Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

Null problem, det er jo vannet som måtte holdes varmt :) Vi hadde sånn liten rund tupperware sak som man posjonerte ut (vi hadde plass til fire mme posjoner i den) så var det bare å åpne flasken, helle oppi og riste og tada :) Uten søl og gris, og helt nylaget :lol:

  • Like 1
Skrevet

Null problem, det er jo vannet som måtte holdes varmt :) Vi hadde sånn liten rund tupperware sak som man posjonerte ut (vi hadde plass til fire mme posjoner i den) så var det bare å åpne flasken, helle oppi og riste og tada :) Uten søl og gris, og helt nylaget :lol:

åh.. selvfølgelig ! Fortsatt mer styr enn å dra ut puppen , men ikke så mye styr som jeg så for meg :-P

Skrevet

Jeg synes ikke det var styr, heldigvis :)For meg var det mye mer styr å amme.

Jeg husker når Soph var enda baby hvordan jeg freste til alle som nevnte at det var styr med flasker osv :lol: Vi dro fra svigers to dager for tidlig når svigermor nevnte for andre gang en kveld hvor mye styr det var, sensitivt det der.

Skrevet

Jeg synes ikke det var styr, heldigvis :)For meg var det mye mer styr å amme.

Jeg husker når Soph var enda baby hvordan jeg freste til alle som nevnte at det var styr med flasker osv :lol: Vi dro fra svigers to dager for tidlig når svigermor nevnte for andre gang en kveld hvor mye styr det var, sensitivt det der.

Utrolig hvor mye det er lov å bry seg om andre menneskers amming/ikke amming eller kombinasjoner av det, og om man har nok melk og om man holder seg varm osv osv. Jeg hadde/har motsatt "problem" med en svigemor som syns det var helt tullete at målet mitt var å fullamme, for da ville jeg jo miste friheten min de anbefalte 6mnd... Nå ble det jo sånn at L lærte å bruke flaske også, men stort sett med morsmelk da, men jeg fikk ikke vært så mye borte fra henne allikevel... Og ikke var det så innmari viktig for meg heller...

Skrevet

' Skal du amme nå IGJEN?? ' er regla om du ammer hehe... Når jeg var overhormonell ble jeg sur , men den biten roet seg fort. For meg var det selvfølgelig mer praktisk å amme. Det var liksom ikke noen andre som gadd ta seg av ungen i lengre tid uansett liksom hehe...

Skrevet

Minstesnuppa her ble fullammet i 9 mnd. Hadde nok melk, og da "gadd" jeg ikke styre med annen mat. Hun fikk jo smake på litt middag o.l., men startet ikke med ordentlige måltider. Med eldstemann begynte jeg med grøt i 4-mnd.-alder. Ikke sov han rundt (som skulle være poenget) og noe styr var det.

Kjenner at jeg savner litt babytiden, men når jeg hører skikkelig kolikkgråt så går det nokså fort over.

Skrevet

Jeg følte at det var et utrolig ammepress, både fra hs (som jeg ikke fortalte at jeg hadde gått over til mme før mye senere :P ) svigerfamilie og fremmede (?!) akkurat som om at brystene mine og min melkeproduksjon var det mest naturlig å diskutere noen gang. Jeg følte det ekstremt ukomfortabelt og veldig veldig sårt hver gang jeg fikk høre hvor mye bedre morsmelk ville vært..

Det gikk heldigvis over etterhvert og jeg lærte meg å bite tilbake :)

Skrevet

Jeg følte at det var et utrolig ammepress, både fra hs (som jeg ikke fortalte at jeg hadde gått over til mme før mye senere :P ) svigerfamilie og fremmede (?!) akkurat som om at brystene mine og min melkeproduksjon var det mest naturlig å diskutere noen gang. Jeg følte det ekstremt ukomfortabelt og veldig veldig sårt hver gang jeg fikk høre hvor mye bedre morsmelk ville vært..

Det gikk heldigvis over etterhvert og jeg lærte meg å bite tilbake :)

Det var et par som ikke ammet i barselgruppa mi og jeg tror ikke de hadde grunn til å føle noe utrolig press. Selvfølgelig er morsmelk best , men som helsesøster sa på det ene treffet : fryktelig mange på vår alder ( dvs min alder , vi var alle godt voksne ) vokste opp på helmelk og vi klarte oss utmerket. Jeg har aldri hatt en pupp i min munn og jeg er den friskeste av hele familien :lol:

Ask er den som har blitt ammet mest på 2 generasjoner ( dvs 9 barn ) og han er den som har vært mest plaget av allergier i småbarnsperioden.

Mitt motiv for å amme har vært like mye egoistisk som for ungens del. Mindre oppvask , man slipper være våken når man mater , fryktelig billig , og enkelt. I tillegg ( men det tenkte jeg ikke over før det var slutt ) var det faktisk ofte koselig. Nå var jeg svært svært sjelden borte fra ungen mer enn 1 time uansett da. Det var vel bare når bestemor døde frem til jeg ble alene når han var ca 6 mnd. Så friheten hadde jeg jo ikke uansett.

Skrevet

På min barselsgruppe var det desverre omvendt, når jeg kom med flasken fikk jeg DE blikkene og måtte unnskylde hvorfor jeg ga flaske.. Det var lite koselig (og derfor jeg sluttet å omgås barselsgrupper og andre barnevognmafiaer :lol: )

Skrevet

På min barselsgruppe var det desverre omvendt, når jeg kom med flasken fikk jeg DE blikkene og måtte unnskylde hvorfor jeg ga flaske.. Det var lite koselig (og derfor jeg sluttet å omgås barselsgrupper og andre barnevognmafiaer :lol: )

Hørtes ut som en hyggelig gjeng gitt... Tror faktisk de fleste er mer oppegående enn det :-P

Faktisk er det bare gutta på jobb som i det hele tatt har mast om amming. Aner ikke hva greia er , men flere av de spurte om jeg ammet og når jeg svarte ja så fikk jeg skryt og høre hvor bra det var for barnet. Kan faktisk ikke huske at noen andre enn de og helsepersonell har spurt meg direkte. Ingen av de kvinnelige kollegaene har spurt som jeg kan huske. Nå er jeg tettere på gutta på jobb og snakker friere med dem , men allikevel er det litt rart når jeg tenker meg om. Kan godt hende de følte de måtte spørre meg om noe som har med ungen å gjøre, og alt som har med pupper å gjøre dukker ofte litt fortere opp i hjernebarken enn fødselsvekt og fødselsopplevelse hos menn :lol:

Skrevet

Jeg hadde en sånn naiv tanke om at amming det får man jo til, så jeg tenkte ikke en gang over at det kunne hende det ikke gikk. Så når det faktisk ble ganske vanskelig å få det til, merket jeg hvor mye press det egentlig var på å få det til, og det egentlig før babyen var født. Når helsesøster på første time der spurte meg hva jeg tenkte om hvis jeg ikke hadde fått det til, holdt jeg nesten på å begynne å gråte (litt hormonell selvfølgelig), og det tror jeg var dels (mest kanskje) fordi det var så innmari forventet, og dels fordi jeg hadde blitt innprentet så veldig med at det er best for barnet ditt. Og sånn teoretisk sett så er det vel det, men når man får den hele tiden, og da kanskje ikke får det til/ikke kan pga diverse (og tror at det er det eneste rette), da skjønner jeg at man blir litt i forsvar/blir lei seg. Særlig når man i tillegg får høre det fra alle andre...

Jeg ser at det absolutt er fordeler med begge deler. Jeg jobbet beinhardt (ja, jeg føler jeg har lov til å si det, og det er nok flere som også må jobbe litt ekstra) for å få det til, og jeg vet jo ikke om det var verdt det (men grunnen til at jeg jobbet så hardt var jo selvfølgelig tanken om at det er "det eneste rette", så sånn sett så lyktes jo helsevesenet med meg;). Det var vel bare ca 1 1/2 mnd jeg hadde helt uproblematisk amming, uten brystskjold, og uten å måtte pumpe i tillegg (skjold kan ødelegge litt for produksjonen), da hun var fem - seks mnd måtte vi begynne med grøt (ikke bare smaksprøver), fordi hun ikke fikk nok av min melk. Vi hadde en skikkelig runde med forkjølelse i familien midt på sommeren, hvor L ikke var litt snørrete en gang, mens vi var sengeliggende. Den æren gir jeg morsmelka. Så sånn sett har det vært bra. Men hadde jeg "gitt opp" i begynnelsen hadde jeg virkelig sluppet mye jobb, mye smerte osv. Samtidig som det å vaske flasker osv ser ganske uoverkommelig ut nå som man slipper det...

  • Like 1
Skrevet

Jeg må si, jeg vasket aldri flasker :aww: Vi hadde en genial flaskevaskdamperduppedings som var genial :lol:

Jeg møtte på fantastisk mange som kommenterte som følte de hadde rett til å kommentere det- Kanskje jeg hadde bare utrolig uflaks :lol: ? Herregud så deilig det var å dra på hundetrening og slippe mas og styr om ungen og hvordan hun ble foret. Hun lå i vogna og sov, folk tittet også var det ut og trente og de dillet ikke rundt med alt mulig annet rundt ungen :lol:

Skrevet

Jeg møtte på fantastisk mange som kommenterte som følte de hadde rett til å kommentere det- Kanskje jeg hadde bare utrolig uflaks :lol: ? Herregud så deilig det var å dra på hundetrening og slippe mas og styr om ungen og hvordan hun ble foret. Hun lå i vogna og sov, folk tittet også var det ut og trente og de dillet ikke rundt med alt mulig annet rundt ungen :lol:

Sånn har vi det og :D Veldig deilig med hundefolk... Hun er søt liksom, men vi har jo noe vi skal gjøre :P (det er riktignok noen som har masa mye om at jeg må kle på meg, passe meg for brystbetennelse osv osv, men det kan jeg klare, så lenge de ikke maser om om jeg "har all maten selv")

Skrevet

Kom på noe da jeg leste i a.n.

Hvor viktig er det at man ikke skal løfte o.l når man er gravid?

Feks. på sommerstedet i helgen så fikk jeg overhode ikke nærme meg når noe tungt skulle gjøres, da ble de andre iltre.

Men tirsdagen etter så bar jeg en 15 kgs fôrsekk opp i 4.etage da... :icon_redface:

Skrevet (endret)

Kom på noe da jeg leste i a.n.

Hvor viktig er det at man ikke skal løfte o.l når man er gravid?

Feks. på sommerstedet i helgen så fikk jeg overhode ikke nærme meg når noe tungt skulle gjøres, da ble de andre iltre.

Men tirsdagen etter så bar jeg en 15 kgs fôrsekk opp i 4.etage da... :icon_redface:

så lenge du ikke overdriver å bærer masse så skal det ikke gjøre noe så lenge du bare har bært en gang, og så lenge du ikke har fått beskjed av lege om å ikke bære. jeg hadde ikke tatt det så tungt.

Jeg bar faktisk en del i svangerskapet, flyttet møbler og div pga flytting.

det er vel mest i første trimester det er mest risikabelt å bære tror jeg at jeg har hørt

Endret av Maren
Skrevet

Det har begynt alt.

Ask :brus !

Mammaen : nei. vi har ikke brus.

Ask : kjøpe brus , ha her hjemme !

Mammaen : jeg kommer aldri til å kjøpe brus til deg unntatt på bursdagen din. Brus er ikke bra for deg.

Ask : pappa kan kjøpe brus til Ask..

og sånn kommer det til å bli mye av fremover tipper jeg , er mamma streng så spør vi pappa :-P

Nå tror jeg faktisk faren er minst like restriktiv med sånt som meg , tror aldri jeg har sett den mannen drikke et glass brus på snart 16 år , så akkurat denne kampen har nok Ask allerede tapt..

Skrevet

Flasker går i oppvaskmaskinen. Behøver ingen duppeditter om man har en slik.

De blir jo ikke ordentlig kokt inni oppvaskmaskinen? Tok ikke helt sjansen på det, synes ikke de alltid ble bra nok :)

Kom på noe da jeg leste i a.n.

Hvor viktig er det at man ikke skal løfte o.l når man er gravid?

Feks. på sommerstedet i helgen så fikk jeg overhode ikke nærme meg når noe tungt skulle gjøres, da ble de andre iltre.

Men tirsdagen etter så bar jeg en 15 kgs fôrsekk opp i 4.etage da... :icon_redface:

Jeg anbefaller ikke så mye mer enn det :aww: Hilsen hun som løftet og skøv rundt på 70 kgs kommode og vannet gikk.

Skrevet

Kom på noe da jeg leste i a.n.

Hvor viktig er det at man ikke skal løfte o.l når man er gravid?

Feks. på sommerstedet i helgen så fikk jeg overhode ikke nærme meg når noe tungt skulle gjøres, da ble de andre iltre.

Men tirsdagen etter så bar jeg en 15 kgs fôrsekk opp i 4.etage da... :icon_redface:

Jeg tok aldri det der bære-greiene så alvorlig. Jeg fant et sted på nettet at man ikke skulle overstige 1 tonn om dagen (i flere løft da :P ) og ikke over 40kg i ett løft, mener jeg.. Jeg greier ikke løfte noe store ting som veier 40kg jeg, så det var aldri noe problem. Men siden vi drev og renoverte hus bare jeg mange mange kilo gips, merket aldri noe til det. Det er vel viktigst helt helt i starten pga abort, og i slutten, pga vannavgang.

Angående amming og sånn; jeg har ikke inntrykk av at de jeg kjenner som gir flaske/MME synes det er noe problem. Det er ikke noe som noen gjør noe utav, annet enn eventuelt å spørre rundt det praktiske. Men jeg forstår det veldig godt at det kan være sårt ja, med alt ammepratet man utsettes for som gravid og nybakt mor. Jeg har opplevd utrolig mange ganger å få spørsmålet "Har du nok melk til henne da?", fra både kjente og vilt fremmede mennesker. Da får jeg piggene litt ut merker jeg, for meg er det et ganske privat spørsmål. Så om jeg ikke hadde kunnet amme og folk skulle kommentere det hadde jeg nok ikke tatt det så pent nei.

Skrevet

Takk for svar. Da høres det ok ut å fortsette som jeg gjør. :)

Edit: Med unntak av rett før termin da Lill. :P

Skrevet

når det kommer til bæring så tenkte jeg at kroppen bør jo være i stand til å bære et eldre barn når man er gravid , hvis ikke er den himla upraktisk anlagt fra naturens side. Vi kvinner er de som bærer mest , også i den moderne vestlige kulturen. Men det er alltid mannfolka som ødelegger ryggen :lol:

Skrevet

Ang bæring så prøver jeg å kjenne på kroppen, jeg. Hvis jeg må bruke hele kroppen og kjenner at jeg bærer masse med magemusklene (aner ikke om det har noe å si) så prøver jeg å være forsiktig. Å bære tunge poser på butikken og lignende der styrken ligger i armene bryr jeg meg lite om.. Helt egen teori :lol: Jeg ble dog født 7 uker for tidlig etter at mamma løftet tungt - da gikk, som hos Lill, vannet.

Barnebutikken her feirer 200 likes på facebook og holder en time ekstra åpent på senteret neste uke. Der kjører de 30% på klær og 20% på ordinære varer. Vi snakker alt fra ammeputer og barneseter til brystpumpe. Noen luringer der som har noen mening om hva jeg bør hive meg på og kjøpe? De er veldig konkurransedyktige på prisene fra før, så kan gjøre noen kupp. Sparer feks mange hundre på bilsetet.

Skrevet

Tja, bilsete :lol: ? VEl, alt man egentlig trenger kan du jo gjøre kupp på med andre ord :D

Herregud. Jeg er halveis på mandag. Det har jeg ikke tenkt på før :P Skummelt fort dette går.

  • Like 1
Skrevet

Tja, bilsete :lol: ? VEl, alt man egentlig trenger kan du jo gjøre kupp på med andre ord :D

Herregud. Jeg er halveis på mandag. Det har jeg ikke tenkt på før :P Skummelt fort dette går.

La meg omformulere: Hva trenger jeg? :lol: Skal også på Barnas Hus outlet i morgen, tror det forsvinner litt penger der også, ja :angel:

Jeg fikk et skikkelig kick når jeg var halvveis. Så plutselig enden på svangerskapet og gleeeedet meg til babyen :lol:

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...