Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har O de tre første i August. Skal vi prøve oss på en telttur? :lol:

Vi kan se om vi får til noe en av de 2 første? Da er det konserter og jeg tviler på at pappaen bytter :P

Vi tar det på sms etterhvert.

Mari: her har barnehage ferien gått over all forventning takket være godværet. Og bikkjene til Kiyomi :P

Om vi ikke hadde kunnet vært ute fra ca 07 til * kremt * 21 hver dag hadde jeg vært utslitt...

  • Like 1
  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

Yeah, vi har hatt 8 grader og sånt vi. Love Trøndelag. Vi har vært ute mye alikevel. Men ikke 7-21, det er uansett etter leggetid for H. Vi har også funnet på mye og vært mye sammen gode venner, men det blir ikke det samme for ham altså. Han har det best med en god balanse mellom kvalitetstid i barnehagen og hjemme. :)

Skrevet

Yeah, vi har hatt 8 grader og sånt vi. Love Trøndelag. Vi har vært ute mye alikevel. Men ikke 7-21, det er uansett etter leggetid for H. Vi har også funnet på mye og vært mye sammen gode venner, men det blir ikke det samme for ham altså. Han har det best med en god balanse mellom kvalitetstid i barnehagen og hjemme. :)

Etter leggetid for A også, men alt har sklidd ut i ferien *rødme *

Alt!

Det eneste jeg kan redde meg inn med er at vi har hatt MYE kvalitetstid og han har ikke nevnt ordet tv på 3 uker..

Og han har lært at fisker må dø for å spises, selv om det er trist, det er jo litt politisk korrekt? Nei, jeg skammer meg litt over at alle rutiner har sviktet, men dæven som vi har kost oss, og det er jo viktigst *ro så det plasker*

  • Like 2
Skrevet

Ja herregud, ting har sklidd helt ut her også. Det har det vel over hele landet vil jeg tippe, så er ikke alene og null grunn til skam.

Vet du hva jeg gjorde i morges? Jeg satte guttungen foran tv'n (jeg må forøvrig bestikke min for å se på tv, det er veldig irriterende, tv hadde vært gull verdt enkelte dager) med en liten skål med nonstop slik at jeg kunne ta tisse Putle alene. Jepp jepp, det gjorde jeg. :D

Vi har kost oss vi også, men siste uken så har jeg merket at det begynner å bli nok for H. Og neste år så reiser vi bort i et par uker, det kommer til å gjøre et hav av forskjell. :)

  • Like 1
Skrevet

Åh, er det noe jeg er lei av så er det "åh, bare vent til det og bare vent til det"-setningene jeg får når jeg sier vi koser oss og ikke kunne hatt det bedre med babyen. Om det kommer av misunnelse eller hva det er som gir folk et så stort behov for å få deg til å tenke negativt om ting som kommer, vet jeg ikke. Men et merkelig fenomen er det, hvorfor skal man absolutt dele sånt? Blir litt som alle de fæle fødselshistoriene folk kom med når jeg ble gravid - it makes no sence. "Så bra at dere har det bra, ingenting er bedre" eller noe i den dur har jeg enda til gode ;)

Vi er på østlandet og har 25-30 grader hver dag. Tuva har ikke hatt på seg klær på flere dager og har minst en runde i plaskebassenget på terrassen hver dag der hun storkoser seg der hun sitter og plasker (hun har virkelig fått inn teknikken og alt rundt blir reddet minst 2 meter unna) og prater med badeand. Sitter fort 30 minutter i alle fall og eeelsker det.

Jeg er veldig vant til at folk kommer og blander seg opp i hva hun har på seg, eldre damer synes ofte hun har for lite på seg men jeg vet hun er veldig varm av seg og koker av for mye. I dag kom det en eldre dame bort til oss på vertshuset og sa at "Åh, du, jeg måtte bare komme bort en tur. Vet du, det antrekket der, det ser SÅ deilig ut. Vi skulle alle gått rundt i bare bleie i dag!" - en hyggelig forandring :lol:

Nå har jeg henta mannen på gardermoen og vi skal tilbringe halvannen uke til her hjemme, første ferien alle sammen, strålende vær, Oslotur, muligens sommerland i Bø og massemasse kos og tid sammen. Deilig!

God Sommer alle sammen!

15946_10151700043462225_795340574_n.jpg

  • Like 5
Skrevet

Hvorfor er søskenkrangling så negativt? Slitsomt ja, for alle involverte, men jeg synes ikke at det er så innmari krise akkurat.

Det er faktisk et argument for å få en til i min bok, lære konfliktløsing på en god måte. Ha noen som tåler sinnet og som man kan tåle sinnet til. Det er mange verdier å lære gjennom å krangle. Foreldre er ikke et søskensubstitutt, det er ikke søskenbarn heller med mindre man bor sammen. Kun søsken kan fylle søskenrollen.

*Klippeklipp*

Dette er jeg veldig enig i! Jeg skal ikke på noen måte generalisere, dette gjelder ikke for alle enebarn i det hele tatt, men de to enebarna jeg kjenner i voksen alder - min samboer, og min beste venninnes samboer - har et par likhetstrekk. En av de er at de ikke helt "kan" dette med krangling. De har jo aldri kranglet med andre enn sine foreldre, og det er en fryktelig ujevn kamp. Det å ha en "konstruktiv" krangel med de er veldig vanskelig faktisk, de er helt tydelig veldig uvante med det og er dårlige på f.eks avreaging etterpå. Jeg og min venninne, som har mange søsken hver, er vokst opp med at man krangler - og blir fort venner igjen (ellers blir det slitsomt å være søsken!). Enebarn får med seg mye positivt som ikke søsken får også, men akkurat den biten med å krangle med en jevnbyrdig tror jeg er veldig verdifullt faktisk.

Skrevet

Åh, er det noe jeg er lei av så er det "åh, bare vent til det og bare vent til det"-setningene jeg får når jeg sier vi koser oss og ikke kunne hatt det bedre med babyen. Om det kommer av misunnelse eller hva det er som gir folk et så stort behov for å få deg til å tenke negativt om ting som kommer, vet jeg ikke. Men et merkelig fenomen er det, hvorfor skal man absolutt dele sånt? Blir litt som alle de fæle fødselshistoriene folk kom med når jeg ble gravid - it makes no sence. "Så bra at dere har det bra, ingenting er bedre" eller noe i den dur har jeg enda til gode ;)

Vi er på østlandet og har 25-30 grader hver dag. Tuva har ikke hatt på seg klær på flere dager og har minst en runde i plaskebassenget på terrassen hver dag der hun storkoser seg der hun sitter og plasker (hun har virkelig fått inn teknikken og alt rundt blir reddet minst 2 meter unna) og prater med badeand. Sitter fort 30 minutter i alle fall og eeelsker det.

Jeg er veldig vant til at folk kommer og blander seg opp i hva hun har på seg, eldre damer synes ofte hun har for lite på seg men jeg vet hun er veldig varm av seg og koker av for mye. I dag kom det en eldre dame bort til oss på vertshuset og sa at "Åh, du, jeg måtte bare komme bort en tur. Vet du, det antrekket der, det ser SÅ deilig ut. Vi skulle alle gått rundt i bare bleie i dag!" - en hyggelig forandring :lol:

Nå har jeg henta mannen på gardermoen og vi skal tilbringe halvannen uke til her hjemme, første ferien alle sammen, strålende vær, Oslotur, muligens sommerland i Bø og massemasse kos og tid sammen. Deilig!

God Sommer alle sammen!

15946_10151700043462225_795340574_n.jpg

Hun er så fin :wub: når skal dere til Oslo? :)

Skrevet

Til tross for at jeg føler meg skikkelig skikkelig ferdig med småunger, så tar jeg meg i å ønske at de var det fortsatt innimellom. Ting var ****** mye enklere da :(

Skrevet

Til tross for at jeg føler meg skikkelig skikkelig ferdig med småunger, så tar jeg meg i å ønske at de var det fortsatt innimellom. Ting var ****** mye enklere da :(

:hug: Det tror jeg på. Slitsomt er det, men absolutt ikke vanskelig. Etterhvert som de blir større blir ting mye mer komplisert, det kombinert med at man har mindre og mindre å si i barnets liv, så ser jeg absolutt for meg at det blir mye vanskeligere ja.

Jeg har bare en :hug: til å gi. :(

Dette er jeg veldig enig i! Jeg skal ikke på noen måte generalisere, dette gjelder ikke for alle enebarn i det hele tatt, men de to enebarna jeg kjenner i voksen alder - min samboer, og min beste venninnes samboer - har et par likhetstrekk. En av de er at de ikke helt "kan" dette med krangling. De har jo aldri kranglet med andre enn sine foreldre, og det er en fryktelig ujevn kamp. Det å ha en "konstruktiv" krangel med de er veldig vanskelig faktisk, de er helt tydelig veldig uvante med det og er dårlige på f.eks avreaging etterpå. Jeg og min venninne, som har mange søsken hver, er vokst opp med at man krangler - og blir fort venner igjen (ellers blir det slitsomt å være søsken!). Enebarn får med seg mye positivt som ikke søsken får også, men akkurat den biten med å krangle med en jevnbyrdig tror jeg er veldig verdifullt faktisk.

Ja, jeg er veldig enig. Det er mye et enebarn får bare ved å være enebarn, som søsken går glipp av bare fordi de har søsken. Og mange av tingene enebarn går glipp av kan man bare ikke erstatte uansett hvor bevisst man er på det.

Ingenting er noen biggie i det store bildet, det er plusser og minuser med begge deler og det utjevner seg på sikt. Men akkurat det med kranglingen kan fort være et minus for et enebarn tror jeg. Ikke for alle selvsagt. :)

Yay, Wednesday! Da er det din tur om ikke lenge. Helt vilt at du snart har to babyer. De kommer til å få så utrolig mye glede av hverandre!

Skrevet

Til tross for at jeg føler meg skikkelig skikkelig ferdig med småunger, så tar jeg meg i å ønske at de var det fortsatt innimellom. Ting var ****** mye enklere da :(

:hug:

Skrevet

Mye tyder på at jeg blir tante igjen i løpet av de neste timene :ahappy:

Og nå har ho kommet! Dæven, det gikk fort :D

Mari: Jepp, snart min tur. Helt sykt :lol:

Edit: Altså, fødselen satte ikke i gang da jeg skrev forrige post. Det hadde vært litt VEL fort :lol: Fikk beskjed for litt over 3 timer siden.

Skrevet

Hva er plusser for enebarn?

Og ja jeg kan ikke krangle for en femmer :-P

Noen er mer intelligente en barn med søsken, noen har også høyere utdanning. (Så kan man diskutere hvorfor disse automatisk skal være fortrinn for øvrig).

For min egen del tenker jeg at den største fordelen er at man blir sett i større grad, siden man slipper å konkurrere, og derfor kanskje er tryggere enn barn med søsken. Men det er en foreldregreie mer enn en søskengreie tror jeg.

De fleste enebarn-stereotypene er myter. Altså, de om dårligere sosialt, færre venner, bortskjemt og slikt.

Skrevet

Leste i en tvillingbok jeg har, at det er superviktig at tvillinger krangler, og at det er vanlig at de gjør det MYE :lol: Det er for å løsrive seg fra hverandre og bli selvstendige, for det er jo ikke til å komme unna at de ofte blir litt avhengige av hverandre. Spennende, synes jeg :ahappy: Er spent på hvordan de blir. Det sto også at om det ble for mye krangling, skulle man ikke prøve å megle så mye, men heller be dem gå et annet sted og bråke, så man får litt ro selv :lol:

  • Like 5
Skrevet

Maks 12 dager igjen til de kommer :o Termin er egentlig 16. august.

Ååh 12 lange dager eller?

Grattis som tante! Tenk at hun rakk det før deg. :o

Til tross for at jeg føler meg skikkelig skikkelig ferdig med småunger, så tar jeg meg i å ønske at de var det fortsatt innimellom. Ting var ****** mye enklere da :(

:hug: Vettu, det tror jeg på. Verden er mye enklere når mamma og et plaster fikser de store verdensproblemene. :hug:

Yodel: Termin 21. august. :)

Veksler mellom å tenke at nå får hun komme, jeg orker ikke bekymre meg mer og "neei, for all del - vent!" :lol: Ny kontroll i morra, så om alt da er fint så skal jeg prøve å ikke bekymre meg på en stund (hah!) Ble nemlig litt bekymra for at jeg har fått endel vann i kroppen og endel hodepine, men jeg har også lett feber og vondt i halsen, og svigerfar sa han hadde også vondt i hodet og hals, så regner med det er en helt uskyldig forkjølelse.

  • Like 2
Skrevet

Noen er mer intelligente en barn med søsken, noen har også høyere utdanning. (Så kan man diskutere hvorfor disse automatisk skal være fortrinn for øvrig).

For min egen del tenker jeg at den største fordelen er at man blir sett i større grad, siden man slipper å konkurrere, og derfor kanskje er tryggere enn barn med søsken. Men det er en foreldregreie mer enn en søskengreie tror jeg.

De fleste enebarn-stereotypene er myter. Altså, de om dårligere sosialt, færre venner, bortskjemt og slikt.

aha, jeg har oppvokst som enebarn men har hatt to eldre søsken (17 år +), så jeg har alltid blitt sammenlignet med de, så jeg tror ikke jeg har fått med meg så mye av godene :lol: Husker alltid at jeg så på vennene mine som hadde flere søsken, de kranglet vel døgnet rundt, men det virket fortsatt veldig trivelig, når jeg ser på bilder og de er på ferier osv. T også er enebarn og vi har vel vært enige om at der har det fått litt vel negativ innvirkning :P så vi ønsker selv 2 om vi engang skal ha.

Skrevet

aha, jeg har oppvokst som enebarn men har hatt to eldre søsken (17 år +), så jeg har alltid blitt sammenlignet med de, så jeg tror ikke jeg har fått med meg så mye av godene :lol: Husker alltid at jeg så på vennene mine som hadde flere søsken, de kranglet vel døgnet rundt, men det virket fortsatt veldig trivelig, når jeg ser på bilder og de er på ferier osv. T også er enebarn og vi har vel vært enige om at der har det fått litt vel negativ innvirkning :P så vi ønsker selv 2 om vi engang skal ha.

Jeg tror at gresset ofte alltid er litt grønnere. Jeg har alltid ønsket å være enebarn. Men jeg ser nå hvor utrolig stort utbytte jeg har av min søster. På en annen side er forholdet til min andre søster omtrent ikke-eksisterende og jeg var livredd henne da jeg var liten. Så det er litt crapshoot med søsken også, personlighet og kjemi. Det er ikke noen automatikk i at endereultatet er positivt. Men ofte så er det jo det.

Før så synes jeg det var det rareste i verden når de sa at de fikk nummer to "til" nummer en. Det hørtes så utrolig dysfunksjonelt ut. Nå skjønner jeg mye mer hvordan man kan tenke sånn. :)

Skrevet

Husker jeg ønsket jeg var enebarn innimellom i oppveksten. :lol: Tipper sånt går begge veier. Undersøkelsene jeg har vært borti viser at enebarn og barn med søsken klarer seg like bra/dårlig, er ikke antall søsken som er avgjørende på noe som helst - heldigvis.

Men jeg ser jo at oppi her så hadde det vært ideelt med to tette barn, rett og slett fordi det er lite lekekompiser i nærområdet. Men nå er ikke to tette aktuelt for oss i det heletatt antakeligvis, både fordi jeg tror jeg trenger noen år på meg for å glemme svangerskapet, plass og ikke minst utdanningsforløpet jeg forhåpentligvis starter på om et år.

Skrevet

Ååh 12 lange dager eller?

Grattis som tante! Tenk at hun rakk det før deg. :o

Veksler mellom å tenke at nå får hun komme, jeg orker ikke bekymre meg mer og "neei, for all del - vent!" :lol: Ny kontroll i morra, så om alt da er fint så skal jeg prøve å ikke bekymre meg på en stund (hah!) Ble nemlig litt bekymra for at jeg har fått endel vann i kroppen og endel hodepine, men jeg har også lett feber og vondt i halsen, og svigerfar sa han hadde også vondt i hodet og hals, så regner med det er en helt uskyldig forkjølelse.

Nå tenker jeg at de like gjerne kan bli der inne de siste dagene som er igjen. Men har sikkert forandra mening igjen i morra :lol:

Satser på at det bare er en helt uskyldig forkjølelse (som går fort over ;) ) Jeg har også helt ENORMT med vann i kroppen, og endel vondt i hodet, men blodtrykket har vært fint hele veien. Uansett finner du det ut i morgen!

Skrevet

Nå tenker jeg at de like gjerne kan bli der inne de siste dagene som er igjen. Men har sikkert forandra mening igjen i morra :lol:

Satser på at det bare er en helt uskyldig forkjølelse (som går fort over ;) ) Jeg har også helt ENORMT med vann i kroppen, og endel vondt i hodet, men blodtrykket har vært fint hele veien. Uansett finner du det ut i morgen!

:lol: Er det noen som har lov til å endre mening, så må det da være deg. :aww::lol: Går det bedre med kløen?

Hver gang knøttet prøver å bruke mellomgulvet mitt som snarvei ut, og jeg blir så utrolig dårlig, så ombestemmer jeg meg, vi venter på storken. :aww: Men Bonden sier det er litt sent? Og at det sikkert ikke er noe mer behagelig om storken skal komme og hente henne ut. Teitingen. :aww:

Er nok helt uskyldig og hvis ikke så tar de tak i det i morra ja, så må bare prøve å ikke bekymre meg. Kjempelett. :aww:

Skrevet

Om du er bekymret så ring, Rak. :) En av deres funksjoner er å være betryggende. :) Og husk, lavterskeltilbud!

Det er ikke noe godt å gå og tenke og kjenne på ting, om en liten telefon kan fikse opp i det så er det den enkleste ting i verden.

  • Like 2
Skrevet

Husker jeg ønsket jeg var enebarn innimellom i oppveksten. :lol: Tipper sånt går begge veier. Undersøkelsene jeg har vært borti viser at enebarn og barn med søsken klarer seg like bra/dårlig, er ikke antall søsken som er avgjørende på noe som helst - heldigvis.

Men jeg ser jo at oppi her så hadde det vært ideelt med to tette barn, rett og slett fordi det er lite lekekompiser i nærområdet. Men nå er ikke to tette aktuelt for oss i det heletatt antakeligvis, både fordi jeg tror jeg trenger noen år på meg for å glemme svangerskapet, plass og ikke minst utdanningsforløpet jeg forhåpentligvis starter på om et år.

Jeg var enebarn til jeg var syv jeg, og da fikk jeg fire halvsøsken de neste fem årene. Jeg var suuperlykkelig for å få søsken, aldri sjalu, og har hatt masse glede av de tross aldersforskjellen. Dessuten hadde jeg veldig godt av å få søsken - fire engasjerte foreldres udelte oppmerksomhet kan bli litt for mye for enhver, ikke bare i bortskjemt-land, men også andre veien. Too much of a good thing osv.

  • Like 3
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...