Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Marie: A var 7 mmd når han begynte med overnatting. Bare 1 natt.

Jeg sliter litt med oppdragelsen kjenner jeg. Han følger liksom ikke "spillereglene". Eller gjør jeg noe feil?

Når han gjør noe han ikke får lov til tiltross for gjentatte advarsler, får det konsekvenser, sant? Jeg prøver å unngå å gjøre en big deal ut av ting som er 'ufarlig' siden han rett og slett ALDRI gir seg. Avledning fungerer ikke.

Et eksempel: han herper noe han ikke kan få lov til å herpe. Han har gått fra det ene til den andre ugangen hele dagen. Til slutt tar jeg med han oppå rommet for å snakke. Han hyler og prøver å stikke av flere ganger. Jeg forteller han må høre på hva jeg sier hvis vi skal gå ned igjen. Når det endelig går inn at jeg mener det forteller han meg at han heller vil legge seg enn å høre på hva jeg sier... Og han mener det... Han kler faktisk av seg og legger seg for å sove.

Jeg burde kanskje bare gått i fra han, men jeg er redd han får seg etter og ned trappen.

Dette er bare et eksempel av flere situasjoner hvor jeg føler jeg ikke kan vinne. Heldigvis er han stort sett veldig grei, men når han først slår seg vrang så er han det staeste og - faktisk - det mest manipulerende barnet jeg har vært borti! Hva gjør man liksom? ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snodig. Jaja, overlever vel. :lol: Får se om han ringer i morra, men skal vel bare ta en dag om de dyrker selv? mener jeg fikk svar dagen etter sist jeg sjekka for det.

Da jeg var i praksis på Ullevål fikk de ikke vite det før etter to-tre dager tror jeg. Ikke da jeg var gravid heller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørs hvordan de dyrker.. Bruker de uricult, får de svaret dagen etterpå.. Men igjen, så er ikke det noen god identifisering, ei heller ikke bra nok for å sjekke om beta-hemolytiske bakterier..

Skal de dyrkes på agarskåler, så med god vekst, antar jeg at du har svaret på torsdag/fredag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp*

Uten å påstå noe som helst, så tenker jeg vet at du bare må stå på ditt og ikke gi deg. Skal dere snakke, så skal dere snakke, og når dere er ferdige med det, så kan han legge seg. Ikke la han legge seg selv for å unngå å høre på deg, da kommer han vel virkelig til å lære seg å snurre deg rundt lillefingeren og bli enda staere. Cluet er vel, slik jeg har forstått, at man må være staere enn de små.

Kanskje? Lett for meg å si som sitter her og ikke har barn engang :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten å påstå noe som helst, så tenker jeg vet at du bare må stå på ditt og ikke gi deg. Skal dere snakke, så skal dere snakke, og når dere er ferdige med det, så kan han legge seg. Ikke la han legge seg selv for å unngå å høre på deg, da kommer han vel virkelig til å lære seg å snurre deg rundt lillefingeren og bli enda staere. Cluet er vel, slik jeg har forstått, at man må være staere enn de små.

Kanskje? Lett for meg å si som sitter her og ikke har barn engang :P

Forklarte lott dårlig, men snakket fikk vi. Problemet er at han heller ville legge seg enn å høre på "nei". Å høre på "nei" (, altså høre på mamma) var rett og slett ikke et alternativ uansett konsekvens eller hvor mye jeg forklarte. Han er ikke opprørt en gang, han svarer bare at han ikke vil.

Det nytter ikke å forhandle og ingen konsekvenser har noen virkning. Han tar et valg og står for det. Det skal han ha...

Edit: tror det er lettere å forklare med et helt hypotetisk tilfelle for da er det enklere å forenkle.

Se for deg at en unge sitter å spytter mat ved bordet. Etter maten er det meningen at man skal ha is til dessert.Ungen får beskjed om å slutte hvis ikke må h*n gå fra bordet uten is. Ungen sier klart i fra at den ikke vil gi seg uansett, og spytter før den går fra bordet innforstått med at h*n ikke får is.

Uten gråt eller mas i etterkant.

En helt hypotetisk situasjon som jeg faktisk kan se for meg at kan skje her... Konsekvensene har ikke like stor 'verdi' som seieren rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forklarte lott dårlig, men snakket fikk vi. Problemet er at han heller ville legge seg enn å høre på "nei". Å høre på "nei" (, altså høre på mamma) var rett og slett ikke et alternativ uansett konsekvens eller hvor mye jeg forklarte. Han er ikke opprørt en gang, han svarer bare at han ikke vil.

Det nytter ikke å forhandle og ingen konsekvenser har noen virkning. Han tar et valg og står for det. Det skal han ha...

En ting er i alle fall sikkert - den ungen kommer til å nå langt her i livet!

Hva med å høre med de i barnehagen? De kjenner han jo, og det er vel pedagoger som jobber der og kan se situasjonen fra en litt annen vinkel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting er i alle fall sikkert - den ungen kommer til å nå langt her i livet!

Hva med å høre med de i barnehagen? De kjenner han jo, og det er vel pedagoger som jobber der og kan se situasjonen fra en litt annen vinkel.

utdypet i editen.

Jeg tror ikke stahet er ensbetydende med å nå langt, det kan være minst like ødeleggende.

De opplever det samme i barnehagen. Han er en veldig veldig grei gutt stort sett, men slår han seg vrang er han 'uløselig'. Han. Gir. Seg. Bare. Ikke.

Han er stort sett så grei at det ikke er noe problem hverken her eller i barnehagen, men de har gitt tilbakemelding på at han er fryktelig bestemt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

utdypet i editen.

Jeg tror ikke stahet er ensbetydende med å nå langt, det kan være minst like ødeleggende.

De opplever det samme i barnehagen. Han er en veldig veldig grei gutt stort sett, men slår han seg vrang er han 'uløselig'. Han. Gir. Seg. Bare. Ikke.

Han er stort sett så grei at det ikke er noe problem hverken her eller i barnehagen, men de har gitt tilbakemelding på at han er fryktelig bestemt.

Hmm... Sett fra hundeoppdragelsens perspektiv:

Finne motivasjoner som veier tyngre for han? Hvis du ikke hører på mamma, så får du ikke være med å lage middag etterpå f.eks. Eller kanskje stjernesystem? Du må ha 5 stjerner for å være med å lage middag, og hver gang ikke hører på mamma, så mister du en stjerne? Evt den mer pedagogiske og positive varianten, at du får en stjerne hver gang du hører på mamma, og når du har så-så mange stjerner, så gjør vi noe kjempe kult han elsker! Noe han vil jobbe hardt for å oppnå.

Nå tenker jeg bare høyt, altså. Godt mulig alt jeg sier bare er ræl :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå håper jeg Lill ikke kommer hjem igjen, jeg. :aww: Altså, hun er på ettellerannet fødsel-påmelding eller noe, og jeg passer Sophia. Og den koselige kvelden vi har hatt nå? Dæven, jeg får da nesten lyst på barn selv! Hvilket jeg jo har hatt leeenge, men slått fra meg med litt fornuftig tankegang. Men.. Åh.. Noe så koselig a gitt.. :heart:

Dere mamma'er, jeg misunner dere :aww:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå håper jeg Lill ikke kommer hjem igjen, jeg. :aww: Altså, hun er på ettellerannet fødsel-påmelding eller noe, og jeg passer Sophia. Og den koselige kvelden vi har hatt nå? Dæven, jeg får da nesten lyst på barn selv! Hvilket jeg jo har hatt leeenge, men slått fra meg med litt fornuftig tankegang. Men.. Åh.. Noe så koselig a gitt.. :heart:

Dere mamma'er, jeg misunner dere :aww:

Åå, må man melde seg på fødsel? Se her, Garmen! Du har bare glemt å melde deg på :D:whistle:

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm... Sett fra hundeoppdragelsens perspektiv:

Finne motivasjoner som veier tyngre for han? Hvis du ikke hører på mamma, så får du ikke være med å lage middag etterpå f.eks. Eller kanskje stjernesystem? Du må ha 5 stjerner for å være med å lage middag, og hver gang ikke hører på mamma, så mister du en stjerne? Evt den mer pedagogiske og positive varianten, at du får en stjerne hver gang du hører på mamma, og når du har så-så mange stjerner, så gjør vi noe kjempe kult han elsker! Noe han vil jobbe hardt for å oppnå.

Nå tenker jeg bare høyt, altså. Godt mulig alt jeg sier bare er ræl :P

Jeg er helt enig i tankegangen. Men han hører jo stort sett på mamma :P

Eller det er sjelden store konflikter. Han skal jo være litt "ulydig" og stort sett kan jeg fortelle han hvorfor han må gjøre som jeg sier eller bare tvinge igjennom min avgjørelse. Jeg er nok altfor sta og bestemt selv, mulig jeg gjør han staere? Ikke vet jeg. ..

Jeg vet at jeg scorer unormalt høyt på det som kalles "mental motstandskraft" på persomlighetsanalyser, selv om jeg egentlig ikke opplever meg selv som spesielt sta... * plystre* Kanskje det er arv OG miljø inn i bildet.. Uffda...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig i tankegangen. Men han hører jo stort sett på mamma :P

Eller det er sjelden store konflikter. Han skal jo være litt "ulydig" og stort sett kan jeg fortelle han hvorfor han må gjøre som jeg sier eller bare tvinge igjennom min avgjørelse. Jeg er nok altfor sta og bestemt selv, mulig jeg gjør han staere? Ikke vet jeg. ..

Jeg vet at jeg scorer unormalt høyt på det som kalles "mental motstandskraft" på persomlighetsanalyser, selv om jeg egentlig ikke opplever meg selv som spesielt sta... * plystre* Kanskje det er arv OG miljø inn i bildet.. Uffda...

Nå skal jeg avsløre at jeg liker supernanny - men har du prøvd timeout som hun bruker? Fjern han fra situasjonen, etter advarsel, plasser han en kjedelig plass og forlang at der skal han sitte i 2 min (han er to år?) og så forklarer du bare enkelt etterpå hvorfor han måtte sitte der, og så blir dere venner igjen - det var en skikkelig forenklet forklaring.

Å sette seg ned og forklare så små unger tror jeg ofte kan bli dødfødt - det er nemlig mer artig det de driver med enn konsekvensen man kan gi dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg avsløre at jeg liker supernanny - men har du prøvd timeout som hun bruker? Fjern han fra situasjonen, etter advarsel, plasser han en kjedelig plass og forlang at der skal han sitte i 2 min (han er to år?) og så forklarer du bare enkelt etterpå hvorfor han måtte sitte der, og så blir dere venner igjen - det var en skikkelig forenklet forklaring.

Å sette seg ned og forklare så små unger tror jeg ofte kan bli dødfødt - det er nemlig mer artig det de driver med enn konsekvensen man kan gi dem.

Ja, jeg bruker time out, men jeg går ikke fra han. På han vil det bli for sterkt. Han må stå i "skammekroken" ( herregud, for et ord, vi må finne på et nytt) til han har sagt Unnskyld eller gitt klem. Jeg gir meg på klem siden jeg vet at ydmykelsen ved å måtte si unnskyld noen ganger vil føles verre enn å stå der i 20 min for den ungen. Det er ikke verdt det liksom. Skammekroken fungerer stort sett bra, men ikke når han er i det rette hjørnet.

Å forklare hvorfor er som regel det som fungerer best her i gården, men noen ganger gir han bare fullstendig f...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg bruker time out, men jeg går ikke fra han. På han vil det bli for sterkt. Han må stå i "skammekroken" ( herregud, for et ord, vi må finne på et nytt) til han har sagt Unnskyld eller gitt klem. Jeg gir meg på klem siden jeg vet at ydmykelsen ved å måtte si unnskyld noen ganger vil føles verre enn å stå der i 20 min for den ungen. Det er ikke verdt det liksom. Skammekroken fungerer stort sett bra, men ikke når han er i det rette hjørnet.

Å forklare hvorfor er som regel det som fungerer best her i gården, men noen ganger gir han bare fullstendig f...

Skjønner at du ikke går fra han :) Men ville nok styrt tiden mer, ikke bare la han bestemme når han er klar til å gi klem. Skjønner også unskyld greia, den kommer nok senere uansett :=)

*fnis* "gleder" meg til det blir slik her...

Og enig - skammekroken er et fyfyord - de skal ikke skamme seg! De skal tenke gjennom hva de har gjort, eventuelt roe seg nok til å tenke i det heletatt. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og til dere kjære, ferske mødre. Jeg vet ikke om noe av dette gjelder for dere, men jeg skriver det alikevel.

Gråten er så veldig, veldig vond, helt altoppslukende og den vekker så innmari intense følelser. Når timene tikker avgårde med utrøstelig spedbarn, vel da blir man bare så tynnslitt og sår som man aldri har vært før.

De fleste babyer har jo gråteøkter, man er forberedt på sånt mens man er gravid, men man (jeg iallfall) var ikke forberedt på hvordan jeg kom til å oppleve situasjonen. Vi hadde jo veldig mye av det og lenge i tillegg, det slipper de fleste heldigvis. Det beste rådet jeg har er å bare stå i det. Vit at det kommer til å gå over, syng, nynn, byss, bær og gå, gråt om dere kjenner det presser på. Det er helt lov. Jeg skal ikke si at dere må huske å nyte babyen også, for det vet jeg at dere gjør.

Men det med gråten går over altså, jeg lover! Både hvor lenge øktene varer og hvor ofte de kommer. Og etterhvert så kommer dere til å finne en rutine, en smule mer forutsigbarhet, slik at hverdagen blir litt mer normal igjen. Alt blir jo bare kastet helt på hodet når disse små sjefene gjør sin ankomst, det er litt vilt å tenke på den drastiske endringen i livet som man går gjennom.

Men selv om du er satt på pause nå en stund framover, så kommer du til å finne tilbake til livet igjen. Det tar gjerne litt tid og det skjer gradvis, men man kommer dit. Selv om det ikke føles slik når spedbarnsgråten stikker deg i hjertet på tredje timen i strekk, så kan du tro på meg når jeg sier; det blir så ufattelig mye bedre!

Stor klem til dere alle. :)

Thank you, et veldig nødvendig innlegg akkurat nå :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forklarte lott dårlig, men snakket fikk vi. Problemet er at han heller ville legge seg enn å høre på "nei". Å høre på "nei" (, altså høre på mamma) var rett og slett ikke et alternativ uansett konsekvens eller hvor mye jeg forklarte. Han er ikke opprørt en gang, han svarer bare at han ikke vil.

Det nytter ikke å forhandle og ingen konsekvenser har noen virkning. Han tar et valg og står for det. Det skal han ha...

Edit: tror det er lettere å forklare med et helt hypotetisk tilfelle for da er det enklere å forenkle.

Se for deg at en unge sitter å spytter mat ved bordet. Etter maten er det meningen at man skal ha is til dessert.Ungen får beskjed om å slutte hvis ikke må h*n gå fra bordet uten is. Ungen sier klart i fra at den ikke vil gi seg uansett, og spytter før den går fra bordet innforstått med at h*n ikke får is.

Uten gråt eller mas i etterkant.

En helt hypotetisk situasjon som jeg faktisk kan se for meg at kan skje her... Konsekvensene har ikke like stor 'verdi' som seieren rett og slett.

Altså: han er jo bare 2 år? Jeg ville nok hatt et litt avslappet forhold til "staheten". Kanskje han ikke skjønner ordentlig likevel? At han er moden på mange områder men ikke akkurat der? Velger han vekk isen så ok, ikke la ham smiske seg til, men heller ikke gjøre noe mer utav det. Kanskje han velger legging fordi det blir for vanskelig å skjønne eller å ta innover seg forklaringer? Jeg kjenner jo verken deg eller gutten, men kommer bare med noen "tenkte tanker"

Har hatt en sånn stabukk selv her i huset, nå er han den mest medgjørlige i flokken. Tenåringsopprøret gjorde han seg ferdig med som 3-åring, liksom :teehe:

Kanskje du kan få litt hjelp av Kaptein Sabeltann? La han snakke for deg. Du må bli buktaler, altså :ike: Rett og slett lek inn litt oppdragelse. (Bare et forslag det også).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og vips er Tuva akkurat en uke for 3 minutter siden. :) Hun har allerede bæsjet seg igjennom en milliard bleier og drukket på meg hodepine opptil flere ganger. Jeg klarer rett og slett ikke drikke nok for å veie opp for amming og misting av vann, men jeg er feberfri og Tuva er magevondtfri, så jeg klager ikke altså! :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså: han er jo bare 2 år? Jeg ville nok hatt et litt avslappet forhold til "staheten". Kanskje han ikke skjønner ordentlig likevel? At han er moden på mange områder men ikke akkurat der? Velger han vekk isen så ok, ikke la ham smiske seg til, men heller ikke gjøre noe mer utav det. Kanskje han velger legging fordi det blir for vanskelig å skjønne eller å ta innover seg forklaringer? Jeg kjenner jo verken deg eller gutten, men kommer bare med noen "tenkte tanker"

Har hatt en sånn stabukk selv her i huset, nå er han den mest medgjørlige i flokken. Tenåringsopprøret gjorde han seg ferdig med som 3-åring, liksom :teehe:

Kanskje du kan få litt hjelp av Kaptein Sabeltann? La han snakke for deg. Du må bli buktaler, altså :ike: Rett og slett lek inn litt oppdragelse. (Bare et forslag det også).

Det var et veldig bra forslag. Instinktet sier meg at du har rett og siden det desverre ikke finnes en oppskrift på disse barna er innstinktet alt jeg har å forholde meg til hehe. .

Jeg har ikke akkurat stresset med det, siden det skjer såpass sjelden, men det er frustrerende å føle at du overhodet ikke når inn. Men kanskje nettopp det er årsaken, at han ikke forstår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Woho, da har jeg fått oppretta bruker på et tvillingforum, så da skal jeg sutre og klage der i stedet for her :aww:

Nei! Du må klage dobbelt, her også. Vi er jo tross alt sonen og har fulgt deg til nå liksom :aww: Du er pliktig til å klage her også nemlig.

Nå håper jeg Lill ikke kommer hjem igjen, jeg. :aww: Altså, hun er på ettellerannet fødsel-påmelding eller noe, og jeg passer Sophia. Og den koselige kvelden vi har hatt nå? Dæven, jeg får da nesten lyst på barn selv! Hvilket jeg jo har hatt leeenge, men slått fra meg med litt fornuftig tankegang. Men.. Åh.. Noe så koselig a gitt.. :heart:

Dere mamma'er, jeg misunner dere :aww:

:heart: Blir jo så varm i mammahjerte når du sier sånt om avkommet! Jeg er glad hun ikke fikk deg til å miste lysten på barn :lol: Og takk igjen Jankapanka :heart:

Åå, må man melde seg på fødsel? Se her, Garmen! Du har bare glemt å melde deg på :D:whistle:

:lol: :lol: Innskrivning! :)

Spiser jeg frokost med frokost med barnet mitt ! Hun virker til å ha en veeeldig god morgen idag, tror dette blir en så fin dag atte. Senere idag så er det en runde på byen for å kjøpe barnehage tingene vi mangler :)

Så en nyfødt fersk baby på avdelingen igår under innskrivning&kurset og herregud så bitteliten! Gleder meg :heart:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...