Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Ååååå!!!!! Jeg er allerede misunnelig på nyfødtforelskelsen Garmen opplever nå. Den forandrer seg ganske fort. Jeg har liksom ikke den stumme altoppslukende beundringen lenger, der du sitter og ser på babyen du har hatt i magen så lenge, SLIK ser hun altså ut, helt uvirkelig. Nå har hun allerede lagt på seg til det nesten ugjenkjennelige. Herregud, hun kommer være konfirmant før jeg rekker få henne ut av bleiene. :D

Gratulerer Garmen!!!! :) Vi gleder oss til å høre alt om vakre Torgrim!!:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååååå!!!!! Jeg er allerede misunnelig på nyfødtforelskelsen Garmen opplever nå. Den forandrer seg ganske fort. Jeg har liksom ikke den stumme altoppslukende beundringen lenger, der du sitter og ser på babyen du har hatt i magen så lenge, SLIK ser hun altså ut, helt uvirkelig. Nå har hun allerede lagt på seg til det nesten ugjenkjennelige. Herregud, hun kommer være konfirmant før jeg rekker få henne ut av bleiene. :D

Gratulerer Garmen!!!! :) Vi gleder oss til å høre alt om vakre Torgrim!! :)

Nå blir Tuva til Tuva Marie her i tråden, så vi kan skille :lol:

Virkelig?? Jeg ser ikke forskjell på Tuva Marie omtrent, jeg :lol: Jeg hadde ikke den syke altoppslukende følelsen jeg, mer sånn "wtf, er den min?" så har forelskelsen kommet for hver dag. Nå ligger jeg sikkert en time eller to på morgenen hver dag og bare kikker på den sovende babyen :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå blir Tuva til Tuva Marie her i tråden, så vi kan skille :lol:

Virkelig?? Jeg ser ikke forskjell på Tuva Marie omtrent, jeg :lol: Jeg hadde ikke den syke altoppslukende følelsen jeg, mer sånn "wtf, er den min?" så har forelskelsen kommet for hver dag. Nå ligger jeg sikkert en time eller to på morgenen hver dag og bare kikker på den sovende babyen :lol:

Hihi, jeg sa jo vi hadde lik smak i navn. Hun lyder også navnet Bug, ofte Bug in a rug.

Altså, nyfødtforelskelsen hos meg var like masse wtf, slik som hos deg. Jeg var ikke så glad i å være gravid, så jeg skjønte jo ikke helt hva slags vakker skapning som bodde inni der. Så når hun endelig kom ut ble jeg litt slått i bakken av at hun var så fin, at hun var et lite menneske (:D) og at jeg og mannen faktisk hadde klart å lage det der :D Nå har jeg smått om senn begynt å nærme meg normale meg igjen:P Men beundret når hun sover og er våken blir hun fremdeles:) det slutter nok ikke før hun er 12-13 år og begynner låse døra for en creepy mamma:P

Omg, herregud, jeg blir nesten irritert over de kvinneguidentrådene jeg! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jeg spørre om og eventuelt hva av smertestillende dere brukte under fødselen? Og hvilke vurderinger dere gjorde i forhold til det?

Jeg er pingle på ting jeg ikke kan kontrollere - så for meg høres epidural ut som eneste løsningen for å komme gjennom noe sånt :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med guttebabyen, Garmen :ahappy:

Den var morsom selv ikke overtrøtt :lol: :lol:

Nå er jeg på denne! http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=726207

Jeg måtte lese den første tråden, og syns den var en salig blanding av morsom og trist. Den andre var bare trist. Jeg kjenner jeg gruer meg til jeg evt blir svigermor, alle veit at svigermor aldri duger, liksom. Så, få døtre, jenter.

Og jo, jeg syns svigermor var slitsom innimellom, akkurat som mamma var det, eller oldeforeldrene var (guttebarnet hadde alle fire oldeforeldre-parene sine da han ble født, han), eller besøk generelt. Men jeg håper jeg ikke hadde skrevet så mye drit om familie, slekt og venner på nett, for fy søren så behjelpelige de alle var, selv om det innimellom var slitsomt, selv om jeg helst ville holde min baby hele tiden, selv om jeg mente at jeg visste best.

Og mest av alt, så håper jeg at jeg ikke var så barnlig og umoden da mine barn var små.

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og svigermor er langt ifra enige om alt, kan diskutere endel men fy søren så glad jeg tross alt er for at vi har henne. Hun elsker barnebarna sine, hun stiller opp så mye som hun kan for oss selv mange mil unna. Og hun må jo ha gjort en god del rett, jeg driver jo tross alt og reproduserer meg selv med hennes sønn som hun har oppdratt liksom :D Jeg er utrolig glad for at vi har henne, og hun skal få komme med engang J er født for min del, det blir bare koselig :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Gratulerer med bæibis til Garmen :D :D

Edit

Sånn etter å ha lest valp vs baby tråden fra KG, hva er denne greia med å sniffe på babyer? Hva lukter det som egentlig? Lukter det i det hele tatt noe spesielt godt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med bæibis til Garmen :D :D

Edit

Sånn etter å ha lest valp vs baby tråden fra KG, hva er denne greia med å sniffe på babyer? Hva lukter det som egentlig? Lukter det i det hele tatt noe spesielt godt?

Det er en duft som trigger noe langt inne i sjela, for å si det sånn. Det lukter baby, umulig å beskrive.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en duft som trigger noe langt inne i sjela, for å si det sånn. Det lukter baby, umulig å beskrive.

Bedre kan det ikie beskrives, tror jeg.

Tuva var lys våken fra kl tolv. Så hun har liggi oppå meg i senga en times tid. Vi har hentet hit sangboka fra når jeg var liten og vi har sunget alt fra teddybjørnens vise til pippi langstrømpe. Nå sovnet hun ogjeg vurderer om vi bare skal sove med henne oppå meg eller om jeg skal prøve å legge henne ned uten å vekke. Heller mot det første, jeg vil soove :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bedre kan det ikie beskrives, tror jeg.

Tuva var lys våken fra kl tolv. Så hun har liggi oppå meg i senga en times tid. Vi har hentet hit sangboka fra når jeg var liten og vi har sunget alt fra teddybjørnens vise til pippi langstrømpe. Nå sovnet hun ogjeg vurderer om vi bare skal sove med henne oppå meg eller om jeg skal prøve å legge henne ned uten å vekke. Heller mot det første, jeg vil soove :lol:

Og det er ikke bare de aller minste som ikke sover alltid; i går kveld hadde vi en sånn kveld hvor L bare hylte ved synet av senga si, mens hun sovnet dypt og inderlig hvis hun fikk ligge på magen min. Så da ble det sånn. Og da vi la oss var det fortsatt umulig (hvordan kan en baby som sover SÅ dypt være våken som et lys med en gang man prøve å legge henne ned) så da lå hun inntil meg hele natten. Sov urolig gjorde hun og, så det var nok noe som ikke var helt som det skulle. Og når jeg ikke våknet av at hun våknet, så drømte jeg forferdelige drømmer om å glemme alt jeg skulle ha med på jobben, så jeg ikke hadde mat eller penger og måtte konkurrere med en liten terrier om maten, og at eg glemte tiden for frisørtimen før bryllupet og ble kjempestressa.

861173_10151357201926888_282450087_o.jpg

Velkommen til verden:) Jeg må si at sonenbabyer er søte babyer altså

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en interessant diskusjon egentlig. Jeg synes mange er veldig restriktive uten grunn. Det er neppe slik at det er så mange der ute som bryr seg så mye om akkurat mitt barn at de få bildene og historiene jeg legger ut her vil få de store konsekvensene senere i tiden. Spesielt med tanke på den enorme informasjonsmengden som finnes der ute, så tror jeg det kommer til å bli vanskelig å rote seg tilbake til noen poster for 6 år siden på Hundesonen.

Det er ikke slik at det deling blir mindre utbredt framover, det blir bare mere.

Det sagt prøver jeg å bruke sunn fornuft. Driter meg sikkert litt ut innimellom, det kan jeg leve med. Sånn er det å være forelder.

For å avslutte den så poster jeg et bilde. :lol:

Men hva er worst case scenario med dette bildet egentlig? Hvordan blir det brukt mot ham om 5-10-20 år? Hvem kommer til å bry seg nok til å spore det opp? Jeg synes det er bra å tenke gjennom disse tingene, men man trenger heller ikke å bli paranoid og tro at det lurer onde hensikter rundt hvert et hjørne heller. Slik vil iallfall ikke jeg leve livet mitt og det vil jeg ikke at H skal heller.

Mulig det er feil valg å være avslappet rundt dette, slik jeg prøver å være med det meste, tiden vil vise.

Verandaleppa:

8526493675_7cb857f1f0_z.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...