Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Jeg fikk faktisk en bra ting fra jobb. Et sånt 'dåpssett ' med porselenskål og sølvskje med eventyrmotiv. kidden min ble hverken døpt eller feiret , det var mer en slags fødselsgave.

Mye brukt og noe vi kommer til å ta vare på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers:

belgian_malinois_infant_creeper.jpg?color=PetalPink&height=460&width=460

Det er viktig å forme de tidlig :aww:

Først spurte du hva vi ville blitt glad for å få, og da måtte jeg tenke veldig. Men fant ihvertfall ut at jeg ikke ville blitt så glad for mange smykker iallefall, fint med et og det holder. Ull hørtes også lurt ut! Og babytepper av forskjellige slag.

Men lite hadde overgått en sånn i rett rase altså! :wub:

Eller kanskje man kan få til bilde av eget dyr (Bestas!) også? Nå fikk jeg mange ideer. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også tenkt på det, men lurte på om det var vanligere å gi ved dåp feks. Takk for tips! :)

Til dåpen fikk nevøene bunadskniv i sølv, niese fikk ett Ole Brum litografi, barnebarn fikk OBOS medlemsskap. Der kan man jo gi alternative gaver, for da får de ofte mye sølv og smykker.

Edit; den mest omdiskuterte dåpsgaven jeg vet om, var besteforeldrene som ga barnebarnet ett trommesett i dåpsgave..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ønsket barnebestikk til mine barn. Men jeg synes det er altfor dyr gave å gi som fødselsgave, I så fall måtte det være til barnebarn. De fikk gaffel og skje til dåpsgave. Jenta fikk gullsmykke, så til henne kjøpte jeg sølvbestikk for penger hun fikk i fødselsgave. De brukte både bestikk og sølvkrus mens de var små, så nå har tingene koselige bruksmerker.

Jeg har også mine sølvting (krus, skje og gaffel) enda og synes det er veldig koselige minner selv om de bare står til pynt i et skap.

Som fødselsgaver har jeg kjøpt barneservise, antikke teskjeer, Lego eller Duplo, små sko, eller jeg har strikket "hentesett" eller teppe. Litt etter hvor nær i slekt eller venneforhold jeg har hatt til babyens foreldre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi veldig glad for smykkene vi fikk til dåpen, selv hun kun har brukt ett foreløpig. Fikk også penger (konto hvor et fast beløp settes inn frem til hun blir 18 år). Trommesett allerede til dåpen gadde jeg ikke blitt sp glad for :P Men ulltøy er helt supert altså!

Marie: vi hadde sånt fotopapir man kan stryke på klær før! Da kan man fikse klær med akkurat det motivet man selv ønsker :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først spurte du hva vi ville blitt glad for å få, og da måtte jeg tenke veldig. Men fant ihvertfall ut at jeg ikke ville blitt så glad for mange smykker iallefall, fint med et og det holder. Ull hørtes også lurt ut! Og babytepper av forskjellige slag.

Men lite hadde overgått en sånn i rett rase altså! :wub:

Eller kanskje man kan få til bilde av eget dyr (Bestas!) også? Nå fikk jeg mange ideer. :)

Som en sånn

welsh_springer_spaniel_infant_creeper.jpg?color=PetalPink&height=460&width=460

best_friend_australian_kelpi_infant_creeper.jpg?color=PetalPink&height=460&width=460

trained_by_a_kelpie_infant_creeper.jpg?color=PetalPink&height=460&width=460

259_480x480_Front_Color-Natural.jpg?region=name:FrontCenter,id:29338288,h:4.2857141494751,a:TopCenter

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden vi først er på et hundeforum, hva tenker dere som skal ha barn og dere som har barn om hundretrening vs barneoppdragelse? Snakket litt med jordmoren min om det sist, hun var overbevist om at de som har hund har mye igjen for det når de får barn. Både når det gjelder trygge rammer, å være konsekvent, det at man lærer å sette andres behov foran dine, o.l.

Hva tenker dere? Hvilke sammenhenger ser dere og hva kan man absolutt ikke overføre til barneoppdragelse?

Edit: Herlighet, det her ble jo skikkelig trippelposting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ihvertfall tenkt på hundene når jeg har gjettet på hvordan jeg kommer til å bli i oppdragerrollen.

Jeg prøver liksom å se adferden utifra situasjon og behov og er ganske forståelsesfull og kanskje litt snillist.

Men kan være veldig konsekvent og tror jeg får nytte av det jeg kan om hundeadferd og trening.

Feks har jeg tenkt på et eksempel. Om man er ute å handler med ungen og den maser og skriker om ting den vil ha, så kommer jeg ikke til å kjøpe noe. Men om vi har betalt og er ute av butikken og ungen har vært kjempeflink og enkel å ha med seg, så kan jeg heller gå inn igjen å kjøpe noe som belønning. :)

Aner ikke om dette blir helt teit. Jeg vet at barn er noe helt annet enn hunder og virker veldig sterkt på sine foreldre. Så jeg aner egentlig ikke hvordan det kommer til å bli. :sweat:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ihvertfall tenkt på hundene når jeg har gjettet på hvordan jeg kommer til å bli i oppdragerrollen.

Jeg prøver liksom å se adferden utifra situasjon og behov og er ganske forståelsesfull og kanskje litt snillist.

Men kan være veldig konsekvent og tror jeg får nytte av det jeg kan om hundeadferd og trening.

Feks har jeg tenkt på et eksempel. Om man er ute å handler med ungen og den maser og skriker om ting den vil ha, så kommer jeg ikke til å kjøpe noe. Men om vi har betalt og er ute av butikken og ungen har vært kjempeflink og enkel å ha med seg, så kan jeg heller gå inn igjen å kjøpe noe som belønning. :)

Aner ikke om dette blir helt teit. Jeg vet at barn er noe helt annet enn hunder og virker veldig sterkt på sine foreldre. Så jeg aner egentlig ikke hvordan det kommer til å bli. :sweat:

Sånn tenker i alle fall jeg også, så da får vi være teite sammen :lol: Også ser jeg på supernanny eller hva det heter. Og tenker at "det er jo omtrent samme tankegang som når jeg trener hund, her er det håp!"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet jeg får mye igjen for det å ha hund fra før av. Det å være konsekvent, følge opp og gi henne tid å tenke selv. Men, skal ærlig innrømme at jeg bestikker fra gang.til gang :D Noen ganger er det utrolig vanskelig når man er døsliten selv å følge opp alt man har som krav fra før. Og at foreldrerollen er så utrolig mye mer kompleks på områder enn jeg.trodde, men på samme tid så enkel egentlig :)

Jeg smatter på ungen min ute :lol:

Gå tur med barn er ikke alltid det enkleste, og hun har samme innkalling som hundene...

(Og håper på å få noe tørrfor kuler ut av det, herlighet som ungen digger det.)

Sent from my HTC One V using Tapatalk 2

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg smatter p&#22581;ngen min ute :lol:

G&#22580;ur med barn er ikke alltid det enkleste, og hun har samme innkalling som hundene...

(Og h&#23589;r p&#22565; f&#22574;oe trrfor kuler ut av det, herlighet som ungen digger det.)

Sent from my HTC One V using Tapatalk 2

Ehm.. Kanskje bra at hun f&#23712;ssken slik at hun oppdager hun ikke er en hund? :P:lol:

N&#23712;det gjelder oppdragelse s&#22579;ier min venninne som jobber me barn,utdanner seg som frskolel&#27813;r osv. At sv&#27828; mye er ganske likt, s&#23470; egentlig. Og me sunn fornuft.kjem man langt ;)

Men selvflgelig, bur, b&#23460; inne for &#22578;oe seg, l&#27813; de &#22580;isse i hagen og slikt m&#22571;anskje revurderes ;)

Sent from my GT-I9100

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er H mye bedre, igjen :) Så håper jeg at feberen ikke kommer tilbake ikveld igjen.. Usj, når en uskyldig forkjølelse er såå trist for mammaen, hvordan skal det da bli hvis hun blir skikkelig syk? Satser på at hun har immunforsvar av stål! :aww:

Angående barndåp og gaver; H fikk mange fine ting synes jeg. Selvfølgelig endel smykker, men de var veldig fine :) Og tre smykkeskrin og penger til sparekontoen. Ellers fikk hun mye bruksting synes jeg; "Barnas store sangbok" fra JM Stenersens forlag. Det finnes flere bøker i den serien, som vi skal "ønske henne" til jul og bursdag. Så fikk hun et sett med Albert Åberg-bøkene i en boks som forestiller blokka Albert bor i, og små lekefigurer av Albert og vennene. Hun fikk slik grøtskål med tilhørende gaffel og skje, skinntøfler som blir fine innesko når hun begynner å gå, en UCC-kjole, en Dunderly-bamse, barnebestikk fra Hardanger, deler til Mummi-servise som hun kan samle på, og ei barnebunadsølje. Jeg synes hun fikk masse fine ting, som kan brukes istedet for å støve ned :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nye bebisen har en "Perfect Image Collies" med en collie foran og bak, hun må jo begynne tidlig å reklamere :aww:

Soph hadde mange sånne fine bodyer, jeg fatter ikke hvor de har blitt av :/

Jeg bestilte fra en utenlandsk side, må finne link senere :) cafepress har vel også mye, aner ikke om man kan lage selv der også? Jeg lagde alle mine selv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg kjøpte endel bodyer på en butikk i Oslo som jeg ikke husker navnet på og et par kompiser bestilte inn bodyer fra diverse band hjemmesider og t-shirthell.com.

Ikke noe hundegreier da , mer musikk og svart humor. Jeg er strengt tatt mer kjent som musikkgal enn hundegal :-P

Når det kommer til hundeoppdragelse vs barneoppdragelse synes jeg det er vanskelig å sammenligne. Jeg er nok endel mer konsekvent og tydelig enn mange andre foreldre, men samtidig føler jeg at forskjellen på mange måter er enorm. Det er mye mer krevende med barn , de lærer ikke like fort og gjør gjerne ting bare fordi det ikke er lov - ikke på tross av. samtidig synes jeg ikke det er et mål i seg selv at A skal bli ' lydig ' , jeg vil heller at han skal forstå ( i den grad det er mulig ) hvorfor ting ikke er så lurt. Mye av læringspsykologien er nok det samme , men man har to vidt forskjellige ' mål ' om man kan kalle det det.. Sliter skikkelig med å forklare kjenner jeg :-P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...