Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

Lene89 : hvordan i alle dager klarte du åikke presse ? De ga meg akupunktur tilmed , men det gikk ikke. Hadde jeg klart å ikke presse hadde jeg neppe blitt så ødelagt tror jeg. Det var umulig !

Jeg ville glatt gått igjennom 5 fødsler til på rappen for å få en Ask hvis jeg ikke hadde en fra før.

Heldigvis er han her allerede så jeg trenger ikke føde mer :-P

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

Jeg hadde pressrier, men fikk beskjed om å holde igjen. Det var det verste. Holdt igjen en time før de fant ut at det ikke hadde noen hensikt å holde igjen likevel, og fra jeg begynte å presse da til hun var ute tok det ca en time hvis jeg ikke husker helt feil.

Skrevet

Når jeg ligger her og ser på den lille prinsessa med et stort smil i senga ved siden av meg, så vil jeg definitivt si at det er verdt alt slit:)

Skrevet

Er det vanlig å ha pressrier så lenge før man faktisk kan presse g babyen kommer? Jeg hadde tre pressrier på sånn 6 min så var hun ute.

Tror ikke det. Pressriene mine kom riktig , men ungen ble utålmodig og snudde seg i fødselskanalen. Litt kjipt å måtte drøye enda mer når du allerede har måttet slite noen timer og endelig har fått beskjed om at du slipper keisersnitt. Jeg syntes ikke pressriene var vonde da , bare umulig å stoppe.

Skrevet

Er det vanlig å ha pressrier så lenge før man faktisk kan presse g babyen kommer? Jeg hadde tre pressrier på sånn 6 min så var hun ute.

Nå har jeg jo ikke født selv, men har lest ganske mange fødehistorier. Og jeg har inntrykket av at det er veldig vanlig at pressriene varer mellom 5 og 10 minutter.

Skrevet

Jeg presset først ca en time, måtte holde igjen en time, og så presset jeg ca en time til. I løpet av den tiden var det to leger innom, og begge sa hun måtte ut med tang/sugekopp, men så ombestemte de seg. Hun burde nok ha blitt tatt med keisersnitt, for å si det sånn!

Skrevet

På vårt fødselsforberedende kurs sa de at utdrivingen normalt sett tar opptil en time. Tar det lenger tid enn det, vurderes tiltak for å hjelpe babyen ut. Men det er selvsagt et vurderingsspørsmål, hvor mor og babys tilstand i øyeblikket vektlegges.

Jeg fikk presse i 20 minutter etter å ha venta i en time med full åpning. Iløpet av de 20 minuttene ble fosterlyden veldig dårlig, nå skulle hun tas med vakuum. Det var jeg lite glad for, og plutselig hadde alle damene (jeg husker så veldig godt at alle som plutselig var på fødestua var damer; fødselslege, barnelege, jordmødre og barnepleiere) ombestemt seg og jeg fikk episiotomi (klipping) istedet. Bedøvelsessprøyta før klippet var ekstremt vond, men så kjente jeg ikke noe som helst etter det. Så kom lille tøtta på ei rie, og alt var fint :) Hun kom med armen først og hodet litt sidelengs, og derfor var målinga av fosterlyden antagelig ikke helt riktig. Det var litt surrealistisk å få beskjed om at "Nå har barnet ditt det ikke noe bra, hun må ut NÅ", men duverden for en motivasjon. Jordmora fortalte meg etterpå at episiotomi er uvanlig nå til dags, men i slike tilfeller som vårt vurderes det. Hun mente jeg hadde så effektive og kraftige pressrier at det ville holde med et klipp for å få ut babyen, og det stemte det.

Skrevet

Kanskje et teit spørsmål,men; Føles pressrier som når man må på do? :P

Husker bare at det å stoppe å presse var litt som å sitte på do med kraftig diaré og så plutselig måtte stoppe opp og holde igjen midt i. No Can do :-P

Skrevet

Jeg presset i nærmere to timer. Det var snakk om sugekopp og tang til meg også, men vi slapp heldigvis det. Jeg ble helt vill på slutten, sluttet å presse under riene, men presset som en gal mellom, og da kom han til slutt.

Episiotomi er sjelden nødvendig heldigvis, men veldig godt hjelpemiddel i de tilfeller det trengs. Jeg var heldig, trengte bare to pyntesting.

At pressriene føles som man må bæsje er en underdrivelse. Det er en veldig sterk følelse, et rent biologisk behov. Litt som å si at rier føles som menssmerter. Jo, det kan vel minne om det, bare på et helt annet nivå.

Min fødsel varte i 20 timer, og var udramatisk. Synes ikke det var en fantastisk opplevelse på noen måte, men en prestasjon, det er det virkelig! Fødsel er en stor prestasjon, uansett hvor enkel eller vanskelig fødsel man har.

Jeg skal ikke ha flere barn, men om jeg ønsket flere så er det ikke fødselen som hadde stoppet meg. Men jeg må innrømme at jeg synes det sugde temmelig hardt. Det som hjelper er at man vet at det er tidsbegrenset liksom, man må bare stå i det.

Skrevet

De sier vel at mange føler at de må drite ut babyen :lol:

Husker bare at det å stoppe å presse var litt som å sitte på do med kraftig diaré og så plutselig måtte stoppe opp og holde igjen midt i. No Can do :-P

Oisann,hehe,forstår godt det er vanskelig å holde igjen da ja :lol:

Mari: Forstår at det er et annet nivå på alt når det kommer til fødsel,men jeg har ikke opplevd det,så driting og mensen er liksom det jeg kan forstå følelsen av :lol:

Skrevet

Jeg fikk også episiotomi, og kjente ingenting. Kunne så vidt kjenne sprøyten. Husker jeg ble skuffet da de først kneppet opp skjorten før hun kom ut, for så å løpe avgårde med en eneste gang når hun kom ut.

Jeg ville ikke ha keisersnitt, men nå i ettertid tenker jeg at det burde det egentlig ha vært i og med at hjerterytmen sank veldig to ganger. Hun kunne ha fått en stor hjerneskade, eller i verste fall dødd. Det er det eneste som skremmer meg litt med tanke på barn nummer to.

Skrevet
Det er det eneste som skremmer meg litt med tanke på barn nummer to.

Det er mest opp til deg om du ønsker et keisersnitt kontra fødsel. Du får i stor grad bestemme selv, spesielt når du har opplevd en fødsel med komplikasjoner. Helsevesenet i Norge er fint sånn, selv om de i stor grad oppmuntrer til vaginal fødsel.

Keisersnitt er sånn sett mindre risikabelt for babyen enn vaginal fødsel, men risikoen er større for mor. Babyen har også veldig godt av vaginal fødsel, det presser ut vann fra lungene bl.a.

Det er virkelig en vurderingssak med gode argumenter på hver side. Jeg forstår at du er redd for en ny vaginal fødsel. Jeg ville hatt en veldig åpen dialog med jordmor under svangerskapet når du fblir gravid med nestemann slik at du kan velge det som er riktig for deg.

Hjerterytmen til H sank innmari under pressriene, men kom seg mellom takene. Jeg fikk aldri noe inntrykk av at de var bekymret for ham, det var først når utdrivingen tok veldig lang tid de ønsket å bruke hjelpemidler, men heller ikke da følte jeg at det var noe stress. H testet bra når han kom ut heldigvis, det er mulig det var litt mer på spill enn jeg var klar over.

Skrevet

Jeg vil jo føde vanlig neste gang også, men ikke dersom det er mistanke om morkakesvikt igjen. Jeg hadde det denne gangen, og til tross for at begge legene omtrent ropte at hun måtte ut NÅ så gjorde de ingenting. Det får ikke skje igjen, neste gang er vi kanskje ikke like heldige.

Skrevet

Jordmødre er vel litt sånn som flyvertinner, de reagerer ikke på litt turbulens, men om de begynner å bli stresset og løpe rundt så er det kanskje grunn til bekymring? Jeg vil jo tro de har god trening og ikke reagerer på småting sånn at man ikke stresser den fødende unødig :) .

Skrevet

Lene89 : hvordan i alle dager klarte du åikke presse ? De ga meg akupunktur tilmed , men det gikk ikke. Hadde jeg klart å ikke presse hadde jeg neppe blitt så ødelagt tror jeg. Det var umulig !

Jeg ville glatt gått igjennom 5 fødsler til på rappen for å få en Ask hvis jeg ikke hadde en fra før.

Heldigvis er han her allerede så jeg trenger ikke føde mer :-P

Vel, det var ikke lett å stoppe kroppen i å presse for å si det sånn. Klarte for det meste å holde igjen men presset også endel mot egen vilje. Det var ikke noe stas akkurat.

Skrevet

Jordmødre er vel litt sånn som flyvertinner, de reagerer ikke på litt turbulens, men om de begynner å bli stresset og løpe rundt så er det kanskje grunn til bekymring? Jeg vil jo tro de har god trening og ikke reagerer på småting sånn at man ikke stresser den fødende unødig :) .

Det er nok sant. Her stresset ikke jordmoren noe særlig (ikke som jeg så i hvert fall) før rett for E kom ut. Da ble barneleger tilkalt, og alt ble kaos. En jordmor måtte åpne døren, mens hun andre løp så fort hun kunne omtrent ut med E for å møte barnelegen. Jeg var så sliten etter over 10 timer aktiv fødsel, og etter å ha hatt rier i et døgn uten noe som helst søvn eller mat, at jeg nesten ikke reagerte. Glad jeg fødte på Ullevål da, når det først gikk galt.

Skrevet

Jeg har hatt to enkle fødsler jeg, om det er noen trøst? Første svangerskapet var bare kos også, jeg kunne godt gått gravid hele tiden, om det alltid var sånn. Litt mer plager med andre svangerskapet, men ikke noe verre enn bekkenløsing og kynnere.

Jeg ble forøvrig kjempesnurt på barnepleieren som hadde ansvar for guttebarnet da vi lå på sykehuset. Hun hadde vært og henta han så jeg kunne få sove ut, så han sto på fellesrommet, og fremfor å vekke meg da han ble sulten, så hadde de gitt han sukkervann. Seriøst, liksom.. Ikke tjat om hvor viktig det er med råmelk og amming, når de ikke gidder å gi deg ungen din når den er sulten :aww: Hun gjorde det bare den ene gangen, gitt..

Det skjedde med min mor når jeg ble født også.. Hun ble rimelig forbanna på sykepleieren da ja xD

Skrevet

Rart det der hehe.. jeg hadde forsåvidt en udramatisk fødsel ( dramaet som var fikk jeg jo ikke med meg ) og syntes det var dritkjipt, dere som har opplevd drama gjør det gjerne igjen :-P

Godt vi er forskjellige. Det er litt artig ;-)

  • Like 1
Skrevet

TFK? Easywalker?

Noen som har erfaring med Angel forresten? http://www.babydan.d...recordid979=133

FINN-kode:36523256

Jeg husker særlig med min første (noget dramatiske fødsel) at rett før han kom ut ble plutselig rommet fullt av folk. Jeg aner ikke hvor de kom fra, men det var flere leger, sykepleiere,

jordmødre m.m. Tipper rundt 6-7 folk jeg? Flesteparten hadde jeg aldri sett før. Der lå jeg totalt utslitt og blottet alt jeg hadde, og kunne ikke for mitt bare liv bry meg mindre om den saken.Jeg fikk såvidt se Sindre før de løp avgårde med han til intensivavdelingen. Det var tøft. Jeg måtte ligge igjen alene og bli sydd igjen.

Er så glad jeg fikk en mer normal fødsel med Magnus . At jeg fikk han til brystet med en gang. At de la han til brystet mitt, og han fikk amme. Gud bedre for en herlig belønning! Verdt alt sammen og vel så det :wub:

  • Like 2
Skrevet

Det var helt likt her, Yodel. Jeg ble sydd igjen og tvunget til å spise mat (og til å holde sengen!), og fikk så vidt se henne etter 4 timer. Tøft, men det var bedre at hun ble tatt vare på av så flinke mennesker enn at hun var sammen oss. :)

Skrevet

Ask ble tatt vare på av Mamma de første timene i mens de jobbet med meg han , og han var alltid i samme rom som meg, selv om jeg ikke kunne ha han selv.

Jeg syntes bare det var tøft liksom...

Skrevet

Hadde en fødsel som varte 20 timer fra første ri til han kom ut, presset i litt over en time, så de kontaktet legen, når legen kom ble han kastet ut, for Liam bestemte seg plutselig for å komme allikevel han

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...