den som holder babyen.

Men Loke, jeg stusser litt på kommentaren din om å overlate det nye familiemedlemmet til hundene. Hvordan konkluderer du med at det er det man gjør? Eller at det er sånn hundene oppfatter det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HURRA, HODELEIE! :-D

YAY! Fantastisk!

Jeg har hørt hjertelyd i dag. Så nå begynner jeg å tro på at det bor noen der innne. (Litt :P ) Jordmor ble veldig fascinert av at hun kunne høre det så tidlig. (Uke 9)

Når den (evnt.) kommer, tenkte jeg at hundene skal få hilse èn av gangen. Og da Joshi først, siden hun er mest propell :P

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bodde i samme hus som mamma og pappa guttebarnet ble født, så de tok seg av bikkjene. Den gangen hadde vi to alaska huskyes som bodde ute i løpegård, så "ta seg av bikkjene" begrensa seg vel til å gi de nytt vann før de dro på jobb. Når datterbarnet ble født, kjørte vi bikkja til Xsvigers og guttebarnet til mine foreldre.

Begge gangene jeg har kommet hjem med baby, har hunden(e - siden vi hadde to når guttebarnet ble født) fått hilse på babyen mens jeg har sittet ved siden av. Eller, første forsøket på å introdusere et nytt familiemedlem ble litt mer voldsomt enn det trengte fordi at et par tobeine familiemedlemmer hadde hørt litt for mange historier om skumle polarhunder som spiser babyer til frokost eller noe, så da ble bikkjene holdt fast akkurat sånn at de ikke kom bort til guttebarnet, noe som resulterte i at de prøvde å dra til seg ungen med forlabbene. Jeg var alene andre gangen, da slapp jeg bare inn hundene før jeg satte meg ned på gulvet med guttebarnet ved siden av meg. Mye mer ro over hilsinga da, de snuste og slikka på han, så var de ferdig med babyen. Samme når datterbarnet kom hjem, jeg satte meg ned på gulvet med henne ved siden av meg, Gubbelille (som var den eneste vi hadde da) var borte og snuste og slikket en tur, så gikk han og la seg igjen. Det var ikke noen big deal at vi hadde fått et nytt familiemedlem, syns han.. Når det kommer babyer på besøk nå, så setter jeg (eller mammaen) ned med babyen så hundene rekker bort til babyen. De får lov til å snuse og susse så lenge de er rolige og ikke hopper opp i fanget på den som holder babyen.

Men Loke, jeg stusser litt på kommentaren din om å overlate det nye familiemedlemmet til hundene. Hvordan konkluderer du med at det er det man gjør? Eller at det er sånn hundene oppfatter det?

Jeg aner ikke hvordan hundene oppfatter det. Men mange anbefalte meg å legge A på gulvet og trekke meg unna. Jeg vet såpass at en hundemor ( eller noe annet dyr) , neppe hadde gjort det med mindre avkommet var uønsket. Loke ba om tillatelse til å snuse og holdt et halvt øye med meg når han gjorde det. Samme reaksjon som han hadde når han hilste på veldig små valper. Jonas ga mer f og var mest opptatt av meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HURRA, HODELEIE! :-D

YAY! Fantastisk!

Jeg har hørt hjertelyd i dag. Så nå begynner jeg å tro på at det bor noen der innne. (Litt :P ) Jordmor ble veldig fascinert av at hun kunne høre det så tidlig. (Uke 9)

Når den (evnt.) kommer, tenkte jeg at hundene skal få hilse èn av gangen. Og da Joshi først, siden hun er mest propell :P

Sikkert fordi det er to der inne :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg aner ikke hvordan hundene oppfatter det. Men mange anbefalte meg å legge A på gulvet og trekke meg unna. Jeg vet såpass at en hundemor ( eller noe annet dyr) , neppe hadde gjort det med mindre avkommet var uønsket. Loke ba om tillatelse til å snuse og holdt et halvt øye med meg når han gjorde det. Samme reaksjon som han hadde når han hilste på veldig små valper. Jonas ga mer f og var mest opptatt av meg.

*ler* Jeg har aldri tenkt på det sånn :P Jeg har sittet hos babyene fordi babyer er for små til å bli tråkka på eller vippa rundt av klønete bikkjer.

Men tisper introduserer gjerne ikke valpene sine for resten av flokken før valpene er såpass store at de har begynt å bevege seg rundt, så det blir ikke sammenlignbart med menneskebabyer, syns jeg. Skal vi vente til ungen begynner å krabbe eller gå, så har jo bikkja og ungen gjerne delt hus i et halvår alt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...