Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

Er det noen andre som har fått megapupper også, eller? :icon_redface: :icon_redface: :icon_redface: Seriously, jeg var ikke akkurat lite utrusta fra før av, men har gått fra 75E til 85I! I for Ivar, liksom! :blink:

:lol: Mine pupper ble også større helt i starten visstnok, altså de første ukene. Jeg merket ikke det så mye selv, hadde 1000 andre ting å tenke på enn pupper, men et par av de mer voksne damene på jobben merka det jo selvfølgelig tvert :lol: Så da jeg skulle fortelle det var det bare, "Å, så koselig, men det har jeg visst leeenge altså". Hehe!

Etter fødselen fikk jeg målt størrelsen (har aldri gjort det før gitt), og nå er jeg en 70H. Good luck finding amme-bher i 70H sier jeg bare. Jeg haaaater amme-bher :thumbsdown:

Og forresten, det med sovestilling; jeg greide ikke å sove på rygg fra sånn uke 27-28 tror jeg, både pga bekken og vena cava-syndromet. Så jeg kunne stort sett sove på sida, og sov dårlig frem til fødselen. På barselhotellet sov jeg jo på sida, med nurket midt i senga, så jeg lå jo på nåler det lille jeg sov. Vel hjemme ble baby lagt i vugga, og jeg gikk og la meg i senga mi en times tid. Jeg har aldri sovet så godt i hele mitt liv. På rygg, helt avslappa og trøtt tvers gjennom hele meg, det var en himmelsk time altså.

:teehe: Som jeg skravler. Glad i å sove jeg :aww:

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

Noen som har tips mot blodtrykksfall?

Æsj, jeg hater det! Jeg prøver å holde blodsukkeret oppe gjennom hele dagen ved å spise sunt og riktig + drikke vann, ikke stå helt stille men bevege/flytte vekta på beina, flytte på blikket (det blir verre når jeg fokuserer på noe), o.l. Allikevel kan jeg knapt gjøre noe som helst før det svimler for meg. En tur på butikken, stoppe opp litt på LP-treninger, o.l. er helt umulig. Og ikke minst ubehagelig! Synes i grunn bare det blir verre og de siste dagene har jeg ikke klart å stå stille for å lage middag en gang. Frustrert!

Skrevet

Noen som har tips mot blodtrykksfall?

Æsj, jeg hater det! Jeg prøver å holde blodsukkeret oppe gjennom hele dagen ved å spise sunt og riktig + drikke vann, ikke stå helt stille men bevege/flytte vekta på beina, flytte på blikket (det blir verre når jeg fokuserer på noe), o.l. Allikevel kan jeg knapt gjøre noe som helst før det svimler for meg. En tur på butikken, stoppe opp litt på LP-treninger, o.l. er helt umulig. Og ikke minst ubehagelig! Synes i grunn bare det blir verre og de siste dagene har jeg ikke klart å stå stille for å lage middag en gang. Frustrert!

Jeg slet med det samme og fikk beskjed om å spise mer salt faktisk.. Jeg har svært lavt blodtrykk i utgangspunktet da.

Skrevet

Jeg har det også sånn. Er ekstremt ubehagelig, og lakris hjelper mente legen (Men nå tåler ikke jeg lakris, jippi :D ) ellers var det bare vann og bla bla. Ikke noe mer konkret.. Nå har jeg sluttet å besvime heldigvis (stort problem frem til uke 14) men det er jo fortsatt ikke behagelig..

Skrevet

2012-09-11210448.jpg

Elsker gravidmager! Snur meg alltid etter gravide for å titte på magene jeg.. Ups!

Så fin du og magen var :D

Fine mager!

Jeg er snart i uke 22, med ganske liten mage. Alle sier det nesten ikke syntes på meg, men selv syntes jeg forskjellen fra sånn den var er stor!

Og pupper ja, jeg trenger nye BH'er :D Endelig opp i str C *fnis*

Biiiilde, og forsatt misunnelig som fy! Elsker gravidmager :D Og kanskje jeg kommer meg opp i C den gangen jeg også! Yej :D

Også er jeg veldig sinna, sur og lei meg jeg! En jente min søster gikk i klasse med skal ha en jente om ca. en mnd. Og ja, jeg synes det er et stort problem! For det første er det andre gangen hun er gravid på et år, men da ble hun tvunget av barnevernet(som hun er/var? under) til å fjerne barnet. For det andre er ble hun sammen med kjæresten 1 mnd. før hun ble gravid, og begge er arbeidsledige og har ingen skolegang utenom ungd. skole. Problemet er forsatt ikke her, selv om jeg synes det er bad idea å ha barn når man er 19 og ikke har jobb, penger, utdannelse eller noen ting. Det verste er at de to bor hos en venninne av denne kommende mammaen, som er storrøyker INNE! Og kjæresten til kommende mor storrøyker også INNE hvor denne gravide 19 åringen bor.

Jeg kjenner jeg blir kjempe sint når jeg hører henne si "Ja, de røyker inne, men så lenge ikke jeg røyker går det bra". Og "De bryr seg ikke, de røyker inne fordi om", når jeg spør om de ikke kan røyke ute siden hun er gravid.

Resten av historien er at begge foreldrene til denne blivende mor er tja, tilbakestående eller hva jeg skal si? Kanskje en liten hjerneskade og psykisk syke? Og ungdomsårene hennes har dessverre vært veldig mye dumt og lite hjelp og rettledning fra foreldrenes side. Røyking og drikking fra hun var 12, mye henging ute på netter, og ingen hjelp fra foreldrene til å få et "ordentlig" liv. Et liv skikkelig på kanten vil jeg si.

Jeg vet egentlig ikke hvordan jeg skal fortelle om henne/dem uten å være frekk. Fordi hun er veldig grei egentlig, det er bare det at hun aldri har fått noe hjelp og støtte av foreldre til noe vetig, og dermed har falt helt utenfor. Kommende far har vært/er rusmisbruker.

Jeg vet jeg er frekk nå, men jeg mener dette aldri aldri burde skjedd. Det var en god grunn til at hun ble tvunget til abort sist.

Hva skjer egentlig med barn som fødes i slike "miljø" eller hva jeg skal kalle det? Jeg håper jo inderlig at barnevernet vet om dette, og vil holde barnet veldig under oppsyn. Egentlig hadde jeg håpet at barnet ble tatt bort fra foreldre fordi dem er uenga, eller at mor og barn blir tatt hånd om at annet sted av kyndige personer. Når barnefar driter i om han røyker 30+ sigaretter rett ved siden av sin gravide kjæreste så er det en skrue løs mener jeg.

(Vær så grei å ikke missforstå meg! Jeg er ikke sur eller noe fordi dem går på nav, ikke har skolegang, jobb osv. men pga. hele situasjonen! Og ja, jeg har kanskje ikke noe med det å gjøre, men jeg kan ikke for at jeg bryr meg om at det barnet skal få det bra. For alt jeg vet kan det jo faktisk gå bra! Men jeg ville bare se om noen har noen meninger, eller vet om hva som kan skje ol.).

Skrevet

jeg måtte begynne med mammaklær når jeg var under 10 uker på vei og gikk fra liten 75 a/b til dobbel E ! Etter å ha sett ut som en guttunge hele livet var endringen drastisk :lol: Jeg klarte ikke å holde svangerskapet skjult i 12 uker for å si det sånn...

Nå ser jeg ut som en guttunge igjen :-(

Awe :-( Er jo klart det er litt mer gøy når det er sånn. Er jo mange som sier at de føler seg litt sånn ekstra fine og kvinnelige når de er gravide. Jeg føler selv jeg begynner å ligne på en sånn fruktbarhetsamulett eller noe; bare pupper, mage og rompe :rofl:

Puppene mine var det første og til nå egentlig det eneste det synes på. Jeg har jo gått ned drastisk i vekt det siste året (40 kg..) så ingen tørr å spørre om jeg er gravid, eller om jeg bare begynner å bli feit igjen :lol:

Oi, 40 kg på ett år? Det står det virkelig respekt av, så flink :) Merker jo det er litt greit at magen nå har blitt tydelig gravidmage. Så folk på bussen se på magen min og vurdere, før, og ingen turte å reise seg i tilfelle jeg bare var ekstra rund :P

:lol: Mine pupper ble også større helt i starten visstnok, altså de første ukene. Jeg merket ikke det så mye selv, hadde 1000 andre ting å tenke på enn pupper, men et par av de mer voksne damene på jobben merka det jo selvfølgelig tvert :lol: Så da jeg skulle fortelle det var det bare, "Å, så koselig, men det har jeg visst leeenge altså". Hehe!

Etter fødselen fikk jeg målt størrelsen (har aldri gjort det før gitt), og nå er jeg en 70H. Good luck finding amme-bher i 70H sier jeg bare. Jeg haaaater amme-bher :thumbsdown:

Og forresten, det med sovestilling; jeg greide ikke å sove på rygg fra sånn uke 27-28 tror jeg, både pga bekken og vena cava-syndromet. Så jeg kunne stort sett sove på sida, og sov dårlig frem til fødselen. På barselhotellet sov jeg jo på sida, med nurket midt i senga, så jeg lå jo på nåler det lille jeg sov. Vel hjemme ble baby lagt i vugga, og jeg gikk og la meg i senga mi en times tid. Jeg har aldri sovet så godt i hele mitt liv. På rygg, helt avslappa og trøtt tvers gjennom hele meg, det var en himmelsk time altså.

:teehe: Som jeg skravler. Glad i å sove jeg :aww:

Å sove på ryggen er jo nest best etter magen :) Men sånn halvparten av alle jordmødre og leger og sånt sier at man ikke skal ligge på ryggen når man er gravid på grunn av den pulsåra, mens andre halvparten sier at det går helt fint. Syns det blir litt uklart for en hysterisk førstegangsgravid :P

Ellers har plutselig kroppen bestemt seg for at jeg bare får sove tre timer om natta. Så er man våken en 5-6 timer, før man kan sove tre timer igjen, våken igjen noen timer osv. Kjempegøy :P Men det blir vel ikke stort bedre når poden er ute, så man får vel bare innfinne seg. Får i det minste gjort mye :D

Skrevet

Å sove på ryggen er jo nest best etter magen :) Men sånn halvparten av alle jordmødre og leger og sånt sier at man ikke skal ligge på ryggen når man er gravid på grunn av den pulsåra, mens andre halvparten sier at det går helt fint.

For meg ble det så ubehagelig å ligge på ryggen etterhvert også, at det heller ikke var noe alternativ, så jeg lå å rullet fra side til side og gledet meg til å ligge på magen igjen. Og så kom baby ut, og nå er puppene så store og fulle av melk at det fortsatt er ubehagelig å ligge på magen;p Så jeg ser fortsatt fram til det...

Skrevet

Dere, vi snuser på en sånn her en, vi. Er det bare tull eller kan det faktisk være kjekt? Tenker spesielt i forhold til at jeg har en rygg som er dårlig, kanskje kan den avlaste? Eller er det, som sagt, bare tull?

Skrevet

Jeg tenker at når babyen er sutrete/overtrøtte osv så er det bare mamma eller pappa som funker. Sånn var det her i hvert fall. Selvfølgelig, mulig det funker. Men jeg har klart meg helt fint uten :)

Skrevet

Jeg tenker at når babyen er sutrete/overtrøtte osv så er det bare mamma eller pappa som funker. Sånn var det her i hvert fall. Selvfølgelig, mulig det funker. Men jeg har klart meg helt fint uten :)

Ja, den ser jeg. Men hva med ellers på dagen? :) Som sagt så er det i så fall for å evt ha en sjans til å avlaste ryggen. Leser mange som har god erfaring med den samtidig som noen har unger som absolutt ikke vil ligge i en sånn. *Sukk@

Skrevet

Her var det omvendt. Hun elsket slike :) Vi skal ha det denne gang også, og selger den videre om denne bebisen ikke trives :P Det spørs så veldig på barnet.... Det finnes ikke fasitsvar :P

  • Like 1
Skrevet

Ja, den ser jeg. Men hva med ellers på dagen? :) Som sagt så er det i så fall for å evt ha en sjans til å avlaste ryggen. Leser mange som har god erfaring med den samtidig som noen har unger som absolutt ikke vil ligge i en sånn. *Sukk@

Da har en vanlig vippestol fungert helt fint :) tenker at barnet kanskje vil bli avhengig av å bli vugger når den skal sovne jeg da. Og det blir fort slitsomt, vil jeg tro :P

Skrevet

Fy søren. Jeg har alltid tenkt at det "verste" med å få barn må være å bli syk, hele familien på en gang. H er frisk hun nå, litt sliten bare, men jeg er blitt syk. Og det er sliiitsomt! Jeg ser den "man klarer hvis man må"-greia, men jaggu fikk jeg enda litt mer respekt for alenemødre nå.

Skrevet

Halvveis i svangerskapet! Det har gått fort, det. Lille i magen har de siste par ukene blitt heeelt vill. Det sparker dagen lang og i går kjente mannen det også. Stas, men samtidig slitsomt. Sparker mye nedover og det er småubehagelige (jada, BARE VENT :lol:), myye koseligere når det sparker oppover!

  • Like 3
Skrevet

Da har en vanlig vippestol fungert helt fint :) tenker at barnet kanskje vil bli avhengig av å bli vugger når den skal sovne jeg da. Og det blir fort slitsomt, vil jeg tro :P

Vi har helt bevisst latt vær å ha sånne gynge/vippe- saker vi. Vi har en vippestol, men den liker hun ikke så godt... Hørte så mange historier om unger som ikke kunne sovne uten å bli vugget i søvn fordi de hadde blitt det hele tiden fra starten... Nå sover hun uansett:) Og er det helt gråtekrise så er også min erfaring at det uansett bare er mamma og pappa som teller... Men det er jo så forskjell på unger, noen bare ER helt avhengig av å vugges...

  • Like 1
Skrevet

Vi har hatt både sånn stol og vippestol, og har heldigvis aldri sliti med å måtte vugge henne :) Hun har alltid sovnet av seg selv. Tror slikt er så himla individuelt :) Jeg har aldri hatt noe gråtekrise hjemme når det ikke var mat eller ny bleie hun ville ha, så der har jeg ikke erfaring :P

  • Like 1
Skrevet

Vi har hatt både sånn stol og vippestol, og har heldigvis aldri sliti med å måtte vugge henne :) Hun har alltid sovnet av seg selv. Tror slikt er så himla individuelt :) Jeg har aldri hatt noe gråtekrise hjemme når det ikke var mat eller ny bleie hun ville ha, så der har jeg ikke erfaring :P

Det er nok veldig individuelt ja :) Har heldigvis ikke hatt særlig mange "gråtekriser" her, men er glad hun ikke er en som MÅ vugges for å sovne altså :P

Skrevet

Da er det under fire uker til termin ( :shocked:), og vi har fått innvilget fødeplass på ABC Ullevål (med forbehold om at han blir født innenfor de fem terminukene).

Noen sonen-folk med erfaring derfra?

Skrevet

Jeg har hatt en merkelig aue i magen med jevne mellomrom siste dagene. Kjennes ut som menssmerter som setter seg ganske godt en kort stund. Om jeg ligger på siden kjennes det ut som om noe trekker seg sammen i tillegg. Er det de berømte kynnerne? Er ikke det litt tidlig 20 uker på vei?

Skrevet

Jeg har hatt en merkelig aue i magen med jevne mellomrom siste dagene. Kjennes ut som menssmerter som setter seg ganske godt en kort stund. Om jeg ligger på siden kjennes det ut som om noe trekker seg sammen i tillegg. Er det de berømte kynnerne? Er ikke det litt tidlig 20 uker på vei?

Det kan være kynnere, ja. Jeg hadde ikke vonde kynnere, kjentes mer ut som om det bare strammet seg på en måte. Varierer hvor tidlig man får de :)

Skrevet

Må reklamere litt for Mari her inne til alle dere som har eller venter bebiser. Limegrønngale soelvd fant ingen babyteppe hun var fornøyd med i det hele tatt på nett. Enten for kjip farge, for små, for dårlig kvalitet, o.l. Så da fikk Mari oppdrager. Yppelig og rask service! Hun hosta opp en lekker garntype som ble håndfarget (?) i utlandet og som virkelig var klin, knæsj grønn.

Har gledet meg grådig og hadde store forhåpninger - vel, det ble enda bedre enn jeg trodde, jeg elsker det! Det er stort, utrolig luftig og lett, fantastisk mykt og ikke minst i en enda grønnere limefarge enn jeg trodde fantes. :lol: Ååå, det er så deilig og jeg gleder meg så innmari til å tulle bebisen inn i det der. Og frem til da tror jeg det blir mitt pledd, for det var farlig mykt og deilig, host.. ;)

Fargen: 556248_10151167619842225_1540127900_n.jpg

Monti sitter modell som gammel dame med sjal (fanget ikke helt fargen her):

564917_10151167620017225_1892123808_n.jpg

Dette ble flåsete mye skryt, men akkurat nå flyr det tusen sommerfugler rundt i magen min, jeg gleder meg plutselig så innmari :lol:

  • Like 2
Skrevet

vi fikk beskjed om at vippestol måtte brukes med måte av en eller annen motorisk eller fysiologisk grunn. Husker ikke helt årsak , men mer enn en halvtime per dag var visst litt fy.. Jeg hadde to og brukte de knapt. Ungen roet seg ikke i de , selv ikke den som vibrerte og spilte ' musikk '. NÅ først har han begynt å bruke den ene som lenestol.

Skrevet

:heart: soelvd! Jeg er så glad du er fornøyd! Ja, garnet er håndfarget på bestilling, i deilig og kløfri merinoull. :)

Jeg ser du har fått med et lite bonus Fyda-hår der også. Si ifra om du trenger fler av de da, jeg har stort utvalg og de må gjerne flytte hjem alle som en. :lol:

Skrevet

:heart: soelvd! Jeg er så glad du er fornøyd! Ja, garnet er håndfarget på bestilling, i deilig og kløfri merinoull. :)

Jeg ser du har fått med et lite bonus Fyda-hår der også. Si ifra om du trenger fler av de da, jeg har stort utvalg og de må gjerne flytte hjem alle som en. :lol:

:lol: Altså, du må gjerne få noen Montihår i alle fall. Jeg har så mange at du muligens kan lage en genser av de :lol: Billige råmaterialer, det :whistle:

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...