Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet
Wednesday: Jeg likte både Edgar og Vincent jeg. :) Sjeldne fine navn. Og funker i utlandet også.

Yay! Vet ikke hvilken jeg liker best, men det blir sikkert ingen av dem :lol:

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet
:hug:

Du trenger ikke vente til uke 18 (regner jeg med du mener?) for UL, det er vanlig å ha en kontroll rundt uke 12 og da kan man høre hjertelyden om man er heldig.

(Hvis man ikke hører den trenger det ikke bety noe negativt det heller.)

Jeg var livredd for å miste lenge jeg også, det går helt sikkert bra! :)

Wednesday: Jeg likte både Edgar og Vincent jeg. :) Sjeldne fine navn. Og funker i utlandet også.

Jeg hørte faktisk hjertelyd i uke 9 jeg

Skrevet
Vi "krangler" videre om navn :lol: Og nå lurer vi på om det går an å kalle en unge for Edgar Allan? :whistle: Ikke det? Hva med Vincent? :P

Likte Vincent :)

Apropos navn: Jeg heter Hauso til etternavn, så mannen mente at barnet skulle hete Inda til fornavn :P Tog du den?

Haha, jeg syns dere skal gjøre det og jeg ;D Gjør det, gjennomfør det!

Hvilke fysiske aktiviteter er egentlig "farlig" å bedrive med når man er gravid? Kjæresten til min bror ville nemlig ikke være med å klatre, for hun var redd for å falle. Jeg ble bare nysgjerrig på hvordan man bør begrense seg.

  • Like 1
Skrevet
:hug:

Du trenger ikke vente til uke 18 (regner jeg med du mener?) for UL, det er vanlig å ha en kontroll rundt uke 12 og da kan man høre hjertelyden om man er heldig.

(Hvis man ikke hører den trenger det ikke bety noe negativt det heller.)

Jeg var livredd for å miste lenge jeg også, det går helt sikkert bra! :)

Wednesday: Jeg likte både Edgar og Vincent jeg. :) Sjeldne fine navn. Og funker i utlandet også.

Jeg har heldigvis time til tidlig ul 28. januar. Men det føles veldig lenge når jeg er så usikker.

Men takk :hug:

Om alt er bra, så skal jeg kjøpe meg doppler. Så det så. :aww: for om jeg blir like bekymret 3-4 uker etter neste ul også (hadde ul da jeg ble lagt inn på sykehuset) så kommer jeg jo til å bekymre på meg magesår, og det er ikke bra for noen av oss.

Skrevet

Fikk forøvrig svar på blodprøver i dag: "ingen irregulære antistoffer påvist i blodet". Det må vel være bra?

Også har jeg blodtype A, alltid trodd jeg hadde 0 jeg :lol:

Skrevet
Jeg hørte faktisk hjertelyd i uke 9 jeg

Ok, men det er ikke alltid man kan høre den så sent som i uke 12 heller, uten at det er nødvendig å bli bekymret av den grunn. :)

Hvilke fysiske aktiviteter er egentlig "farlig" å bedrive med når man er gravid? Kjæresten til min bror ville nemlig ikke være med å klatre, for hun var redd for å falle. Jeg ble bare nysgjerrig på hvordan man bør begrense seg.

Nei hun bør ikke falle, men ellers er trening og aktivitet bare bra. Du kan lese mer her: http://www.matportalen.no/rad_til_spesielle_grupper/tema/gravide/article779.ece/BINARY/Lev+sunt+i+svangerskapet+(PDF)

Jeg har heldigvis time til tidlig ul 28. januar. Men det føles veldig lenge når jeg er så usikker.

Men takk :hug:

Om alt er bra, så skal jeg kjøpe meg doppler. Så det så. :aww: for om jeg blir like bekymret 3-4 uker etter neste ul også (hadde ul da jeg ble lagt inn på sykehuset) så kommer jeg jo til å bekymre på meg magesår, og det er ikke bra for noen av oss.

Åh jeg trodde plutselig du snakket om UL i uke 28, og tenkte at det var da veldig sent! *fnis*

Men ang doppler, er ikke så lett å høre i den uten litt trening. :P

Skrevet

Åh jeg trodde plutselig du snakket om UL i uke 28, og tenkte at det var da veldig sent! *fnis*

Men ang doppler, er ikke så lett å høre i den uten litt trening. :P

Nei, er jo noe med det og... Men OM jeg får til, så vil det jo være en trygghet. Kanskje. :lol:

Skrevet
Nei, er jo noe med det og... Men OM jeg får til, så vil det jo være en trygghet. Kanskje. :lol:

Og når du ikke får det til?

Vi har doppler, brukte den et par ganger for kos. Helt til den dagen jeg ikke fant noe, og ble stressa. Samboeren fant til slutt hjertelyden, og foreslo at vi skulle pakke vekk den doppleren. Og det gjorde vi.

Skrevet
Samboeren min var på utenlandsreise ei langhelg da jeg var i uke 37. Jeg var ikke stressa i det hele tatt, det aller aller verste som kunne skje var jo at han ikke fikk med seg fødselen (nå tror jeg han skulle ønske han hadde sluppet å være med dit, traumatisk opplevelse for mannebeinet gitt :P ), ingen som ble skadd eller noe. Men hjelpes så mange som reagerte på at han reiste! Alt ifra "Det hadde ikke min mann fått lov til...." til at noen ble direkte provosert og irritert på oss begge to :lol:

Altså. Det skal mye til at du ikke rekker frem for å føde med 2 timers reisevei. En gjennomsnittlig åpningsfase er vel 10-12 timer? Og selv om man styrtføder tar det noen timer liksom. Jeg ville reist om jeg hadde skikkelig lyst selv, det er en stund til du har anledning til det igjen ;) Bare sørg for å ha sjåfør i tilfelle det skulle skje noe :)

Helt sant. Dessverre er ikke mannen min fullt så fornuftig og rolig som meg :lol: Han føler nok veldig på "ansvarsrollen" han har oppi dette. I går sa han at vi for guds skyld må huske å pakke fødebaggen i helgen, for nå er det bare en mnd til termin :P

Ang det å reise bort så tenker jeg det er opp til hvert enkelt par, jeg. Jeg kjenner jeg er helt nødt til å ha han med på fødsel, jeg trenger han virkelig og tenker ikke at det er "bare" å føde alene. Så jeg hadde vært skeptisk. Og jeg vet mannen aldri hadde reist på en sånn tur for han vil gjerne være med. Men det betyr ikke at det er det eneste riktige. Jeg antar dere var enige om at det ikke var noe stress at han reiste og da har det jo nada å si. Om derimot du hadde vært nervevrak og han ville reise så kunne dere jo fått et problem :P

Bra :lol: Yep, lest det.

Urk, jeg har en skikkelig dårlig følelse av at jeg ikke får noen gode nyheter på ul. *slå seg selv i huet med en fisk*

*Klem* Den er fæl den ventetiden der, altså!

Nå vasker jeg babyklær. Så at noen få plagg ikke kan tromles. Er det krise? Da må jeg jo gå gjennom sykt med klær for å finne ut hva som ikke kan tromles :lol: Og for å være ærlig har vi så mye at jeg ikke bryr meg så voldsomt om akkurat de plaggene :P

Skrevet
Helt sant. Dessverre er ikke mannen min fullt så fornuftig og rolig som meg :lol: Han føler nok veldig på "ansvarsrollen" han har oppi dette. I går sa han at vi for guds skyld må huske å pakke fødebaggen i helgen, for nå er det bare en mnd til termin :P

Har hørt at når fødselen starter så vil de jo gjerne at man blir hjemme til det er ordentlig igang, åpningsfasen kan jo fort vare et døgn osv. og det er lettere å slappe av hjemme til riene blir mer alvorlige. Men mange kommer inn for tidlig fordi mannen ikke tør mer. :ahappy:

Skrevet
Nei hun bør ikke falle, men ellers er trening og aktivitet bare bra. Du kan lese mer her: http://www.matportalen.no/rad_til_spesielle_grupper/tema/gravide/article779.ece/BINARY/Lev+sunt+i+svangerskapet+(PDF)

Haha, følte meg rar som leste: "Gratulerer med graviditeten!".

Men det var veldig interessant lesing. Alltid lurt på hvorfor gravide ikke kan spise det og det, men der stod det jo bra forklart :)

  • Like 1
Skrevet
Har hørt at når fødselen starter så vil de jo gjerne at man blir hjemme til det er ordentlig igang, åpningsfasen kan jo fort vare et døgn osv. og det er lettere å slappe av hjemme til riene blir mer alvorlige. Men mange kommer inn for tidlig fordi mannen ikke tør mer. :ahappy:

Haha. Jeg skjønner det, jeg da. Han har vel neppe lyst til å ta imot barnet selv :lol: Jeg har sagt det lenge og sier det enda, jeg er helt sikker på at det er jeg som kjører til sykehuset fordi mannen kommer til å gå helt av skaftet :lol:

Skrevet
Og når du ikke får det til?

Vi har doppler, brukte den et par ganger for kos. Helt til den dagen jeg ikke fant noe, og ble stressa. Samboeren fant til slutt hjertelyden, og foreslo at vi skulle pakke vekk den doppleren. Og det gjorde vi.

Sikkert lurt om det skjer ja, men jeg blir ikke mer trygg av å ikke ha hvertfall. Da kan jeg jo prøve - og heller ringe jordmor om jeg får noia og få hjelp om jeg ikke får til?

*Klem* Den er fæl den ventetiden der, altså!

Jaaa - blir gæern...

Lurer veeeeldig på hvordan de legger opp fødsel og sånt når vi har 3 timer til fødeavtelingen. Spurte ene pleiern på sykehuset om det, men fikk ikke noe ordentlig svar. Sikkert lurere å spørre jordmor etterhvert. :aww: heldigvis er det lenge til.

Skrevet

Rak: de har vel barselstue eller noe på tynset i krise. Men førstegangsfødende vil de vel helst ha i trondheim eller på elverum. Men det er også en del som har født i ambulansene.

Sent from my GT-I9100

Skrevet

Vi har begynt å se Jordmødrene-serien sammen. Mannen spesielt syntes det var en ålreit serie, faktisk. :) Og Rak, Tynset er med i alle fall en av episodene der.

Skrevet
Rak: de har vel barselstue eller noe på tynset i krise. Men førstegangsfødende vil de vel helst ha i trondheim eller på elverum. Men det er også en del som har født i ambulansene.

Sent from my GT-I9100

Ja, jeg får ikke komme på tynset - de tar ikke inn førstegangsfødende, de har ikke kapasitet til det og man må uansett videre til st. olav eller elverum om ting ikke går som planlagt, så da sender de likegodt førstegangsfødende en av de plassene med en gang. Og jeg vil IKKE føde i ambulanse!

Vi har begynt å se Jordmødrene-serien sammen. Mannen spesielt syntes det var en ålreit serie, faktisk. :) Og Rak, Tynset er med i alle fall en av episodene der.

Åh - når går den serien? er vel litt tidlig å begynne å se sånt enda trorjeg. :lol:

Skrevet
Ja, jeg får ikke komme på tynset - de tar ikke inn førstegangsfødende, de har ikke kapasitet til det og man må uansett videre til st. olav eller elverum om ting ikke går som planlagt, så da sender de likegodt førstegangsfødende en av de plassene med en gang. Og jeg vil IKKE føde i ambulanse!

Åh - når går den serien? er vel litt tidlig å begynne å se sånt enda trorjeg. :lol:

Nett-TV ;) Så du kan se når du vil. Men om den serien er noe som helst så er det mest avskrekkende synes jeg :P Men det er endel snakk om og fokus på det med å ha lang vei til føden og hvordan de ordner det og sånn. :)

  • Like 1
Skrevet

Noen her som vil kjøpe en matros kjole som jeg har sydd? sjekker på tirsdag når jeg er tilbake på jobb igjen om hvor mye vi tar for klær, dere får selvfølgelig min rabatt da

Kjolen er str 2 år

Skrevet
Helt sant. Dessverre er ikke mannen min fullt så fornuftig og rolig som meg :lol: Han føler nok veldig på "ansvarsrollen" han har oppi dette. I går sa han at vi for guds skyld må huske å pakke fødebaggen i helgen, for nå er det bare en mnd til termin :P

Ang det å reise bort så tenker jeg det er opp til hvert enkelt par, jeg. Jeg kjenner jeg er helt nødt til å ha han med på fødsel, jeg trenger han virkelig og tenker ikke at det er "bare" å føde alene. Så jeg hadde vært skeptisk. Og jeg vet mannen aldri hadde reist på en sånn tur for han vil gjerne være med. Men det betyr ikke at det er det eneste riktige. Jeg antar dere var enige om at det ikke var noe stress at han reiste og da har det jo nada å si. Om derimot du hadde vært nervevrak og han ville reise så kunne dere jo fått et problem :P

Jeg tror det går helt fint. Men om du blir stressa eller noe av det lar du selvfølgelig være :)

Ja altså, jeg var nok ikke så avslappa rundt tanken på å føde alene som det kanskje kunne virke i forrige innlegg :P Jeg ville jo absolutt ikke føde alene, og han var heller ikke interessert i å gå glipp av det. Men jeg følte ikke at fødselen var nært forestående, overhodet. Og det var den jo heller ikke :P Og det skal sies at det var ikke en heisatur, samboeren jobber i et lite firma og det var litt viktig at han reiste i det møtet han var i. Når jeg tenker meg om så var det jo ikke ei helg, det var mandag-torsdag tror jeg. Samma det. Selvfølgelig er det viktig at man er enig, han hadde nok ikke reist hvis jeg satt igjen, panisk og med gråten i halsen ;)

Edit; mens jeg skreiv hadde H krøpet bort til tørrskapet som sto åpent, og greid å sette seg opp på kne (!!) med å dra seg opp med armene, og hun sutta på korka på ei flaske fiskesaus :blink: Hun var like blid da :lol:

  • Like 1
Skrevet

En herlig liten gutt som var i barselgruppa het Vincent. Liker Vincent!

Pappaen var uenig i legens diagnose og har nektet å gi Ask medisin, så etter en samtale mrd legevakten (som holder fast på streptokokk-infeksjon diagnosen) er vi i gang med penicillin. Faren er strengt tatt ikke lege.

Problemet er:det smaker virkelig grusomt. Han gråter og brekker seg. Jeg har jo erfaring nok med dyr til at jeg får det raskt ned, men hele greia er virkelig ubehagelig. Noen tips til hvordan jeg gjør dette så smertefritt som mulig for oss begge?

  • Like 1
Skrevet
Jeg tror det går helt fint. Men om du blir stressa eller noe av det lar du selvfølgelig være :)

Ja altså, jeg var nok ikke så avslappa rundt tanken på å føde alene som det kanskje kunne virke i forrige innlegg :P Jeg ville jo absolutt ikke føde alene, og han var heller ikke interessert i å gå glipp av det. Men jeg følte ikke at fødselen var nært forestående, overhodet. Og det var den jo heller ikke :P Og det skal sies at det var ikke en heisatur, samboeren jobber i et lite firma og det var litt viktig at han reiste i det møtet han var i. Når jeg tenker meg om så var det jo ikke ei helg, det var mandag-torsdag tror jeg. Samma det. Selvfølgelig er det viktig at man er enig, han hadde nok ikke reist hvis jeg satt igjen, panisk og med gråten i halsen ;)

Edit; mens jeg skreiv hadde H krøpet bort til tørrskapet som sto åpent, og greid å sette seg opp på kne (!!) med å dra seg opp med armene, og hun sutta på korka på ei flaske fiskesaus :blink: Hun var like blid da :lol:

Jeg er ikke stressa. Men han er :P Kommer litt an på hva man har opplevd tidligere tenker jeg, da. For jeg er født 7 uker for tidlig og ble til tross for at jeg var den første til mamma, født på 3 1/2 time. Lillesøster brukte ikke stort lengre tid, men var født til termin da. Så jeg "kjenner" det jo på kroppen at sånt kan skje :P

Skrevet

Jeg prøver å være så avslappet som mulig, og ikke tenke på at Soph kom i uke 35 og tenke på termindatoen... Det er jo kjempevanskelig! Jeg har jo aldri gått så lenge gravid :lol:

Herregud så hardt... 14 dager oppe i nord, med minimale grenser, "legge seg når man er trøtt så sent som mulig", måltider foran tv'n (som er så totalt uaktuelt her hjemme :D ) og å lære at mat må ligge i tallerkenen blir harde tider fremover. Først helg hos pappa, så ta sorgene fra mandag av :lol:

Skrevet
Haha. Jeg skjønner det, jeg da. Han har vel neppe lyst til å ta imot barnet selv :lol: Jeg har sagt det lenge og sier det enda, jeg er helt sikker på at det er jeg som kjører til sykehuset fordi mannen kommer til å gå helt av skaftet :lol:

:lol:

Vi har begynt å se Jordmødrene-serien sammen. Mannen spesielt syntes det var en ålreit serie, faktisk. :) Og Rak, Tynset er med i alle fall en av episodene der.

Skulle til å nevne det jeg og. Virker fra den serien som om de legger opp til at man skal holde seg litt i nærheten når det nærmer seg.

Men for en vanlig fødsel så er jo egentlig 3 timer god tid.

Og Soelvd så fint at mannen din ser den sammen med deg! :)

Har akkurat sett alle episodene selv, og syntes det var fint men også litt skremmende faktisk. Og jeg syntes man ser at fødselsopplevelsen er litt avhengig av hvordan jordmor er også. Det var en fødsel der med han mannlige jordmoren (en av de senere episodene) der jeg ikke syntes han gjorde en god jobb.

En herlig liten gutt som var i barselgruppa het Vincent. Liker Vincent!

Pappaen var uenig i legens diagnose og har nektet å gi Ask medisin, så etter en samtale mrd legevakten (som holder fast på streptokokk-infeksjon diagnosen) er vi i gang med penicillin. Faren er strengt tatt ikke lege.

Problemet er:det smaker virkelig grusomt. Han gråter og brekker seg. Jeg har jo erfaring nok med dyr til at jeg får det raskt ned, men hele greia er virkelig ubehagelig. Noen tips til hvordan jeg gjør dette så smertefritt som mulig for oss begge?

Er det mulig å få i piller man kan ta i noe mat istedet? Jeg har ikke noe råd, bare traumatiske minner fra det samme selv. Det er virkelig noe av det verste jeg har måttet ta i mitt liv!

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...