Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

Det høres ut som gode råd Tricolor. :)

Og da blir det utlufting av soverommet før vi legger oss, så det er frisk luft der men ikke trekk :)

Men når våren og sommeren kommer, da må vinduet opp altså! (?)

Ellers så kreperer jo alle av varme :lol:

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

I dag gikk jeg trilletur allikevel, fordi Loke sa det var greit;) og fordi det var bittelitt mildere, og sol, og jeg hadde helt abstinenser etter å ta med vogn og hund ut i sola. Men L var varm og god og storfornøyd, og lufta nedi vogna var sånn passe mild kjentes det ut som:)

  • Like 1
Skrevet

Ja absolutt. Det er nok aldri en veldig lett beslutning å varsle, samtidig som det ikke er vanskelig å finne massiv kritikk mot barnevernet og da er det kanskje vanskelig å vite om man gjør det rette.

Men derfor tenker jeg at slike historier er veldig viktige å få frem i lyset, så veldig glad hun stod frem med historien sin.

Skrevet

Forferdelig trist, selv om det gikk bra. Gjør meg bare mer bestemt på at jeg vil finne en utdannelse der jeg kan utgjøre en forskjell for noen.

Skrevet

Jeg har meldt fra et par ganger. Den ene saken vet jeg ikke hvordan endte, den andre vet jeg det var bra jeg meldte ifra om. Jeg synes ikke det er vanskelig i det hele tatt - finner de ikke noe galt er det jo helt strålende. Ang kritikk av barnevernet så synes jeg man bør ha i bakhodet at de som er "rammet" av barnevernet kan si hva de vil til mediene og vri sakene akkurat dit de vil (de er jo som regel ikke enige om barna blir tatt fra de feks), mens barnevernet har taushetsplikt.

Som for eksempel den saken for noen mnd siden der en utenlandsk familie hadde problemer(ble tatt fra barna?). Visstnok fordi ungene der spiste med fingrene og sov i samme seng som foreldrene til tross for at de kanskje var litt for gamle. Det sier seg jo selv at det ligger mer bak en sånn sak, men den siden får jo aldri noen høre.

  • Like 3
Skrevet

Jeg jobber ikke i barnevernet selv, men har jobbet tilknyttet barnevernet, og er på "den sida" sånn yrkesmessig, og bare huff. Ja, barnevernet kan gjøre feil de også, men det er viktig det som soelvd skriver også, de har faktisk taushetsplikt og kan aldri komme med sin del av historien. Har ikke skrevet en sånn sett bekymringsmelding selv, men har måttet vært med på å utarbeide en veldig lite hyggelig rapport hvor vi hadde grov mistanke om at ting ikke var som det skulle. Aner ikke hvordan det gikk der, men jeg håper i alle fall at barnet fikk hjelp. Men sånne saker er aldri enkle. Griper man inn for tidlig er det feil, griper man inn for seint er det feil. Og man vet som oftest ikke hva som er riktig tidspunkt før lenge etterpå.

Skrevet

Det som er viktig å tenke på når det gjelder å melde fra, er at selv om man bare har noen mistanker og en guffen magefølelse, og kanskje kvier seg for å melde fra fordi man ikke egentlig har noen håndfaste bevis, så er akkurat ditt inntrykk og dine tanker en brikke i puslespillet som BV sitter med. Hvis alle melder fra om sin lille mistanke - skole, naboer, foreldre av lekekamerater - så vil det være tre små brukker som til sammen gir et ganske annet inntrykk. Man skal ALLTID si fra. Ingen mister barna sine i Norge ubegrunnet. Forøvrig må jeg si jeg er ganske sjokkert av den artikkelen jeg ... Her har virkelig både skole og ikke minst lege feilet fullstendig. Om jeg var lærer og et barn gang på gang kom på skolen uten mat hadde jeg jo selvsagt bedt om et møte med foreldrene?? Det er jo et rimelig heftig tegn på at noe er galt ...

  • Like 1
Skrevet

Gratulerer med dagen til Liam! :)

Idag skulle H stå opp 05.20 hun.. Jeg greide å drøye i en time, så ble hun litt i overkant utålmodig. Nå ligger hun på matta si og skravler med seg selv. På mandag knekte hun koden for å komme seg fremover, så nå har vi ei lita ei som åler seg avgårde ganske fort :D Og jeg må klekke ut en plan for vannskåla til hundene rimelig umiddelbart :P

  • Like 1
Skrevet

Og jeg må klekke ut en plan for vannskåla til hundene rimelig umiddelbart :P

SÅ fort trodde jeg ikke det skulle gå, nå har jeg akkurat plukka opp snuppa som hadde funnet vannskåla og dytta den frem og tilbake.. Oh joy.

  • Like 1
Skrevet

Gratulerer med dagen til Liam! Nydelig er han :)

Sjekk denne nissen, da! Hun har blitt en skikkelig bølle. Vi var hos mormoren og morfaren hennes på tirsdag, og morfaren hennes skulle se på håndballkamp. E fant dvdspilleren og radioen, og den er koblet til tven. Hun trykket på knappene der, satte på musikk, og så rett tilbake til tven. Sånn holdt hun på i en evighet, og holdt på å le seg ihjel med nisselua på snei! :wub:

484150_10152344380185553_400645281_n.jpg

  • Like 3
Skrevet

A har også alltid vært sånn. Pappaen foreslo faktisk at jeg skulle ha mer pynt hjemme så han skulle lære seg det slik at det ikke ble så slitsomt å ha han med til andre. Det orker jeg ikke , vi har diskutert TV'n siden han var 7 mnd og jeg har enda ikke nådd inn. Han er jo såpass gammel at jeg kan prate med han om årsak , men når jeg forteller han at det kan bli ødelagt er svaret alltid det samme . " mamma kan sepparere ( reparere ) den igjen " At ikke alt lar seg reparere går ikke inn. Jeg har faktisk begynt å la være å reparere ting og bare kaste det så han lærer , men da sier han bare at vi kan kjøpe ny. Hvis han etterlyser det og jeg sier at den ble ødelagt så den måtte kastes kikker han sjokkert på meg og sier " mamma , vi glemte å kjøpe ny !" Penger har han selvfølgelig ikke begrep om så enn så lenge ser ting litt håpløst ut :lol:

Så forskjellig man kan være - jeg har enda traumer fra barndommen. 20 år etter liksom. Mamma lærte meg nemlig at om ting ble ødelagt så var de borte for alltid. Jeg er enda helt hysterisk på at ting ikke må ødelegges - for da kan man ikke reparere og man får ikke kjøpt ny :P

Skrevet
SÅ fort trodde jeg ikke det skulle gå, nå har jeg akkurat plukka opp snuppa som hadde funnet vannskåla og dytta den frem og tilbake.. Oh joy.

Jenta vår spiste kattemat da hun var liten. Egentlig var hun stor nok til å skjønne når vi sa at hun ikke måtte spise det. Men hun lurte seg likevel til å stjele noen korn med "kattamata".

Skrevet

Dere gravide har dere noen plager?

Jeg sover dårlig og sliter veldig med kribling i beina.

Også blør jeg neseblod utrolig ofte! :o

Syntes magen begynner å bli vel stor og stram, og det er skremmende at babyen skal vokse minst en cm og legge på seg ca 200 g hver uke fremover.

Ellers har jeg jo slitt med ryggen, men kiropraktor var gull der altså! :D

Også hormoner. Har blitt mer redd for at ting skal gå galt i det siste.

Jeg er egentlig i toppform og er aktiv hver dag osv, men måtte dele dette likevel og høre hvordan dere andre har det? :)

Skrevet

Bekkenet :( Skitbekken. Itillegg til at jeg må være i veldig ro hver dag og må tenke mye over hvilken aktiviteter jeg må velge bort. Jeg synes huden har blitt veldig stram rett under puppene, der vet jeg at jeg kommer til å få strekkmerker, fikk ikke noen nye sist gang :( Jeg slet med endel krampe i føttene, til jeg økte magnesium dosen min :) Får b12 sprøyte annenhver uke også nå, det hjelper veldig på kjenner jeg.

Og hormonene. Høhø. Stakkars mannen min, det er godt han er en tålmodig sjel av seg :lol: Har forresten fått gravidmage nå, sånn veldig også synes jeg :) plutselig la han seg "ut" på en måte.

Skrevet

Jeg er også drittlei av bekkenet mitt, og det tærer jo litt på ryggen også, nå som guttungen begynner å bli såpass tung. Ellers er det mye kribling i beina på natterstid, og jeg blør også neseblod om natta. Men det jeg kanskje irriterer meg mest over er at jeg liksom aldri hverken sitter eller ligger komfortabelt lenger :P

Lei? Ja, og fortsatt 66 dager igjen!

Skrevet

<blockquote class='ipsBlockquote'data-author="Kangerlussuaq" data-cid="1394852" data-time="1355409034"><p>

<br />

Så forskjellig man kan være - jeg har enda traumer fra barndommen. 20 år etter liksom. Mamma lærte meg nemlig at om ting ble ødelagt så var de borte for alltid. Jeg er enda helt hysterisk på at ting ikke må ødelegges - for da kan man ikke reparere og man får ikke kjøpt ny :P </p></blockquote>

Mission accomplished ! Det er jo en kjempefordel å lære barn :lol:

Skal jeg være like ekkel som 2ne og påpeke at bekkenet mitt er en pest og plage enda. Nå som det er kaldt og tungt føre ute våkner jeg hele natta av smerter. Jeg venter på den dagen jeg ikke får meg ut av senga. Æsj...

Skrevet
Skal jeg være like ekkel som 2ne og påpeke at bekkenet mitt er en pest og plage enda. Nå som det er kaldt og tungt føre ute våkner jeg hele natta av smerter. Jeg venter på den dagen jeg ikke får meg ut av senga. Æsj...

Skal jeg være ekkel igjen, så kan jeg jo minne dere på at det er 16 år siden jeg var gravid.

Men det er visst ikke normalt å slite med bekkenløsning så mange år etterpå altså, om det er noen trøst. Jeg har fått henvisning til MR (haha, jeg holdt på å skrive MH), det skal visst ikke være sånn :)

Skrevet

Trøst i at jeg ikke 'lider' alene :P

Hvor mye magnesium tar du da Lill? Kanskje jeg også må øke.

Og b12 sprøyte, er det hos legen? *Litt desperat når den kriblinga er som verst altså*

Og jeg glemte å nevne at jeg kan få følelsen av at jeg skal besvime hvis jeg går opp en trapp eller bratt bakke uten å ta det veldig rolig. Og det kan jo kanskje b12 også hjelpe mot.

Men jeg er veldig veldig heldig som ikke har bekkenløsning, håper jeg ikke får det heller!

:console: til dere som sliter med det.

Skrevet
Jeg er også drittlei av bekkenet mitt, og det tærer jo litt på ryggen også, nå som guttungen begynner å bli såpass tung. Ellers er det mye kribling i beina på natterstid, og jeg blør også neseblod om natta. Men det jeg kanskje irriterer meg mest over er at jeg liksom aldri hverken sitter eller ligger komfortabelt lenger :P

Lei? Ja, og fortsatt 66 dager igjen!

Åh, "godt" å lese om andre som har det sånn. I kveld er jeg bare sint. 20 min med bikkja og jeg har så vondt i bekkenet at det er en kamp å stå oppreist og gå bortover. Vondt og slitsomt, ja, men mest sint fordi jeg vil ut på tur med bikkja som før, ikke sitte inne som en invalid tulling. :( Nå har jeg vært ekstremt forkjøla og hatt feber de siste dagene, så det gjør uten tvil bekkenet enda ømmere og humøret enda dårligere :P Noen ganger er det fint å klage litt til noen som forstår, selv om jeg ikke unner deg det :lol:

Ligge og sitte komfortabelt gjør jeg enda. Prøvd ekstra dyne på natta?

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...