Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Marie: A var 7 mmd når han begynte med overnatting. Bare 1 natt.

Jeg sliter litt med oppdragelsen kjenner jeg. Han følger liksom ikke "spillereglene". Eller gjør jeg noe feil?

Når han gjør noe han ikke får lov til tiltross for gjentatte advarsler, får det konsekvenser, sant? Jeg prøver å unngå å gjøre en big deal ut av ting som er 'ufarlig' siden han rett og slett ALDRI gir seg. Avledning fungerer ikke.

Et eksempel: han herper noe han ikke kan få lov til å herpe. Han har gått fra det ene til den andre ugangen hele dagen. Til slutt tar jeg med han oppå rommet for å snakke. Han hyler og prøver å stikke av flere ganger. Jeg forteller han må høre på hva jeg sier hvis vi skal gå ned igjen. Når det endelig går inn at jeg mener det forteller han meg at han heller vil legge seg enn å høre på hva jeg sier... Og han mener det... Han kler faktisk av seg og legger seg for å sove.

Jeg burde kanskje bare gått i fra han, men jeg er redd han får seg etter og ned trappen.

Dette er bare et eksempel av flere situasjoner hvor jeg føler jeg ikke kan vinne. Heldigvis er han stort sett veldig grei, men når han først slår seg vrang så er han det staeste og - faktisk - det mest manipulerende barnet jeg har vært borti! Hva gjør man liksom? ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snodig. Jaja, overlever vel. :lol: Får se om han ringer i morra, men skal vel bare ta en dag om de dyrker selv? mener jeg fikk svar dagen etter sist jeg sjekka for det.

Da jeg var i praksis på Ullevål fikk de ikke vite det før etter to-tre dager tror jeg. Ikke da jeg var gravid heller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørs hvordan de dyrker.. Bruker de uricult, får de svaret dagen etterpå.. Men igjen, så er ikke det noen god identifisering, ei heller ikke bra nok for å sjekke om beta-hemolytiske bakterier..

Skal de dyrkes på agarskåler, så med god vekst, antar jeg at du har svaret på torsdag/fredag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp*

Uten å påstå noe som helst, så tenker jeg vet at du bare må stå på ditt og ikke gi deg. Skal dere snakke, så skal dere snakke, og når dere er ferdige med det, så kan han legge seg. Ikke la han legge seg selv for å unngå å høre på deg, da kommer han vel virkelig til å lære seg å snurre deg rundt lillefingeren og bli enda staere. Cluet er vel, slik jeg har forstått, at man må være staere enn de små.

Kanskje? Lett for meg å si som sitter her og ikke har barn engang :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten å påstå noe som helst, så tenker jeg vet at du bare må stå på ditt og ikke gi deg. Skal dere snakke, så skal dere snakke, og når dere er ferdige med det, så kan han legge seg. Ikke la han legge seg selv for å unngå å høre på deg, da kommer han vel virkelig til å lære seg å snurre deg rundt lillefingeren og bli enda staere. Cluet er vel, slik jeg har forstått, at man må være staere enn de små.

Kanskje? Lett for meg å si som sitter her og ikke har barn engang :P

Forklarte lott dårlig, men snakket fikk vi. Problemet er at han heller ville legge seg enn å høre på "nei". Å høre på "nei" (, altså høre på mamma) var rett og slett ikke et alternativ uansett konsekvens eller hvor mye jeg forklarte. Han er ikke opprørt en gang, han svarer bare at han ikke vil.

Det nytter ikke å forhandle og ingen konsekvenser har noen virkning. Han tar et valg og står for det. Det skal han ha...

Edit: tror det er lettere å forklare med et helt hypotetisk tilfelle for da er det enklere å forenkle.

Se for deg at en unge sitter å spytter mat ved bordet. Etter maten er det meningen at man skal ha is til dessert.Ungen får beskjed om å slutte hvis ikke må h*n gå fra bordet uten is. Ungen sier klart i fra at den ikke vil gi seg uansett, og spytter før den går fra bordet innforstått med at h*n ikke får is.

Uten gråt eller mas i etterkant.

En helt hypotetisk situasjon som jeg faktisk kan se for meg at kan skje her... Konsekvensene har ikke like stor 'verdi' som seieren rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forklarte lott dårlig, men snakket fikk vi. Problemet er at han heller ville legge seg enn å høre på "nei". Å høre på "nei" (, altså høre på mamma) var rett og slett ikke et alternativ uansett konsekvens eller hvor mye jeg forklarte. Han er ikke opprørt en gang, han svarer bare at han ikke vil.

Det nytter ikke å forhandle og ingen konsekvenser har noen virkning. Han tar et valg og står for det. Det skal han ha...

En ting er i alle fall sikkert - den ungen kommer til å nå langt her i livet!

Hva med å høre med de i barnehagen? De kjenner han jo, og det er vel pedagoger som jobber der og kan se situasjonen fra en litt annen vinkel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting er i alle fall sikkert - den ungen kommer til å nå langt her i livet!

Hva med å høre med de i barnehagen? De kjenner han jo, og det er vel pedagoger som jobber der og kan se situasjonen fra en litt annen vinkel.

utdypet i editen.

Jeg tror ikke stahet er ensbetydende med å nå langt, det kan være minst like ødeleggende.

De opplever det samme i barnehagen. Han er en veldig veldig grei gutt stort sett, men slår han seg vrang er han 'uløselig'. Han. Gir. Seg. Bare. Ikke.

Han er stort sett så grei at det ikke er noe problem hverken her eller i barnehagen, men de har gitt tilbakemelding på at han er fryktelig bestemt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

utdypet i editen.

Jeg tror ikke stahet er ensbetydende med å nå langt, det kan være minst like ødeleggende.

De opplever det samme i barnehagen. Han er en veldig veldig grei gutt stort sett, men slår han seg vrang er han 'uløselig'. Han. Gir. Seg. Bare. Ikke.

Han er stort sett så grei at det ikke er noe problem hverken her eller i barnehagen, men de har gitt tilbakemelding på at han er fryktelig bestemt.

Hmm... Sett fra hundeoppdragelsens perspektiv:

Finne motivasjoner som veier tyngre for han? Hvis du ikke hører på mamma, så får du ikke være med å lage middag etterpå f.eks. Eller kanskje stjernesystem? Du må ha 5 stjerner for å være med å lage middag, og hver gang ikke hører på mamma, så mister du en stjerne? Evt den mer pedagogiske og positive varianten, at du får en stjerne hver gang du hører på mamma, og når du har så-så mange stjerner, så gjør vi noe kjempe kult han elsker! Noe han vil jobbe hardt for å oppnå.

Nå tenker jeg bare høyt, altså. Godt mulig alt jeg sier bare er ræl :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå håper jeg Lill ikke kommer hjem igjen, jeg. :aww: Altså, hun er på ettellerannet fødsel-påmelding eller noe, og jeg passer Sophia. Og den koselige kvelden vi har hatt nå? Dæven, jeg får da nesten lyst på barn selv! Hvilket jeg jo har hatt leeenge, men slått fra meg med litt fornuftig tankegang. Men.. Åh.. Noe så koselig a gitt.. :heart:

Dere mamma'er, jeg misunner dere :aww:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå håper jeg Lill ikke kommer hjem igjen, jeg. :aww: Altså, hun er på ettellerannet fødsel-påmelding eller noe, og jeg passer Sophia. Og den koselige kvelden vi har hatt nå? Dæven, jeg får da nesten lyst på barn selv! Hvilket jeg jo har hatt leeenge, men slått fra meg med litt fornuftig tankegang. Men.. Åh.. Noe så koselig a gitt.. :heart:

Dere mamma'er, jeg misunner dere :aww:

Åå, må man melde seg på fødsel? Se her, Garmen! Du har bare glemt å melde deg på :D:whistle:

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm... Sett fra hundeoppdragelsens perspektiv:

Finne motivasjoner som veier tyngre for han? Hvis du ikke hører på mamma, så får du ikke være med å lage middag etterpå f.eks. Eller kanskje stjernesystem? Du må ha 5 stjerner for å være med å lage middag, og hver gang ikke hører på mamma, så mister du en stjerne? Evt den mer pedagogiske og positive varianten, at du får en stjerne hver gang du hører på mamma, og når du har så-så mange stjerner, så gjør vi noe kjempe kult han elsker! Noe han vil jobbe hardt for å oppnå.

Nå tenker jeg bare høyt, altså. Godt mulig alt jeg sier bare er ræl :P

Jeg er helt enig i tankegangen. Men han hører jo stort sett på mamma :P

Eller det er sjelden store konflikter. Han skal jo være litt "ulydig" og stort sett kan jeg fortelle han hvorfor han må gjøre som jeg sier eller bare tvinge igjennom min avgjørelse. Jeg er nok altfor sta og bestemt selv, mulig jeg gjør han staere? Ikke vet jeg. ..

Jeg vet at jeg scorer unormalt høyt på det som kalles "mental motstandskraft" på persomlighetsanalyser, selv om jeg egentlig ikke opplever meg selv som spesielt sta... * plystre* Kanskje det er arv OG miljø inn i bildet.. Uffda...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig i tankegangen. Men han hører jo stort sett på mamma :P

Eller det er sjelden store konflikter. Han skal jo være litt "ulydig" og stort sett kan jeg fortelle han hvorfor han må gjøre som jeg sier eller bare tvinge igjennom min avgjørelse. Jeg er nok altfor sta og bestemt selv, mulig jeg gjør han staere? Ikke vet jeg. ..

Jeg vet at jeg scorer unormalt høyt på det som kalles "mental motstandskraft" på persomlighetsanalyser, selv om jeg egentlig ikke opplever meg selv som spesielt sta... * plystre* Kanskje det er arv OG miljø inn i bildet.. Uffda...

Nå skal jeg avsløre at jeg liker supernanny - men har du prøvd timeout som hun bruker? Fjern han fra situasjonen, etter advarsel, plasser han en kjedelig plass og forlang at der skal han sitte i 2 min (han er to år?) og så forklarer du bare enkelt etterpå hvorfor han måtte sitte der, og så blir dere venner igjen - det var en skikkelig forenklet forklaring.

Å sette seg ned og forklare så små unger tror jeg ofte kan bli dødfødt - det er nemlig mer artig det de driver med enn konsekvensen man kan gi dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg avsløre at jeg liker supernanny - men har du prøvd timeout som hun bruker? Fjern han fra situasjonen, etter advarsel, plasser han en kjedelig plass og forlang at der skal han sitte i 2 min (han er to år?) og så forklarer du bare enkelt etterpå hvorfor han måtte sitte der, og så blir dere venner igjen - det var en skikkelig forenklet forklaring.

Å sette seg ned og forklare så små unger tror jeg ofte kan bli dødfødt - det er nemlig mer artig det de driver med enn konsekvensen man kan gi dem.

Ja, jeg bruker time out, men jeg går ikke fra han. På han vil det bli for sterkt. Han må stå i "skammekroken" ( herregud, for et ord, vi må finne på et nytt) til han har sagt Unnskyld eller gitt klem. Jeg gir meg på klem siden jeg vet at ydmykelsen ved å måtte si unnskyld noen ganger vil føles verre enn å stå der i 20 min for den ungen. Det er ikke verdt det liksom. Skammekroken fungerer stort sett bra, men ikke når han er i det rette hjørnet.

Å forklare hvorfor er som regel det som fungerer best her i gården, men noen ganger gir han bare fullstendig f...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg bruker time out, men jeg går ikke fra han. På han vil det bli for sterkt. Han må stå i "skammekroken" ( herregud, for et ord, vi må finne på et nytt) til han har sagt Unnskyld eller gitt klem. Jeg gir meg på klem siden jeg vet at ydmykelsen ved å måtte si unnskyld noen ganger vil føles verre enn å stå der i 20 min for den ungen. Det er ikke verdt det liksom. Skammekroken fungerer stort sett bra, men ikke når han er i det rette hjørnet.

Å forklare hvorfor er som regel det som fungerer best her i gården, men noen ganger gir han bare fullstendig f...

Skjønner at du ikke går fra han :) Men ville nok styrt tiden mer, ikke bare la han bestemme når han er klar til å gi klem. Skjønner også unskyld greia, den kommer nok senere uansett :=)

*fnis* "gleder" meg til det blir slik her...

Og enig - skammekroken er et fyfyord - de skal ikke skamme seg! De skal tenke gjennom hva de har gjort, eventuelt roe seg nok til å tenke i det heletatt. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og til dere kjære, ferske mødre. Jeg vet ikke om noe av dette gjelder for dere, men jeg skriver det alikevel.

Gråten er så veldig, veldig vond, helt altoppslukende og den vekker så innmari intense følelser. Når timene tikker avgårde med utrøstelig spedbarn, vel da blir man bare så tynnslitt og sår som man aldri har vært før.

De fleste babyer har jo gråteøkter, man er forberedt på sånt mens man er gravid, men man (jeg iallfall) var ikke forberedt på hvordan jeg kom til å oppleve situasjonen. Vi hadde jo veldig mye av det og lenge i tillegg, det slipper de fleste heldigvis. Det beste rådet jeg har er å bare stå i det. Vit at det kommer til å gå over, syng, nynn, byss, bær og gå, gråt om dere kjenner det presser på. Det er helt lov. Jeg skal ikke si at dere må huske å nyte babyen også, for det vet jeg at dere gjør.

Men det med gråten går over altså, jeg lover! Både hvor lenge øktene varer og hvor ofte de kommer. Og etterhvert så kommer dere til å finne en rutine, en smule mer forutsigbarhet, slik at hverdagen blir litt mer normal igjen. Alt blir jo bare kastet helt på hodet når disse små sjefene gjør sin ankomst, det er litt vilt å tenke på den drastiske endringen i livet som man går gjennom.

Men selv om du er satt på pause nå en stund framover, så kommer du til å finne tilbake til livet igjen. Det tar gjerne litt tid og det skjer gradvis, men man kommer dit. Selv om det ikke føles slik når spedbarnsgråten stikker deg i hjertet på tredje timen i strekk, så kan du tro på meg når jeg sier; det blir så ufattelig mye bedre!

Stor klem til dere alle. :)

Thank you, et veldig nødvendig innlegg akkurat nå :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forklarte lott dårlig, men snakket fikk vi. Problemet er at han heller ville legge seg enn å høre på "nei". Å høre på "nei" (, altså høre på mamma) var rett og slett ikke et alternativ uansett konsekvens eller hvor mye jeg forklarte. Han er ikke opprørt en gang, han svarer bare at han ikke vil.

Det nytter ikke å forhandle og ingen konsekvenser har noen virkning. Han tar et valg og står for det. Det skal han ha...

Edit: tror det er lettere å forklare med et helt hypotetisk tilfelle for da er det enklere å forenkle.

Se for deg at en unge sitter å spytter mat ved bordet. Etter maten er det meningen at man skal ha is til dessert.Ungen får beskjed om å slutte hvis ikke må h*n gå fra bordet uten is. Ungen sier klart i fra at den ikke vil gi seg uansett, og spytter før den går fra bordet innforstått med at h*n ikke får is.

Uten gråt eller mas i etterkant.

En helt hypotetisk situasjon som jeg faktisk kan se for meg at kan skje her... Konsekvensene har ikke like stor 'verdi' som seieren rett og slett.

Altså: han er jo bare 2 år? Jeg ville nok hatt et litt avslappet forhold til "staheten". Kanskje han ikke skjønner ordentlig likevel? At han er moden på mange områder men ikke akkurat der? Velger han vekk isen så ok, ikke la ham smiske seg til, men heller ikke gjøre noe mer utav det. Kanskje han velger legging fordi det blir for vanskelig å skjønne eller å ta innover seg forklaringer? Jeg kjenner jo verken deg eller gutten, men kommer bare med noen "tenkte tanker"

Har hatt en sånn stabukk selv her i huset, nå er han den mest medgjørlige i flokken. Tenåringsopprøret gjorde han seg ferdig med som 3-åring, liksom :teehe:

Kanskje du kan få litt hjelp av Kaptein Sabeltann? La han snakke for deg. Du må bli buktaler, altså :ike: Rett og slett lek inn litt oppdragelse. (Bare et forslag det også).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og vips er Tuva akkurat en uke for 3 minutter siden. :) Hun har allerede bæsjet seg igjennom en milliard bleier og drukket på meg hodepine opptil flere ganger. Jeg klarer rett og slett ikke drikke nok for å veie opp for amming og misting av vann, men jeg er feberfri og Tuva er magevondtfri, så jeg klager ikke altså! :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså: han er jo bare 2 år? Jeg ville nok hatt et litt avslappet forhold til "staheten". Kanskje han ikke skjønner ordentlig likevel? At han er moden på mange områder men ikke akkurat der? Velger han vekk isen så ok, ikke la ham smiske seg til, men heller ikke gjøre noe mer utav det. Kanskje han velger legging fordi det blir for vanskelig å skjønne eller å ta innover seg forklaringer? Jeg kjenner jo verken deg eller gutten, men kommer bare med noen "tenkte tanker"

Har hatt en sånn stabukk selv her i huset, nå er han den mest medgjørlige i flokken. Tenåringsopprøret gjorde han seg ferdig med som 3-åring, liksom :teehe:

Kanskje du kan få litt hjelp av Kaptein Sabeltann? La han snakke for deg. Du må bli buktaler, altså :ike: Rett og slett lek inn litt oppdragelse. (Bare et forslag det også).

Det var et veldig bra forslag. Instinktet sier meg at du har rett og siden det desverre ikke finnes en oppskrift på disse barna er innstinktet alt jeg har å forholde meg til hehe. .

Jeg har ikke akkurat stresset med det, siden det skjer såpass sjelden, men det er frustrerende å føle at du overhodet ikke når inn. Men kanskje nettopp det er årsaken, at han ikke forstår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Woho, da har jeg fått oppretta bruker på et tvillingforum, så da skal jeg sutre og klage der i stedet for her :aww:

Nei! Du må klage dobbelt, her også. Vi er jo tross alt sonen og har fulgt deg til nå liksom :aww: Du er pliktig til å klage her også nemlig.

Nå håper jeg Lill ikke kommer hjem igjen, jeg. :aww: Altså, hun er på ettellerannet fødsel-påmelding eller noe, og jeg passer Sophia. Og den koselige kvelden vi har hatt nå? Dæven, jeg får da nesten lyst på barn selv! Hvilket jeg jo har hatt leeenge, men slått fra meg med litt fornuftig tankegang. Men.. Åh.. Noe så koselig a gitt.. :heart:

Dere mamma'er, jeg misunner dere :aww:

:heart: Blir jo så varm i mammahjerte når du sier sånt om avkommet! Jeg er glad hun ikke fikk deg til å miste lysten på barn :lol: Og takk igjen Jankapanka :heart:

Åå, må man melde seg på fødsel? Se her, Garmen! Du har bare glemt å melde deg på :D:whistle:

:lol: :lol: Innskrivning! :)

Spiser jeg frokost med frokost med barnet mitt ! Hun virker til å ha en veeeldig god morgen idag, tror dette blir en så fin dag atte. Senere idag så er det en runde på byen for å kjøpe barnehage tingene vi mangler :)

Så en nyfødt fersk baby på avdelingen igår under innskrivning&kurset og herregud så bitteliten! Gleder meg :heart:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...