Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Maren: Liam er så nydelig!
Og Torgrim også selvsagt!

Er så stolt av gutta våre! Sindre har i løpet av helgen lært seg å svinge, stoppe og HOPPE på slalomski!
Vesle tassen (er'n ikke fortsatt baby da?) Magnus stod selv nedover bakken, men måtte fanges, for stoppegenskapene var det værre med :lol:

Laget en liten video av ferien vår, i Gangnam style. Have a look! Den er dessverre stengt for mobil grunnet opphavsrett (musikk), men dere med data: SE da vel! :D



7247_360087997433666_912293347_n.jpg

537411_359932467449219_1085139539_n.jpg

6672_10152700221920483_640363468_n.jpg
  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlig, Yodel!

Heljar på Peppes i dag: "Maten vårres, maten vårres, hvor er du? Her er jeg, her er jeg! God dag, god dag, god dag" Quirky og søt. :) Men jeg vil også dele påska vår. Vi var i byen, fordi vi holder på å pusse opp badet. Men savnet ikke fjellet en eneste gang, for vi har virkelig superfin skog rett ved oss, fine venner og mange andre flott områder i byen å romstere på.

Bilder fra vår påske:

Strand:

8601043590_89ca6f154b_z.jpg

By:

8599943485_0612ce7eb2_z.jpg

Snø:

8586853772_7e9bacbd43_z.jpg

Kvikklunch og kakaobart

8586853218_6d2874e27f_z.jpg

Skapelse

8586854048_19baf48ec6_z.jpg

Sliten gutt av mange opplevelser. :)

8601044808_3eec1b3595_z.jpg

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud så mange herlige unger her altså! Torgrim er så fin :heart:

Det sovebildet av Heljar fikk jeg skikkelig varm følelse av, er sånn Soph pleier å være på vei hjem fra ting der hun har gitt alt hun har og kapitulerer på vei hjem! Også så tøff alene på rattkjelken!

Så fine og tøffe guttene dine er Yodel!! Men jeg nekter å tro at de har blitt så store altså... Var ikke Sindre baby som lå i dypvogn på utstilling igår liksom???? Og nå hopper han på ski?? Nei nei.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forøvrig... 10 min etter jeg hadde ankommet raseforedraget får jeg DEN tlf av Lars, som sier at Sophia har falt på bordkanten når hun balanserte på gyngehesten sin PÅ sofaen (jepp, alt hun rekker på de 2 min han var på kjøkkenet :P ) og hadde fått DET kuttet i hodet, det var minst 5 cm stort og det som var. Jeg ba han ringe legevakten, som ba han om å ta ungen i dusjen, spyle vekk blodet så se kuttet ordentlig og snakke med dem. De kom frem til at det ikke trengte å syes. Når jeg kom jeg fikk jeg se det.. Det er KANSKJE 3 millimeter stort om jeg legger godviljen til...

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forøvrig... 10 min etter jeg hadde ankommet raseforedraget får jeg DEN tlf av Lars, som sier at Sophia har falt på bordkanten når hun balanserte på gyngehesten sin PÅ sofaen (jepp, alt hun rekker på de 2 min han var på kjøkkenet :P ) og hadde fått DET kuttet i hodet, det var minst 5 cm stort og det som var. Jeg ba han ringe legevakten, som ba han om å ta ungen i dusjen, spyle vekk blodet så se kuttet ordentlig og snakke med dem. De kom frem til at det ikke trengte å syes. Når jeg kom jeg fikk jeg se det.. Det er KANSKJE 3 millimeter stort om jeg legger godviljen til...

:lol: Herregud så søt han er. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forøvrig... 10 min etter jeg hadde ankommet raseforedraget får jeg DEN tlf av Lars, som sier at Sophia har falt på bordkanten når hun balanserte på gyngehesten sin PÅ sofaen (jepp, alt hun rekker på de 2 min han var på kjøkkenet :P ) og hadde fått DET kuttet i hodet, det var minst 5 cm stort og det som var. Jeg ba han ringe legevakten, som ba han om å ta ungen i dusjen, spyle vekk blodet så se kuttet ordentlig og snakke med dem. De kom frem til at det ikke trengte å syes. Når jeg kom jeg fikk jeg se det.. Det er KANSKJE 3 millimeter stort om jeg legger godviljen til...

Hønefar? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen nevnt, ingen glemt: For noen nyyydelig små barn sonenfolket får altså!

Ikke spesielt aktiv her for tiden, vi har hatt en magisk påske. Vi har reist østover og Tuva har storkost seg med besteforeldrene sine. De kan ikke få nok av henne og jeg har ikke skifta ei bæsjebleie på ei uke :lol: Den kjipe delen av en fin påske er at det er vanskelig å reise igjen - kjipt å bo så langt unna!

Mannen og jeg var på quiz mens mamma passet - rart og godt å komme seg ut litt! Hvordan synes dere andre det er/var å reise ut uten baby? Fra Tuva var 2-3 uker har jeg reist på LP-trening og gått en times tur i skogen med Monti i blant. Og jeg får mange spørsmål om jeg synes det er gruusomt. Men jeg synes egentlig det er mest godt! Stoler jo på mannen. :)

Ellers finnes det badevekt hos foreldrene mine (8 små valper tisset på den vi hadde en gang i tiden, kremt..) og jeg har gått ned 14 kg siden fødsel og er 10 kg lettere enn når jeg ble gravid :o Gøy for meg som har endel jeg bør bli kvitt!

6-ukerskontroll i morgen, 5 dager på overtid. Og jeg må nok innse nå at jeg ikke kan kjøpe klær i str 50 lenger, for hun har vokst ut av flere av plaggene og flere plagg i 56 passer. Snuft :lol:

Et par bilder fra påska:

72850_10151496651787225_1364610328_n.jpg

483707_10151496649807225_2117329184_n.jp

Mormors skatt:

553283_10151493980952225_2027099027_n.jp

Og morfars skatt:

483772_10151489891402225_2079880235_n.jp

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mannen og jeg var på quiz mens mamma passet - rart og godt å komme seg ut litt! Hvordan synes dere andre det er/var å reise ut uten baby? Fra Tuva var 2-3 uker har jeg reist på LP-trening og gått en times tur i skogen med Monti i blant. Og jeg får mange spørsmål om jeg synes det er gruusomt. Men jeg synes egentlig det er mest godt! Stoler jo på mannen. :)

Så fine bilder:)

Jeg har vært veldig delt jeg altså. Det har vært veldig deilig å komme seg ut på tur/trening, men det er ikke tvil om at det har blitt færre organiserte treninger på Linux i uka (før var det 2 - 3, nå er det oftest ikke noe organisert, ivertfall ikke nå på vinteren), men vi går turer hver dag da (det er stort sett jeg som tar meg av Linux, så jeg kommer meg ut hver dag). Jeg merker at jeg slites mellom det å ha et lite menneske som jeg egentlig vil være sammen med hele tiden, og behovet for å bare være meg alene. Det beste er nesten de der små turene med bare meg og verken hund, barn eller mann. Men de blir det jo ikke så mange av når man har to som skal ha oppmerksomhet (pluss mann). Vi har vært veldig lite ute bare jeg og samboer, men har fått besteforeldre til å passe noen ganger enten for å gå ut å spise, eller bare gjøre vanlige ting. Og det er jo deilig. Men veldig bra å komme tilbake til L. Jeg er nok ganske "dårlig" på å prioritere meg selv sånn sett, og "burde" sikkert be mer om hjelp og pass. Men jeg koser meg veldig med hele min lille familie da. Selv om andre syns jeg "burde" ta litt mer fri...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke vært på så mange lengre eskapader uten barn, men jeg fikk dratt på kino med en venninne en dag, og det var bare kjempedeilig :) Jeg er sånn "ute av syne, ute av sinn"-mamma; når jeg er sammen med mannen og barnet skal jeg helst ha styring, men hvis jeg er på egenhånd så glemmer jeg dem begge glatt :P

Jeg har forøvrig enda til gode å mestre den der "sov mens barnet sover"-greia. Jeg sliter virkelig med å sove i samme rom som ham for jeg blir liksom bare liggende og høre etter lyder, eller vente på at han skal gråte etter mat eller noe sånt. Litt surt, for guttungen sover jo masse, så jeg har jo plenty med potensiel sovetid :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har forøvrig enda til gode å mestre den der "sov mens barnet sover"-greia. Jeg sliter virkelig med å sove i samme rom som ham for jeg blir liksom bare liggende og høre etter lyder, eller vente på at han skal gråte etter mat eller noe sånt. Litt surt, for guttungen sover jo masse, så jeg har jo plenty med potensiel sovetid :P

Det der greide ikke jeg heller! Vi hadde dog aldri helt håpløse netter over lengre perioder (mend et har vi nå, når jeg har begynt å jobbe igjen!), men jeg skulle ønske jeg var flinkere til det; enten fikk jeg ikke sove, eller så bare gledet jeg meg til L skulle sovne så jeg kunne gjøre alt jeg skulle gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fine bilder:)

Jeg har vært veldig delt jeg altså. Det har vært veldig deilig å komme seg ut på tur/trening, men det er ikke tvil om at det har blitt færre organiserte treninger på Linux i uka (før var det 2 - 3, nå er det oftest ikke noe organisert, ivertfall ikke nå på vinteren), men vi går turer hver dag da (det er stort sett jeg som tar meg av Linux, så jeg kommer meg ut hver dag). Jeg merker at jeg slites mellom det å ha et lite menneske som jeg egentlig vil være sammen med hele tiden, og behovet for å bare være meg alene. Det beste er nesten de der små turene med bare meg og verken hund, barn eller mann. Men de blir det jo ikke så mange av når man har to som skal ha oppmerksomhet (pluss mann). Vi har vært veldig lite ute bare jeg og samboer, men har fått besteforeldre til å passe noen ganger enten for å gå ut å spise, eller bare gjøre vanlige ting. Og det er jo deilig. Men veldig bra å komme tilbake til L. Jeg er nok ganske "dårlig" på å prioritere meg selv sånn sett, og "burde" sikkert be mer om hjelp og pass. Men jeg koser meg veldig med hele min lille familie da. Selv om andre syns jeg "burde" ta litt mer fri...

Ingen nevnt, ingen glemt: For noen nyyydelig små barn sonenfolket får altså!

Ikke spesielt aktiv her for tiden, vi har hatt en magisk påske. Vi har reist østover og Tuva har storkost seg med besteforeldrene sine. De kan ikke få nok av henne og jeg har ikke skifta ei bæsjebleie på ei uke :lol: Den kjipe delen av en fin påske er at det er vanskelig å reise igjen - kjipt å bo så langt unna!

Mannen og jeg var på quiz mens mamma passet - rart og godt å komme seg ut litt! Hvordan synes dere andre det er/var å reise ut uten baby? Fra Tuva var 2-3 uker har jeg reist på LP-trening og gått en times tur i skogen med Monti i blant. Og jeg får mange spørsmål om jeg synes det er gruusomt. Men jeg synes egentlig det er mest godt! Stoler jo på mannen. :)

Ellers finnes det badevekt hos foreldrene mine (8 små valper tisset på den vi hadde en gang i tiden, kremt..) og jeg har gått ned 14 kg siden fødsel og er 10 kg lettere enn når jeg ble gravid :o Gøy for meg som har endel jeg bør bli kvitt!

6-ukerskontroll i morgen, 5 dager på overtid. Og jeg må nok innse nå at jeg ikke kan kjøpe klær i str 50 lenger, for hun har vokst ut av flere av plaggene og flere plagg i 56 passer. Snuft :lol:

Gratulerer med dagen som var til L!! Det falt ut igår.

Jeg synes det er rådeilig å dra på hundetreninger. Han er født på søndag og på torsdagen var jeg på hundetrening med de firbente. Jeg savner han selvsagt, men jeg savner jo søsteren også :P Jeg vet mange synes jeg er rar sånn sett, men jeg liker litt alenetid bare for meg selv også. Lader opp batteriet på hundetreninger. Synes ikke det er noe problematisk å gå ifra, Sophia har lagt seg da, da får mannen min alene tid med han å kan ligge og kose bare de to... Noe jeg vet han setter veldig veldig pris på :) Itillegg stoler jeg på han selvsagt og vet jo at Jaran har det like godt med han som med meg... Så jeg er på trening 3 kvelder i uken, + joggetur alene med hundene på morgen og kveld. Som regel merker han ikke at jeg er borte da, siden han sover i sengen/vuggen sin :lol:

Jeg bryr meg ikke om hva folk mener og tror man "burde" gjøre. Alle familier og personer finner sine rutiner og hva som passer dem best... Jeg vet maaaange reagerer på at jeg beholder livstilen vi har med hundene selv med to unger, at jeg drar på hundetreninger, tar han med meg til Sverige på rasekonferanse før han er en mnd gammel osv osv. I don't care.

Fordi jeg vet med meg selv at ungene mine har et flott liv, selv om mammaen er miljøskadet når det kommer til hundelivstilen :P Det kunne ikke brydd meg mindre om at folk mener det er unormalt å reise på hundetrening noen dager etter jeg har født, bare fordi det ikke stemmer med deres "burde". Noen klarer knapt å dra å handle de to første mnd, og jeg respekterer det like mye... Men jeg må innrømme jeg har begynt å bli skarp med tilbakemeldingene hvis folk har en bittelitt ufin tone på hvorfor jeg finner på ting, om jeg ikke har en nyfødt unge hjemme, at jeg må ta det med ro og tenke på han osv. Men det skal sies at jeg finner på lite utenom hund da :aww: Skjer ting på dagtid tar jeg han med meg, for han er enn så lenge enklere enn søsteren :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er sunt å få seg ut å gjøre "egne ting" jeg. Når man er klar for det. Jeg hadde jo sjelden den muligheten før A var rundt 9 mnd og jeg brukte laaaang tid på å roe meg. Det føltes ut som en del av meg var borte og jeg klarte ikke nyte friheten. Tror det var fordi jeg kom så sent i gang. Han hadde jo enten vært inni kroppen min eller tett ved i 18 mnd liksom. Nå savner jeg han når han er hos faren, men jeg klarer helt fint å kose meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så utrolig fine bilder fra påsken alle sammen. Det lyser glede og kjærlighet!

Jeg har det vel litt motsatt. Johanne tar ikke flaske og vi vet aldri hvor lenge hun sover, det kan være 5 minutter eller en time. 3 timer i strekk sover hun aldri på dagtid og på kvelden sover hun stort sett ikke. Hvis hun våkner og er sulten er det bare en ting som kan stoppe det. Å utsette far og barn for utrøstelig gråt kommer det ikke noe godt ut av. Så jeg har enda ikke forlatt dem. Det var litt sårt i starten, men nå begynner jeg å innfinne meg med at sånn er det nå. Det blir bedre! Og når pappaen er så grei at han blir med på hundetrening og passer henne så mye han kan mellom ammingene, så hjelper jo det masse! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg landet på å ikke publisere noe på FB om bebis, men har skrevet det i en liten setning i bloggen min, så de som faktisk leser og ikke bare ser på bildene vil faktisk klare å få det med seg. :lol: Blir nok mer om det i bloggen etterhvert. Men føles skummelt å publisere! :o

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlig, Yodel!

Heljar på Peppes i dag: "Maten vårres, maten vårres, hvor er du? Her er jeg, her er jeg! God dag, god dag, god dag" Quirky og søt. :) Men jeg vil også dele påska vår. Vi var i byen, fordi vi holder på å pusse opp badet. Men savnet ikke fjellet en eneste gang, for vi har virkelig superfin skog rett ved oss, fine venner og mange andre flott områder i byen å romstere på.

Bilder fra vår påske:

Strand:

8601043590_89ca6f154b_z.jpg

By:

8599943485_0612ce7eb2_z.jpg

Snø:

8586853772_7e9bacbd43_z.jpg

Kvikklunch og kakaobart

8586853218_6d2874e27f_z.jpg

Skapelse

8586854048_19baf48ec6_z.jpg

Sliten gutt av mange opplevelser. :)

8601044808_3eec1b3595_z.jpg

Heljar altså! Jeg er egentlig ikke barne-dame, men om det bare ble en Heljar! Jeg er så fan av han, på en u-creepy måte (må jeg bare understreke, for jeg er så redd for å høres creepy ut :lol: ) Elsker ake-bildet :P

Forøvrig er jeg skikkelig fan av Lill-attitude og. Man lager sin egen vei i livet, punktum finale. Det ække no fasit :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...