Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

igår var vi på veing og måling på helsestasjonen, siden jeg fredag før påske var jeg litt bekymret for om han spiste nok, og synes han gulpet. Han tok seg VELDIG opp på spisingen under påske... Og det merkes på kontrollen igår, han var nemlig 4563 gram (kontra fredagen for 9 dager siden var han 3960 gram...) og han var 57 cm :o Han var 51 cm ved fødselen. Uææ, som han vokser fort :( Hvor er lille bebien liksom. Har egentlig ikke merket det sååå på han, siden han har blitt lang også... Jeg trenger ikke å bekymre meg for om han får i seg nok næring da, hehe.

3 ukers bilde :)

531908_10151501045835256_1934187810_n.jp

47060_10151501046320256_565665664_n.jpg

Litt skjeling på til, hihi!

Han er litt mer våken nå på dagen, og virker som om at han liker lekegymmen veldig godt :) Han tar masse blikkontakt nå hele tiden og smiiiiler masse :D Det er SÅ kos! Når han våkner om natten (og ellers :P ) gråter han som regel ikke, han ligger og lager lyder og når han hører vi sier navnet hans setter han i det store smilet og lager godlydene sine :heart:

Sovner fint av seg selv, ikke noe trøbbel med verken kropp eller magen og er veldig glad i å observere oss :) Koser oss noe veldig synes jeg, mindre stress denne gang enn forrige- Vært igjennom det før liksom :lol:

Forresten. Kan man ha ammetåke uten å amme?! Herlighet... Jeg gjør de rareste ting om dagen, istad skulle jeg lage meg en kaffekopp, og presterte å ta to skjeer med MME isteden, og merket det ikke engang før jeg tok en slurk! :lol:

  • Like 9
Skrevet

Haha Lill! :lol:

Og så herlig han er. :wub:

Takk for tips Mari, det skal jeg sjekke ut. :)

I det siste har det vært veldig mye besøk og aktiviteter, og idag skulle vi på 6 ukers kontroll og på barseltreff etterpå. Innen vi skulle dra på treffet var jeg så sliten at jeg veldig vurderte å bli hjemme. Men dro heldigvis og det ble superhyggelig! Så glad jeg dro. Kontrollen gikk også veldig bra, fint på alt og hun smilte seg gjennom hele sjekken. Legedamen ble veldig sjarmert! :wub:

Og ikke minst, så godt og viktig det er at hun er helt frisk!

Skrevet

Jeg hadde en litt rolig dag på jobb i dag og laget og trykket noen t-skjorter til H. Sommergarderoben begynner å ta form. :D

Får jeg tid blir det en "anno 2010" og en "Koffor de?" i morgen. Og kanskje en "90210" :P

8617463146_9f67cf2549_z.jpg

(i etterpåklokskapens lys ser jeg at blå/gul var dårlig kombo til denne, for det ser litt ut som det står fars kunge?)

8616355657_da98a91776_z.jpg

8617461284_442a1c68ce_z.jpg

8616353667_6a82f65c35_z.jpg

  • Like 6
Skrevet

Haha, kjempestilige! Jeg likte faktisk farskunge best jeg (sucker for the puns), og tenkte ikke over svenskegreia :)

Skrevet

Forresten, nå som jeg har kommet meg ut i verden igjen, så merker jeg at jeg sliter litt med ammingen. Jeg syns jo at jeg skal kunne amme offentlig uten at det skal være noen andre sin business, og uten at jeg skal føle at det er kleint. Men jeg føler jo at det er kleint! Så hva gjør dere?

Skrevet
Forresten, nå som jeg har kommet meg ut i verden igjen, så merker jeg at jeg sliter litt med ammingen. Jeg syns jo at jeg skal kunne amme offentlig uten at det skal være noen andre sin business, og uten at jeg skal føle at det er kleint. Men jeg føler jo at det er kleint! Så hva gjør dere?
Jeg brukte et sjal. Mange av våre nye landsmenn er en reser på dette med å amme offentlig uten at folka på nabobordet fikk en melkeskvett i fløten, så jeg kopierte dems teknikk.

Vi sliter faktisk med sovinga nå. Tror kanskje A har vokdesmerter. Han er mye våken i løpet av natten pg det tærer på oss begge *gjesp*

Edit: glemte å skryte av t-skjortene. Dritkule!

Skrevet

I går var et hysteri uten like. Liam skreik panisk og ville ikke sove. Etter ett par timer med vugging og vandring og synging kastet jeg inn hånklet og ringte mamma. 21.30 sov han endelig med hjelp av mamma. Føler det som et skikkelig nederlag å ikke klare å legge min egen unge.

Skrevet
I går var et hysteri uten like. Liam skreik panisk og ville ikke sove. Etter ett par timer med vugging og vandring og synging kastet jeg inn hånklet og ringte mamma. 21.30 sov han endelig med hjelp av mamma. Føler det som et skikkelig nederlag å ikke klare å legge min egen unge.

Broren min og samboeren får helt sjokk hver gang pappa klarer å legge nevøen min på 15 minutter, mens de kan holde på i flere timer. Nevøen min har jo lært seg akkurat hvor han har foreldrene sine og spiller mye på det.

Skrevet
I går var et hysteri uten like. Liam skreik panisk og ville ikke sove. Etter ett par timer med vugging og vandring og synging kastet jeg inn hånklet og ringte mamma. 21.30 sov han endelig med hjelp av mamma. Føler det som et skikkelig nederlag å ikke klare å legge min egen unge.

Mamma har en "magisk" virkning på spedbarn. De sovner tvert når hun legger de. Jeg har aldri måttet ringe etter henne ( det har begge søstrene mine gjort) for A har tross alt aldro vært spesielt komplisert å legge, men er vi på besøk er det hun som får jobben.

Skrevet

Hos oss er det mannen som har de magiske kreftene når det gjelder legging. Jeg kan gå og bære og tråkke, prøve alle slags stillinger og mat og greier, mens han kan bare legge seg på ryggen med gutten på brystkassa, og vips så sover'n. Er nesten litt vanskelig å ikke ta det personlig når klokka er fem og eg har prøvd alt og står der med gråten i halsen, og så fikser han det på to sekunder *sukk*

Loke, tenkte du på bæresjal til amming ute, eller bare ha et vanlig sjal strategisk plassert? :P

For øvrig trodde jeg at jeg var hakket over normalen interessert i avføringen til bikkja, men babybæsj er jo enda verre :P Nå har gutten vært forstoppet, så de siste to døgna har vært ganske kjipe for oss alle. Det er altså helt utrolig hvor mye spenning som knyttet seg til det å sjekke bleier, og jubelen stod i taket da det løsna i natt :lol: Hvem skulle gjetta at å sjekke tempen og å gi ham maltekstrakt skulle være løsninga liksom. Og at man kurerer trøske med farris? :icon_confused:

Skrevet

Tenk også på at barna er veldig slitne når dere har jobbet med dem så lenge med å få de til å sovne, at de roer seg fort med en annen person kan være like mye det. Utslitt og en liten change og scenary for å nullstilles og vips så er de borte. :)

Amminga pleide jeg å trekke meg litt unna bare in public. Gikk på do eller satt meg i bilen eller noe. Jeg var ikke komfortabel med å vippe fram puppen, selv om jeg mener veldig prinsippielt at man skal kunne gi babyen sin mat når og hvor det trengs.

Synnøve, logoene laget jeg i Illustrator, kjørte det ut på tekstilfolie på jobben og trykket de på presse der. :)

Skrevet
Forresten, nå som jeg har kommet meg ut i verden igjen, så merker jeg at jeg sliter litt med ammingen. Jeg syns jo at jeg skal kunne amme offentlig uten at det skal være noen andre sin business, og uten at jeg skal føle at det er kleint. Men jeg føler jo at det er kleint! Så hva gjør dere?

Har du amme-topper og amme-bh? Sånne amme-topper/gensere der du kan dekke både over og under, du har en åpning i genseren liksom. Jeg bruker de og da synes ikke puppen i det hele tatt, bare det lille sekunder det tar å hekte henne på. Tar puppen halvveis ut under genseren, legger henne til og åpner kjapt og hekter henne på. :) Så bare legger jeg tøybiten som er over godt ned mot nesen hennes. Har hatt gjester som ville løfte henne opp når jeg ammet fordi de ikke så at jeg ammet :lol: Sånne: http://www.hm.com/no/product/96693?article=96693-A

Hvis du sliter med ammingen offentlig vil jeg i alle fall ikke anbefale deg denne ammestillingen:

625445_547928155228383_508138674_n.jpg

  • Like 1
Skrevet
Hos oss er det mannen som har de magiske kreftene når det gjelder legging. Jeg kan gå og bære og tråkke, prøve alle slags stillinger og mat og greier, mens han kan bare legge seg på ryggen med gutten på brystkassa, og vips så sover'n. Er nesten litt vanskelig å ikke ta det personlig når klokka er fem og eg har prøvd alt og står der med gråten i halsen, og så fikser han det på to sekunder *sukk*

Loke, tenkte du på bæresjal til amming ute, eller bare ha et vanlig sjal strategisk plassert? :P

For øvrig trodde jeg at jeg var hakket over normalen interessert i avføringen til bikkja, men babybæsj er jo enda verre :P Nå har gutten vært forstoppet, så de siste to døgna har vært ganske kjipe for oss alle. Det er altså helt utrolig hvor mye spenning som knyttet seg til det å sjekke bleier, og jubelen stod i taket da det løsna i natt :lol: Hvem skulle gjetta at å sjekke tempen og å gi ham maltekstrakt skulle være løsninga liksom. Og at man kurerer trøske med farris? :icon_confused:

Brukte bare et vanlig tynt sjal som jeg la over skuldrene mine. Funket fett :)

A bæsjet hver 14 dag når han fullammet. Barn som fullammes får jo strengt tatt ikke forstoppelse i den forstand, noen av de bare bæsjer sjelden Det var et mareritt. De siste dagene før bæsjen kom var han merkbart uoligere og når den først kom var det ingen bleie i verden som holdt. Det endte med at jeg ofte holdt han over do faktisk :)

Skrevet
Brukte bare et vanlig tynt sjal som jeg la over skuldrene mine. Funket fett :)

A bæsjet hver 14 dag når han fullammet. Barn som fullammes får jo strengt tatt ikke forstoppelse i den forstand, noen av de bare bæsjer sjelden Det var et mareritt. De siste dagene før bæsjen kom var han merkbart uoligere og når den først kom var det ingen bleie i verden som holdt. Det endte med at jeg ofte holdt han over do faktisk :)

Hvorfor er det så stor forskjell? Til sammenligning tar vi sikkert 3-4 bæsjebleier i døgnet.

Skrevet

Glad påsk alle sammen! :lol:

Jeg har gått litt i hi den siste tiden, ble brått litt soveproblemer, ammeproblemer og mageproblemer her ei stund -typisk siden ting startet veldig knirkefritt. Håper nå vi er på rett vei igjen, har hatt noen gode dager nå, så får vi se. :)

Har fått lest litt sporadisk her inne da, ingen nevnt ingen glemt, men fy søren så masse søte bebiser det er her! Og så utrolig mange kule store barn! (Seriøst, Yodel (?), påskefilmen var vanvittig kul, slik ønsker jeg ha det med Tuva om et par år!).

Nei, nå våkner Tuva her, det kan se ut som om vi må fortsette duppen på Mamma :)

Skrevet

Det de sier om at ting går i perioder var i alle fall veldig sant. Fra å ha hatt en baby som har måtte sove oppå oss, brukt timevis på å sovne og har grått tidvis mye så har vi nå fått en kjempeblid baby! Hun er blid når hun er våken (vi så henne sikkert ikke våken OG blid omtrent de første 3-4 ukene), sovner for seg selv og sover for seg selv! Jeg har fått helt sinnsvakt med energi av det og rydder som en gal, triller som en gal og jeg vet snart ikke hvor jeg skal gjøre av meg :lol: Jeg er sikker på at jeg skriver fortere på macen også :o

Får dere sett denne? Søte gullet smiler hver morgen når hun våkner :D

http://www.facebook.com/photo.php?v=10151500743667225&notif_t=like

  • Like 1
Skrevet

Det går skikkelig i perioder ja! :) Tuva har gått fra å kunne flyttes rundt sovende til å våkne av hver minste lyd. Soving på natten er ikke noe problem, å få henne til å sovne i første omgang er et prosjekt uten like. Ah, min verden dreier seg om soving for tiden :)

Fikk ikke sett videoen soelvd :(

Skrevet

Hvorfor er det så stor forskjell? Til sammenligning tar vi sikkert 3-4 bæsjebleier i døgnet.

Barn er forskjellige? A har fortsatt ofte treg mage da, men 14 dager i mellom hver bæsj er ikke unormalt fikk vi beskjed om.

Nå får han sviskeyogurt stort sett daglig for å holde systemet i gang.

Skrevet
Det går skikkelig i perioder ja! :) Tuva har gått fra å kunne flyttes rundt sovende til å våkne av hver minste lyd. Soving på natten er ikke noe problem, å få henne til å sovne i første omgang er et prosjekt uten like. Ah, min verden dreier seg om soving for tiden :)

Fikk ikke sett videoen soelvd :(

Åh :(

Barn er forskjellige? A har fortsatt ofte treg mage da, men 14 dager i mellom hver bæsj er ikke unormalt fikk vi beskjed om.

Nå får han sviskeyogurt stort sett daglig for å holde systemet i gang.

Joda, men trodde ikke det skulle være SÅ stor forskjell.

Edit: Her!

  • Like 2
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hos meg så så morgenrutinene ganske like ut da jeg hadde valp i huset. Valpen våknet som regel tidlig, ofte rundt samme tidspunkt som dere opplever nå. Jeg gikk rett ut med en gang, bare en kort tur for å få gjort det viktigste. Etterpå ble det litt rolig lek eller enkel kontakttrening inne, mest for å få hun i gang uten å gjøre hun helt gira. Så fikk hun frokosten sin, og etter det gikk vi ut igjen for en ny do‑runde. Jeg merket fort at det var bedre å holde morgenen ganske forutsigbar, så hun visste hva som kom og ikke ble stresset. Litt hjernetrim eller en enkel oppgave før jeg dro på jobb fungerte veldig fint det gjorde hun mentalt sliten uten at hun ble overstimulert. Når jeg dro, fikk hun være i valpegrind/et trygt område med noe å tygge på og litt rolig aktivitet. Jeg prøvde å gjøre avskjeden så nøytral som mulig, så det ikke ble noe styr rundt det. Så kort sagt: ut – inn – litt trening – mat – ut igjen – rolig aktivitet - hvile. Det funket veldig bra hos oss.
    • Det høres ut som en utrolig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du sitter igjen med mange spørsmål. Du gjorde i hvert fall det som er riktig: du hadde begge hundene dine i bånd, og du hadde kontroll på dem da situasjonen oppsto. Det er mer enn man kan si om den andre parten. Når det gjelder spørsmål 1: Det var veldig generøst av deg å tilby å betale veterinærutgiftene, men du hadde egentlig ikke noe ansvar for det. Når det er båndtvang, og den andre hunden går løs uten kontroll, ligger ansvaret hos eieren av den løse hunden. Det er hans plikt å sørge for at hunden ikke skader andre. At du tilbød deg å betale var en fin gest, men det var ikke noe du var juridisk forpliktet til. Når det gjelder spørsmål 2: Siden din hund også ble skadet, og skaden nå har utviklet seg til noe alvorlig, er det helt rimelig å ta opp dette med eieren av den løse hunden. Du hadde hunden din i bånd, du fulgte reglene, og du gjorde det du kunne for å unngå situasjonen. Det er ikke du som har skapt risikoen her. Det er eieren av den løse hunden som har ansvaret for at hans hund gikk bort til dine og startet en slåsskamp. Det er derfor helt naturlig at han bør dekke kostnader som går utover forsikringen din, spesielt når det nå er snakk om omfattende behandling eller i verste fall avliving. Dette er ikke noe du skal stå alene med. Kort oppsummert: – Du hadde kontroll på dine hunder. – Han hadde ikke kontroll på sin. – Det var båndtvang. – Det var hans hund som oppsøkte og startet konflikten. – Dermed ligger ansvaret hos ham, ikke deg. Jeg ville tatt en rolig, saklig prat med eieren og forklart situasjonen slik den faktisk er. Hvis han nekter ansvar, kan du vurdere å ta det videre gjennom forsikring eller juridisk rådgivning. Du står sterkt i denne saken.
    • Det du beskriver her er en veldig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du føler deg usikker på hva som er riktig å gjøre. Selv om du ikke har sett hendelsene selv, så er det helt naturlig å reagere når du får høre om ting som kan være skadelig både fysisk og psykisk for en unghund. Når det gjelder person 1, så høres det ut som hun gjør så godt hun kan, men at hun kanskje mangler kunnskap og struktur. Det er ikke uvanlig at unge hunder blir litt «for mye» for eiere som ikke er forberedt på hvor krevende den perioden kan være. Det er ting som kan løses med veiledning, kurs og bedre rutiner. Det som bekymrer mest er det du beskriver om person 2. Slag, spark, strup som straff, og å kaste en valp i veggen er alvorlige ting. Det er ikke snakk om «streng oppdragelse», men om handlinger som kan skade hunden både fysisk og mentalt. At han i tillegg er bevisst på å ikke bli sett, gjør situasjonen enda mer ubehagelig. Selv om du ikke har sett det selv, så betyr det ikke at du må ignorere det. Du har fått informasjon fra en person som faktisk er til stede, og det er lov å reagere på det. Oppdrettere ønsker som regel å vite om slike ting, nettopp fordi de har ansvar for avkommet sitt og vil at hundene skal ha det bra. Du kan gi beskjed på en forsiktig måte, uten å komme med bastante påstander bare si at du har fått høre ting som gjør deg bekymret, og at du synes oppdretter bør være klar over det. Hvis du føler at situasjonen er alvorlig nok, kan du også vurdere å melde en bekymring anonymt til Mattilsynet. De krever ikke bevis for å vurdere en sak  de gjør egne undersøkelser. Det viktigste er at noen sier ifra når en hund kan være i fare. Jeg synes ikke du skal sitte med dette alene. Når det gjelder dyrevelferd, er det alltid bedre å si ifra én gang for mye enn én gang for lite. jeg vil ha ringt politiet om nr 2. om du ikke melde det inn så er du på en måte å hjelper den eieren med å skade valpen. mattilsynet kan du også ringe
    • Det høres ut som en veldig ubehagelig opplevelse, både for deg og hunden din. Du gjorde helt riktige ting i situasjonen: du holdt din egen hund i bånd, du tok ham mellom beina for å beskytte ham, og du forsøkte å få kontakt med eier før hunden kom bort. Det er akkurat slik man skal håndtere et møte med en løs hund som ikke virker under kontroll. Når det gjelder båndtvang, så har du helt rett i at selv om det ikke er generell båndtvang i området, så har eier likevel et ansvar. Hunder som ikke kommer på innkalling, eller som viser aggressiv atferd, skal ikke gå løse. Det står tydelig i hundeloven at hunder skal holdes under kontroll til enhver tid, og at eier har ansvar for å hindre skade på andre hunder og mennesker. Her sviktet han på flere punkter. At han slo og sparket hunden sin er også svært bekymringsfullt. Det er ikke en akseptabel måte å håndtere en hund på, uansett situasjon. Det kan være grunnlag for å melde fra til Mattilsynet hvis du føler deg trygg på det både fordi hunden din ble angrepet, og fordi hans egen hund ble utsatt for vold. Hvis du ønsker å gå videre med saken, kan du: •     dokumentere skadene på hunden din (bilder, veterinær hvis nødvendig) •     skrive ned hva som skjedde mens det fortsatt er ferskt •     vurdere å melde fra til Mattilsynet om volden mot hunden •     eventuelt kontakte kommunen eller politiet hvis du mener hunden utgjør en fare Du har all grunn til å reagere på dette. Det er ikke normalt at en hund går løs uten kontroll, og det er ikke normalt at en eier tyr til vold. Du gjorde alt riktig, og det er bra at du sier ifra det kan forhindre at noe lignende skjer med andre.
    • Hei! Jeg trenger litt råd fra dere som har mer erfaring enn meg. Vi vurderer å kjøpe en Bichon Havanais, og jeg vil gjerne være helt åpen og ryddig i prosessen. Vi har allerede en hund fra før, Diva, og jeg vil gjerne forklare litt om henne når jeg snakker med oppdrettere eller valpekjøpere senere. Diva er en liten blandingshund, rottwailer dobermann, og hun er utrolig snill, rolig og stabil. Hun er ikke dominant, hun lager ikke bråk, og hun fungerer veldig fint sammen med andre hunder. Hun er typen som holder seg til seg selv, men som er sosial og vennlig når hun møter nye dyr og mennesker. Jeg opplever henne som en trygg voksenhund som ikke skaper stress rundt seg. Det jeg kjenner litt på, er at rottwailer dessverre er en rase mange har sterke meninger om. Noen dømmer rasen uten å kjenne den, og jeg er litt redd for at en oppdretter kan misforstå situasjonen eller tenke at Diva kan være et “problem” bare fordi vi allerede har en hund. Jeg vil jo ikke at de skal tro at vi har et utrygt miljø eller at Diva er vanskelig, for det stemmer virkelig ikke. Jeg er også litt redd for at oppdretteren kan angre seg eller ikke vil selge hvis de tror at Diva kan påvirke valpen negativt, selv om hun egentlig er en veldig positiv faktor. Jeg vil derfor gjerne høre hvordan dere ville presentert dette på en god måte. Hvordan forklarer man at man har en snill, stabil hund fra før uten at det blir tolket feil? Har dere noen tips til hvordan jeg bør gå frem når jeg snakker med oppdrettere? Er det noe jeg bør nevne spesielt, eller noe jeg bør unngå å si? Og er det vanlig at folk dømmer situasjonen bare fordi man har en hund fra før? Tar gjerne imot erfaringer og råd fra dere som har vært gjennom lignende. Jeg vil også bare legge til at jeg ikke ønsker at noen skal misforstå meg eller bli irritert over at jeg spør. Jeg mener ikke noe galt med dette, jeg prøver bare å gjøre ting riktig fra starten av. Jeg jobber med hunder til vanlig, men akkurat dette med å ta det opp med en oppdretter er litt nytt for meg, og jeg vil være sikker på at jeg formulerer meg på en god måte. Det er viktig for meg at oppdretteren ser at vi ønsker det beste både for valpen og for Diva. Diva er en hund som er vant til små hunder helt siden hun var valp selv, og hun har alltid vært trygg, rolig og stabil rundt dem. Jeg vil bare vise at vi har tenkt gjennom dette, at vi tar det seriøst, og at vi ønsker å gi valpen et godt og trygt hjem uten at noen skal tro noe annet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...