Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

Den er langt fra ferdig da :P Deadline 15 desember, men ****, det er jo snart :(

Jeg skriver om kjønnsforskjeller i tilknytningsstil. I vårt studie fant vi nemlig at 4-årige jentebarn i vårt utvalg var signifikant oftere trygt tilknyttet enn guttene, og guttene var signifikant mer disorganisert tilknyttet enn jentene. Det er et tema som ikke skrives så mye om teoretisk sett, men vi har oppdaga flere empiriske studier som har finni noe lignende/det samme, og det undres mye om hvorfor. Artikkelen min har ingen konklusjoner om hvorfor, men jeg tester ut og diskuterer noen hypoteser om hvorfor det kan være sånn. Er det noe med testen? Oppdragelsesstil? Modenhet/språkferdigheter? Genetiske forskjeller (at gutter har mindre behov for trygg tilknytning etter spedbarnsalder). Etc etc. Utrolig spennende, men jeg trenger noen som kan piske meg for å få den ferdig :P

Åååh, dette er rett opp min gate. Jeg synes kjønn og identitet er veldig spennende, og jeg tror helt ærlig at mange gutter blir gjort en urett nettopp pga hvordan de blir møtt i forhold til tilknytning og sortering av følelser. (Det har ingenting med likestillingå gjøre forresten, siden folk ofte tror det.) Biologi og miljø går hånd i hånd, miljøet er med på å styre biologien og hva man opplever som liten kan være helt avgjørende i forhold til hvordan man blir formet også rent biologisk.

Jeg har neppe den teroretiske kunnskapen som man bør ha for å få fullt utbytte av en akademisk oppgave sånn sett, jeg kan lite men mener mye (god kombo det! :D), men vil gjerne lese altså. Er det en master? Innen hva?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Åååh, dette er rett opp min gate. Jeg synes kjønn og identitet er veldig spennende, og jeg tror helt ærlig at mange gutter blir gjort en urett nettopp pga hvordan de blir møtt i forhold til tilknytning og sortering av følelser. (Det har ingenting med likestillingå gjøre forresten, siden folk ofte tror det.) Biologi og miljø går hånd i hånd, miljøet er med på å styre biologien og hva man opplever som liten kan være helt avgjørende i forhold til hvordan man blir formet også rent biologisk.

Jeg har neppe den teroretiske kunnskapen som man bør ha for å få fullt utbytte av en akademisk oppgave sånn sett, jeg kan lite men mener mye (god kombo det! :D), men vil gjerne lese altså. Er det en master? Innen hva?

Ja, for meg og! Dette med kjønn er så artig! En del av rasjonalet vi skal bruke for å bygge oppunder at det muligens er en reell kjønnsforskjell, ikke bare egenskaper ved testen som får det frem, er jo nettopp at endel ting vi VET innebærer kjønnsforskjeller (eksempelvis psykisk sykdom), også har en sterk sammenheng med tilknytningsstil, så hvorfor skal det da ikke være en kjønnsforskjell i tilknytning også? Men kan jo ikke utelukke at testen vi bruker har noe å si, da den er språklig basert, og jenter har ofte et bedre og mer velutviklet ordforråd enn gutter (vårt utvalg er sånn), ergo er det mulig at de rett og slett får til testen bedre, uten at det er pga tilknytningen. Datamaterialet mitt baserer seg på et studie som foregår i Trondheim, hvor vi følger 1000 barn gjennom oppveksten, fra de var fire år :)

Det er en hovedoppgave/avsluttende oppgave (tilsvarer master da, bare heter noe annet) på profesjonsstudiet i psykologi :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tilknytning og savn er et evig tema her så klart. Pappaen og jeg løser det litt forskjellig. Jeg løser det ved å prate med han om ting han har gjort med pappaen når han tar det opp.

Jeg er ærlig om at jeg savner han når han er borte , men glad for at han koser seg hos pappaen.

Jeg håper jeg gjør det riktige.

Når han er lei seg fordi jeg går fra han minner jeg han på at jeg kommer tilbake og sier at jeg forstår at han er lei seg. Men jeg viser ikke at jeg er lei meg.

Vanskelig det der...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er iblant ganske vanskelig. Iblant vanskeligere om man er klar over mekanismene også.. Men sånn generelt kjennetegner en trygg tilknytning at barnet riktignok er trist når tilknytningspersonen drar, men lar seg trøste av en annen omsorg/tilknytningsperson, og viktigst av alt lar seg berolige innen rimelig tid når den aktuelle tilknytningspersonen kommer tilbake (barn kan ha mange tilknytningspersoner altså, dette er bare veldig enkelt fortalt). Altså at barnet har en funksjonell strategi som løser det ubehagelige ved at omsorgspersoner er borte en stund - for det er de jo iblant. Jeg tror også det er fint å være åpen om det, når barna har blitt såpass store at de kan snakke om det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

A er veldig god på å utrykke følelsene sine , både i forhold til alder og kjønn. Det er en kjempehjelp med tanke på at han krever litt mer omsorg i feks barnehagen enn de andre. Han må snakke om at han er lei seg , men at mamma kommer tilbake , så det går bra. Noen ganger gråter han når han ser meg ( selv om han har vært blid frem til da ) og når han får noen timer på seg så forteller han at han var lei seg , men at mamma kom jo tilbake. For en typisk guttegutt tror jeg faktisk det hadde vært tøffere enn for han som formidler sine tanker og følelser på en tydelig og verbal måte.

Det er ingen tvil om at livssituasjonen hans har gjort han mer sårbar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen tips til steder der de selger gode (og fine) mammaklær? Gjerne til en ok pris, jeg har ikke 500 å bruke på en tynn genser bare fordi den er litt større på magen. Hva bør man være obs på med mammabukser (tenker på i livet feks)?

Bebisen har sparka som besatt med jevne mellomrom i dag også. Artig :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen tips til steder der de selger gode (og fine) mammaklær? Gjerne til en ok pris, jeg har ikke 500 å bruke på en tynn genser bare fordi den er litt større på magen. Hva bør man være obs på med mammabukser (tenker på i livet feks)?

Bebisen har sparka som besatt med jevne mellomrom i dag også. Artig :D

Jeg prøvde å få tak i klær som jeg potensiellt kunne bruke etter fødsel også. Kjøpte en del omslagskjoler (kan være praktisk å bruke også når du ammer) og tunikaer. Bare pass på at de er lange nok så ikke de løfter seg alt for høyt når magen blir stor;) Men jeg liker å gå i tights og kjoler da (kjøpte gravid- tightser på hm)... Jeg brukte bare joggebukser/vanlige bukser med strikk i livet, men jeg kom jo aldri så langt at jeg var skikkelig stor... Og hvis du senere skal kjøpe amme- bh og sånt anbefaler jeg virkelig å ikke kjøpe de billigste. Amming og det rundt kan være såpass mye styr og søl og mas i begynnelsen at å ha en bh som gnager i tillegg er rene torturen;)

Noen "fjerne bekjente" har startet mammaklesnettbutikk som jeg tror har ganske greie priser. Tror den heter Almost mama. Du kan jo prøve å Google det:)

Red; fant det; http://www.almostmama.no/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøvde å få tak i klær som jeg potensiellt kunne bruke etter fødsel også. Kjøpte en del omslagskjoler (kan være praktisk å bruke også når du ammer) og tunikaer. Bare pass på at de er lange nok så ikke de løfter seg alt for høyt når magen blir stor;) Men jeg liker å gå i tights og kjoler da (kjøpte gravid- tightser på hm)... Jeg brukte bare joggebukser/vanlige bukser med strikk i livet, men jeg kom jo aldri så langt at jeg var skikkelig stor... Og hvis du senere skal kjøpe amme- bh og sånt anbefaler jeg virkelig å ikke kjøpe de billigste. Amming og det rundt kan være såpass mye styr og søl og mas i begynnelsen at å ha en bh som gnager i tillegg er rene torturen;)

Noen "fjerne bekjente" har startet mammaklesnettbutikk som jeg tror har ganske greie priser. Tror den heter Almost mama. Du kan jo prøve å Google det:)

Red; fant det; http://www.almostmama.no/

Tuuusen takk for gode tips. Jeg har kikka endel på billige klær på ellos feks. Lange tunikaer i stoff med stretch, men er litt usikker på om det er "nok" til gravidmage.. Jeg er 18 uker på vei og har allerede fått endel mage, så lover vel dårlig for den lille gravidmagen jeg hadde tenkt å få :lol:

Ang bukser så har jeg termin i februar. Så blir vel gjerne kaldt og upraktisk med tights og tunika/kjole.

Skal sjekke ut nettsiden deres. :)

Edit: der var det jammen masse fint til en grei penge. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å syte litt..

Jeg vet at mange synes det er flott at Ask har sluttet med bleie , men jeg hater det. Han er faktisk ikke fysisk moden nok , han tisser ofte en gang i timen og må på do flere ganger om natta. Å måtte opp om natta er utrolig slitsomt for oss begge , og jeg skal ærlig innrømme at jeg er så lite pedagogisk at jeg spør han om han ikke vil ha på bleie hver kveld.

Noen ganger har jeg tilmed lirket på han bleie etter han har sovnet (*skamme seg *) , men siden han uansett våkner når han må tisse var det poengløst.

Tvihold på bleiene til ungen er godt over 2 år folkens , de er veldig praktiske ! :-P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må nesten kaste meg inn i tråden jeg også! Er straks 18 uker på vei, og er i fin form. Skjønt jeg har fått ganske diger mage alt :) Har kjent barnet sparke noen ganger, og det er noe av det mest utrolige jeg har opplevd. Jeg blir liksom helt :|:huh::D hver eneste gang! Gleder meg noe innmari til ultralyd om et par uker, blir spennende å se om det er gutt eller jente der inne :)

Forresten, har noen av dere merket at hundene deres oppfører seg litt annerledes etter/da dere ble gravide? Jeg syns det virker som om Garm prøver å være litt mer innpå meg når vi er hjemme, og når vi er ute ser det ut som han liksom strammer seg opp og går inntil meg når det går andre hunder forbi. Ikke sinna eller noe, bare mer tilstede liksom. Er jo ganske sannsynlig at han skal merke at jeg lukter og går annerledes og sånt, men han har ikke vært sånn før, når jeg har vært syk eller hatt mensen liksom :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forresten, har noen av dere merket at hundene deres oppfører seg litt annerledes etter/da dere ble gravide?

Krøllebølla her lå på magen til Bostonfrøkna nesten hele tiden sist hun var her. Hun ligger vanligvis ikke på fanget til folk og sover, men 7 mnd store gravidmager kan man tydeligvis sove på *flir* Det samme gjorde den grisen (fransk bulldog) til Belgerpia, hun og krøllebølla var veldig opptatt av gravidmagen. Tervene så vi ikke noe spesielt på (så mye for følsom rase, liksom.. hehe)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg må bare si at jeg var der da Garmen tissa på den magiske pinnen. Det hadde vært så utrolig komisk å sett oss da altså. Dette er et meget ønsket barn. Mari: "Den der er så J*VLIG positiv den! Dude, du er så gravid du!" Sett inn to skjelvne jenter og fire tallerkenøyne. Fortsatt Mari: "Ja ja ja! Det blir ikke mer positiv enn det der!" Måp. Stillhet. Mer måp. Mari igjen: "Altså, det er ingen tvil. Den der er positiv. Ja ja ja. Positiv." Garmen: "Ne..." Mari avbryter: "Jo, seriøst, den der er postiv ass. 100% positiv! Ingen tvil!" Måp. Stillhet. Til slutt Mari: "Herregud, gratulerer for f**n!"

Masse klemmer og hubaluba.

:lol:

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg må bare si at jeg var der da Garmen tissa på den magiske pinnen. Det hadde vært så utrolig komisk å sett oss da altså. Dette er et meget ønsket barn. Mari: "Den der er så J*VLIG positiv den! Dude, du er så gravid du!" Sett inn to skjelvne jenter og fire tallerkenøyne. Fortsatt Mari: "Ja ja ja! Det blir ikke mer positiv enn det der!" Måp. Stillhet. Mer måp. Mari igjen: "Altså, det er ingen tvil. Den der er positiv. Ja ja ja. Positiv." Garmen: "Ne..." Mari avbryter: "Jo, seriøst, den der er postiv ass. 100% positiv! Ingen tvil!" Måp. Stillhet. Til slutt Mari: "Herregud, gratulerer for f**n!"

Masse klemmer og hubaluba.

:lol:

Åh, jeg ler hver gang jeg tenker på det! Vi har jo hatt lyst på barn lenge, men akkurat i det øyeblikket var det 50% ekstase og 50% panikk ass :lol:

Edit: Og plutselig så overraska over at det å prøve å lage barn faktisk fører til at man blir gravid :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, jeg ler hver gang jeg tenker på det! Vi har jo hatt lyst på barn lenge, men akkurat i det øyeblikket var det 50% ekstase og 50% panikk ass :lol:

Edit: Og plutselig så overraska over at det å prøve å lage barn faktisk fører til at man blir gravid :lol:

Ja, det var utrolig komisk. Jeg bare tok over og maste liksom. :lol: Baby in the belleh!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Krøllebølla her lå på magen til Bostonfrøkna nesten hele tiden sist hun var her. Hun ligger vanligvis ikke på fanget til folk og sover, men 7 mnd store gravidmager kan man tydeligvis sove på *flir* Det samme gjorde den grisen (fransk bulldog) til Belgerpia, hun og krøllebølla var veldig opptatt av gravidmagen. Tervene så vi ikke noe spesielt på (så mye for følsom rase, liksom.. hehe)

Ja det var voldsomt og populær jeg var... søteste bikkjene:) Koselig da:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal med glede være tulletante til barnet ditt også jeg, Ia. :heart:

Å, det var godt å høre! Nå kan det jo bare komme! :wub:

Flaks for meg at jentene ser ut til å like hverandre, også :D

385334_10150886828790371_1772126948_n.jpg

392670_10150888046665371_448554245_n.jpg382632_10150888043945371_1210303250_n.jpg

297211_10150920106910371_1396426841_n.jpg

Okei, nå pleier jeg vanligvis å kutte ut bilder når jeg siterer. Men det der var så rørende at jeg synes folk kan få se det en gang til! Fineste søsteren min :heart:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir så glad av å lese her! Gratulerer Garmen :heart:

Også kan dere krysse fingrene litt for meg :lol: ? Jeg ser overhode ikke gravid ut (heldigvis), kan dere krysse fingre for at det varer i 5 uker til og at jeg heller bare ser litt småfeit ut så ingen mistenker noe på bryllupsdagen min :lol: ? Jeg prøvde brudekjole idag og ingen antydning til mage, håper det fortsetter sånn litt til :) !! (Eventuelt til jul. Eller til ungen kommer ut.. Er det nødvendig å dele da :lol: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir så glad av å lese her! Gratulerer Garmen :heart:

Også kan dere krysse fingrene litt for meg :lol: ? Jeg ser overhode ikke gravid ut (heldigvis), kan dere krysse fingre for at det varer i 5 uker til og at jeg heller bare ser litt småfeit ut så ingen mistenker noe på bryllupsdagen min :lol: ? Jeg prøvde brudekjole idag og ingen antydning til mage, håper det fortsetter sånn litt til :) ! (Eventuelt til jul. Eller til ungen kommer ut.. Er det nødvendig å dele da :lol: )

Fingre krysset for at babymagen holder seg unna litt til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg må bare si at jeg var der da Garmen tissa på den magiske pinnen. Det hadde vært så utrolig komisk å sett oss da altså. Dette er et meget ønsket barn. Mari: "Den der er så J*VLIG positiv den! Dude, du er så gravid du!" Sett inn to skjelvne jenter og fire tallerkenøyne. Fortsatt Mari: "Ja ja ja! Det blir ikke mer positiv enn det der!" Måp. Stillhet. Mer måp. Mari igjen: "Altså, det er ingen tvil. Den der er positiv. Ja ja ja. Positiv." Garmen: "Ne..." Mari avbryter: "Jo, seriøst, den der er postiv ass. 100% positiv! Ingen tvil!" Måp. Stillhet. Til slutt Mari: "Herregud, gratulerer for f**n!"

Masse klemmer og hubaluba.

:lol:

Haha. Litt annerledes enn her. Tok den kl sju på morran, før mannen skulle på jobb. Kikka på den samtidig.

Mannen: "Åh, det var skuffende. Jaja, stikker jeg da."

Jeg: "Duh, den der er ganske positiv altså".

*Stillhet leeeeeeeeeeenge*

Mannen: Åja, gratulerer, da!

Jeg: Jo, du og.

Mannen: Sååeh, reiser på jobb jeg da?

Jeg: Ja, jeg kunne tenke meg å sove litt til.

Jeg tror vi bare var så sjokka at det hele ble merkelig.. :lol:

Må nesten kaste meg inn i tråden jeg også! Er straks 18 uker på vei, og er i fin form. Skjønt jeg har fått ganske diger mage alt :) Har kjent barnet sparke noen ganger, og det er noe av det mest utrolige jeg har opplevd. Jeg blir liksom helt strong>ression.gif:huh::D hver eneste gang! Gleder meg noe innmari til ultralyd om et par uker, blir spennende å se om det er gutt eller jente der inne :)

Forresten, har noen av dere merket at hundene deres oppfører seg litt annerledes etter/da dere ble gravide? Jeg syns det virker som om Garm prøver å være litt mer innpå meg når vi er hjemme, og når vi er ute ser det ut som han liksom strammer seg opp og går inntil meg når det går andre hunder forbi. Ikke sinna eller noe, bare mer tilstede liksom. Er jo ganske sannsynlig at han skal merke at jeg lukter og går annerledes og sånt, men han har ikke vært sånn før, når jeg har vært syk eller hatt mensen liksom :P

Monti har vokta helt sinnsykt mye mer. Jeg har ikke tenkt over det, bare irritert meg, helt til en venninne påpekte at det begynte jo når jeg ble gravid. Så, vel, kanskje. Jeg er naturlig skeptisk mot sånt :P

Edit: Og gratulerer, naturligvis!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...