Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

Syns egentlig det er litt koselig at det er viktigere å oppdatere sonen enn FB, jeg :heart: Gleder meg til masse bilder og oppdateringer om Akullet, når tiden er inne :D

  • Like 6
Skrevet

Takk for grattiser :) De er veldig fine. Jeg er superdårlig etter keisersnittet, så klarer ikke komme meg ut av senga. Men folka her har lovet at jeg vil føle meg bedre i morgen, så da kan jeg ta bilde :)

.

Bruk ivertfall den hjelpen du kan få mens de fortsatt vil ha deg der:) det er jo ofte ikke så lenge (men kanskje litt lenger med tvillinger?)

Skrevet

Tror jeg skal være her ca en uke :) Overvurderte formen min litt, så er tilbake i senga. Må ha litt jern og kvalmestillende. Har ennå ikke skifta en eneste bleie, men pappaen er flink :)

  • Like 5
Skrevet

Tror jeg skal være her ca en uke :) Overvurderte formen min litt, så er tilbake i senga. Må ha litt jern og kvalmestillende. Har ennå ikke skifta en eneste bleie, men pappaen er flink :)

Gratulerer så mye :D :D :D :D

Veldig spent på bilder og navn!

Skrevet

Tror jeg skal være her ca en uke :) Overvurderte formen min litt, så er tilbake i senga. Må ha litt jern og kvalmestillende. Har ennå ikke skifta en eneste bleie, men pappaen er flink :)

Fælt å si det, men det tror jeg nesten er litt positivt. Jeg var jo lenket til sengen så pappaen ble kastet ut i det, helt alene. Og det skal han ha, han tok virkelig ansvar for bleieskift. Når han var hjemme kunne jeg bare glemme å skifte bleie, det var hans greie, der følte han at han hadde stålkontroll :lol:

Så fikk jeg heller ta det andre.

Jeg så stor forskjell på han og mange andre fedre der. De føler ofte at de ikke er flinke nok tror jeg.

Sier som de andre, gleder meg til bilder!

Skrevet

Gleeeder meg til bilde!

Er spørsmål. Vi ser at Tuva tydelig forstår at vi spiser mat nå. Hun blir ikke sutrete eller vil ha (men gaper stort når noe er i nærheten av henne :lol: ). Bør vi ta hensyn til det og gi henne mat samtidig?

Skrevet

Fælt å si det, men det tror jeg nesten er litt positivt. Jeg var jo lenket til sengen så pappaen ble kastet ut i det, helt alene. Og det skal han ha, han tok virkelig ansvar for bleieskift. Når han var hjemme kunne jeg bare glemme å skifte bleie, det var hans greie, der følte han at han hadde stålkontroll :lol:

Så fikk jeg heller ta det andre.

Jeg så stor forskjell på han og mange andre fedre der. De føler ofte at de ikke er flinke nok tror jeg.

Sier som de andre, gleder meg til bilder!

Ja, det er faktisk litt bra. Han tar masse ansvar! Jeg ligger med drypp akkurat nå, så han tok med seg begge to alene for å gå til undersøkelse hos barnelege :) Og han vugger og gynger dem hele dagen :)

La et bilde på facebook nå, men det er så knotete å få det hit med mobilen.

Skrevet

Gleeeder meg til bilde!

Er spørsmål. Vi ser at Tuva tydelig forstår at vi spiser mat nå. Hun blir ikke sutrete eller vil ha (men gaper stort når noe er i nærheten av henne :lol: ). Bør vi ta hensyn til det og gi henne mat samtidig?

Jaran er også sånn, han sitter med oss og "spiser" (søler) med sin mat :)

Her var mannen også kjempeflink, men her ammet jeg heller ikke, og han var hjemme så var ingen unnskyldning overhode for å slippe unna noe som helst :P Men husker jeg var overasket når Sophia kom, at han faktisk var like engasjert som meg i alt sammen :) Spesielt etter å ha ei venninne som fikk unge en mnd før og hørte "skrekkhistorie" fra henne om hvordan hennes mann var.

Skrevet

Ja, det er faktisk litt bra. Han tar masse ansvar! Jeg ligger med drypp akkurat nå, så han tok med seg begge to alene for å gå til undersøkelse hos barnelege :) Og han vugger og gynger dem hele dagen :)

La et bilde på facebook nå, men det er så knotete å få det hit med mobilen.

1012258_10200983874493895_1081644657_n.j

  • Like 15
Skrevet

Gratulerer så utrolig mye Wednesday! :heart:

God bedring med formen og ønsker dere en fantastisk barseltid. For et dobbelmirakel. :)

Soelvd: Jeg har lest litt om babystyrt mattilvenning (blw) så tror det er en god idé, når det passer seg sånn hvertfall. :)

Edit: Åh så nydelige de er :wub:

Skrevet

Åh, de er bare så skjønne! Velkommen til verden gutter!! Gleder meg til å høre hva dere skal hete :)

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...