Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

I dag gikk jeg trilletur allikevel, fordi Loke sa det var greit;) og fordi det var bittelitt mildere, og sol, og jeg hadde helt abstinenser etter å ta med vogn og hund ut i sola. Men L var varm og god og storfornøyd, og lufta nedi vogna var sånn passe mild kjentes det ut som:)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja absolutt. Det er nok aldri en veldig lett beslutning å varsle, samtidig som det ikke er vanskelig å finne massiv kritikk mot barnevernet og da er det kanskje vanskelig å vite om man gjør det rette.

Men derfor tenker jeg at slike historier er veldig viktige å få frem i lyset, så veldig glad hun stod frem med historien sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har meldt fra et par ganger. Den ene saken vet jeg ikke hvordan endte, den andre vet jeg det var bra jeg meldte ifra om. Jeg synes ikke det er vanskelig i det hele tatt - finner de ikke noe galt er det jo helt strålende. Ang kritikk av barnevernet så synes jeg man bør ha i bakhodet at de som er "rammet" av barnevernet kan si hva de vil til mediene og vri sakene akkurat dit de vil (de er jo som regel ikke enige om barna blir tatt fra de feks), mens barnevernet har taushetsplikt.

Som for eksempel den saken for noen mnd siden der en utenlandsk familie hadde problemer(ble tatt fra barna?). Visstnok fordi ungene der spiste med fingrene og sov i samme seng som foreldrene til tross for at de kanskje var litt for gamle. Det sier seg jo selv at det ligger mer bak en sånn sak, men den siden får jo aldri noen høre.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg jobber ikke i barnevernet selv, men har jobbet tilknyttet barnevernet, og er på "den sida" sånn yrkesmessig, og bare huff. Ja, barnevernet kan gjøre feil de også, men det er viktig det som soelvd skriver også, de har faktisk taushetsplikt og kan aldri komme med sin del av historien. Har ikke skrevet en sånn sett bekymringsmelding selv, men har måttet vært med på å utarbeide en veldig lite hyggelig rapport hvor vi hadde grov mistanke om at ting ikke var som det skulle. Aner ikke hvordan det gikk der, men jeg håper i alle fall at barnet fikk hjelp. Men sånne saker er aldri enkle. Griper man inn for tidlig er det feil, griper man inn for seint er det feil. Og man vet som oftest ikke hva som er riktig tidspunkt før lenge etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er viktig å tenke på når det gjelder å melde fra, er at selv om man bare har noen mistanker og en guffen magefølelse, og kanskje kvier seg for å melde fra fordi man ikke egentlig har noen håndfaste bevis, så er akkurat ditt inntrykk og dine tanker en brikke i puslespillet som BV sitter med. Hvis alle melder fra om sin lille mistanke - skole, naboer, foreldre av lekekamerater - så vil det være tre små brukker som til sammen gir et ganske annet inntrykk. Man skal ALLTID si fra. Ingen mister barna sine i Norge ubegrunnet. Forøvrig må jeg si jeg er ganske sjokkert av den artikkelen jeg ... Her har virkelig både skole og ikke minst lege feilet fullstendig. Om jeg var lærer og et barn gang på gang kom på skolen uten mat hadde jeg jo selvsagt bedt om et møte med foreldrene?? Det er jo et rimelig heftig tegn på at noe er galt ...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med dagen til Liam! :)

Idag skulle H stå opp 05.20 hun.. Jeg greide å drøye i en time, så ble hun litt i overkant utålmodig. Nå ligger hun på matta si og skravler med seg selv. På mandag knekte hun koden for å komme seg fremover, så nå har vi ei lita ei som åler seg avgårde ganske fort :D Og jeg må klekke ut en plan for vannskåla til hundene rimelig umiddelbart :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med dagen til Liam! Nydelig er han :)

Sjekk denne nissen, da! Hun har blitt en skikkelig bølle. Vi var hos mormoren og morfaren hennes på tirsdag, og morfaren hennes skulle se på håndballkamp. E fant dvdspilleren og radioen, og den er koblet til tven. Hun trykket på knappene der, satte på musikk, og så rett tilbake til tven. Sånn holdt hun på i en evighet, og holdt på å le seg ihjel med nisselua på snei! :wub:

484150_10152344380185553_400645281_n.jpg

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

A har også alltid vært sånn. Pappaen foreslo faktisk at jeg skulle ha mer pynt hjemme så han skulle lære seg det slik at det ikke ble så slitsomt å ha han med til andre. Det orker jeg ikke , vi har diskutert TV'n siden han var 7 mnd og jeg har enda ikke nådd inn. Han er jo såpass gammel at jeg kan prate med han om årsak , men når jeg forteller han at det kan bli ødelagt er svaret alltid det samme . " mamma kan sepparere ( reparere ) den igjen " At ikke alt lar seg reparere går ikke inn. Jeg har faktisk begynt å la være å reparere ting og bare kaste det så han lærer , men da sier han bare at vi kan kjøpe ny. Hvis han etterlyser det og jeg sier at den ble ødelagt så den måtte kastes kikker han sjokkert på meg og sier " mamma , vi glemte å kjøpe ny !" Penger har han selvfølgelig ikke begrep om så enn så lenge ser ting litt håpløst ut :lol:

Så forskjellig man kan være - jeg har enda traumer fra barndommen. 20 år etter liksom. Mamma lærte meg nemlig at om ting ble ødelagt så var de borte for alltid. Jeg er enda helt hysterisk på at ting ikke må ødelegges - for da kan man ikke reparere og man får ikke kjøpt ny :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

SÅ fort trodde jeg ikke det skulle gå, nå har jeg akkurat plukka opp snuppa som hadde funnet vannskåla og dytta den frem og tilbake.. Oh joy.

Jenta vår spiste kattemat da hun var liten. Egentlig var hun stor nok til å skjønne når vi sa at hun ikke måtte spise det. Men hun lurte seg likevel til å stjele noen korn med "kattamata".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere gravide har dere noen plager?

Jeg sover dårlig og sliter veldig med kribling i beina.

Også blør jeg neseblod utrolig ofte! :o

Syntes magen begynner å bli vel stor og stram, og det er skremmende at babyen skal vokse minst en cm og legge på seg ca 200 g hver uke fremover.

Ellers har jeg jo slitt med ryggen, men kiropraktor var gull der altså! :D

Også hormoner. Har blitt mer redd for at ting skal gå galt i det siste.

Jeg er egentlig i toppform og er aktiv hver dag osv, men måtte dele dette likevel og høre hvordan dere andre har det? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bekkenet :( Skitbekken. Itillegg til at jeg må være i veldig ro hver dag og må tenke mye over hvilken aktiviteter jeg må velge bort. Jeg synes huden har blitt veldig stram rett under puppene, der vet jeg at jeg kommer til å få strekkmerker, fikk ikke noen nye sist gang :( Jeg slet med endel krampe i føttene, til jeg økte magnesium dosen min :) Får b12 sprøyte annenhver uke også nå, det hjelper veldig på kjenner jeg.

Og hormonene. Høhø. Stakkars mannen min, det er godt han er en tålmodig sjel av seg :lol: Har forresten fått gravidmage nå, sånn veldig også synes jeg :) plutselig la han seg "ut" på en måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også drittlei av bekkenet mitt, og det tærer jo litt på ryggen også, nå som guttungen begynner å bli såpass tung. Ellers er det mye kribling i beina på natterstid, og jeg blør også neseblod om natta. Men det jeg kanskje irriterer meg mest over er at jeg liksom aldri hverken sitter eller ligger komfortabelt lenger :P

Lei? Ja, og fortsatt 66 dager igjen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

<blockquote class='ipsBlockquote'data-author="Kangerlussuaq" data-cid="1394852" data-time="1355409034"><p>

<br />

Så forskjellig man kan være - jeg har enda traumer fra barndommen. 20 år etter liksom. Mamma lærte meg nemlig at om ting ble ødelagt så var de borte for alltid. Jeg er enda helt hysterisk på at ting ikke må ødelegges - for da kan man ikke reparere og man får ikke kjøpt ny :P </p></blockquote>

Mission accomplished ! Det er jo en kjempefordel å lære barn :lol:

Skal jeg være like ekkel som 2ne og påpeke at bekkenet mitt er en pest og plage enda. Nå som det er kaldt og tungt føre ute våkner jeg hele natta av smerter. Jeg venter på den dagen jeg ikke får meg ut av senga. Æsj...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal jeg være like ekkel som 2ne og påpeke at bekkenet mitt er en pest og plage enda. Nå som det er kaldt og tungt føre ute våkner jeg hele natta av smerter. Jeg venter på den dagen jeg ikke får meg ut av senga. Æsj...

Skal jeg være ekkel igjen, så kan jeg jo minne dere på at det er 16 år siden jeg var gravid.

Men det er visst ikke normalt å slite med bekkenløsning så mange år etterpå altså, om det er noen trøst. Jeg har fått henvisning til MR (haha, jeg holdt på å skrive MH), det skal visst ikke være sånn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trøst i at jeg ikke 'lider' alene :P

Hvor mye magnesium tar du da Lill? Kanskje jeg også må øke.

Og b12 sprøyte, er det hos legen? *Litt desperat når den kriblinga er som verst altså*

Og jeg glemte å nevne at jeg kan få følelsen av at jeg skal besvime hvis jeg går opp en trapp eller bratt bakke uten å ta det veldig rolig. Og det kan jo kanskje b12 også hjelpe mot.

Men jeg er veldig veldig heldig som ikke har bekkenløsning, håper jeg ikke får det heller!

:console: til dere som sliter med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også drittlei av bekkenet mitt, og det tærer jo litt på ryggen også, nå som guttungen begynner å bli såpass tung. Ellers er det mye kribling i beina på natterstid, og jeg blør også neseblod om natta. Men det jeg kanskje irriterer meg mest over er at jeg liksom aldri hverken sitter eller ligger komfortabelt lenger :P

Lei? Ja, og fortsatt 66 dager igjen!

Åh, "godt" å lese om andre som har det sånn. I kveld er jeg bare sint. 20 min med bikkja og jeg har så vondt i bekkenet at det er en kamp å stå oppreist og gå bortover. Vondt og slitsomt, ja, men mest sint fordi jeg vil ut på tur med bikkja som før, ikke sitte inne som en invalid tulling. :( Nå har jeg vært ekstremt forkjøla og hatt feber de siste dagene, så det gjør uten tvil bekkenet enda ømmere og humøret enda dårligere :P Noen ganger er det fint å klage litt til noen som forstår, selv om jeg ikke unner deg det :lol:

Ligge og sitte komfortabelt gjør jeg enda. Prøvd ekstra dyne på natta?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...