Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

liv i magen er sååå herlig :wub: :wub: :wub: savner å gå gravid jeg

Trodde aldri det skulle være så koselig faktisk. Nå sparker tøtta her kun ned i blæra på dagtid. Men på morgenen når jeg våkner sparker hun rabiat opp mot navelen. Så da kan jeg ligge og se på at magen hopper eller kjenne på sparkene. Koooselig! Og jeg begynner å se for meg at jeg kommer til å savne det.

To dager siden termin og jeg dør langsomt av utålmodighet... Argh. Hva skal man finne på?

Kanskje hjelper det ikke i det hele tatt, men jeg er DØDSmisunnelig på deg som snart får babyen din. I natt drømte jeg at vi fikk en gutt (hodet mitt er enda ikke enig i at det er en jente :lol:), at mamma dulla med han hele tiden, alle kom for å se han, etc. Jeg var dødsskuffa når jeg våknet :P

Ellers er det et tema jeg har tenkt litt på i det siste. Snakket med ei venninne og hun sa hun turte ikke fortelle folk hvilket kjønn hun håpet hun hadde i magen. Så sa jeg et eller annet om at "nei, nå har jeg ingen problemer med å være ærlig, men som regel svarer jeg bare at jeg er fornøyd bare babyen er frisk". Men det turte hun ikke si, for det er visst ikke lov til å håpe på en frisk baby en gang? Man skal være glad uansett? Selvsagt blir man glad i barnet, men det må da gå an å håpe på et friskt barn i magen, vel.. :gaah:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og forresten. Vi hadde jo en liste over ting man trenger, vi har gått gjennom hva slags klær man trenger. Så trenger jeg hjelp til en liste over litt mer småting.

Da tenker jeg på ting som bleier, salver, badeolje, etc. Hvilke grunnleggende ting er kjekke å ha i skapet? I tillegg handla vi et sånt babyførstehjelpssett, men er jo ikke sikkert alt vi trenger er inni der.

Så, tips? Noe dere savna som dere burde kjøpt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers er det et tema jeg har tenkt litt på i det siste. Snakket med ei venninne og hun sa hun turte ikke fortelle folk hvilket kjønn hun håpet hun hadde i magen. Så sa jeg et eller annet om at "nei, nå har jeg ingen problemer med å være ærlig, men som regel svarer jeg bare at jeg er fornøyd bare babyen er frisk". Men det turte hun ikke si, for det er visst ikke lov til å håpe på en frisk baby en gang? Man skal være glad uansett? Selvsagt blir man glad i barnet, men det må da gå an å håpe på et friskt barn i magen, vel.. :gaah:

Nei det er jo interessant - man er jo "rasist" om man saa mye som ymter frampaa at man ikke noedvendigvis sitter og droemmer om aa faa et barn med div funksjonshemninger eller sykdommer. Det er da ingen som har sagt at kaster seg foran bussen om det saa skulle vaere, men det er naa lov aa haape ogsaa for individet som vokser inni ens del. Vil egentlig at alle skal vaere friske og problemfrie, da slipper man alle vonder.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trodde aldri det skulle være så koselig faktisk. Nå sparker tøtta her kun ned i blæra på dagtid. Men på morgenen når jeg våkner sparker hun rabiat opp mot navelen. Så da kan jeg ligge og se på at magen hopper eller kjenne på sparkene. Koooselig! Og jeg begynner å se for meg at jeg kommer til å savne det.

Kanskje hjelper det ikke i det hele tatt, men jeg er DØDSmisunnelig på deg som snart får babyen din. I natt drømte jeg at vi fikk en gutt (hodet mitt er enda ikke enig i at det er en jente :lol:), at mamma dulla med han hele tiden, alle kom for å se han, etc. Jeg var dødsskuffa når jeg våknet :P

Ellers er det et tema jeg har tenkt litt på i det siste. Snakket med ei venninne og hun sa hun turte ikke fortelle folk hvilket kjønn hun håpet hun hadde i magen. Så sa jeg et eller annet om at "nei, nå har jeg ingen problemer med å være ærlig, men som regel svarer jeg bare at jeg er fornøyd bare babyen er frisk". Men det turte hun ikke si, for det er visst ikke lov til å håpe på en frisk baby en gang? Man skal være glad uansett? Selvsagt blir man glad i barnet, men det må da gå an å håpe på et friskt barn i magen, vel.. :gaah:

Det var det alle sa her også, at det viktigste var at barnet var friskt. Det var hun jo ikke, men det ser heldigvis ut som om det har gått bra. Det vet vi ikke sikkert enda, det kan dukke opp ting etter hvert som hun vokser opp. Jeg har nå lært til

neste gang, at jeg kan håpe på at det går bra til slutt. Er det skader på E nå, er de ganske små i og med at de fortsatt ikke er synlige. Det har altså

gått bra til slutt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det er jo interessant - man er jo "rasist" om man saa mye som ymter frampaa at man ikke noedvendigvis sitter og droemmer om aa faa et barn med div funksjonshemninger eller sykdommer. Det er da ingen som har sagt at kaster seg foran bussen om det saa skulle vaere, men det er naa lov aa haape ogsaa for individet som vokser inni ens del. Vil egentlig at alle skal vaere friske og problemfrie, da slipper man alle vonder.

Ja, nettopp. Personlig synes jeg ikke det er noe problem å innrømme at man har et håp om et spesielt kjønn heller - de fleste har vel kanskje det? Det betyr ikke nødvendigvis at man blir skuffet eller elsker barnet mindre.. Men å ikke kunne håpe på et friskt barn synes jeg i alle fall bare er snålt. Jeg innrømmer glatt at jeg selvsagt helst vil ha et friskt barn..

Det var det alle sa her også, at det viktigste var at barnet var friskt. Det var hun jo ikke, men det ser heldigvis ut som om det har gått bra. Det vet vi ikke sikkert enda, det kan dukke opp ting etter hvert som hun vokser opp. Jeg har nå lært til

neste gang, at jeg kan håpe på at det går bra til slutt. Er det skader på E nå, er de ganske små i og med at de fortsatt ikke er synlige. Det har altså

gått bra til slutt :)

Og hva synes du om at folk sa det? Når hun ikke var frisk? Jeg antar jo at selv om du er like glad i henne uansett, så hadde vel du også håpet hun var frisk... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og forresten. Vi hadde jo en liste over ting man trenger, vi har gått gjennom hva slags klær man trenger. Så trenger jeg hjelp til en liste over litt mer småting.

Da tenker jeg på ting som bleier, salver, badeolje, etc. Hvilke grunnleggende ting er kjekke å ha i skapet? I tillegg handla vi et sånt babyførstehjelpssett, men er jo ikke sikkert alt vi trenger er inni der.

Så, tips? Noe dere savna som dere burde kjøpt?

jeg fikk tilsendt en sånn gratis babypakke, og der fikk vi masse salver og stelle ting og sånt, og har ikke trengt å kjøpe noe mer enn det, eneste jeg har kjøpt i ettertid er sinksalve :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, nettopp. Personlig synes jeg ikke det er noe problem å innrømme at man har et håp om et spesielt kjønn heller - de fleste har vel kanskje det? Det betyr ikke nødvendigvis at man blir skuffet eller elsker barnet mindre.. Men å ikke kunne håpe på et friskt barn synes jeg i alle fall bare er snålt. Jeg innrømmer glatt at jeg selvsagt helst vil ha et friskt barn..

Og hva synes du om at folk sa det? Når hun ikke var frisk? Jeg antar jo at selv om du er like glad i henne uansett, så hadde vel du også håpet hun var frisk... :)

Hun skremte jo alle sammen, hun kunne jo ha dødd... Det er vel sånn de fleste sier, alle håper jo på å få et friskt barn. Da hun ble født og faktisk var alvorlig syk, så tenkte jeg ikke på hva "alle" sa. Jeg håpet jo på et friskt barn selv, men før hun ble født snakket vi jo om at hun kunne ha sykdom/feil selv om ting så fint ut på ultralydene. Hadde vært like glad i henne hvis hun hadde hatt f eks down syndrom. Jeg tenker at de fleste takler det greit om barnet er sykt, selv om man håper at det er friskt. :) Man må bare gjøre det beste ut av det og evt finne andre løsninger enn man hadde tenkt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er ikke det mest skremmende med f.eks downs syndrom at man ikke skal vaere glad i dem, men alt det arbeidet som foelger med. At hverdagen ikke blir den samme, ifht tidsbruk, kostnader, frustrasjon (og glede selvsagt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg fikk tilsendt en sånn gratis babypakke, og der fikk vi masse salver og stelle ting og sånt, og har ikke trengt å kjøpe noe mer enn det, eneste jeg har kjøpt i ettertid er sinksalve :P

Har fått en med en sånn sinksalve + et par bleier og småting. Og flere kommer i posten etterhvert. Kanksje vi klarer oss med de også :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har fått en med en sånn sinksalve + et par bleier og småting. Og flere kommer i posten etterhvert. Kanksje vi klarer oss med de også :lol:

Trenger nok ikke kjøpe noe mer før du har prøvd ut det du får der. Da ser du litt om hva du trenger også.

Inotyol, soelvd! Beste rumpesalven :D

Her er faktisk sink best på rompa

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trenger nok ikke kjøpe noe mer før du har prøvd ut det du får der. Da ser du litt om hva du trenger også.

Her er faktisk sink best på rompa

Her fungerer sinksalven sånn midt på treet...Det blir ikke verre, men ikke noe særlig bedre heller. Inotyol derimot! :D Utslettet er borte i løpet av en dag :) Men det er nok individuelt, som alt annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da prøver vi sinksalve først siden vi har det, så prøver vi inotyol om vi ikke er fornøyde ;) Takk for tips!

Julebord i slutten av november og jeg er skikkelig i villrede om hva jeg skal ha på meg. Blir dette for enkelt til julebord med mannens jobb? Ser for meg det kan funke meg gravidmage i alle fall.. Noen som er flinke på stoff og kan fortelle meg om dette blir veldig tettsittende? http://www.ellos.no/taillissime/kjole/338593?N=1z141puZ1z141sg&Ns=RankValue7|1&Nao=38

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du stor mage vil nok denne bli trang over magen tenker jeg

jeg ville nok hatt noe som sitte stramt oppe ved brystene og som henger løst nedover under brystene, hvis du skjønner hva jeg mener

Mitt største problem med kjoler er at jeg har for store bryster til å passe inn i mye. Men du tenkte kanskje rett under?

Men ja, det kan godt hende den blir for trang over magen. Magen har ikke vokst stort i det siste, men gud vet hvor den er om en måned :lol: Sukk, kanskje jeg må utfordre de dumme blodtrykksfallene og reise på shopping i butikk..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir nyfødte sjekket for noe nå til dags? En periode sjekket de jo ekstra for vannhode ol.

Jeg har en sånn 50/50 sjanse for friskt barn eller sykt. De tror det er mer 30% friskt og 70% sykt men de har jo dårlig med tall.

De har i alle fall sjekka etter feks vannhode på ultralyd. De kan vel ikke utelukke 100%, men de gjør i alle fall undersøkelser for det på ul.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir nyfødte sjekket for noe nå til dags? En periode sjekket de jo ekstra for vannhode ol.

Jeg har en sånn 50/50 sjanse for friskt barn eller sykt. De tror det er mer 30% friskt og 70% sykt men de har jo dårlig med tall.

De sjekkes for utrolig mye mens de ligger i magen dersom mammaen har sykdom(mer). Her sjekket de hjertet, hjernen osv mange ganger. Ul minst en gang i mnd, de siste mnd hver uke. Når de blir født blir det tatt apgar-score. Denne skal være over 6 for å være "godkjent", er den under det så tar de den hvert 5. minutt til den er grei. Her ble den tatt 3 ganger før den var på 7. Dvs, de sjekker de ganske nøye dersom mammaen har sykdommer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt største problem med kjoler er at jeg har for store bryster til å passe inn i mye. Men du tenkte kanskje rett under?

Men ja, det kan godt hende den blir for trang over magen. Magen har ikke vokst stort i det siste, men gud vet hvor den er om en måned :lol: Sukk, kanskje jeg må utfordre de dumme blodtrykksfallene og reise på shopping i butikk..

Jeg hadde akkurat en sånn på julebord i fjor da jeg var gravid. Var ikke mer enn et par mnd på vei da, men begynt å få litt mage. Brukte den forøverig helt til slutten av svangeskapet og. funket bra for meg, men jeg hadde ikke så stor mage. Syns det var veldig praktisk, for jeg kan jo bruke den nå også:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På lørdag skal vi ha barnebursdag for begge gutta våre, som blir 2 og 4 år. Huset blir innvandert av 2 stk 2-åringer og 6 stk. 4-åringer med foreldre. (Opptill 12 foreldre!)

Jeg har menyen klar, også skal barna få godteposer tenkte jeg. I den alderen er vel frilek kanskje det beste, men lurer på om vi skal ha flasketuten peker på ved gaveutdeling (eller?), og hvordan skal vi dele ut godteposene? Fiskedam? Halen på grisen? Flere forslag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...