Den store baby(og barne)tråden <3

[Kaja]

Jeg tror også at du bare kan slappe av. Men når det er sagt. Du sier hun har lært seg å spytte ut om det er noe hun ikke helt liker for så å få tilbudt noe annet bedre litt senere. Jeg ville konsentrert meg om å lage næringstette måltider. Vi har de siste tiårene blitt innprentet at å spise magert er viktig, det blir brukt margarin, lettmelk og lightprodukter. Jeg er på ingen måte noen lavkarbo'er, men jeg liker å spise godt når jeg først spiser. Jeg bruker meierismør, seterrømme, nøtter og oljer, nettopp fordi dette er med på å mette godt i tillegg til å tilføre masse god smak. Man trenger heller ikke spise så masse da, nettopp fordi det metter godt.

Eksempler er fet fisk stekt i olje eller smør, koteletter uten å renskjære så masse, fløte i alt av sauser og puréer, mais er en fin næringstett grønnsak å bruke i salater, nøtter (åkkai, tøtta di er ikke så gammel enda, men you get the drill) er også fint å kjøre på med i salater og woker etc. Vær litt bevisst på mat du plukker ut rett og slett

Sorry stakato skrevet, sitter på iphone

i <3 you!

Sæterrømme!

[Gjest]

Jeg har en gutt som er liten av vekst, og småspist i tillegg. For ikke å snakke om kresen!

Han ble sjekket på alle mulige måter på barneklinikken da han var 8 år og lå under normal vektkurve. Skjelettet var da kommet på 6 års alderen i utvikling, vekten var OK i forhold til høyden og han manglet ingenting av vitaminer eller mineraler. Legene der sa at jeg ikke skulle stresse med maten, han spiste tydeligvis helt greit i forhold til størrelsen sin. Han ville bare bruke litt lenger tid på å vokse helt ferdig.

Skole, helsesøster og fastlege derimot har alltid mast om mat, spising og villet sjekke om han har mangler. Han har alltid hatt helt fine blodprøver (ikke gøy når han har sprøyteskrekk), men han er litt blek. Da ser han mindre ut.... og helsesøstre og lærere syns at det ser så trist ut og styrer fælt. Gjett hvor mye matpakke en 10-åring spiser når han har to damer som maser og skal 'motivere' han til å spise! (og gjett hvem som ble litt forbanna når dette ble fortalt på skolen som noe de hadde prøvd for å få mat i han)

Min erfaring er at mas og oppmerksomhet på hva som spises fører til mindre spising. Hos oss har vi prøvd alt, lokking, luring, tvang ( som i sitt til du har spist opp), bestikkelser.... you name it! Det eneste som virker hos oss er å overse det, minne han på at det er på tide med mat av og til, men sjeldnere og sjeldnere det også. Nå spør han endelig etter mat, før kjente han ikke sult en gang.

Feilen jeg har gjort er at jeg har tilpasset maten til hva han liker og introdusert alt for lite ny mat. Nå prøver jeg å ta det igjen, og han er villig til å smake på en del av det, men lite går gjennom sensuren der

Av mine mange barn har jeg en som har vært matvegrer. Han var født med en feil i sin biokjemi. noe som medførte at han ikke laget blodsukker mellom måltider (det "motsatte" av sukkersyke), og dermed kunne han falle i koma om vi ikke fikk i han mat ofte nok. (Så jeg stod opp midt på natten for å gi han mat i mange år).

Han lærte etterhvert å lukke munnen til han fikk det han ville ha (og det var GODTERI!!) - for vi var jo redd han skulle få altfor lavt blodsukker og dermed en hjerneskade. Og han er STA; hvis han nekter å spise nytter det ikke å si: "sitt på plassen din til alt er spist" - da sitter han der om nødvendig i 10 timer med munnen lukket...

Løsningen ble å servere han "tallerkener med muligheter": dvs feks middag: et stykke fisk, potet og ørten typer grønnsaker lagt hver for seg. Og hvis han ikke spiste noe sa jeg ingenting. Og lot han gå fra bordet og heller bare ta seg en brødkive. Men gjentok meg selv neste måltid med samme type tallerken. Etterhvert som han ble eldre sa jeg at jeg ikke forlangte at han spiste alt, men at han smakte på NOE.

Nå i alder av 12 år spiser han en god del, om ikke alt. Og det bedres gradvis.

Jeg har forøvrig fullammet ungene til de var nesten ett år gamle. Ingen har hatt mangel på verken jern eller andre ting.

[Mud]

Jeg har litt angst for å stresse med mat jeg . Jeg tror det påvirker barnet negativt uansett om man ikke presser ungen.

På helsestasjonen i Oslo fikk vi forøvrig beskjed om at barn trengte fett for at hjernen skulle vokse riktig . De anbefalte fløte og god gammeldags meierismør ( den uten salt) , men jeg vet at det ee uenighet om dette.

A plukket ut " Kjære Gud jeg har det godt " som nattasang i går.

Da kom det enda et spørsmål :

"Hva er Gud? "

"Ehm...eeeeh..øøøøøh... noe mange tror på"

"hva bruker man den til?"

"øøøøh. .. Vi kan prate om det en annen dag, nå må vi sove"..

Spørsmålet kommer nok opp igjen, hvordan forklarer man det? Til en så liten unge?

[Malinka]

Av mine mange barn har jeg en som har vært matvegrer. Han var født med en feil i sin biokjemi. noe som medførte at han ikke laget blodsukker mellom måltider (det "motsatte" av sukkersyke), og dermed kunne han falle i koma om vi ikke fikk i han mat ofte nok. (Så jeg stod opp midt på natten for å gi han mat i mange år).

Han lærte etterhvert å lukke munnen til han fikk det han ville ha (og det var GODTERI!) - for vi var jo redd han skulle få altfor lavt blodsukker og dermed en hjerneskade. Og han er STA; hvis han nekter å spise nytter det ikke å si: "sitt på plassen din til alt er spist" - da sitter han der om nødvendig i 10 timer med munnen lukket...

Løsningen ble å servere han "tallerkener med muligheter": dvs feks middag: et stykke fisk, potet og ørten typer grønnsaker lagt hver for seg. Og hvis han ikke spiste noe sa jeg ingenting. Og lot han gå fra bordet og heller bare ta seg en brødkive. Men gjentok meg selv neste måltid med samme type tallerken. Etterhvert som han ble eldre sa jeg at jeg ikke forlangte at han spiste alt, men at han smakte på NOE.

Nå i alder av 12 år spiser han en god del, om ikke alt. Og det bedres gradvis.

Jeg har forøvrig fullammet ungene til de var nesten ett år gamle. Ingen har hatt mangel på verken jern eller andre ting.

Staheten kjenner jeg igjen... guttungen sovnet på stolen siste gangen jeg prøvde med ´sitt til alt er spist´.

Han har etterhvert fått en del matretter han spiser, men han har sine regler. Agurk spises kun med tacokjøttdeig og lefse, salat er kun på bigmac hamburger(og det skal ingenting annet på burgeren), ris skal være med karri, han skjærer ´skorper´av stekt kjøtt, spiser ikke oksekjøtt, ikke fisk men tar trankapsler, og jeg kunne fortsatt.... grønnsaker og frukt er han ikke glad i, bortsett fra det jeg har nevnt her. Pluss jordbær med sukker på.

Han er et såkalt hypersensitivt barn, han kjenner ting mer enn andre og det går på maten også. Både smak og konsistens. Men jeg var kresen jeg også, og nå spiser jeg alt. Eldstegutten var veldig kresen som liten og spiste mer og mer og nå mer eller mindre alt. Enten går det over, eller så må han leve med det. Unngår han enkelte viktige matvarer må han lære seg å ta vitaminer. (Spiser forresten bare røde vitaminbjørner )

Bortsett fra en følsom mage, så har han ikke noen problemer med dette. Det kan jo være slitsomt nok, men ingenting mot hvordan det påvirker din sønn. Men det er veldig lett å gi snop i stedet for mat når staheten slår inn som sterkest.

[Aslan]

På helsestasjonen i Oslo fikk vi forøvrig beskjed om at barn trengte fett for at hjernen skulle vokse riktig . De anbefalte fløte og god gammeldags meierismør ( den uten salt) , men jeg vet at det ee uenighet om dette.

Jeg er ingen kostholdsekspert, men de nevrologene jeg har snakket med støtter i alle fall dette fullt ut, for hjernens del. Men selvsagt bør man jo aldri overdrive i noen retning.

[Strøssel]

http://m.youtube.com/watch?v=SyoA4LXQco4

så søøøt !

[Raksha]

2 mnd igjen til termin!

[Mud]

Jeg er ingen kostholdsekspert, men de nevrologene jeg har snakket med støtter i alle fall dette fullt ut, for hjernens del. Men selvsagt bør man jo aldri overdrive i noen retning.

Flott, da har jeg ikke gitt kidden fløte og smør til ingen nytte

Med måte selvfølgelig. .

[ElZorro]

Flott, da har jeg ikke gitt kidden fløte og smør til ingen nytte

Med måte selvfølgelig. .

Som jeg sa i et av mine mindre opplyste øyeblikk: "det er ingen som har dødd av litt fett!" ..

Men alvorlig, fett er bra for voksende hjerner!

Wihihihiii Rak!!! Gled deg!!

Tuva ble 4 mnd i går. Jeg skjønner ikke helt hva som skjedde med tiden...

[*Marianne*]

Takk for flere tips alle (er fortsatt på mobil så får ikke sitert alle)

Jeg tenker at vi går for "smake på alt" heller enn spise opp alt, ser det allerede at det er lett å gjøre om et måltid til konflikt, og jeg mistenker at L er staere enn meg. Jeg liker tanken (og smaken) på ordentlige råvarer, jeg får lese noen oppskrifter og bli litt inspirert, kanskje VI til og med kan få litt mer matglede ut av det:) I dag spiste hun forøverig hele TO brødskiver på vei til hytta. Riktignok med syltetøy på og delt i biter, så jeg var litt mer sikker på at hun faktisk spiste, men allikevel... Det liker mamman:)

[Gjest]

Jeg er ingen kostholdsekspert, men de nevrologene jeg har snakket med støtter i alle fall dette fullt ut, for hjernens del. Men selvsagt bør man jo aldri overdrive i noen retning.

Jeg forer ungene mine på "god gammeldags" kost: inkludert smør. Men balanse er selvfølgelig viktig - de får i bøtter og spann med grønnsaker, frukt, bær, belgfrukter osv også.

Jeg er egentlig ikke redd noen MAT-varer overhodet. Ekte mat for ekte barn. Det jeg er skeptisk til er alle "moderne" halvfabrikata og helfabrikata og drittkjemikalier som vi oversvømmes med i matvegen.

Egg, smør, melk, fløte, kjøtt, fisk og grønnsaker og frukt osv ser jeg ingenting galt med så lenge kostholder er balansert.

Ja og fett trengs for hjerne OG immunsystem.

[Guest 2ne]

Tuva ble 4 mnd i går. Jeg skjønner ikke helt hva som skjedde med tiden...

Ja. Gled deg til i morra, da går hun ut av ungdomsskolen

[Gjest]

Jeg forer ungene mine på "god gammeldags" kost: inkludert smør. Men balanse er selvfølgelig viktig - de får i bøtter og spann med grønnsaker, frukt, bær, belgfrukter osv også.

Jeg er egentlig ikke redd noen MAT-varer overhodet. Ekte mat for ekte barn. Det jeg er skeptisk til er alle "moderne" halvfabrikata og helfabrikata og drittkjemikalier som vi oversvømmes med i matvegen.

Egg, smør, melk, fløte, kjøtt, fisk og grønnsaker og frukt osv ser jeg ingenting galt med så lenge kostholder er balansert.

Ja og fett trengs for hjerne OG immunsystem.

Fisk, ja, sett bort fra oppdrettsfisk. Full av cocktailer både innen medisiner, tungmetaller og giftstoffers verden

[tm100021]

Hei fra noen av sonenbarna Hadde superhyggelig dag idag med soelvd (Fiine Tuva!) Kiyomi&Oliver og Martine&Emilie Takk damer, vi får gjenta det igjen om ikke så lenge!

(vi tok et gruppebilde også, med babyene og mammaene, men jeg tror det kanskje blir litt oppgitte miner om jeg legger det ut Var ikke så heldig på timingen )

[Gjest]

Fisk, ja, sett bort fra oppdrettsfisk. Full av cocktailer både innen medisiner, tungmetaller og giftstoffers verden

Vestlandsjente. Med halvparten av genene fra Lofoten. Vi fisker da selv - i hvert fall nesten: - min far fisker. Og vi andre spiser

[Gjest]

Vestlandsjente. Med halvparten av genene fra Lofoten. Vi fisker da selv - i hvert fall nesten: - min far fisker. Og vi andre spiser

Det er bra! Bare synd at de fleste barn eeelsker laks.... Som eneste fisk. Alltid det verste som er best

[Raksha]

Syt og utblåsning. Tar høyde for at jeg både bekymrer meg unødvendig og at jeg er noget påvirket av hormoner og derfor er ganske urettferdig. Ergo spoiler.

Men jeg ER så lei av at svigerfar går med Tass (samojeden) løs. Og jeg ser jo for meg katastrofer og alt som er når baby kommer. Greia er at mine hunder HATER Tass. Har jeg en og en løs kan jeg fint stoppe dem fra å gå på Tass, og da går de heller ikke bort - er de sammen så ryker de nok på (har ikke testa siden Kahlo ble borte) - ergo mine får ikke gå løse sammen om det er en minste promillesjanse for å møte dem. Og gutta er kun løse en og en om jeg er sikker på hvor Tass er.

Problemet er at han ikke tenker sånn, for Tass angriper ikke mine, hvertfall ikke når jeg er ute med begge gutta. Men han kommer bort - stiller seg rett utenfor rekkeviddet til båndet på mine og galbjeffer og knurrer - hvorpå mine selvsagt er fullstendig døve for tilsnakk og skal drepe den hvite dritten. Møtte dem senest i går kveld - da skulle jeg ut og lufte mine, kommer 50 meter fra trappa da runder tass fjøshjørnet - ser oss og STORMER mot oss - jeg prøver å rekke å gå inn igjen med mine, kommer meg til nesten trappa før Tass er helt oppi oss, og blir bare stående og tviholde på dem mens jeg brøler på tass for å få han til å trekke seg unna. Bonden kom ut og føyset tass bort og inn, mens svigerfar kommer haltende så fort han kan og spør om det går bra. Jeg kunne ikke si annet enn ja, for da hadde jeg begynt å grine - skjelven og hadde mer enn nok med å prøve å roe ned mine og finne balansen og rette opp ryggen igjen. Bekkenet liker ikke sånt.

Jeg har hinta så mange ganger jeg klarer om at tass må gå i bånd, uten å si det rett ut. Føler ikke jeg kan trampe inn som en elefant i en glassbutikk og si at NÅ ER DET **** MEG NOK - HOLD BIKKJA I BÅND! når det er jeg som har flyttet inn her, og det strengt tatt var mine som starta uvennskapen i utgangspunktet. I går sa jeg at nå MÅ bonden si noe, han skulle det - men vet ikke om eventuelt hva han har sagt, tass var løs igjen senest i kveld. Men da var vi trygt inne... Gamlingen har med bånd han, men hva er poenget med det når Tass ikke finnes lydig og hvertfall ikke kommer på inkalling når han ser oss?

Men jeg ser jo for meg at en dag nå så ramler jeg på magen og mister mine hunder og 101 er ute... Eller enda verre, ingenting skjer før jeg brått en dag står med en av mine og barnevogn og møter tass løs og han går på... For jeg er 99% sikker på at møter han kun en av mine så nøyer han seg ikke med å stå rett utenfor rekkeviddet og brøle - da går han på... Og da går det utover ikke bare hundene og meg, men også babyens sikkerhet, veltet barnevogn er mitt store mareritt og grunnen til at jeg tipper jeg neppe kommer til å gå med begge gutta samtidig med barnevogn det første....

Akkurat nå har jeg mest lyst til å slippe mine og ta deres parti og skambanke tass så han lærer en gang for alle at han skal se til ******* å holde seg unna oss. Men selv i hormonfrustrasjoner så ser jeg at hvertfall ikke er rettferdig. Er jo ikke Tass sin feil... Men hadde jeg hatt balanse til det så hadde jeg definitivt tuppet til han i går... Men når man holder 25 kg rasende saluki i ene hånda og 12 kg rasende basenji i den andre og går på glatte croks så tuller man ikke med balansen.

Og så er det det problemet at vi faktisk ikke vet om svigerfar lenger er fysisk i stand til å holde igjen Tass om han har han i bånd...

Så jeg er litt rådvill og drittlei nå... Vet liksom ikke hva jeg skal si eller gjøre - fortalte Bonden i stad at det er mitt mareritt at Tass kommer bort når jeg har med barnevogn og hund(er) og at enten så må vi finne en løsning på Tass eller så får han overta alt av turer med hundene... Men han svarer jo bare unnvikende, selv om jeg tror han ser problemet, men ikke helt vet hvordan han skal løse det selv.

Jeg er jo kjempeglad både i Tass og Svigerfar - de to er bare de søteste som finnes - og det er jeg som har flyttet hit med sure hanhunder og og og og Var jo aldri et problem med Tass og andre hunder før - han bare møtte ikke andre hunder.... Og det er min feil at de har funnet ut at de faktisk kan ha han løs... Tror dere jeg angrer på det eller?!

Omplassere gutta mine er ikke aktuelt... Så hva er løsningene da? Aldri gå ut med hund og barnevogn? Skyte tass? Skyte svigerfar? (jada tuller! )

Nevnte jeg at jeg er frustrert?

[Symra&Pippin]

Syt og utblåsning. Tar høyde for at jeg både bekymrer meg unødvendig og at jeg er noget påvirket av hormoner og derfor er ganske urettferdig. Ergo spoiler.

Men jeg ER så lei av at svigerfar går med Tass (samojeden) løs. Og jeg ser jo for meg katastrofer og alt som er når baby kommer. Greia er at mine hunder HATER Tass. Har jeg en og en løs kan jeg fint stoppe dem fra å gå på Tass, og da går de heller ikke bort - er de sammen så ryker de nok på (har ikke testa siden Kahlo ble borte) - ergo mine får ikke gå løse sammen om det er en minste promillesjanse for å møte dem. Og gutta er kun løse en og en om jeg er sikker på hvor Tass er.

Problemet er at han ikke tenker sånn, for Tass angriper ikke mine, hvertfall ikke når jeg er ute med begge gutta. Men han kommer bort - stiller seg rett utenfor rekkeviddet til båndet på mine og galbjeffer og knurrer - hvorpå mine selvsagt er fullstendig døve for tilsnakk og skal drepe den hvite dritten. Møtte dem senest i går kveld - da skulle jeg ut og lufte mine, kommer 50 meter fra trappa da runder tass fjøshjørnet - ser oss og STORMER mot oss - jeg prøver å rekke å gå inn igjen med mine, kommer meg til nesten trappa før Tass er helt oppi oss, og blir bare stående og tviholde på dem mens jeg brøler på tass for å få han til å trekke seg unna. Bonden kom ut og føyset tass bort og inn, mens svigerfar kommer haltende så fort han kan og spør om det går bra. Jeg kunne ikke si annet enn ja, for da hadde jeg begynt å grine - skjelven og hadde mer enn nok med å prøve å roe ned mine og finne balansen og rette opp ryggen igjen. Bekkenet liker ikke sånt.

Jeg har hinta så mange ganger jeg klarer om at tass må gå i bånd, uten å si det rett ut. Føler ikke jeg kan trampe inn som en elefant i en glassbutikk og si at NÅ ER DET **** MEG NOK - HOLD BIKKJA I BÅND! når det er jeg som har flyttet inn her, og det strengt tatt var mine som starta uvennskapen i utgangspunktet. I går sa jeg at nå MÅ bonden si noe, han skulle det - men vet ikke om eventuelt hva han har sagt, tass var løs igjen senest i kveld. Men da var vi trygt inne... Gamlingen har med bånd han, men hva er poenget med det når Tass ikke finnes lydig og hvertfall ikke kommer på inkalling når han ser oss?

Men jeg ser jo for meg at en dag nå så ramler jeg på magen og mister mine hunder og 101 er ute... Eller enda verre, ingenting skjer før jeg brått en dag står med en av mine og barnevogn og møter tass løs og han går på... For jeg er 99% sikker på at møter han kun en av mine så nøyer han seg ikke med å stå rett utenfor rekkeviddet og brøle - da går han på... Og da går det utover ikke bare hundene og meg, men også babyens sikkerhet, veltet barnevogn er mitt store mareritt og grunnen til at jeg tipper jeg neppe kommer til å gå med begge gutta samtidig med barnevogn det første....

Akkurat nå har jeg mest lyst til å slippe mine og ta deres parti og skambanke tass så han lærer en gang for alle at han skal se til ******* å holde seg unna oss. Men selv i hormonfrustrasjoner så ser jeg at hvertfall ikke er rettferdig. Er jo ikke Tass sin feil... Men hadde jeg hatt balanse til det så hadde jeg definitivt tuppet til han i går... Men når man holder 25 kg rasende saluki i ene hånda og 12 kg rasende basenji i den andre og går på glatte croks så tuller man ikke med balansen.

Og så er det det problemet at vi faktisk ikke vet om svigerfar lenger er fysisk i stand til å holde igjen Tass om han har han i bånd...

Så jeg er litt rådvill og drittlei nå... Vet liksom ikke hva jeg skal si eller gjøre - fortalte Bonden i stad at det er mitt mareritt at Tass kommer bort når jeg har med barnevogn og hund(er) og at enten så må vi finne en løsning på Tass eller så får han overta alt av turer med hundene... Men han svarer jo bare unnvikende, selv om jeg tror han ser problemet, men ikke helt vet hvordan han skal løse det selv.

Jeg er jo kjempeglad både i Tass og Svigerfar - de to er bare de søteste som finnes - og det er jeg som har flyttet hit med sure hanhunder og og og og Var jo aldri et problem med Tass og andre hunder før - han bare møtte ikke andre hunder.... Og det er min feil at de har funnet ut at de faktisk kan ha han løs... Tror dere jeg angrer på det eller?!

Omplassere gutta mine er ikke aktuelt... Så hva er løsningene da? Aldri gå ut med hund og barnevogn? Skyte tass? Skyte svigerfar? (jada tuller! )

Nevnte jeg at jeg er frustrert?

Du får gjøre som meg: Gå tur med en og en hund. Med lillerak på ryggen så går det vel bra, tror du ikke? Eller du kan lufte hunder når Bonden er hjemme med babyen, og så går du barnevogntur uten hunder. Jeg gjør det sånn at en hund får en kort tur og den andre litt lengere, og så er det omvendt neste gang.

[Raksha]

Skille 40kg samojed fra 12 kg basenji eller 25kg saluki med baby på ryggen? Neeeeeei slår meg ikke som en holdbar løsning det heller... men ja, tenker å dele opp hundene uansett altså, for kan jo fort oppstå andre situasjoner hvor mer enn en hund og barnevogn kan bli skummelt.

Men jeg vil ikke møte tass løs med hunder... og hvertfall ikke med baby i tillegg. :/

[ElZorro]

Syt og utblåsning. Tar høyde for at jeg både bekymrer meg unødvendig og at jeg er noget påvirket av hormoner og derfor er ganske urettferdig. Ergo spoiler.

Men jeg ER så lei av at svigerfar går med Tass (samojeden) løs. Og jeg ser jo for meg katastrofer og alt som er når baby kommer. Greia er at mine hunder HATER Tass. Har jeg en og en løs kan jeg fint stoppe dem fra å gå på Tass, og da går de heller ikke bort - er de sammen så ryker de nok på (har ikke testa siden Kahlo ble borte) - ergo mine får ikke gå løse sammen om det er en minste promillesjanse for å møte dem. Og gutta er kun løse en og en om jeg er sikker på hvor Tass er.

Problemet er at han ikke tenker sånn, for Tass angriper ikke mine, hvertfall ikke når jeg er ute med begge gutta. Men han kommer bort - stiller seg rett utenfor rekkeviddet til båndet på mine og galbjeffer og knurrer - hvorpå mine selvsagt er fullstendig døve for tilsnakk og skal drepe den hvite dritten. Møtte dem senest i går kveld - da skulle jeg ut og lufte mine, kommer 50 meter fra trappa da runder tass fjøshjørnet - ser oss og STORMER mot oss - jeg prøver å rekke å gå inn igjen med mine, kommer meg til nesten trappa før Tass er helt oppi oss, og blir bare stående og tviholde på dem mens jeg brøler på tass for å få han til å trekke seg unna. Bonden kom ut og føyset tass bort og inn, mens svigerfar kommer haltende så fort han kan og spør om det går bra. Jeg kunne ikke si annet enn ja, for da hadde jeg begynt å grine - skjelven og hadde mer enn nok med å prøve å roe ned mine og finne balansen og rette opp ryggen igjen. Bekkenet liker ikke sånt.

Jeg har hinta så mange ganger jeg klarer om at tass må gå i bånd, uten å si det rett ut. Føler ikke jeg kan trampe inn som en elefant i en glassbutikk og si at NÅ ER DET **** MEG NOK - HOLD BIKKJA I BÅND! når det er jeg som har flyttet inn her, og det strengt tatt var mine som starta uvennskapen i utgangspunktet. I går sa jeg at nå MÅ bonden si noe, han skulle det - men vet ikke om eventuelt hva han har sagt, tass var løs igjen senest i kveld. Men da var vi trygt inne... Gamlingen har med bånd han, men hva er poenget med det når Tass ikke finnes lydig og hvertfall ikke kommer på inkalling når han ser oss?

Men jeg ser jo for meg at en dag nå så ramler jeg på magen og mister mine hunder og 101 er ute... Eller enda verre, ingenting skjer før jeg brått en dag står med en av mine og barnevogn og møter tass løs og han går på... For jeg er 99% sikker på at møter han kun en av mine så nøyer han seg ikke med å stå rett utenfor rekkeviddet og brøle - da går han på... Og da går det utover ikke bare hundene og meg, men også babyens sikkerhet, veltet barnevogn er mitt store mareritt og grunnen til at jeg tipper jeg neppe kommer til å gå med begge gutta samtidig med barnevogn det første....

Akkurat nå har jeg mest lyst til å slippe mine og ta deres parti og skambanke tass så han lærer en gang for alle at han skal se til ******* å holde seg unna oss. Men selv i hormonfrustrasjoner så ser jeg at hvertfall ikke er rettferdig. Er jo ikke Tass sin feil... Men hadde jeg hatt balanse til det så hadde jeg definitivt tuppet til han i går... Men når man holder 25 kg rasende saluki i ene hånda og 12 kg rasende basenji i den andre og går på glatte croks så tuller man ikke med balansen.

Og så er det det problemet at vi faktisk ikke vet om svigerfar lenger er fysisk i stand til å holde igjen Tass om han har han i bånd...

Så jeg er litt rådvill og drittlei nå... Vet liksom ikke hva jeg skal si eller gjøre - fortalte Bonden i stad at det er mitt mareritt at Tass kommer bort når jeg har med barnevogn og hund(er) og at enten så må vi finne en løsning på Tass eller så får han overta alt av turer med hundene... Men han svarer jo bare unnvikende, selv om jeg tror han ser problemet, men ikke helt vet hvordan han skal løse det selv.

Jeg er jo kjempeglad både i Tass og Svigerfar - de to er bare de søteste som finnes - og det er jeg som har flyttet hit med sure hanhunder og og og og Var jo aldri et problem med Tass og andre hunder før - han bare møtte ikke andre hunder.... Og det er min feil at de har funnet ut at de faktisk kan ha han løs... Tror dere jeg angrer på det eller?!

Omplassere gutta mine er ikke aktuelt... Så hva er løsningene da? Aldri gå ut med hund og barnevogn? Skyte tass? Skyte svigerfar? (jada tuller! )

Nevnte jeg at jeg er frustrert?

Du sier at du flyttet inn på gården. Vel, ja. Ognåbor du der, like mye somalle andre. Du har like stor rett på å bli tatt hensyn til som alle andre. Og når knøttet kommer er det hun mest av alle som skal bli tatt hensyn til.

Når Tass er så inni hampen utspekulert/feig at han går på slik han gjør har faktisk svigerfar også et ansvar midt oppi det hele. Han må jo for søren skjønne at han må hjelpe til å ha kontroll på bikkja si selv om det er dine som vil drepe. Hva med å bare si det rett ut til han? Stikk bort en dag han er ute med Tass, sett deg ned (høhø, gravidspøk ) og rusk Tass litt i pelsen, se opp på svigerfar og si du er litt bekymret for en ting osv. DET kan han da ikke klare å ta ille opp, barnebarnets sikkerhet jo! Jeg er litt motstander av å sende bonden for slike ting, du kan ikke utslette deg selv på den måten. Du bor også på gården nå, og det er faktisk dere som driver den.

Avsnitt er for pyser som ikke bruker iPhone når de ammer....

2ne: vi har da selvfølgelig allerede sendt ut konfirmasjonsinvitasjoner...... Huff, jeg synes nesten det er litt trist jeg!

[Mud]

Ask ELSKER laks. Han kunne levd på Laks. Vi har spist mye laks... Veldig mye. Langt mer enn vi burde skjønte jeg brått...

Jeg gikk fortsatt tur med 2 hunder etter A kom. Den første tiden brukte jeg grime på den største, til jeg innså at det var enklere enn jeg trodde. Jeg irriterte meg litt over eiere som slapp bikkja si bort i flexibånd der jeg kom med 2 hannhunder og barnevogn, men det oppsto egentlig aldri farlige situasjoner. Nå skal det sies at den største tok veldig ansvar og ble brått en rolig og påpasselig hund når babyen var med.

[Mud]

Kom på. Vi skal på aktivitetspark.no i sommer. 180 for barn, voksen går gratis ( i følge med barn)

Tenkte jeg skulle tipse om stedet siden jeg vet at det er en del av sonenbarna som liker litt fysiske utfordringer ( eller hva Kyomi ? )

[Aya]

Rak, du må slutte å hinte tror jeg. Jeg er helt sikker på at hvis du manner deg opp, går til svigers og setter deg ned og virkelig forklarer hva du er redd for og hvordan dette påvirker deg,, så vil de høre og sikkert forstå. men du må si det rett ut og være bestemt. Skjønner det er vanskelig, men det kommer til å ordne seg. Du har jo faktisk barnebarnet deres i magen

[Raksha]

Du sier at du flyttet inn på gården. Vel, ja. Ognåbor du der, like mye somalle andre. Du har like stor rett på å bli tatt hensyn til som alle andre. Og når knøttet kommer er det hun mest av alle som skal bli tatt hensyn til.

Når Tass er så inni hampen utspekulert/feig at han går på slik han gjør har faktisk svigerfar også et ansvar midt oppi det hele. Han må jo for søren skjønne at han må hjelpe til å ha kontroll på bikkja si selv om det er dine som vil drepe. Hva med å bare si det rett ut til han? Stikk bort en dag han er ute med Tass, sett deg ned (høhø, gravidspøk ) og rusk Tass litt i pelsen, se opp på svigerfar og si du er litt bekymret for en ting osv. DET kan han da ikke klare å ta ille opp, barnebarnets sikkerhet jo! Jeg er litt motstander av å sende bonden for slike ting, du kan ikke utslette deg selv på den måten. Du bor også på gården nå, og det er faktisk dere som driver den.

Avsnitt er for pyser som ikke bruker iPhone når de ammer....

2ne: vi har da selvfølgelig allerede sendt ut konfirmasjonsinvitasjoner... Huff, jeg synes nesten det er litt trist jeg!

Urk, du har nok rett i at jeg må være mer direkte selv. Men jeg hater sånt - konfliksky... (og hah! Jeg kan fremdeles sette meg ned på gulv OG komme meg opp igjen! ) Du har jo helt rett... Treffer jeg dem på "riktig" dag så begynner jeg vel å hylgråte om tass kommer løs, kanskje han tar hintet da? Tårer er effektivt Synd jeg er skrekkelig dårlig på å grine foran folk.

Ask ELSKER laks. Han kunne levd på Laks. Vi har spist mye laks... Veldig mye. Langt mer enn vi burde skjønte jeg brått...

Jeg gikk fortsatt tur med 2 hunder etter A kom. Den første tiden brukte jeg grime på den største, til jeg innså at det var enklere enn jeg trodde. Jeg irriterte meg litt over eiere som slapp bikkja si bort i flexibånd der jeg kom med 2 hannhunder og barnevogn, men det oppsto egentlig aldri farlige situasjoner. Nå skal det sies at den største tok veldig ansvar og ble brått en rolig og påpasselig hund når babyen var med.

Jeg kommer nok til å gå med to hunder, men ikke med gutta samtidig, hvertfall ikke om vi kan finne på å møte løse hanhunder som kommer bort... Kasko er et svimehue uten like og lupin er sterk Men hottie og kasko foreksempel ser jeg ikke noe problem å gå med sammen med barnevogn når jeg har lært meg å styre barnevogn og hunder. Gikk mye med collien jeg passa og schnauzeren min sammen med barnevogn da jeg var trillepike i min tidlige ungdom.

Enda en ting jeg savner med at kahlo er borte - hun var finfin buffer mot tass. Slapp ikke han bort til oss om gutta var i bånd og hun løs. Hottie løper bak oss og er med å kjefte på schtøggingen. Stakkars, ingen som liker han.

Nei huff, tror at en annen løsning også blir å ta med tass på turer selv, og la mine stå - avlaste svigerfar litt og ha kontroll på utysket. For han er ganske lydig og grei med meg.

[tm100021]

Skjønner jeg er veldig heldig her på landet! Jeg går jo tur med alle mine fem på samme tid som med vognen, MEN vi har jo heldigvis ikke noe Tass-hund i nærheten av oss. Håper veldig at det løser seg Rak, for det høres jo veldig slitsomt ut