Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

Jeg syntes også nyfødt perioden var tøffest, og jeg kjente jeg hatet litt disse kaffelatte-mødrene som travet opplagte rundt og fant prosjekter etc.

Nå brukte jeg lang tid på å komme meg fysisk etter fødselen ( tok over 3 mnd før det å tisse eller gå ikke var en lidelse ) og når jeg i tillegg i praksis var alene med en unge som fikk anfall bare jeg tenkte tanken på å fjerne meg mer enn 20cm fra han og som ikke sov mer enn 1 1/2 t i strekk de 6 første månedene føltes det litt too much til tider. Ask var en engel bare han hadde fysisk kontakt da , bare blid. Men krevende.

Bæresjal og minimal bruk av energi på ' omverdenen ' fikk meg igjennom det. Andre maste om at jeg måtte få meg ut , men det var ikke fysisk mulig for meg å gjøre annet enn å ta meg av ungen og mine basale behov. Det var ikke mer igjen.

' Nyt spedbarnstiden ' meg i rævva :lol:

Fra han ble ca 9-10 mnd har alt bare blitt koseligere og koseligere :wub:

Unger er forskjellige heldigvis, han krever fortsatt fryktelig mye tilstedeværelse fra meg , men jeg har langt mer overskudd og jeg kan nå stort sett gå på do uten å ha en unge på fanget.

Men jeg kan fortsatt ikke gjøre andre ting som å dusje når han er våken, alt det andre som må gjøres hjelper han meg med . Det er aldri mamma som lager mat osv her , det er oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Lenge vært i tvil om det er små spark jeg har kjent (er 17+5 i dag). Men i dag er det ingen tvil altså, bebisen har blitt helt rabiat inni der (det visste vi jo egentlig, på begge ultralyder plus hos jordmor har h*n vært superaktiv). Kjenner HELT tydelige dult som ikke kan forveksles med luft. Kjente de i nitiden når jeg skulle stå opp og her ligger jeg enda, i håp om å kjenne flere :lol::wub:

Edit: forveksles med luft ja, ikke spark :lol:

Herlig :)

Liam han lå og strøyk armen mot ribbeina mine han, og noen ganger fote :) ingen spark mot mors ribbein her i gården nei :)

savner sparkene veldig, gleder meg til vi skal ha en til om noen år :D

Hvordan er det egentlig å bære på et annet menneske? Jeg vil tro at mange tenker som meg (jeg har jo ikke fått barn), at det er litt "alien", er det ikke LITT sånn sprøtt og ekkelt at det er noe som lever inni der? Eller er det rett og slett fint fordi man vet det er ens eget barn og ikke en mark eller lignende? :lol: .

var skeptisk i begynnelsen, men når han først begynte å sparke, så var det en så herlig følelse som jeg ikke helt klarer å beskrive :)

Liam er 9 mnd i dag :D Store/lille gutten min det.

Bare 3 mnd til han er 1 år :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ha baby i november og 2ne er faren .. :sorcerer: .. du ser tryllestaven på ikonet el hehe

Hm, signaturen din... "Coarse" = ru eller grov. "Of course" = selvfølgelig. Vi får håpe 2nes styrker veier opp for dine svakheter. :P

Er du oppdretter og skal deleie en hund med 2ne eller noe? :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

*ler* Nei, det er ikke en valp, det er en menneskebaby. Bostonfrøkna er oppdretteren til Nora, men henne har vi deleid lenge :P Hun er også en av mine beste venninner, så nå som hun skal ha baby, så vil jeg være pappaen :aww: Jeg har jo ingen livmor, så da kan jeg jo ikke være mammaen, liksom :P

EDIT:

Altså, må vel kanskje presisere at dette er en fleip. Ikke at Bostonfrøkna skal ha baby, det er sant, men jeg er jo åpenbart ikke pappaen, jeg bare liker å blande meg i ting jeg ikke har noe med :ahappy:

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel menneske valp er den eneste valpen det blir her på en stund.. og jeg syns det er greit med to fedre, da har jeg noen å plage hele tiden *ler* jeg har egentlig bare kopiert den der for lenge siden på nett og stussa på det teksten selv.. men ikke giddi å skrivd det om... bagateller !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Observert i barnehagen i dag:

En liten jente gråter fordi mammaen skal dra. Mammaen: "M, når du gråter sånn så er det ikke noe koselig for mamma å dra!". M's gråt eskalerer. Mamma: "Tenk deg så lei seg ettåringene blir når de hører deg, de kommer til å begynne å gråte de også!".

:blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke noe er som å la ungene vokse opp med en drøy porsjon dårlig samvittighet, Mari. De blir lettere å håndtere da, om de bare lærer seg at alle andres følelser teller mer enn deres egne :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke noe er som å la ungene vokse opp med en drøy porsjon dårlig samvittighet, Mari. De blir lettere å håndtere da, om de bare lærer seg at alle andres følelser teller mer enn deres egne :aww:

Ja, fy fillern. Folk tenker jammeni kke langt. Fin liten oppgave å legge over på en toåring, du har ansvaret for foreldrene dine sine følelser og de andre barnas følelser. Heldigvis reagerte personalet også, og man dømmer ansikt riktig, så jeg håper de rydder opp ovenfor jenta iallfall. Det der stikker meg virkelig kjenner jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er fælt! Huff. For min del så må andre barn gråte i vei, Emilie syns nemlig det er kjempemorsomt! Alle de andre i bhg kan gråte, mens E ler... Jeg syns ikke det er noe gøy å høre andre barn gråte, for det er som oftest en grunn til det. Men det at de andre kan begynne å gråte er ingen grunn til at barnet ikke skal det, tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Observert i barnehagen i dag:

En liten jente gråter fordi mammaen skal dra. Mammaen: "M, når du gråter sånn så er det ikke noe koselig for mamma å dra!". M's gråt eskalerer. Mamma: "Tenk deg så lei seg ettåringene blir når de hører deg, de kommer til å begynne å gråte de også!".

:blink:

Huff :( Jeg jobbet med et (eldre) barn for noen år siden som også fikk høre endel i den retningen. Der var det mye annet i tillegg, men fyttirakkern som kommunikasjonen dem imellom stakk meg i hjertet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gråt i seg selv er ikke noe problem, det er bare er utrykk for følelser. Jeg tror vi altfor mye prøver å dempe gråt, mens det heller skal være rom for å gråte om barnet har behov for det. Heller anerkjenne av og til ("nå ser jeg at du ble trist, jeg forstår at det ble vanskelig") i stedet for å alltid forsøke å avlede ("Se bussen! Skal vi leke med bussen kanskje?"). Gråt under avskjed i barnehagen er helt normalt, det betyr ikke at barnet har det fælt eller vondt. Så lenge det går fort over og det gjør det i de aller fleste tilfeller. I tilfellet jeg skrev om så sluttet jenta å gråte omtrent momentant da moren var ut av døra.

Det er altså bare sunt at barn gråter. Det betyr at de har følelser som de er trygge nok til å uttrykke. Den type gråt er absolutt verst for oss foreldre, ikke barna. Om H gråter er det selvsagt fryktelig sårt for meg.

Det jeg reagerer på i det jeg fortalte om er altså ikke gråten, men måten moren gjør jenta ansvarlig for morens følelser, i tillegg til at M også får ansvar for alle ettåringen også. Det er veldig mye å bære. En to år gammel jente har ikke dette ansvaret rett og slett, det er det vi voksne som har.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff :( Jeg jobbet med et (eldre) barn for noen år siden som også fikk høre endel i den retningen. Der var det mye annet i tillegg, men fyttirakkern som kommunikasjonen dem imellom stakk meg i hjertet.

M er en av Hs beste venner i barnehagen, de har en skikkelig bra greie gående og er alltid så glad for å se hverandre. Urettferdig at det stikker ekstra dypt når det er barn man liker godt, men det er vel sånn livet er. :( M ble heldigvis fanget opp av personalet. De er veldig flinke der, og har en god pedagogikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

M er en av Hs beste venner i barnehagen, de har en skikkelig bra greie gående og er alltid så glad for å se hverandre. Urettferdig at det stikker ekstra dypt når det er barn man liker godt, men det er vel sånn livet er. :( M ble heldigvis fanget opp av personalet. De er veldig flinke der, og har en god pedagogikk.

Så bra! Mange av barnehagene i byen har blitt kjempeflinke til å hjelpe og bistå, og det er jeg så glad for, det er så himla viktig! En tidligere foreleser av meg har jobbet hardt med å lære opp barnehageansatte i Trondheim om tilknytning og slikt, det har visst vært kjempenyttig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra! Mange av barnehagene i byen har blitt kjempeflinke til å hjelpe og bistå, og det er jeg så glad for, det er så himla viktig! En tidligere foreleser av meg har jobbet hardt med å lære opp barnehageansatte i Trondheim om tilknytning og slikt, det har visst vært kjempenyttig :)

De har en veldig spesifikk pedagogikk i Hs barnehage. Veldig mye fint i den, men også endel jeg har lyst til å høre deres tanker om. Det er veldig interessant og jeg kjenner det vekker glød i meg. Altså sånn barnenerde-ting. Kunne godt tenkt meg å jobbe med slikt. Men kun i teori, i praksis er barn kjempekjedelig. Ja, bortsett fra min egen og de jeg er glad i selvsagt, men også der er jeg en ganske stor forkjemper for latskapsoppdragelse. :P

Finnes det jobber hvor det eneste man gjør er å være kritisk til barneforskning og påpeke svakhetene? Det hadde jeg vært rågod til. :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan få holde på med prosjektet jeg tidligere jobbet for, og som jeg nå skriver for, og være kritisk :P Håhåh, om du liker barnenerdeting og korrekturlesing kan du få lese artikkelen min ;D Handler om tilknytning hos 4-årige barn, et utvalg fra Trondheim :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe så innmari :D Feltet jeg skriver på er veldig lite undersøkt, så veilederen min har et stort håp om å få den publisert. Vi får se :P ...da må jeg først skrive ferdig den forbaskete oppgaven :P

Jeg kan lese den og publisere den på bloggen min eller noe. :lol: Hva er det spesifikt du skriver på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan lese den og publisere den på bloggen min eller noe. :lol: Hva er det spesifikt du skriver på?

Den er langt fra ferdig da :P Deadline 15 desember, men ****, det er jo snart :(

Jeg skriver om kjønnsforskjeller i tilknytningsstil. I vårt studie fant vi nemlig at 4-årige jentebarn i vårt utvalg var signifikant oftere trygt tilknyttet enn guttene, og guttene var signifikant mer disorganisert tilknyttet enn jentene. Det er et tema som ikke skrives så mye om teoretisk sett, men vi har oppdaga flere empiriske studier som har finni noe lignende/det samme, og det undres mye om hvorfor. Artikkelen min har ingen konklusjoner om hvorfor, men jeg tester ut og diskuterer noen hypoteser om hvorfor det kan være sånn. Er det noe med testen? Oppdragelsesstil? Modenhet/språkferdigheter? Genetiske forskjeller (at gutter har mindre behov for trygg tilknytning etter spedbarnsalder). Etc etc. Utrolig spennende, men jeg trenger noen som kan piske meg for å få den ferdig :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...