Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

Lene89 : hvordan i alle dager klarte du åikke presse ? De ga meg akupunktur tilmed , men det gikk ikke. Hadde jeg klart å ikke presse hadde jeg neppe blitt så ødelagt tror jeg. Det var umulig !

Jeg ville glatt gått igjennom 5 fødsler til på rappen for å få en Ask hvis jeg ikke hadde en fra før.

Heldigvis er han her allerede så jeg trenger ikke føde mer :-P

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

Jeg hadde pressrier, men fikk beskjed om å holde igjen. Det var det verste. Holdt igjen en time før de fant ut at det ikke hadde noen hensikt å holde igjen likevel, og fra jeg begynte å presse da til hun var ute tok det ca en time hvis jeg ikke husker helt feil.

Skrevet

Når jeg ligger her og ser på den lille prinsessa med et stort smil i senga ved siden av meg, så vil jeg definitivt si at det er verdt alt slit:)

Skrevet

Er det vanlig å ha pressrier så lenge før man faktisk kan presse g babyen kommer? Jeg hadde tre pressrier på sånn 6 min så var hun ute.

Tror ikke det. Pressriene mine kom riktig , men ungen ble utålmodig og snudde seg i fødselskanalen. Litt kjipt å måtte drøye enda mer når du allerede har måttet slite noen timer og endelig har fått beskjed om at du slipper keisersnitt. Jeg syntes ikke pressriene var vonde da , bare umulig å stoppe.

Skrevet

Er det vanlig å ha pressrier så lenge før man faktisk kan presse g babyen kommer? Jeg hadde tre pressrier på sånn 6 min så var hun ute.

Nå har jeg jo ikke født selv, men har lest ganske mange fødehistorier. Og jeg har inntrykket av at det er veldig vanlig at pressriene varer mellom 5 og 10 minutter.

Skrevet

Jeg presset først ca en time, måtte holde igjen en time, og så presset jeg ca en time til. I løpet av den tiden var det to leger innom, og begge sa hun måtte ut med tang/sugekopp, men så ombestemte de seg. Hun burde nok ha blitt tatt med keisersnitt, for å si det sånn!

Skrevet

På vårt fødselsforberedende kurs sa de at utdrivingen normalt sett tar opptil en time. Tar det lenger tid enn det, vurderes tiltak for å hjelpe babyen ut. Men det er selvsagt et vurderingsspørsmål, hvor mor og babys tilstand i øyeblikket vektlegges.

Jeg fikk presse i 20 minutter etter å ha venta i en time med full åpning. Iløpet av de 20 minuttene ble fosterlyden veldig dårlig, nå skulle hun tas med vakuum. Det var jeg lite glad for, og plutselig hadde alle damene (jeg husker så veldig godt at alle som plutselig var på fødestua var damer; fødselslege, barnelege, jordmødre og barnepleiere) ombestemt seg og jeg fikk episiotomi (klipping) istedet. Bedøvelsessprøyta før klippet var ekstremt vond, men så kjente jeg ikke noe som helst etter det. Så kom lille tøtta på ei rie, og alt var fint :) Hun kom med armen først og hodet litt sidelengs, og derfor var målinga av fosterlyden antagelig ikke helt riktig. Det var litt surrealistisk å få beskjed om at "Nå har barnet ditt det ikke noe bra, hun må ut NÅ", men duverden for en motivasjon. Jordmora fortalte meg etterpå at episiotomi er uvanlig nå til dags, men i slike tilfeller som vårt vurderes det. Hun mente jeg hadde så effektive og kraftige pressrier at det ville holde med et klipp for å få ut babyen, og det stemte det.

Skrevet

Kanskje et teit spørsmål,men; Føles pressrier som når man må på do? :P

Husker bare at det å stoppe å presse var litt som å sitte på do med kraftig diaré og så plutselig måtte stoppe opp og holde igjen midt i. No Can do :-P

Skrevet

Jeg presset i nærmere to timer. Det var snakk om sugekopp og tang til meg også, men vi slapp heldigvis det. Jeg ble helt vill på slutten, sluttet å presse under riene, men presset som en gal mellom, og da kom han til slutt.

Episiotomi er sjelden nødvendig heldigvis, men veldig godt hjelpemiddel i de tilfeller det trengs. Jeg var heldig, trengte bare to pyntesting.

At pressriene føles som man må bæsje er en underdrivelse. Det er en veldig sterk følelse, et rent biologisk behov. Litt som å si at rier føles som menssmerter. Jo, det kan vel minne om det, bare på et helt annet nivå.

Min fødsel varte i 20 timer, og var udramatisk. Synes ikke det var en fantastisk opplevelse på noen måte, men en prestasjon, det er det virkelig! Fødsel er en stor prestasjon, uansett hvor enkel eller vanskelig fødsel man har.

Jeg skal ikke ha flere barn, men om jeg ønsket flere så er det ikke fødselen som hadde stoppet meg. Men jeg må innrømme at jeg synes det sugde temmelig hardt. Det som hjelper er at man vet at det er tidsbegrenset liksom, man må bare stå i det.

Skrevet

De sier vel at mange føler at de må drite ut babyen :lol:

Husker bare at det å stoppe å presse var litt som å sitte på do med kraftig diaré og så plutselig måtte stoppe opp og holde igjen midt i. No Can do :-P

Oisann,hehe,forstår godt det er vanskelig å holde igjen da ja :lol:

Mari: Forstår at det er et annet nivå på alt når det kommer til fødsel,men jeg har ikke opplevd det,så driting og mensen er liksom det jeg kan forstå følelsen av :lol:

Skrevet

Jeg fikk også episiotomi, og kjente ingenting. Kunne så vidt kjenne sprøyten. Husker jeg ble skuffet da de først kneppet opp skjorten før hun kom ut, for så å løpe avgårde med en eneste gang når hun kom ut.

Jeg ville ikke ha keisersnitt, men nå i ettertid tenker jeg at det burde det egentlig ha vært i og med at hjerterytmen sank veldig to ganger. Hun kunne ha fått en stor hjerneskade, eller i verste fall dødd. Det er det eneste som skremmer meg litt med tanke på barn nummer to.

Skrevet
Det er det eneste som skremmer meg litt med tanke på barn nummer to.

Det er mest opp til deg om du ønsker et keisersnitt kontra fødsel. Du får i stor grad bestemme selv, spesielt når du har opplevd en fødsel med komplikasjoner. Helsevesenet i Norge er fint sånn, selv om de i stor grad oppmuntrer til vaginal fødsel.

Keisersnitt er sånn sett mindre risikabelt for babyen enn vaginal fødsel, men risikoen er større for mor. Babyen har også veldig godt av vaginal fødsel, det presser ut vann fra lungene bl.a.

Det er virkelig en vurderingssak med gode argumenter på hver side. Jeg forstår at du er redd for en ny vaginal fødsel. Jeg ville hatt en veldig åpen dialog med jordmor under svangerskapet når du fblir gravid med nestemann slik at du kan velge det som er riktig for deg.

Hjerterytmen til H sank innmari under pressriene, men kom seg mellom takene. Jeg fikk aldri noe inntrykk av at de var bekymret for ham, det var først når utdrivingen tok veldig lang tid de ønsket å bruke hjelpemidler, men heller ikke da følte jeg at det var noe stress. H testet bra når han kom ut heldigvis, det er mulig det var litt mer på spill enn jeg var klar over.

Skrevet

Jeg vil jo føde vanlig neste gang også, men ikke dersom det er mistanke om morkakesvikt igjen. Jeg hadde det denne gangen, og til tross for at begge legene omtrent ropte at hun måtte ut NÅ så gjorde de ingenting. Det får ikke skje igjen, neste gang er vi kanskje ikke like heldige.

Skrevet

Jordmødre er vel litt sånn som flyvertinner, de reagerer ikke på litt turbulens, men om de begynner å bli stresset og løpe rundt så er det kanskje grunn til bekymring? Jeg vil jo tro de har god trening og ikke reagerer på småting sånn at man ikke stresser den fødende unødig :) .

Skrevet

Lene89 : hvordan i alle dager klarte du åikke presse ? De ga meg akupunktur tilmed , men det gikk ikke. Hadde jeg klart å ikke presse hadde jeg neppe blitt så ødelagt tror jeg. Det var umulig !

Jeg ville glatt gått igjennom 5 fødsler til på rappen for å få en Ask hvis jeg ikke hadde en fra før.

Heldigvis er han her allerede så jeg trenger ikke føde mer :-P

Vel, det var ikke lett å stoppe kroppen i å presse for å si det sånn. Klarte for det meste å holde igjen men presset også endel mot egen vilje. Det var ikke noe stas akkurat.

Skrevet

Jordmødre er vel litt sånn som flyvertinner, de reagerer ikke på litt turbulens, men om de begynner å bli stresset og løpe rundt så er det kanskje grunn til bekymring? Jeg vil jo tro de har god trening og ikke reagerer på småting sånn at man ikke stresser den fødende unødig :) .

Det er nok sant. Her stresset ikke jordmoren noe særlig (ikke som jeg så i hvert fall) før rett for E kom ut. Da ble barneleger tilkalt, og alt ble kaos. En jordmor måtte åpne døren, mens hun andre løp så fort hun kunne omtrent ut med E for å møte barnelegen. Jeg var så sliten etter over 10 timer aktiv fødsel, og etter å ha hatt rier i et døgn uten noe som helst søvn eller mat, at jeg nesten ikke reagerte. Glad jeg fødte på Ullevål da, når det først gikk galt.

Skrevet

Jeg har hatt to enkle fødsler jeg, om det er noen trøst? Første svangerskapet var bare kos også, jeg kunne godt gått gravid hele tiden, om det alltid var sånn. Litt mer plager med andre svangerskapet, men ikke noe verre enn bekkenløsing og kynnere.

Jeg ble forøvrig kjempesnurt på barnepleieren som hadde ansvar for guttebarnet da vi lå på sykehuset. Hun hadde vært og henta han så jeg kunne få sove ut, så han sto på fellesrommet, og fremfor å vekke meg da han ble sulten, så hadde de gitt han sukkervann. Seriøst, liksom.. Ikke tjat om hvor viktig det er med råmelk og amming, når de ikke gidder å gi deg ungen din når den er sulten :aww: Hun gjorde det bare den ene gangen, gitt..

Det skjedde med min mor når jeg ble født også.. Hun ble rimelig forbanna på sykepleieren da ja xD

Skrevet

Rart det der hehe.. jeg hadde forsåvidt en udramatisk fødsel ( dramaet som var fikk jeg jo ikke med meg ) og syntes det var dritkjipt, dere som har opplevd drama gjør det gjerne igjen :-P

Godt vi er forskjellige. Det er litt artig ;-)

  • Like 1
Skrevet

TFK? Easywalker?

Noen som har erfaring med Angel forresten? http://www.babydan.d...recordid979=133

FINN-kode:36523256

Jeg husker særlig med min første (noget dramatiske fødsel) at rett før han kom ut ble plutselig rommet fullt av folk. Jeg aner ikke hvor de kom fra, men det var flere leger, sykepleiere,

jordmødre m.m. Tipper rundt 6-7 folk jeg? Flesteparten hadde jeg aldri sett før. Der lå jeg totalt utslitt og blottet alt jeg hadde, og kunne ikke for mitt bare liv bry meg mindre om den saken.Jeg fikk såvidt se Sindre før de løp avgårde med han til intensivavdelingen. Det var tøft. Jeg måtte ligge igjen alene og bli sydd igjen.

Er så glad jeg fikk en mer normal fødsel med Magnus . At jeg fikk han til brystet med en gang. At de la han til brystet mitt, og han fikk amme. Gud bedre for en herlig belønning! Verdt alt sammen og vel så det :wub:

  • Like 2
Skrevet

Det var helt likt her, Yodel. Jeg ble sydd igjen og tvunget til å spise mat (og til å holde sengen!), og fikk så vidt se henne etter 4 timer. Tøft, men det var bedre at hun ble tatt vare på av så flinke mennesker enn at hun var sammen oss. :)

Skrevet

Ask ble tatt vare på av Mamma de første timene i mens de jobbet med meg han , og han var alltid i samme rom som meg, selv om jeg ikke kunne ha han selv.

Jeg syntes bare det var tøft liksom...

Skrevet

Hadde en fødsel som varte 20 timer fra første ri til han kom ut, presset i litt over en time, så de kontaktet legen, når legen kom ble han kastet ut, for Liam bestemte seg plutselig for å komme allikevel han

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...