Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Guest Gråtass
Gylden middelvei, i alt- Tror jeg er bra :)

Japp, men jeg ser alt for mange foreldre som er degradert til personlige tjenere/slaver for barna sine og det tror jeg ikke er bra for noen. Den familien er jo ganske ekstrem, men samtidig tror jeg de har noen veldig gode poenger. Altså jeg syns vel at "slow parenting" som begrep, burde utforskes mer av flere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Japp, men jeg ser alt for mange foreldre som er degradert til personlige tjenere/slaver for barna sine og det tror jeg ikke er bra for noen. Den familien er jo ganske ekstrem, men samtidig tror jeg de har noen veldig gode poenger. Altså jeg syns vel at "slow parenting" som begrep, burde utforskes mer av flere.
Jeg er til en viss grad enig, men jeg tror ikke barna tar skade av at foreldrene følger opp fritidsinteresser og finner på ting sammen med barna på barnas premisser.

Som sagt tidligere i tråden, jeg forventer at A ordner det meste av det daglige selv ( rydder av bordet, henter ting han trenger, smører maten sin selv etc ) før han når skolealder. Han klarer det jo nå og ordner seg selv stort sett , men jeg krever det ikke av han riktig enda. Vi legger bare grunnlaget.

Men jeg kommer ikke til å nekte han å ha interesser, og jeg kommer til å kjøre han om det trengs.

Jeg var et aktivt barn med en hobby jeg drev med hver dag og hver helg (hest) , heldigvis slapp foreldrene mine å kjøre (30min gange) , men hvis jeg hadde trengt kjøring og de ikke hadde stilt opp hadde barndommen min vært ekstremt mye fattigere.

Artikkelen vinkler det som at foreldre lider under barnas ønsker, det er faktisk mange foreldre som liker å ha aktiviteter med barna og som synes det er gøy å være heiagjeng. Mitt inntrykk er at de fleste er sånn.

Edit: Lill, det til deg kom ikke med! Synes du formulerte det veldig godt jeg, tror vi gjør det ganske så likt :D

Enhver situasjon er litt forskjellig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde riktignok tv og sånt, men vi fikk stort sett ikke være med på aktiviteter som krevde kjøring, med mindre det var med venner så foreldre kunne dele på kjøringen. Syns i grunnen det var greit. Selv om jeg savnet endel støtte som jeg så de andre ungene hadde.

Men om man tenker på at mange barn ikke får gå til og fra skolen alene, så er jo brått foreldrene avhengig av å kjøre dem over alt uansett. Vi gikk til og fra skolen fra førskolen, hendte jeg gikk hjem fra barnehagen alene de siste to åra (bodde bare noen hundre meter unna) men måtte jo krysse vei uansett. Jeg vet ikke om det er tidene og trafikken som har endret seg såpass at foreldre er mye mer påpasselige med tanke på å la barna gå alene, eller om det er endel hysteri ute og går.

Håper vi klarer å følge en gylden middelvei selv. Når man bor som her så er man jo litt mer avhengig av å kjøre enn om man bor i oslo, men samtidig er jeg naiv nok til å tro at det er tryggere her enn i oslo på mange måter,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, jeg heter 2ne, jeg er mine barns personlige tjener og sjåfør.

Men er det et problem for deg ? Hvis du syns det er greit sånn, så er det jo greit. Artikkelen her er jo mest myntet på de som stresser på seg magesår og gjør alt formye hele tiden. Slik jeg oppfatter det hvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Hei, jeg heter 2ne, jeg er mine barns personlige tjener og sjåfør.

Det vesentlige er jo om det er ditt valg eller om det er forventet av samfunnet rundt..

Jeg syns det er fint med foreldre som følger opp barna sine, men jeg syns det er alt for mye statusjag, blandt annet så kjenner jeg flere aleneforeldre som sliter med å få økonomien til å gå rundt pga kostnader til barnas fritidsaktiviteter og forventninger om deltagelse på "alt".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det et problem for deg ? Hvis du syns det er greit sånn, så er det jo greit. Artikkelen her er jo mest myntet på de som stresser på seg magesår og gjør alt formye hele tiden. Slik jeg oppfatter det hvertfall.

Det vesentlige er jo om det er ditt valg eller om det er forventet av samfunnet rundt..

Jeg syns det er fint med foreldre som følger opp barna sine, men jeg syns det er alt for mye statusjag, blandt annet så kjenner jeg flere aleneforeldre som sliter med å få økonomien til å gå rundt pga kostnader til barnas fritidsaktiviteter og forventninger om deltagelse på "alt".

Definer "problem"? Det er forventet at man gjør det, og det er stort sett ålreit å gjøre det, men noen ganger så er det bare pes.

"Heldigvis" for meg, så ble jeg alene med ungene ganske "tidlig", og "heldigvis" for meg så har jeg vært kronisk blakk de siste 10 årene, så "heldigvis" for meg, så har det aldri vært noe tema å la ungene drive med fritidsaktiviteter som koster mye penger (sa damen, som kjøpte valp til tenåringsdatteren sin *kremt*).

Men unger skal ikke kjede seg lenger. De skal ikke finne på egne greier. Og skal de noe sted, så må de for all del ikke bruke beina sine sjøl for å komme seg dit. Det er et press. Dere kommer til å se det sjøl når dere har unger som gjør mer utenfor hjemmet. Og dere kommer ikke til å få igjen noe for å være oppfordrende mor som kjører rundt. Det blir tatt som en selvfølge. Og nei, jeg er ikke så bitter som det høres ut som :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har fått en liten klatremus. I går klarte han ikke klatre opp i sofaen, i dag så klatrer han opp i sofaer og opp på stuebordet og krabber faktisk rudt oppå der fullstendig lykkelig. Klater opp på sofaryggen gjør han også å prøver å rive ned bildene på veggen

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Definer "problem"? Det er forventet at man gjør det, og det er stort sett ålreit å gjøre det, men noen ganger så er det bare pes.

At du stresserpå deg magesår pga det, alltid løper tilogfra noe for å rekke å hente/kjøre/være engasjert. At du aldri har tid til egne ting.

At man må gi opp egne ting, at man må kjøre/bringe/engasjere seg når man får barn, tar jeg som en selvfølge - og jeg syns jo slow parenting kan gå litt vel langt. Men jeg har ikke barn enda, så er skrekkelig lett å sitte her og si hvordan det skal være for meg. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ingen-tv-Ingen-kjoring-til-og-fra-aktiviteter-Ingen-nye-leker-utenom-bursdag-og-jul-7147536.html#.UUXE0letqTU

Tror mange forldre kunne hatt godt av å tenke litt mer i disse banene, særlig for sin egen, forholdet og barnas skyld.

Enig med mange over her i gyldne middelveier og så videre. Men det jeg savnet i denne artikkelen er "hva sier foreldrene til klassekameratene"? "Hva opplever barna på skolen av reasksjoner fra de rundt"?

I prinsippet synes jeg dette virker vel å bra, jeg tror barn har godt av å lære å kjede seg. Mine foreldre var også opptatte av å ikke underholde oss hele tiden og være tjener og sjåfør.

Men hva når alle gutta i klassen spiller fotball på samme laget, og du er den eneste som ikke er med fordi det er for langt å gå/sykle, og foreldrene ikke kjører deg?

Hva når alle andre i klassen er hekta på det nye playstation-spillet og det er alt de snakker om i friminuttene?

Selv føler jeg av og til på at jeg ikke fikk utviklet interessen min for hest, fordi foreldrene mine ikke fulgte opp. Jeg vet at vi ikke hadde veldig god råd på den tiden, men for min del hadde det å bare bli kjørt opp i stallen bare for å være der, uten å nødvendigvis leie hest eller gå på kurs, betydd veldig mye.

Jeg er veldig imot den "tjener og sjåfør"-trenden man ser en del nå, og ikke minst det at man aldri skal kjede seg (gjelder jamen meg ikke bare barn, jeg har selv tatt meg i å oppdage at jeg aldri kjeder meg lengre), men det var denne middelveien det snakkes om. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At du stresserpå deg magesår pga det, alltid løper tilogfra noe for å rekke å hente/kjøre/være engasjert. At du aldri har tid til egne ting.

At man må gi opp egne ting, at man må kjøre/bringe/engasjere seg når man får barn, tar jeg som en selvfølge - og jeg syns jo slow parenting kan gå litt vel langt. Men jeg har ikke barn enda, så er skrekkelig lett å sitte her og si hvordan det skal være for meg. :lol:

Selvsagt har jeg ikke løpt til og fra - jeg har ikke jobbet de siste 10 årene. Hva skulle det være å "løpe i fra"? Og at man gir opp egne ting er ikke det samme som at man må være tjener og sjåfør.

Mulig det bare var mine foreldre som var forut for sin tid, men jeg ble ikke kjørt rundt sånn som man gjør i dag. Joda, jeg spilte i korps, men jeg kan ikke huske at det var noe kjøring som måtte til for at jeg skulle få til det (jeg spilte ikke i korps så veldig lenge da :P ). Men jeg gikk til øving, selv med et digert horn i kofferten. Alt annet måtte vi gå, sykle eller ta buss/tog til, stort sett. Jeg hadde heldigvis en oppdretter i nærmeste nabolaget da jeg vokste opp, for egen hund fikk jeg ikke, og jeg ble aldri kjørt på noen hundegreier - da satt jeg på med den oppdretteren fordi jeg var med henne, mine foreldre var aldri med på noe som hadde med sånne ting å gjøre. Jeg tror ingen andre jeg kjenner har blitt kjørt rundt i samme grad som foreldre gjør i dag. Ikke engang de som dreiv med hester. Jeg tror alle hestejentene i min omgangskrets har syklet eller tatt bussen til stallen, og jeg tror bare en av de hadde en mamma som kjørte hestehenger til stevner.

Vi har 2 badetjern i nærheten, dvs ca en mil unna. Jeg husker at jeg syklet til det ene tjernet, og tok bussen til det andre. Det har aldri mine barn trengt, jeg har kjørt de. Hvorfor? Fordi det er sånn det er. Bursdager feires ikke hjemme lenger i like stor grad som før, nå er det aktivitetsbursdager i Hoppeloppeland og i bowlinghaller, eller på kino, eller på McDonalds (men for all del - du vil ikke legge grunnlaget for et dårlig kosthold, så du burde ikke feire bursdager der).

Og for meg, som ikke har hatt råd til å gi ungene mine alt det nyeste og kuleste hver gang det har kommet noe nytt og kult, eller har hatt råd til å la de være med på dyre fritidsaktivteter, så føler man seg litt trailerparktrash. Bare avler unger, men gidder ikke å gjøre noe med de, ikke sant. Men jeg har stilt opp på det jeg kan, hele tiden, alltid. Og da blir man tjener og sjåfør.

Ikke misforstå, jeg liker å gjøre ting for og med barna mine, men den der greia med organiserte fritidsaktiviteter og foreldre som stiller opp på alt mulig, er dratt litt ut av proporsjoner de siste 20 årene. Unger skal ikke kjede seg, de skal ikke leke ute alene, de skal ikke forholde seg til trafikk annet enn som passasjerer i bil, og unger skal ha alt og gjøre alt som alle andre gjør, hele tiden. Hvis ikke, så bryr du deg ikke om barna dine. Så jo. Det har vært press. Jeg tipper det ikke kommer til å bli mindre av det fremover, men jeg har heldigvis store barn nå.

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dobbeltposter, fordi jeg kom på en ting.

At det er sånn, at unger skal gjøre noe hele tiden, skal kjøres et sted hele tiden, at de aldri skal kjede seg eller utsette seg for noe som potensielt kan være farlig (som å leke på en lekeplass der grusen og lekeapparatene ikke oppfyller gjeldende EU-direktiver), det gjør noe med ungene også, tør jeg påstå. Det er neppe sunt med forventningspress og statusjag fra de begynner på barneskolen av. Jeg tør vedde på at unger i dag ikke er noe spesielt mer lykkelige enn hva vi var da vi var små.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har mannen reist igjen etter å ha vært hjemme i litt over 48 timer... Gleder meg til fredag allerede!

Vi overlevde helsesøsterbesøk på torsdag, men jeg må si jeg blir litt sjokkert. Hun nevnte nok en gang hvor viktig det var med gode søvnrutiner med legging klokken sju allerede fra starten av. Jeg spurte om de virkelig mente at spedbarn skulle innlemmes i slike rutiner, de som ikke skjønner forskjell på dag og natt engang og kommer fra en ganske varm, komfortabel plass inni magehuset. Hun smilte litt og sa at nei, det er jo ikke så enkelt med spedbarn.

Well, når jeg åpnet informasjonsfolderen lå det to A4 ark fra klikk.no hvor en overlege (referert til uten navn) og søvnspesialister hadde uttalt seg om barn og søvn. Der sto det blandt annet at det var svært viktig at spedbarn ble lagt til samme tidspunkt hver kveld, at de ikke ble ammet/bysset i søvn og at man ikke tok de opp igjen om de begynte å gråte. Om de våknet i løpet av natten skulle man ikke ta de opp og gi mat etc, for da kunne barnet våkne kun for kosen sin skyld. Og at dette systemet var værst for foreldrene, barna tok ikke skade av dette... Artikkelen er utrolig dårlig skrevet, de bruker begrep spedbarn og barn (som i 2-åringer) om hverandre noe som gjør hele artikkelen veldig rotete informasjonsmessig (seriøst, man gir spedbarn mat på natta om de våkner og er sultne, ærlig talt. Jeg håper jo også at om større barn våkner og de er reelt sultne, at de også får mat.....).

Jeg er voksen nok til å bruke disse arkene til opptenning i ovnen, og jeg håper alle andre er det også. For deler av det som står der er direkte barnemishandling og jeg kommer nevne dette ved 6-ukerskontrollen til Tuva, det går bare ikke an at en helsestasjon gir ut slik informasjon.

Til litt hyggeligere ting! Tuva har blitt over 4 kilo og bæsjer ut nyfødtbleiene sine.... I går kjøpte jeg nye, str 2... Og hun har vokst ut av sin første pysj... I morgen sender jeg ut konfirmasjonsinvitasjoner :no:

I går kveld var T skikkelig grinete, men jeg trodde ikke helt hun hadde vondt i magen heller. Så vi bysset og koste i sofaen, med smokk, med pupp, sjekket bleie, bar rundt i kolikkgrep bare slik i tilfelle det var luft, og så uendelig vidre.. T var like fult sur, skikkelig skikkelig sur. Helt til mannen bare la henne ifra seg i teppet på sofaen, og da ble det stille etter to sekunder og hun ble liggende og kikke rundt seg før hun sovnet etter fem minutter.... Hun ville bare ligge litt alene hun, og kikke seg litt rundt og fundere litt før hun sovnet :huh:

Og, de to siste nettene har T sovet skikkelig masse! Jeg har ikke klaget fra før altså, vi har ammet siste gangen ved elve-tolv, vært oppe og gitt mat ved to-tre, så seks-sju. Men i går var vi kun oppe ved fem, og i dag halv sju! Jeg hadde jo melkespreng fra der det aldri snør! Ikke trenger jeg bysse i søvn heller, her mater vi, skifter bleie og legger tilbake i baggen etter bittelitt kosing for min egen skyld. I baggen ligger hun å knirker litt for seg selv før hun sovner etter fem minutter.. :wub:

Er det bare meg eller er sonenbabyene virkelig kjempesøte alle mann? Jaran og Torgrim er jo bare så barske og fine begge to!

Hvem er neste i løype, og når?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har mannen reist igjen etter å ha vært hjemme i litt over 48 timer... Gleder meg til fredag allerede!

Vi overlevde helsesøsterbesøk på torsdag, men jeg må si jeg blir litt sjokkert. Hun nevnte nok en gang hvor viktig det var med gode søvnrutiner med legging klokken sju allerede fra starten av. Jeg spurte om de virkelig mente at spedbarn skulle innlemmes i slike rutiner, de som ikke skjønner forskjell på dag og natt engang og kommer fra en ganske varm, komfortabel plass inni magehuset. Hun smilte litt og sa at nei, det er jo ikke så enkelt med spedbarn.

Well, når jeg åpnet informasjonsfolderen lå det to A4 ark fra klikk.no hvor en overlege (referert til uten navn) og søvnspesialister hadde uttalt seg om barn og søvn. Der sto det blandt annet at det var svært viktig at spedbarn ble lagt til samme tidspunkt hver kveld, at de ikke ble ammet/bysset i søvn og at man ikke tok de opp igjen om de begynte å gråte. Om de våknet i løpet av natten skulle man ikke ta de opp og gi mat etc, for da kunne barnet våkne kun for kosen sin skyld. Og at dette systemet var værst for foreldrene, barna tok ikke skade av dette... Artikkelen er utrolig dårlig skrevet, de bruker begrep spedbarn og barn (som i 2-åringer) om hverandre noe som gjør hele artikkelen veldig rotete informasjonsmessig (seriøst, man gir spedbarn mat på natta om de våkner og er sultne, ærlig talt. Jeg håper jo også at om større barn våkner og de er reelt sultne, at de også får mat.....).

Jeg er voksen nok til å bruke disse arkene til opptenning i ovnen, og jeg håper alle andre er det også. For deler av det som står der er direkte barnemishandling og jeg kommer nevne dette ved 6-ukerskontrollen til Tuva, det går bare ikke an at en helsestasjon gir ut slik informasjon.

What ?? Kan jeg spørre hvor dere bor?

Det er jo forferdelig... Så bare på barseltreffet jeg var på sist hvor usikre de andre var på alt mulig som de spurte helsesøster om.

Jeg skilte meg fra dem ved at vi har lest mye bøker og på internett og gjort oss opp en mening om det meste, og føler oss veldig trygge på oss selv. Kanskje også takket være hundelivet (?) - at vi er vant til å sile info og finne det som er fornuftig for oss, og ikke minst det som ikke krangler med magefølelsen.

Men det ble en liten digresjon - poenget er hvor skremmende det er! Helsestasjonen skal jo nå ut til alle med informasjon og mange stoler jo på det de sier. :(

Ellers kjempekoselig å lese om hvor fint dere har det! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

What ?? Kan jeg spørre hvor dere bor?

Det er jo forferdelig... Så bare på barseltreffet jeg var på sist hvor usikre de andre var på alt mulig som de spurte helsesøster om.

Jeg skilte meg fra dem ved at vi har lest mye bøker og på internett og gjort oss opp en mening om det meste, og føler oss veldig trygge på oss selv. Kanskje også takket være hundelivet (?) - at vi er vant til å sile info og finne det som er fornuftig for oss, og ikke minst det som ikke krangler med magefølelsen.

Men det ble en liten digresjon - poenget er hvor skremmende det er! Helsestasjonen skal jo nå ut til alle med informasjon og mange stoler jo på det de sier. :(

Ellers kjempekoselig å lese om hvor fint dere har det! :)

Det tror jeg faktisk er et kjempepoeng. Vi er vant til en uendelig strøm av motstriende råd og "filosofier" og ender opp med å gjøre oss opp vår egen mening. Vi har liksom vinglet fra oss og prøvd ting som strider mot magefølelsen lenge før babyen kommer. (De av oss som er lett påvirkelige da - noen finnes jo ikke lettpåvirkelig og ville nok gjort det magefølelsen sa uansett. )

Veeeldig spent på hvordan jeg kommer til å takle det selv, har jo mye fag i bunn, men føler ikke jeg "kan" noe liksom. :lol: Tro om jeg må grave frem pensumbøker og lese meg opp. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

483733_10151535915851399_162029602_n.jpg

Du, jeg måtte bare:

69837_10151472556132225_907914588_n.jpg

Da har mannen reist igjen etter å ha vært hjemme i litt over 48 timer... Gleder meg til fredag allerede!

Vi overlevde helsesøsterbesøk på torsdag, men jeg må si jeg blir litt sjokkert. Hun nevnte nok en gang hvor viktig det var med gode søvnrutiner med legging klokken sju allerede fra starten av. Jeg spurte om de virkelig mente at spedbarn skulle innlemmes i slike rutiner, de som ikke skjønner forskjell på dag og natt engang og kommer fra en ganske varm, komfortabel plass inni magehuset. Hun smilte litt og sa at nei, det er jo ikke så enkelt med spedbarn.

Well, når jeg åpnet informasjonsfolderen lå det to A4 ark fra klikk.no hvor en overlege (referert til uten navn) og søvnspesialister hadde uttalt seg om barn og søvn. Der sto det blandt annet at det var svært viktig at spedbarn ble lagt til samme tidspunkt hver kveld, at de ikke ble ammet/bysset i søvn og at man ikke tok de opp igjen om de begynte å gråte. Om de våknet i løpet av natten skulle man ikke ta de opp og gi mat etc, for da kunne barnet våkne kun for kosen sin skyld. Og at dette systemet var værst for foreldrene, barna tok ikke skade av dette... Artikkelen er utrolig dårlig skrevet, de bruker begrep spedbarn og barn (som i 2-åringer) om hverandre noe som gjør hele artikkelen veldig rotete informasjonsmessig (seriøst, man gir spedbarn mat på natta om de våkner og er sultne, ærlig talt. Jeg håper jo også at om større barn våkner og de er reelt sultne, at de også får mat.....).

Jeg er voksen nok til å bruke disse arkene til opptenning i ovnen, og jeg håper alle andre er det også. For deler av det som står der er direkte barnemishandling og jeg kommer nevne dette ved 6-ukerskontrollen til Tuva, det går bare ikke an at en helsestasjon gir ut slik informasjon.

I går kveld var T skikkelig grinete, men jeg trodde ikke helt hun hadde vondt i magen heller. Så vi bysset og koste i sofaen, med smokk, med pupp, sjekket bleie, bar rundt i kolikkgrep bare slik i tilfelle det var luft, og så uendelig vidre.. T var like fult sur, skikkelig skikkelig sur. Helt til mannen bare la henne ifra seg i teppet på sofaen, og da ble det stille etter to sekunder og hun ble liggende og kikke rundt seg før hun sovnet etter fem minutter.... Hun ville bare ligge litt alene hun, og kikke seg litt rundt og fundere litt før hun sovnet :huh:

:o Det er det verste jeg har hørt. Er det ikke noen du kan ta opp det der med? Vet du om sykehuset feks er dypt uenige? Herlighet... :no:

Til litt hyggeligere ting! Tuva har blitt over 4 kilo og bæsjer ut nyfødtbleiene sine.... I går kjøpte jeg nye, str 2... Og hun har vokst ut av sin første pysj... I morgen sender jeg ut konfirmasjonsinvitasjoner :no:

Kjenner meg igjen! Hadde en liten tåre i øyekroken når vi innså at hun hadde vokst fra sin første pysj. På 1 mnd-dagen sin til og med :P Er det når de bæsjer ut bleiene man skifter? :lol: Vi har ikke skiftet enda. Hun har bæsjet ut et par ganger, men da tror jeg egentlig de har sitti på litt for lavt..

Og, de to siste nettene har T sovet skikkelig masse! Jeg har ikke klaget fra før altså, vi har ammet siste gangen ved elve-tolv, vært oppe og gitt mat ved to-tre, så seks-sju. Men i går var vi kun oppe ved fem, og i dag halv sju! Jeg hadde jo melkespreng fra der det aldri snør! Ikke trenger jeg bysse i søvn heller, her mater vi, skifter bleie og legger tilbake i baggen etter bittelitt kosing for min egen skyld. I baggen ligger hun å knirker litt for seg selv før hun sovner etter fem minutter.. :wub:

Deilig når nettene går bra :D Nå sover Tuva gjerne en god del timer i strekk, alt fra fire til sju timer. Men når hun våkner (oftest sånn i fem-sekstiden, så jeg er like stuptrøtt som om kl skulle vært to :P ) tar det laaang tid å få henne til å sovne igjen. Lurer på om hun kan ha litt vondt i magen, for hun kan sovne også hyle til igjen. Hundre ganger. Før hun plutselig sovner. Så nyt at hun sovner med en gang, det misunner jeg dere!

Er det bare meg eller er sonenbabyene virkelig kjempesøte alle mann? Jaran og Torgrim er jo bare så barske og fine begge to!

Hvem er neste i løype, og når?

Jeg tror de er ekstra fine, helt klart. Charleen er vel nestemann om 8-10 uker?

Liten bildespam:381193_10151472550457225_110865067_n.jpg

Wtf, hvem er han der?

208696_10151472550367225_1936936052_n.jp

483827_10151472550422225_1013805325_n.jp

479836_10151472550372225_138973523_n.jpg

205224_10151472550357225_477328572_n.jpg

577839_10151472554617225_1892806700_n.jp

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ingen-tv-Ingen-kjoring-til-og-fra-aktiviteter-Ingen-nye-leker-utenom-bursdag-og-jul-7147536.html#.UUXE0letqTU

Tror mange forldre kunne hatt godt av å tenke litt mer i disse banene, særlig for sin egen, forholdet og barnas skyld.

Min barndom det :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Supert om du tar det opp, Zorro! Jeg blir litt lettere sjokkert jeg. Seriøst, selv ihugga "la ungen grine"-folka presiserer gang på gang at man ikke skal starte før de er minst 6 måneder.

Jeg har så lite strukturert planlagt angående oppdragelse. Jeg tar det som det kommer. Unger er forskjellige, de har forskjellige behov. Der en trenger en veldig involvert forelder, så trenger en annen en som lar de gå på snørra og klatre seg opp igjen alene.

Men personlig håper jeg å lage noen gode minner på veien da, både for vår og barnets del. Og så ønsker jeg å ha et hjem som er fylt med mye latter.

Sånn som i dag. Vi er så heldige at vi både bor i by og 10 minutt gange unna dette paradiset. Det ble aking i dag. :)

8564987641_2921cdf315_z.jpg

8564991921_cd62bec122_z.jpg

8564989457_0019a6a5ce_z.jpg

8564990839_fc2fed8557_z.jpg

Vi snakket forresten mye om hvor stort tomrom en hund lager etter seg på en dag som dette. Gleder oss til å få et nytt firbeint familiemedlem å lage flere gode minner sammen med. :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...