Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

:hug:

Du trenger ikke vente til uke 18 (regner jeg med du mener?) for UL, det er vanlig å ha en kontroll rundt uke 12 og da kan man høre hjertelyden om man er heldig.

(Hvis man ikke hører den trenger det ikke bety noe negativt det heller.)

Jeg var livredd for å miste lenge jeg også, det går helt sikkert bra! :)

Wednesday: Jeg likte både Edgar og Vincent jeg. :) Sjeldne fine navn. Og funker i utlandet også.

Jeg hørte faktisk hjertelyd i uke 9 jeg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi "krangler" videre om navn :lol: Og nå lurer vi på om det går an å kalle en unge for Edgar Allan? :whistle: Ikke det? Hva med Vincent? :P

Likte Vincent :)

Apropos navn: Jeg heter Hauso til etternavn, så mannen mente at barnet skulle hete Inda til fornavn :P Tog du den?

Haha, jeg syns dere skal gjøre det og jeg ;D Gjør det, gjennomfør det!

Hvilke fysiske aktiviteter er egentlig "farlig" å bedrive med når man er gravid? Kjæresten til min bror ville nemlig ikke være med å klatre, for hun var redd for å falle. Jeg ble bare nysgjerrig på hvordan man bør begrense seg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:hug:

Du trenger ikke vente til uke 18 (regner jeg med du mener?) for UL, det er vanlig å ha en kontroll rundt uke 12 og da kan man høre hjertelyden om man er heldig.

(Hvis man ikke hører den trenger det ikke bety noe negativt det heller.)

Jeg var livredd for å miste lenge jeg også, det går helt sikkert bra! :)

Wednesday: Jeg likte både Edgar og Vincent jeg. :) Sjeldne fine navn. Og funker i utlandet også.

Jeg har heldigvis time til tidlig ul 28. januar. Men det føles veldig lenge når jeg er så usikker.

Men takk :hug:

Om alt er bra, så skal jeg kjøpe meg doppler. Så det så. :aww: for om jeg blir like bekymret 3-4 uker etter neste ul også (hadde ul da jeg ble lagt inn på sykehuset) så kommer jeg jo til å bekymre på meg magesår, og det er ikke bra for noen av oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hørte faktisk hjertelyd i uke 9 jeg

Ok, men det er ikke alltid man kan høre den så sent som i uke 12 heller, uten at det er nødvendig å bli bekymret av den grunn. :)

Hvilke fysiske aktiviteter er egentlig "farlig" å bedrive med når man er gravid? Kjæresten til min bror ville nemlig ikke være med å klatre, for hun var redd for å falle. Jeg ble bare nysgjerrig på hvordan man bør begrense seg.

Nei hun bør ikke falle, men ellers er trening og aktivitet bare bra. Du kan lese mer her: http://www.matportalen.no/rad_til_spesielle_grupper/tema/gravide/article779.ece/BINARY/Lev+sunt+i+svangerskapet+(PDF)

Jeg har heldigvis time til tidlig ul 28. januar. Men det føles veldig lenge når jeg er så usikker.

Men takk :hug:

Om alt er bra, så skal jeg kjøpe meg doppler. Så det så. :aww: for om jeg blir like bekymret 3-4 uker etter neste ul også (hadde ul da jeg ble lagt inn på sykehuset) så kommer jeg jo til å bekymre på meg magesår, og det er ikke bra for noen av oss.

Åh jeg trodde plutselig du snakket om UL i uke 28, og tenkte at det var da veldig sent! *fnis*

Men ang doppler, er ikke så lett å høre i den uten litt trening. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh jeg trodde plutselig du snakket om UL i uke 28, og tenkte at det var da veldig sent! *fnis*

Men ang doppler, er ikke så lett å høre i den uten litt trening. :P

Nei, er jo noe med det og... Men OM jeg får til, så vil det jo være en trygghet. Kanskje. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, er jo noe med det og... Men OM jeg får til, så vil det jo være en trygghet. Kanskje. :lol:

Og når du ikke får det til?

Vi har doppler, brukte den et par ganger for kos. Helt til den dagen jeg ikke fant noe, og ble stressa. Samboeren fant til slutt hjertelyden, og foreslo at vi skulle pakke vekk den doppleren. Og det gjorde vi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samboeren min var på utenlandsreise ei langhelg da jeg var i uke 37. Jeg var ikke stressa i det hele tatt, det aller aller verste som kunne skje var jo at han ikke fikk med seg fødselen (nå tror jeg han skulle ønske han hadde sluppet å være med dit, traumatisk opplevelse for mannebeinet gitt :P ), ingen som ble skadd eller noe. Men hjelpes så mange som reagerte på at han reiste! Alt ifra "Det hadde ikke min mann fått lov til...." til at noen ble direkte provosert og irritert på oss begge to :lol:

Altså. Det skal mye til at du ikke rekker frem for å føde med 2 timers reisevei. En gjennomsnittlig åpningsfase er vel 10-12 timer? Og selv om man styrtføder tar det noen timer liksom. Jeg ville reist om jeg hadde skikkelig lyst selv, det er en stund til du har anledning til det igjen ;) Bare sørg for å ha sjåfør i tilfelle det skulle skje noe :)

Helt sant. Dessverre er ikke mannen min fullt så fornuftig og rolig som meg :lol: Han føler nok veldig på "ansvarsrollen" han har oppi dette. I går sa han at vi for guds skyld må huske å pakke fødebaggen i helgen, for nå er det bare en mnd til termin :P

Ang det å reise bort så tenker jeg det er opp til hvert enkelt par, jeg. Jeg kjenner jeg er helt nødt til å ha han med på fødsel, jeg trenger han virkelig og tenker ikke at det er "bare" å føde alene. Så jeg hadde vært skeptisk. Og jeg vet mannen aldri hadde reist på en sånn tur for han vil gjerne være med. Men det betyr ikke at det er det eneste riktige. Jeg antar dere var enige om at det ikke var noe stress at han reiste og da har det jo nada å si. Om derimot du hadde vært nervevrak og han ville reise så kunne dere jo fått et problem :P

Bra :lol: Yep, lest det.

Urk, jeg har en skikkelig dårlig følelse av at jeg ikke får noen gode nyheter på ul. *slå seg selv i huet med en fisk*

*Klem* Den er fæl den ventetiden der, altså!

Nå vasker jeg babyklær. Så at noen få plagg ikke kan tromles. Er det krise? Da må jeg jo gå gjennom sykt med klær for å finne ut hva som ikke kan tromles :lol: Og for å være ærlig har vi så mye at jeg ikke bryr meg så voldsomt om akkurat de plaggene :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt sant. Dessverre er ikke mannen min fullt så fornuftig og rolig som meg :lol: Han føler nok veldig på "ansvarsrollen" han har oppi dette. I går sa han at vi for guds skyld må huske å pakke fødebaggen i helgen, for nå er det bare en mnd til termin :P

Har hørt at når fødselen starter så vil de jo gjerne at man blir hjemme til det er ordentlig igang, åpningsfasen kan jo fort vare et døgn osv. og det er lettere å slappe av hjemme til riene blir mer alvorlige. Men mange kommer inn for tidlig fordi mannen ikke tør mer. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei hun bør ikke falle, men ellers er trening og aktivitet bare bra. Du kan lese mer her: http://www.matportalen.no/rad_til_spesielle_grupper/tema/gravide/article779.ece/BINARY/Lev+sunt+i+svangerskapet+(PDF)

Haha, følte meg rar som leste: "Gratulerer med graviditeten!".

Men det var veldig interessant lesing. Alltid lurt på hvorfor gravide ikke kan spise det og det, men der stod det jo bra forklart :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hørt at når fødselen starter så vil de jo gjerne at man blir hjemme til det er ordentlig igang, åpningsfasen kan jo fort vare et døgn osv. og det er lettere å slappe av hjemme til riene blir mer alvorlige. Men mange kommer inn for tidlig fordi mannen ikke tør mer. :ahappy:

Haha. Jeg skjønner det, jeg da. Han har vel neppe lyst til å ta imot barnet selv :lol: Jeg har sagt det lenge og sier det enda, jeg er helt sikker på at det er jeg som kjører til sykehuset fordi mannen kommer til å gå helt av skaftet :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og når du ikke får det til?

Vi har doppler, brukte den et par ganger for kos. Helt til den dagen jeg ikke fant noe, og ble stressa. Samboeren fant til slutt hjertelyden, og foreslo at vi skulle pakke vekk den doppleren. Og det gjorde vi.

Sikkert lurt om det skjer ja, men jeg blir ikke mer trygg av å ikke ha hvertfall. Da kan jeg jo prøve - og heller ringe jordmor om jeg får noia og få hjelp om jeg ikke får til?

*Klem* Den er fæl den ventetiden der, altså!

Jaaa - blir gæern...

Lurer veeeeldig på hvordan de legger opp fødsel og sånt når vi har 3 timer til fødeavtelingen. Spurte ene pleiern på sykehuset om det, men fikk ikke noe ordentlig svar. Sikkert lurere å spørre jordmor etterhvert. :aww: heldigvis er det lenge til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rak: de har vel barselstue eller noe på tynset i krise. Men førstegangsfødende vil de vel helst ha i trondheim eller på elverum. Men det er også en del som har født i ambulansene.

Sent from my GT-I9100

Ja, jeg får ikke komme på tynset - de tar ikke inn førstegangsfødende, de har ikke kapasitet til det og man må uansett videre til st. olav eller elverum om ting ikke går som planlagt, så da sender de likegodt førstegangsfødende en av de plassene med en gang. Og jeg vil IKKE føde i ambulanse!

Vi har begynt å se Jordmødrene-serien sammen. Mannen spesielt syntes det var en ålreit serie, faktisk. :) Og Rak, Tynset er med i alle fall en av episodene der.

Åh - når går den serien? er vel litt tidlig å begynne å se sånt enda trorjeg. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg får ikke komme på tynset - de tar ikke inn førstegangsfødende, de har ikke kapasitet til det og man må uansett videre til st. olav eller elverum om ting ikke går som planlagt, så da sender de likegodt førstegangsfødende en av de plassene med en gang. Og jeg vil IKKE føde i ambulanse!

Åh - når går den serien? er vel litt tidlig å begynne å se sånt enda trorjeg. :lol:

Nett-TV ;) Så du kan se når du vil. Men om den serien er noe som helst så er det mest avskrekkende synes jeg :P Men det er endel snakk om og fokus på det med å ha lang vei til føden og hvordan de ordner det og sånn. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt sant. Dessverre er ikke mannen min fullt så fornuftig og rolig som meg :lol: Han føler nok veldig på "ansvarsrollen" han har oppi dette. I går sa han at vi for guds skyld må huske å pakke fødebaggen i helgen, for nå er det bare en mnd til termin :P

Ang det å reise bort så tenker jeg det er opp til hvert enkelt par, jeg. Jeg kjenner jeg er helt nødt til å ha han med på fødsel, jeg trenger han virkelig og tenker ikke at det er "bare" å føde alene. Så jeg hadde vært skeptisk. Og jeg vet mannen aldri hadde reist på en sånn tur for han vil gjerne være med. Men det betyr ikke at det er det eneste riktige. Jeg antar dere var enige om at det ikke var noe stress at han reiste og da har det jo nada å si. Om derimot du hadde vært nervevrak og han ville reise så kunne dere jo fått et problem :P

Jeg tror det går helt fint. Men om du blir stressa eller noe av det lar du selvfølgelig være :)

Ja altså, jeg var nok ikke så avslappa rundt tanken på å føde alene som det kanskje kunne virke i forrige innlegg :P Jeg ville jo absolutt ikke føde alene, og han var heller ikke interessert i å gå glipp av det. Men jeg følte ikke at fødselen var nært forestående, overhodet. Og det var den jo heller ikke :P Og det skal sies at det var ikke en heisatur, samboeren jobber i et lite firma og det var litt viktig at han reiste i det møtet han var i. Når jeg tenker meg om så var det jo ikke ei helg, det var mandag-torsdag tror jeg. Samma det. Selvfølgelig er det viktig at man er enig, han hadde nok ikke reist hvis jeg satt igjen, panisk og med gråten i halsen ;)

Edit; mens jeg skreiv hadde H krøpet bort til tørrskapet som sto åpent, og greid å sette seg opp på kne (!!) med å dra seg opp med armene, og hun sutta på korka på ei flaske fiskesaus :blink: Hun var like blid da :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En herlig liten gutt som var i barselgruppa het Vincent. Liker Vincent!

Pappaen var uenig i legens diagnose og har nektet å gi Ask medisin, så etter en samtale mrd legevakten (som holder fast på streptokokk-infeksjon diagnosen) er vi i gang med penicillin. Faren er strengt tatt ikke lege.

Problemet er:det smaker virkelig grusomt. Han gråter og brekker seg. Jeg har jo erfaring nok med dyr til at jeg får det raskt ned, men hele greia er virkelig ubehagelig. Noen tips til hvordan jeg gjør dette så smertefritt som mulig for oss begge?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det går helt fint. Men om du blir stressa eller noe av det lar du selvfølgelig være :)

Ja altså, jeg var nok ikke så avslappa rundt tanken på å føde alene som det kanskje kunne virke i forrige innlegg :P Jeg ville jo absolutt ikke føde alene, og han var heller ikke interessert i å gå glipp av det. Men jeg følte ikke at fødselen var nært forestående, overhodet. Og det var den jo heller ikke :P Og det skal sies at det var ikke en heisatur, samboeren jobber i et lite firma og det var litt viktig at han reiste i det møtet han var i. Når jeg tenker meg om så var det jo ikke ei helg, det var mandag-torsdag tror jeg. Samma det. Selvfølgelig er det viktig at man er enig, han hadde nok ikke reist hvis jeg satt igjen, panisk og med gråten i halsen ;)

Edit; mens jeg skreiv hadde H krøpet bort til tørrskapet som sto åpent, og greid å sette seg opp på kne (!!) med å dra seg opp med armene, og hun sutta på korka på ei flaske fiskesaus :blink: Hun var like blid da :lol:

Jeg er ikke stressa. Men han er :P Kommer litt an på hva man har opplevd tidligere tenker jeg, da. For jeg er født 7 uker for tidlig og ble til tross for at jeg var den første til mamma, født på 3 1/2 time. Lillesøster brukte ikke stort lengre tid, men var født til termin da. Så jeg "kjenner" det jo på kroppen at sånt kan skje :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøver å være så avslappet som mulig, og ikke tenke på at Soph kom i uke 35 og tenke på termindatoen... Det er jo kjempevanskelig! Jeg har jo aldri gått så lenge gravid :lol:

Herregud så hardt... 14 dager oppe i nord, med minimale grenser, "legge seg når man er trøtt så sent som mulig", måltider foran tv'n (som er så totalt uaktuelt her hjemme :D ) og å lære at mat må ligge i tallerkenen blir harde tider fremover. Først helg hos pappa, så ta sorgene fra mandag av :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha. Jeg skjønner det, jeg da. Han har vel neppe lyst til å ta imot barnet selv :lol: Jeg har sagt det lenge og sier det enda, jeg er helt sikker på at det er jeg som kjører til sykehuset fordi mannen kommer til å gå helt av skaftet :lol:

:lol:

Vi har begynt å se Jordmødrene-serien sammen. Mannen spesielt syntes det var en ålreit serie, faktisk. :) Og Rak, Tynset er med i alle fall en av episodene der.

Skulle til å nevne det jeg og. Virker fra den serien som om de legger opp til at man skal holde seg litt i nærheten når det nærmer seg.

Men for en vanlig fødsel så er jo egentlig 3 timer god tid.

Og Soelvd så fint at mannen din ser den sammen med deg! :)

Har akkurat sett alle episodene selv, og syntes det var fint men også litt skremmende faktisk. Og jeg syntes man ser at fødselsopplevelsen er litt avhengig av hvordan jordmor er også. Det var en fødsel der med han mannlige jordmoren (en av de senere episodene) der jeg ikke syntes han gjorde en god jobb.

En herlig liten gutt som var i barselgruppa het Vincent. Liker Vincent!

Pappaen var uenig i legens diagnose og har nektet å gi Ask medisin, så etter en samtale mrd legevakten (som holder fast på streptokokk-infeksjon diagnosen) er vi i gang med penicillin. Faren er strengt tatt ikke lege.

Problemet er:det smaker virkelig grusomt. Han gråter og brekker seg. Jeg har jo erfaring nok med dyr til at jeg får det raskt ned, men hele greia er virkelig ubehagelig. Noen tips til hvordan jeg gjør dette så smertefritt som mulig for oss begge?

Er det mulig å få i piller man kan ta i noe mat istedet? Jeg har ikke noe råd, bare traumatiske minner fra det samme selv. Det er virkelig noe av det verste jeg har måttet ta i mitt liv!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...