Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

Husker med gru tiden da vi skulle få ungene til å respektere hunden og plassen dens. Jonah begynte å krype da han var nesten 5 mndr, og å fortelle en baby at han ikke får lov til å krype bort til hunden når den sover, vell det får babyen til å ville krype bort til den enda mer.

Nå gikk jo ikke det så bra da, for Hiro begynte å knurre til Jonah da han var rundt 8 mndr. Samboeren hadde fortalte meg dagen før at han hadde opplevd knurring mot Jonah, men jeg avfeiet det bare.

I det øyeblikket jeg opplevde det selv, så var avgjørelsen tatt om omplassering. Der og da kjente jeg ingen sorg, ble bare helt kald innvendig. Viste at det var det rette.

Jeg gråt da han forlot oss, men aldri noe mer. Rakk liksom aldri å kjenne på sorgen og savnet. Nå 3 år etter, rekker jeg å kjenne litt etter. Og det gjør vondt, men det når aldri helt inn. Har på en måte så mye anne å fylle tankene med. Og hjertet mitt er jo fyllt til randen med kjærlighet :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Soelvd: Lykke til imorgen, kjempespennende! :D Oog stor fin mage, større enn min! :ahappy:

Vi har også sett på den type stellebord, bare uten kommode. Det bildet på toppen er så koselig. :wub:

Jeg hadde litt polstring fra før, det hjelper sikkert på :lol: Og tusen takk. Jeg tripper her, halvannen time igjen!

I dag har ungen sparka så voldsomt at jeg kan legge mobilen på magen og da hopper hele mobilen rundt. Morsomt :D

Ang unger så er jeg sjeleglad Monti elsker unger. Han vokste opp med lek med barn i alle aldre ute i hagen og her inne fra han var bitteliten - fordelen med å bo i boligfelt. Og han vokste også opp med små barn hos oppdretter som dulla mye med de. I tillegg har jeg venner med alt fra spebarn til eldre. Og han elsker alle sammen. Babyene snuser han superforsiktig på mens halen går i 120, mens eldre barn leker han med. Sist vi var hos litt svigefamilie lekte og kastet Monti ball sammen med ei jente på 3 år, de storkoste seg og han er så flink :wub: Men jeg er mer spent på foreldrene mine sin puddel. Hun er litt sær, og vi aner ikke om hun er vant til unger. Men vi får bare ta det som det kommer, tross alt lettere å takle det enn en vi har i hus hele tiden.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marie: Her reagerte begge hundene med å snuse litt og så var det greit :)

Et tips hvis Ellie er skeptisk: gå turer med både henne og vognen etter hvert (før babyen blir født). Mange reagerer på vognen også. Du får også si i fra hvis du vil gå tur med oss eller bare møte oss, så Ellie kan bli litt vant til barn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://crappypictures.com/shower-mommy-crappy-contest-winner/

My 3-year-old daughter and I were at Walmart around Halloween. She was standing behind me while I was putting our purchases up on the belt. I heard people snickering behind me but didn’t really think anything of it and kept putting up our purchases.

afro-wig-legs-1.gif

Again, I heard some giggles from people in line behind us so I turned to look.

When I did, there was Katie, standing with a black afro wig between her legs that someone had obviously decided against buying and just tossed it onto the candy rack.

When she saw me looking at her, she piped up with:

afro-wig-legs-2.gif

My face turned red, I wanted the floor to open up and swallow me down.

I politely smiled at the people behind us and grabbed the wig from between my kids legs and gave it to the cashier.

:lol: :lol:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå sier babycallen min "Buuææ.. Gogæ? Kowæ? Oahgah! Ghooo... Abuuæh" :wub:

Hun ligger og prater med seg selv lille tuppa mi, når hun våkner. Jeg blir øm om hjertet hver gang :)

:D Heldige deg, her våknes det med overlydshyl- som er så høyfrekvente at babycallen kobler ut (innebygget beskyttelse av noe slag)... Savner babletiden :heart: Men det hender seg en sjelden gang at begge damene (1 1/2 år) er i humør når de våkner, og har lange meningsfylte samtaler fra hver sin side av rommet. Det er noe for seg selv :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emilie skravler også med seg selv når hun våkner :wub: For en stund siden så syntes hun at pappaen og jeg var for trege med å stå opp, så da reiste hun seg opp, skrudde på uroen, satte seg ned og skravlet med bamsene sine :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heljar synger til seg selv når han våkner. :heart:

"Isa gikk ti kooooogen, tripp tripp tripp de saaaaa.

Isa gikk ti kjooooolen, tripp tripp tripp de saaaaa."

Han har blitt svært så musikalsk den siste tiden.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine unger står opp, tusler i dusjen, kler på seg, tusler bort i kjøleskapet der de sjekker innholdet lenge i 2-3 minutter, før de konstaterer at vi fortsatt ikke har noe de har lyst på. Så går de en runde og sjekker kjøkkenskapene, spør hvorfor vi ikke har godteri, før den eldste forsvinner inn på rommet sitt igjen fordi han har en nettdate med alle de andre spille-geekene har kjenner på nett, mens den yngste forsvinner inn på badet for å fjerne krøller og skaffe seg øynebryn og øyevipper. De er så søte i den alderen :aww:

Marie, jeg tror ikke du skal bekymre deg så altfor mye for Ellie enda :) Hunder reagerer ikke så altfor mye på nyfødte babyer, da er det i såfall stort sett et eller annet beskytterinstinkt som slår inn. Selv Herverket som ikke var spesielt glad i barn, adopterte babyen til en venninne av meg, og Gubbelille, som strengt tatt bare delte hus med oss, syns at babyer var ålreite dyr. Etterhvert som babyen blir mer mobil og gjør mer ut av seg, har Ellie sannsynligvis blitt kjent med den lille, og syns ikke den er skummel selv om andre barn kanskje er det. Tipper det ikke tar altfor lang tid før hun finner ut at babyer griser mye når de spiser og jeg, så da blir det jo belønning å holde seg i nærheten av den lille. Bare pust med magen du, og ta det så naturlig som du føler at du kan, du kjenner Ellie, du kjenner babyen din, du kommer til å vite hvor grensene kommer til å gå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer! Jeg har på følelsen at det var det du håpet på. :)

Takk! Innerst inne hadde jeg et lite håp. Kanskje derfor jeg hadde mest guttefølelse selv, for å "kompansere" litt for ikke å bli skuffet. Har jo selv en søster. :) Så jeg er i alle fall godt fornøyd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk! Innerst inne hadde jeg et lite håp. Kanskje derfor jeg hadde mest guttefølelse selv, for å "kompansere" litt for ikke å bli skuffet. Har jo selv en søster. :) Så jeg er i alle fall godt fornøyd!

Det er lov å bli litt skuffet. Det er ikke sånn at skuffelsen varer. :)

Vi har ei tulle med øyne blå,

i lilla klær med hundehår på,

Med grønt grønt teppe,

vil hun fryse neppe,

fra topp til tå

:P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er lov å bli litt skuffet. Det er ikke sånn at skuffelsen varer. :)

Vi har ei tulle med øyne blå,

i lilla klær med hundehår på,

Med grønt grønt teppe,

vil hun fryse neppe,

fra topp til tå

:P

Hehe, ja. Jeg var ikke redd for å bli litt skuffet. Men jeg ser jo de som blir så besatt av et kjønn at de blir SKIKKELIG skuffa og nesten ikke har lyst på unge lenger (selvsagt før ungen er født). Det er kanskje litt vel heftig.

Haha, fantastisk dikt. Skal synge den for mannen når han kommer hjem :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, en nettvenn av meg er gravid med nummer fire og ønsker seg så innmari ei jente etter tre gutter. Hun har løst det ved å ikke finne ut av kjønn, for hun vet hun ikke blir skuffet når hun har babyen i hendene. Hun ble veldig skuffet forrige gang, gråt og hadde nesten en slags sorgprosess, men det gikk over før gutten ble født.

Jeg fikk kjønnet jeg hadde håpet på. Jeg hadde ikke blitt skuffet over jente, men jeg tror jeg hadde blitt ganske redd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår bc fox ble veldig sjalu når jeg ble født. Han var vant til å få være med mamma og slikt og slet når jeg ble født fordi han ble forvist ut. Så har bilde av meg på mamma fang og fox på pappa sitt :-P han var jo snill med meg men han var ikke overlykkelig når jeg kom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marie: Her reagerte begge hundene med å snuse litt og så var det greit :)

Et tips hvis Ellie er skeptisk: gå turer med både henne og vognen etter hvert (før babyen blir født). Mange reagerer på vognen også. Du får også si i fra hvis du vil gå tur med oss eller bare møte oss, så Ellie kan bli litt vant til barn :)

Hihi når ser jeg for meg at jeg går rundt med barnevognen her og at naboene kommer stormende for å se på babyen, også går jeg bare rundt med tom vogn. :lol:

Men takk for tips og tilbud! :D

Mine unger står opp, tusler i dusjen, kler på seg, tusler bort i kjøleskapet der de sjekker innholdet lenge i 2-3 minutter, før de konstaterer at vi fortsatt ikke har noe de har lyst på. Så går de en runde og sjekker kjøkkenskapene, spør hvorfor vi ikke har godteri, før den eldste forsvinner inn på rommet sitt igjen fordi han har en nettdate med alle de andre spille-geekene har kjenner på nett, mens den yngste forsvinner inn på badet for å fjerne krøller og skaffe seg øynebryn og øyevipper. De er så søte i den alderen :aww:

:lol:

Marie, jeg tror ikke du skal bekymre deg så altfor mye for Ellie enda :) Hunder reagerer ikke så altfor mye på nyfødte babyer, da er det i såfall stort sett et eller annet beskytterinstinkt som slår inn. Selv Herverket som ikke var spesielt glad i barn, adopterte babyen til en venninne av meg, og Gubbelille, som strengt tatt bare delte hus med oss, syns at babyer var ålreite dyr. Etterhvert som babyen blir mer mobil og gjør mer ut av seg, har Ellie sannsynligvis blitt kjent med den lille, og syns ikke den er skummel selv om andre barn kanskje er det. Tipper det ikke tar altfor lang tid før hun finner ut at babyer griser mye når de spiser og jeg, så da blir det jo belønning å holde seg i nærheten av den lille. Bare pust med magen du, og ta det så naturlig som du føler at du kan, du kjenner Ellie, du kjenner babyen din, du kommer til å vite hvor grensene kommer til å gå :)

Takk! :)

Det er egentlig det jeg tenker.

Jeg tror at hun kommer til å bli veldig glad i babyen når hun blir kjent med den, akkurat som hun er i alle andre hun kjenner. :wub:

Gratulerer Soelvd! Var de helt sikre? Og alt var bra ellers også regner jeg med! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, en nettvenn av meg er gravid med nummer fire og ønsker seg så innmari ei jente etter tre gutter. Hun har løst det ved å ikke finne ut av kjønn, for hun vet hun ikke blir skuffet når hun har babyen i hendene. Hun ble veldig skuffet forrige gang, gråt og hadde nesten en slags sorgprosess, men det gikk over før gutten ble født.

Jeg fikk kjønnet jeg hadde håpet på. Jeg hadde ikke blitt skuffet over jente, men jeg tror jeg hadde blitt ganske redd.

Ja, det er nettopp det jeg har vært litt redd for. Det må være en forferdelig følelse. Og ikke minst utrolig tungt og man får sikkert en vanvittig dårlig samvittighet.

Gratulerer soelvd! Nå vil jeg også vite!

Takk! Når er det din tur?

Gratulerer Soelvd! Var de helt sikre? Og alt var bra ellers også regner jeg med! :)

Han var først 75-80% sikker sa han. Han gikk sjeldent høyere enn det, for å unngå søksmål om folk bruker for mange penger på feil farge :lol: Så kikka han en gang til når hun (det høres helt rart ut å kunne si hun!) hadde flytta litt på seg og da sa han at han var 82% sikker :P Men han tegna til og med inn kjønnslepper og hele stellet der nede på ultralydbildet, så virka som om han var ganske så sikker, ja. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner at det er rart!

Gleder meg til å kanskje finne ut mer sikkert vi også, klarte ikke la vær å ta ny ultralyd. 29 oktober, så bare 11 dager igjen! :P

Ellers har jeg begynt å merke at jeg er gravid. Har vært i toppform, men nå begynner plagene å komme snikende.

Får vondt i ryggen om jeg sitter for lenge, så er veldig glad jeg ikke har kontorjobb.

Og bena er helt håpløse på kvelden, har sånne 'restless leggs'. Igår natt utviklet det seg til å også gjelde mer av kroppen og armene. Føles som om man har sovnet på armen og stoppet blodtilførselen, og det prikker, stikker og kiler. Føles som jeg har for lite blod i hele kroppen? Mulig det har noe med blodtrykket å gjøre.

Vi drev også å malte på barnerommet isted ( :wub:) og da ble jeg veldig svimmel om jeg prøvde å ta oppe ved taket, kjente at jeg kunne besvime om jeg fortsatte.

Skal til jordmor i neste uke, hun måler kanskje blodtrykket hun og? Ellers burde jeg vel tenke på å få en legetime.

Har dere hørt noe om at det skal hjelpe å ta magnesium?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ask vekker meg ved å lugge meg hardt og si ' Tå opp , Mamma !'.

Nå holder jeg på med å innarbeide ' fillern ' her. Han har så dreisen på det andre ordet at jeg rødmer langt ned til lilletåa når han setter igang. Han ville ikke hjem fra barnehagen og brølte f**n av full hals når jeg sa at vi måtte dra.

Det er bare ikke litt søtt en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner at det er rart!

Gleder meg til å kanskje finne ut mer sikkert vi også, klarte ikke la vær å ta ny ultralyd. 29 oktober, så bare 11 dager igjen! :P

Ellers har jeg begynt å merke at jeg er gravid. Har vært i toppform, men nå begynner plagene å komme snikende.

Får vondt i ryggen om jeg sitter for lenge, så er veldig glad jeg ikke har kontorjobb.

Og bena er helt håpløse på kvelden, har sånne 'restless leggs'. Igår natt utviklet det seg til å også gjelde mer av kroppen og armene. Føles som om man har sovnet på armen og stoppet blodtilførselen, og det prikker, stikker og kiler. Føles som jeg har for lite blod i hele kroppen? Mulig det har noe med blodtrykket å gjøre.

Vi drev også å malte på barnerommet isted ( :wub:) og da ble jeg veldig svimmel om jeg prøvde å ta oppe ved taket, kjente at jeg kunne besvime om jeg fortsatte.

Skal til jordmor i neste uke, hun måler kanskje blodtrykket hun og? Ellers burde jeg vel tenke på å få en legetime.

Har dere hørt noe om at det skal hjelpe å ta magnesium?

Jeg hadde god effekt av magnesium mot restless legs og kramper. Tok 1000mg pr døgn, altså en litt stor dose. Det har gitt seg helt nå, men var veldig plaget en stund *bank i bordet*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han var først 75-80% sikker sa han. Han gikk sjeldent høyere enn det, for å unngå søksmål om folk bruker for mange penger på feil farge :lol: Så kikka han en gang til når hun (det høres helt rart ut å kunne si hun!) hadde flytta litt på seg og da sa han at han var 82% sikker :P Men han tegna til og med inn kjønnslepper og hele stellet der nede på ultralydbildet, så virka som om han var ganske så sikker, ja. :)

Gratulerer :)

En kollega var nylig på ultralyd (u18). De fikk spørsmål om de ville vite kjønn, og takket nei da de ville ha det som en overraskelse, dog ble det litt vanskelig å ikke gjøre sine antagelser når ultralydutøveren konsekvent brukte babyen før og hun etter å ha spurt... :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...