Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

Altså: Jeg elsker å kjenne på hårstruktur. Hvordan kjennes f. eks. svart, krusete hår ut? Eller stritt hvitt hår? Så en gang jeg satt bak en halvveis fremmed mann (rektor på videregående skolen jeg gikk på da) tok jeg plutselig på håret hans for det så så spennende ut å kjenne på. Altså handlet før jeg tenkte. Han ble jo litt paff, men jeg greide å ro meg i land, da!

Menneskehår er like forskjellig som hundepels.

Det er ikke sånn at jeg har for vane å gå og kjenne på fremmedes hår, men jeg er alltid nysgjerrig på hvordan "skjeldent" hår kjennes ut.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Vet ikke om noen her kan noe om sånt, jeg, men det er jo alltid noen som kan bidra med tips, så jeg spør; L er jo ganske langt nede på strskalaen kan man si, siden hun er både prematur og dysmatur, hun veier nå 7, 8 kg (med forbehold om litt usynkronisert badevekt) og er 15 mnd snart. Noe som ikke er helt unormalt når ting er som de er, men i det siste har det gått veeeeeldig sakte oppover i vekt. Hun er nok et "slankt" barn sånn genetisk også, men er det noen som har tips til mat/ting å bruke i hverdagsmatlagingen som liksom gir det lille ekstra i vekst/vektoppgang uten at hun skal "fetes opp" liksom. Hun har også veldig varierende apetitt, liker absolutt alt fra fetaost til grønnsakssuppe til fisk, men spiser utrolig lite av gangen, så tips til spisemotivasjon tas også imot med takk.

Det skal sies at helsesøster har egentlig aldri vært så bekymret, det går sakte oppover, men hun følger sin kurve. Men jeg syns liksom at nå har det stått nesten stille/gått veldig sakte oppover veldig lenge, og da kunne det kanskje være greit å ha litt fokus på det i forhold til hva slags mat hun får, så hun får i seg litt mer i de små bitene hun tar... Hva syns dere?

Jeg har også spurt på sånne prematur/dysmatur-fourm, men der svarer stort sett de som har barn som er satt veeeldig mye mer tilbake enn L, og da kreves det naturlig nok litt mer spesialtiltak, jeg tenker mer på litt sånn "hverdagstilpasninger"...Hvis dere skjønner hva jeg mener...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om noen her kan noe om sånt, jeg, men det er jo alltid noen som kan bidra med tips, så jeg spør; L er jo ganske langt nede på strskalaen kan man si, siden hun er både prematur og dysmatur, hun veier nå 7, 8 kg (med forbehold om litt usynkronisert badevekt) og er 15 mnd snart. Noe som ikke er helt unormalt når ting er som de er, men i det siste har det gått veeeeeldig sakte oppover i vekt. Hun er nok et "slankt" barn sånn genetisk også, men er det noen som har tips til mat/ting å bruke i hverdagsmatlagingen som liksom gir det lille ekstra i vekst/vektoppgang uten at hun skal "fetes opp" liksom. Hun har også veldig varierende apetitt, liker absolutt alt fra fetaost til grønnsakssuppe til fisk, men spiser utrolig lite av gangen, så tips til spisemotivasjon tas også imot med takk.

Det skal sies at helsesøster har egentlig aldri vært så bekymret, det går sakte oppover, men hun følger sin kurve. Men jeg syns liksom at nå har det stått nesten stille/gått veldig sakte oppover veldig lenge, og da kunne det kanskje være greit å ha litt fokus på det i forhold til hva slags mat hun får, så hun får i seg litt mer i de små bitene hun tar... Hva syns dere?

Jeg har også spurt på sånne prematur/dysmatur-fourm, men der svarer stort sett de som har barn som er satt veeeldig mye mer tilbake enn L, og da kreves det naturlig nok litt mer spesialtiltak, jeg tenker mer på litt sånn "hverdagstilpasninger"...Hvis dere skjønner hva jeg mener...

Liker hun ligge å kose med flaske? Jeg husker det var en periode Soph til Lill var litt matlei, da tipset jeg henne om blomkålsuppe på flaske (laget på fløte) det falt i smak for en liten periode mener jeg :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om noen her kan noe om sånt, jeg, men det er jo alltid noen som kan bidra med tips, så jeg spør; L er jo ganske langt nede på strskalaen kan man si, siden hun er både prematur og dysmatur, hun veier nå 7, 8 kg (med forbehold om litt usynkronisert badevekt) og er 15 mnd snart. Noe som ikke er helt unormalt når ting er som de er, men i det siste har det gått veeeeeldig sakte oppover i vekt. Hun er nok et "slankt" barn sånn genetisk også, men er det noen som har tips til mat/ting å bruke i hverdagsmatlagingen som liksom gir det lille ekstra i vekst/vektoppgang uten at hun skal "fetes opp" liksom. Hun har også veldig varierende apetitt, liker absolutt alt fra fetaost til grønnsakssuppe til fisk, men spiser utrolig lite av gangen, så tips til spisemotivasjon tas også imot med takk.

Det skal sies at helsesøster har egentlig aldri vært så bekymret, det går sakte oppover, men hun følger sin kurve. Men jeg syns liksom at nå har det stått nesten stille/gått veldig sakte oppover veldig lenge, og da kunne det kanskje være greit å ha litt fokus på det i forhold til hva slags mat hun får, så hun får i seg litt mer i de små bitene hun tar... Hva syns dere?

Jeg har også spurt på sånne prematur/dysmatur-fourm, men der svarer stort sett de som har barn som er satt veeeldig mye mer tilbake enn L, og da kreves det naturlig nok litt mer spesialtiltak, jeg tenker mer på litt sånn "hverdagstilpasninger"...Hvis dere skjønner hva jeg mener...

Slik superkjapt med en hånd mens T får mat. :)

Passe på at maten hun får er kaloritett uten at det blir noenfeitekur. God næringsrik med gode fettsyrer og proteinkilder. Og det var alt jeg rakk for denne gang:). Skal se om jeg ikke får svart litt mer detaljert senere :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker hun ligge å kose med flaske? Jeg husker det var en periode Soph til Lill var litt matlei, da tipset jeg henne om blomkålsuppe på flaske (laget på fløte) det falt i smak for en liten periode mener jeg :)

Det hørtes lurt ut, og er sikkert kjempepopulært. Hun er ikke så flink til å ligge å kose seg, hun heller i seg alt, så er hun ferdig :shocked: Men det gjør jo ikke noe så lenge hun drikker av flaske, og får det i seg :) så får jeg heller lage det helt uten klumper... (ble noe rart med siteringen der, men det var altså Synnøve sin jeg skulle sitere :ahappy: )

Slik superkjapt med en hånd mens T får mat. :)

Passe på at maten hun får er kaloritett uten at det blir noenfeitekur. God næringsrik med gode fettsyrer og proteinkilder. Og det var alt jeg rakk for denne gang:). Skal se om jeg ikke får svart litt mer detaljert senere :D

Svar gjerne mer senere, for det er liksom HVA det er i praksis jeg syns er vanskelig å finne. Hva har gode fettsyrer og er gode proteinkilder som vi kan bruke i hverdagen/erstatte noe vi bruker i hverdagen. Også er det så vanskelig å google og lete på nett, for det er så mye forskjellig som dukker opp. Takk for tips, ser fram til mer detaljer :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De stopper jo gjerne opp litt på den alderen? Jeg husker at vektøkningen til A var minimal etter fylte 10 mnd eller noe. Det siste året har han neppe lagt på seg mer enn et par kg. Men det er kanskje anderledes med premature?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hørtes lurt ut, og er sikkert kjempepopulært. Hun er ikke så flink til å ligge å kose seg, hun heller i seg alt, så er hun ferdig :shocked: Men det gjør jo ikke noe så lenge hun drikker av flaske, og får det i seg :) så får jeg heller lage det helt uten klumper... (ble noe rart med siteringen der, men det var altså Synnøve sin jeg skulle sitere :ahappy: )

Mamma måtte klippe hull i flasken, så vi fikk til å få det ned :lol: Men vi alle vi ungene elsket det! Men så lager mamma verdens beste blomkålsuppe da :aww::lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stagnerer ikke alltid vekta litt når de er i den alderen der da?

Sånn utover det, så var jeg et sånt barn som vokste sakte, jeg var både lav og tynn jeg, og det eneste jeg husker var at det var et helvetes mas om mat, og at jeg måtte ta blodprøver sånn ca rett før jeg begynte på skolen, men at de ikke fikk ut nok blod så de stakk meg 7 forskjellige steder og begynte å snakke om å skjære meg i ørene for å få nok blod. Heldigvis kom legen min da og redda meg, men jeg har vært redd for å ta blodprøver siden den gang.

Jeg var (er?) ikke prematur (selv om jeg pleier å fleipe om at jeg er født 7 mnd for tidlig, mamma og pappa gifta seg i august og jeg er født i oktober :P ), jeg var bare liten. Jeg husker ikke helt hvor mye jeg veide når jeg var på siste kontrollen før skolen, men jeg husker jeg ble overrasket, mine barn tok igjen skolealder-vekta mi når de var halvannet de :lol:

Jeg er veldig for å ikke lage noen big deal ut av ting før man må jeg. Så lenge hun spiser greit og er normalt aktiv, så er det vel ikke noe å bekymre seg for?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva faaaaaaa'an feiler det foreldre som lager sånne her barn?!??!

http://www.nordlys.no/nyheter/article6722354.ece

"De to guttene er sammen med broren til den ene tiltalt for flere tilfeller av vold og trusler. Alle tilfellene skal ha skjedd i desember 2012 og januar 2013. Blant annet uttalte den ene broren til en politibetjent at:

"Jeg håper din sønn og din datter dør i trafikken i morgen. Jeg håper du dør - du fortjener ikke å leve. Politihomo, politipsykopat".

Totalt er fire personer utsatt for blind vold av guttene, og flere har blitt forulempet med grove trusler".

Det er jo helt sjukt at det går an å si noe sånn til en politibetjent, og at man fortsetter med blind vold og trusler. Sett de på psykiatrisk enhet, de bør ikke ha lov å gå ute på gatene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva faaaaaaa'an feiler det foreldre som lager sånne her barn?!??!

http://www.nordlys.no/nyheter/article6722354.ece

"De to guttene er sammen med broren til den ene tiltalt for flere tilfeller av vold og trusler. Alle tilfellene skal ha skjedd i desember 2012 og januar 2013. Blant annet uttalte den ene broren til en politibetjent at:

"Jeg håper din sønn og din datter dør i trafikken i morgen. Jeg håper du dør - du fortjener ikke å leve. Politihomo, politipsykopat".

Totalt er fire personer utsatt for blind vold av guttene, og flere har blitt forulempet med grove trusler".

Det er jo helt sjukt at det går an å si noe sånn til en politibetjent, og at man fortsetter med blind vold og trusler. Sett de på psykiatrisk enhet, de bør ikke ha lov å gå ute på gatene.

Foreldre kan gjøre alt rett etter boka og likevel få avkom som ikke er skrudd riktig sammen. Og omvendt. Det er ganske mye mer som spiller inn enn bare foreldre.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De stopper jo gjerne opp litt på den alderen? Jeg husker at vektøkningen til A var minimal etter fylte 10 mnd eller noe. Det siste året har han neppe lagt på seg mer enn et par kg. Men det er kanskje anderledes med premature?

Ja, jeg har jo hørt at det gjør det. I utgangspunktet sier man at premature skal "ta igjen" de på sin egen alder rundt 2 års alderen, det gjelder vel både str og utvikling. Når det gjelder utvikling er hun omtrent på nivå med "sin egen alder" allerede, er bare noen ting som henger etter, men når det gjelder str så er hun jo liten fortsatt, fordi hun var ekstra liten (dysmatur) da hun ble født... Og det er forsåvidt normalt, men når hun er så liten (og slank) så har hun jo heller ikke så mye å gå på hvis hun skulle bli syk e.l. Mulig jeg bekymrer meg ubegrunnet, og hun er jo aktiv og blid...

Mamma måtte klippe hull i flasken, så vi fikk til å få det ned :lol: Men vi alle vi ungene elsket det! Men så lager mamma verdens beste blomkålsuppe da :aww::lol:

Det høres egentlig skikkelig koselig ut, drikke varm blomkålsuppe av flaske mens man ligger å slapper av :lol: Den som hadde vært barn igjen og fått sånne luksustilbud :)

Stagnerer ikke alltid vekta litt når de er i den alderen der da?

Sånn utover det, så var jeg et sånt barn som vokste sakte, jeg var både lav og tynn jeg, og det eneste jeg husker var at det var et helvetes mas om mat, og at jeg måtte ta blodprøver sånn ca rett før jeg begynte på skolen, men at de ikke fikk ut nok blod så de stakk meg 7 forskjellige steder og begynte å snakke om å skjære meg i ørene for å få nok blod. Heldigvis kom legen min da og redda meg, men jeg har vært redd for å ta blodprøver siden den gang.

Jeg var (er?) ikke prematur (selv om jeg pleier å fleipe om at jeg er født 7 mnd for tidlig, mamma og pappa gifta seg i august og jeg er født i oktober :P ), jeg var bare liten. Jeg husker ikke helt hvor mye jeg veide når jeg var på siste kontrollen før skolen, men jeg husker jeg ble overrasket, mine barn tok igjen skolealder-vekta mi når de var halvannet de :lol:

Jeg er veldig for å ikke lage noen big deal ut av ting før man må jeg. Så lenge hun spiser greit og er normalt aktiv, så er det vel ikke noe å bekymre seg for?

Ja, altså, jeg er egentlig veldig opptatt av at det ikke skal være noe stress rundt det, det har jeg vært hele tiden (det var nok stress med amming og sånt i begynnelsen, selve det å få i babyene mat er jo liksom et stressmoment i begynnelsen særlig hos premature, og spesielt de som er så små), så jeg presser ikke på uansett, og hun får kose seg med mat, spise selv og smake masse forskjellig, så vi har det veldig positivt rundt maten altså:) Jeg er også veldig opptatt av det rundt familie og venner allerede nå at de ikke BARE skal snakke om hvor liten hun er, det er som regel det vi hører både fra vår omgangskrets OG fremmede, og det er sikkert veldig lite gøy for henne når hun blir så stor at hun forstår...

Som jeg sa til Loke over, så kan det godt være jeg stresser unødig. Hun er jo aktiv og fornøyd, og hun drikker jo alltid melk, så om hun spiser litt lite en dag så får hun alltids i seg noe. Men vi har fått en tilleggsutfordring i det siste, og det er at jeg ser at hun har skjønt at hvis hun syns noe er litt kjedelig, så kan hun spytte det ut og skrike litt, og før eller siden får hun noe som er litt bedre, fordi mamman er litt redd for at hun ikke skal få i seg nok. Så jeg vil liksom ikke være sånn at jeg sier "å nei, du liker ikke det, da kan jeg selvfølgelig lage noe annet". Skal ikke tvinge henne til å spise masse hun ikke liker, men liker hun det ikke så vil jeg heller ikke at hun alltid skal få en erstatning som er bedre. Hvis dere skjønner. Det er ikke noe problem nå, men muligens i lengden

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Stagnerer ikke alltid vekta litt når de er i den alderen der da?

Sånn utover det, så var jeg et sånt barn som vokste sakte, jeg var både lav og tynn jeg, og det eneste jeg husker var at det var et helvetes mas om mat, og at jeg måtte ta blodprøver sånn ca rett før jeg begynte på skolen, men at de ikke fikk ut nok blod så de stakk meg 7 forskjellige steder og begynte å snakke om å skjære meg i ørene for å få nok blod. Heldigvis kom legen min da og redda meg, men jeg har vært redd for å ta blodprøver siden den gang.

Jeg var (er?) ikke prematur (selv om jeg pleier å fleipe om at jeg er født 7 mnd for tidlig, mamma og pappa gifta seg i august og jeg er født i oktober :P ), jeg var bare liten. Jeg husker ikke helt hvor mye jeg veide når jeg var på siste kontrollen før skolen, men jeg husker jeg ble overrasket, mine barn tok igjen skolealder-vekta mi når de var halvannet de :lol:

Jeg er veldig for å ikke lage noen big deal ut av ting før man må jeg. Så lenge hun spiser greit og er normalt aktiv, så er det vel ikke noe å bekymre seg for?

You and me both!

Jeg veide 15! kg når jeg begynnte på barneskolen. Ikke prematur, normal vektig ved fødsel e.l. småspist, men ikke noe feil. Den dag i dag har jeg vegring når jeg spiser pga mas. Når jeg er mett er jeg mett, kjenner jeg setter meg HELT på bakbena om noen kommenterer at jeg ikke har spist opp.

Bråvokste derimot som 12-13 åring og tok mer enn nok igjen alle andre rundt meg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva har det med baby-og barnetråden å gjøre? :lol:

Oppdragelse, er det ikke? :P Jeg synes at dagens oppdragelse gir mindre og mindre respekt til ordenspersoner og det vises særlig på skolen / universitetet. Skoleelever ringer hjem kl 22.00 på kvelden og gråter pga karakterer og gudene må vite hva, jeg turte så vidt å gå inn på lærerkontoret når jeg gikk på skola. På universitetet får professorene høre det om de gir elevene dårligere karakter enn hva de forventa. "jammen, jeg skrev jo det!!" sier de, og gir seg ikke før de har klaga til høyesterett omtrent. Det er ikke snakk om å "høre på noen", man har liksom mest rett selv.

Det jeg linket til er jo en ekstrem av dette. Og om den nordlysartikkelen ikke er pga dårlig oppdragelse er jo svaret enkelt, psykotiske barn som bør få hjelp umiddelbart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en gutt som er liten av vekst, og småspist i tillegg. For ikke å snakke om kresen!

Han ble sjekket på alle mulige måter på barneklinikken da han var 8 år og lå under normal vektkurve. Skjelettet var da kommet på 6 års alderen i utvikling, vekten var OK i forhold til høyden og han manglet ingenting av vitaminer eller mineraler. Legene der sa at jeg ikke skulle stresse med maten, han spiste tydeligvis helt greit i forhold til størrelsen sin. Han ville bare bruke litt lenger tid på å vokse helt ferdig.

Skole, helsesøster og fastlege derimot har alltid mast om mat, spising og villet sjekke om han har mangler. Han har alltid hatt helt fine blodprøver (ikke gøy når han har sprøyteskrekk), men han er litt blek. Da ser han mindre ut.... og helsesøstre og lærere syns at det ser så trist ut og styrer fælt. Gjett hvor mye matpakke en 10-åring spiser når han har to damer som maser og skal 'motivere' han til å spise! :aww: (og gjett hvem som ble litt forbanna når dette ble fortalt på skolen som noe de hadde prøvd for å få mat i han)

Min erfaring er at mas og oppmerksomhet på hva som spises fører til mindre spising. Hos oss har vi prøvd alt, lokking, luring, tvang ( som i sitt til du har spist opp), bestikkelser.... you name it! Det eneste som virker hos oss er å overse det, minne han på at det er på tide med mat av og til, men sjeldnere og sjeldnere det også. Nå spør han endelig etter mat, før kjente han ikke sult en gang.

Feilen jeg har gjort er at jeg har tilpasset maten til hva han liker og introdusert alt for lite ny mat. Nå prøver jeg å ta det igjen, og han er villig til å smake på en del av det, men lite går gjennom sensuren der :fear:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdragelse, er det ikke? :P

Tipper du får mer respons om du lager en ny tråd om saken i alt muligforumet. Helt sikkert mange som sitter med tanker og meninger om sånt, som ikke henger her inne. :)

Alt er vondt i dag. Æsj, satser på at været her endel av skylda, tungt og lummert. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har vi vært på vår første ferietur. Bilturen var ikke så kult, men gikk jo greit. (Det jeg hater i bil er at jeg ikke får tatt henne opp hvis hun skriker, må finne et sted å stoppe opp først. Og det kan ta tid det, hvis man sitter i kø langs E 18 med veisperrer på begge sider... *grøss*)

Vi var først sammen med familien til Øivind i helgen og nå har heldigvis "fremmedfrykten" gått over, så det var stor stas for alle parter. Deilig for oss at det var flere som kunne passe og undeholde. Hun var i veldig godt humør, sov godt på dagen og sov i 5,5 time i strekk på natten for første gang! Og hun klarte å finne søvnen selv som alle er så opptatt av. Vi var overlykkelige og trodde det var noe med sørlandsluften. Men etter helgen så fikk hun økedøgn og våknet hver andre time igjen. (Og sovnet kun ved puppen eller trilling.)
Men nå har jeg ihvertfall et håp om at det søvnblaffet kan komme tilbake igjen! Og vi fikk solet oss og badet, så det ble mer sommerfeeling enn jeg trodde det skulle bli med baby. :) Vi tok henne også med litt ut i skyggen og ned til vannet, noe som dessverre førte til at hun har noe mer enn 6 myggstikk, stakkar liten :(

Nå er vi hjemme idag bare før vi skal avgårde igjen. :)

Gratulerer med hus og barnehageplass Marianne :) Og så husker jeg ikke mer dessverre - men heia de gravide! Hold ut!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med hus og barnehageplass Marianne :) Og så husker jeg ikke mer dessverre - men heia de gravide! Hold ut!

Takk takk:)

Og takk til dere andre for svar (får ikke sitert og svart alle med mobil). Da skal mamman prøve å slappe av med den egentlig så fornøyde dattern sin og fortsette å kose oss med maten:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva skal samfunnet gjøre med slikt ugress? Det er jo en åpenbar fundamental mangel på respekt for andre mennesker - og ikke minst ordensmakten.

Slik superkjapt,igjen ;) svarer ang mat senere, jeg elsker mat;)

Slik som Raksha nevnte så er det mange faktorer som spiller inn som grunn til slike handlinger. Og å referere til barn/ungdom som ugress pga en handling vi ikke vet bakgrunnen til synes jeg er vel ufint. Det er minst tre sider av denne saken, du vet kun hva du leser fra media. For alt det du vet kan dette ugresset du kaller det ha blitt slått daglig i alle år og dermed ikke ha noen grunn til å ha respekt for autoriteter. Ugress? Not so much...

Eod for min del, jeg ble bare litt provosert av en litt vell unyansert og bastant fremstilling.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik superkjapt,igjen ;) svarer ang mat senere, jeg elsker mat;)

Slik som Raksha nevnte så er det mange faktorer som spiller inn som grunn til slike handlinger. Og å referere til barn/ungdom som ugress pga en handling vi ikke vet bakgrunnen til synes jeg er vel ufint. Det er minst tre sider av denne saken, du vet kun hva du leser fra media. For alt det du vet kan dette ugresset du kaller det ha blitt slått daglig i alle år og dermed ikke ha noen grunn til å ha respekt for autoriteter. Ugress? Not so much...

Eod for min del, jeg ble bare litt provosert av en litt vell unyansert og bastant fremstilling.

Uansett hvor ****** du blir behandla rettferdiggjør det ikke å håpe at noen andres barn dør, slå ned andre mennesker uprovosert på gata eller føre trusler på andre måter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som har forslag til hvor man kan reise i sommerferien med et spedbarn? Jeg hadde egentlig tenkt at vi kunne være hjemme i sommer siden vi skal i bryllup i spania i slutten av september og vi vurderer å reise og bli borte en stund på slutten av permisjonstiden. Mannen nekter plent å være hjemme, så nå er vi veldig uenige om hvor det egner seg å dra med et lite barn.

Jeg tenker at typisk sydenferie kanskje bør utgå da det er for varmt for den lille (og ingen ferie for meg, for jeg må jo rugge, vugge og mate denne konstant (og hun gråter veldig mye)). Leie hytte i den svenske skjærgården blir dyrt da hyttene ofte har sengeplasser for 10 stk. Noen som har tips eller forslag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett hvor ****** du blir behandla rettferdiggjør det ikke å håpe at noen andres barn dør, slå ned andre mennesker uprovosert på gata eller føre trusler på andre måter.

neida,det er ingen unnskyldning, men det kan være en forklaring allikevel. Vi vet for lite til å kunne uttale oss bastant synes jeg,det er så mye som kan ligge bak annet enn manglende respekt for autoriteter. Å hoppe rett på foreldrenes skyld er farlig synes jeg, Selv om det selvsagt kan være manglende oppdragelse som er årsaken. Det kan også være rus,psykiske lidelser, omsorgssvikt fra nettopp autoriteter eller hundre andre ting, igjen uten at det unnskylder noe. Jeg tror uansett at barn og ungdom som gjør slikt har det ganske fryktelig inne i seg. Særlig redsel er jo en vanlig bakenforliggende grunn til aggressivitet. Beklager telegramspråk, sitter på nettbrett.
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som har forslag til hvor man kan reise i sommerferien med et spedbarn? Jeg hadde egentlig tenkt at vi kunne være hjemme i sommer siden vi skal i bryllup i spania i slutten av september og vi vurderer å reise og bli borte en stund på slutten av permisjonstiden. Mannen nekter plent å være hjemme, så nå er vi veldig uenige om hvor det egner seg å dra med et lite barn.

Jeg tenker at typisk sydenferie kanskje bør utgå da det er for varmt for den lille (og ingen ferie for meg, for jeg må jo rugge, vugge og mate denne konstant (og hun gråter veldig mye)). Leie hytte i den svenske skjærgården blir dyrt da hyttene ofte har sengeplasser for 10 stk. Noen som har tips eller forslag?

Beklager dobbelpost. Men hva med å leie hytte Norge? Ved et koselig badevann for eksempel? Trenger ikke bli så dyrt, og ganske lettvint med baby!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...