Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

Marie: A var 7 mmd når han begynte med overnatting. Bare 1 natt.

Jeg sliter litt med oppdragelsen kjenner jeg. Han følger liksom ikke "spillereglene". Eller gjør jeg noe feil?

Når han gjør noe han ikke får lov til tiltross for gjentatte advarsler, får det konsekvenser, sant? Jeg prøver å unngå å gjøre en big deal ut av ting som er 'ufarlig' siden han rett og slett ALDRI gir seg. Avledning fungerer ikke.

Et eksempel: han herper noe han ikke kan få lov til å herpe. Han har gått fra det ene til den andre ugangen hele dagen. Til slutt tar jeg med han oppå rommet for å snakke. Han hyler og prøver å stikke av flere ganger. Jeg forteller han må høre på hva jeg sier hvis vi skal gå ned igjen. Når det endelig går inn at jeg mener det forteller han meg at han heller vil legge seg enn å høre på hva jeg sier... Og han mener det... Han kler faktisk av seg og legger seg for å sove.

Jeg burde kanskje bare gått i fra han, men jeg er redd han får seg etter og ned trappen.

Dette er bare et eksempel av flere situasjoner hvor jeg føler jeg ikke kan vinne. Heldigvis er han stort sett veldig grei, men når han først slår seg vrang så er han det staeste og - faktisk - det mest manipulerende barnet jeg har vært borti! Hva gjør man liksom? ?

Skrevet
Snodig. Jaja, overlever vel. :lol: Får se om han ringer i morra, men skal vel bare ta en dag om de dyrker selv? mener jeg fikk svar dagen etter sist jeg sjekka for det.

Da jeg var i praksis på Ullevål fikk de ikke vite det før etter to-tre dager tror jeg. Ikke da jeg var gravid heller...

Skrevet

Spørs hvordan de dyrker.. Bruker de uricult, får de svaret dagen etterpå.. Men igjen, så er ikke det noen god identifisering, ei heller ikke bra nok for å sjekke om beta-hemolytiske bakterier..

Skal de dyrkes på agarskåler, så med god vekst, antar jeg at du har svaret på torsdag/fredag :)

Skrevet
Da jeg var i praksis på Ullevål fikk de ikke vite det før etter to-tre dager tror jeg. Ikke da jeg var gravid heller...

Han sa jeg skulle få svar i morra, blir spennende å se om han ringer da.

Skrevet
*klipp*

Uten å påstå noe som helst, så tenker jeg vet at du bare må stå på ditt og ikke gi deg. Skal dere snakke, så skal dere snakke, og når dere er ferdige med det, så kan han legge seg. Ikke la han legge seg selv for å unngå å høre på deg, da kommer han vel virkelig til å lære seg å snurre deg rundt lillefingeren og bli enda staere. Cluet er vel, slik jeg har forstått, at man må være staere enn de små.

Kanskje? Lett for meg å si som sitter her og ikke har barn engang :P

Skrevet
Uten å påstå noe som helst, så tenker jeg vet at du bare må stå på ditt og ikke gi deg. Skal dere snakke, så skal dere snakke, og når dere er ferdige med det, så kan han legge seg. Ikke la han legge seg selv for å unngå å høre på deg, da kommer han vel virkelig til å lære seg å snurre deg rundt lillefingeren og bli enda staere. Cluet er vel, slik jeg har forstått, at man må være staere enn de små.

Kanskje? Lett for meg å si som sitter her og ikke har barn engang :P

Forklarte lott dårlig, men snakket fikk vi. Problemet er at han heller ville legge seg enn å høre på "nei". Å høre på "nei" (, altså høre på mamma) var rett og slett ikke et alternativ uansett konsekvens eller hvor mye jeg forklarte. Han er ikke opprørt en gang, han svarer bare at han ikke vil.

Det nytter ikke å forhandle og ingen konsekvenser har noen virkning. Han tar et valg og står for det. Det skal han ha...

Edit: tror det er lettere å forklare med et helt hypotetisk tilfelle for da er det enklere å forenkle.

Se for deg at en unge sitter å spytter mat ved bordet. Etter maten er det meningen at man skal ha is til dessert.Ungen får beskjed om å slutte hvis ikke må h*n gå fra bordet uten is. Ungen sier klart i fra at den ikke vil gi seg uansett, og spytter før den går fra bordet innforstått med at h*n ikke får is.

Uten gråt eller mas i etterkant.

En helt hypotetisk situasjon som jeg faktisk kan se for meg at kan skje her... Konsekvensene har ikke like stor 'verdi' som seieren rett og slett.

Skrevet
Forklarte lott dårlig, men snakket fikk vi. Problemet er at han heller ville legge seg enn å høre på "nei". Å høre på "nei" (, altså høre på mamma) var rett og slett ikke et alternativ uansett konsekvens eller hvor mye jeg forklarte. Han er ikke opprørt en gang, han svarer bare at han ikke vil.

Det nytter ikke å forhandle og ingen konsekvenser har noen virkning. Han tar et valg og står for det. Det skal han ha...

En ting er i alle fall sikkert - den ungen kommer til å nå langt her i livet!

Hva med å høre med de i barnehagen? De kjenner han jo, og det er vel pedagoger som jobber der og kan se situasjonen fra en litt annen vinkel.

Skrevet
En ting er i alle fall sikkert - den ungen kommer til å nå langt her i livet!

Hva med å høre med de i barnehagen? De kjenner han jo, og det er vel pedagoger som jobber der og kan se situasjonen fra en litt annen vinkel.

utdypet i editen.

Jeg tror ikke stahet er ensbetydende med å nå langt, det kan være minst like ødeleggende.

De opplever det samme i barnehagen. Han er en veldig veldig grei gutt stort sett, men slår han seg vrang er han 'uløselig'. Han. Gir. Seg. Bare. Ikke.

Han er stort sett så grei at det ikke er noe problem hverken her eller i barnehagen, men de har gitt tilbakemelding på at han er fryktelig bestemt.

Skrevet
utdypet i editen.

Jeg tror ikke stahet er ensbetydende med å nå langt, det kan være minst like ødeleggende.

De opplever det samme i barnehagen. Han er en veldig veldig grei gutt stort sett, men slår han seg vrang er han 'uløselig'. Han. Gir. Seg. Bare. Ikke.

Han er stort sett så grei at det ikke er noe problem hverken her eller i barnehagen, men de har gitt tilbakemelding på at han er fryktelig bestemt.

Hmm... Sett fra hundeoppdragelsens perspektiv:

Finne motivasjoner som veier tyngre for han? Hvis du ikke hører på mamma, så får du ikke være med å lage middag etterpå f.eks. Eller kanskje stjernesystem? Du må ha 5 stjerner for å være med å lage middag, og hver gang ikke hører på mamma, så mister du en stjerne? Evt den mer pedagogiske og positive varianten, at du får en stjerne hver gang du hører på mamma, og når du har så-så mange stjerner, så gjør vi noe kjempe kult han elsker! Noe han vil jobbe hardt for å oppnå.

Nå tenker jeg bare høyt, altså. Godt mulig alt jeg sier bare er ræl :P

Skrevet

Nå håper jeg Lill ikke kommer hjem igjen, jeg. :aww: Altså, hun er på ettellerannet fødsel-påmelding eller noe, og jeg passer Sophia. Og den koselige kvelden vi har hatt nå? Dæven, jeg får da nesten lyst på barn selv! Hvilket jeg jo har hatt leeenge, men slått fra meg med litt fornuftig tankegang. Men.. Åh.. Noe så koselig a gitt.. :heart:

Dere mamma'er, jeg misunner dere :aww:

  • Like 3
Skrevet
Nå håper jeg Lill ikke kommer hjem igjen, jeg. :aww: Altså, hun er på ettellerannet fødsel-påmelding eller noe, og jeg passer Sophia. Og den koselige kvelden vi har hatt nå? Dæven, jeg får da nesten lyst på barn selv! Hvilket jeg jo har hatt leeenge, men slått fra meg med litt fornuftig tankegang. Men.. Åh.. Noe så koselig a gitt.. :heart:

Dere mamma'er, jeg misunner dere :aww:

Åå, må man melde seg på fødsel? Se her, Garmen! Du har bare glemt å melde deg på :D:whistle:

  • Like 7
Skrevet

Hmm... Sett fra hundeoppdragelsens perspektiv:

Finne motivasjoner som veier tyngre for han? Hvis du ikke hører på mamma, så får du ikke være med å lage middag etterpå f.eks. Eller kanskje stjernesystem? Du må ha 5 stjerner for å være med å lage middag, og hver gang ikke hører på mamma, så mister du en stjerne? Evt den mer pedagogiske og positive varianten, at du får en stjerne hver gang du hører på mamma, og når du har så-så mange stjerner, så gjør vi noe kjempe kult han elsker! Noe han vil jobbe hardt for å oppnå.

Nå tenker jeg bare høyt, altså. Godt mulig alt jeg sier bare er ræl :P

Jeg er helt enig i tankegangen. Men han hører jo stort sett på mamma :P

Eller det er sjelden store konflikter. Han skal jo være litt "ulydig" og stort sett kan jeg fortelle han hvorfor han må gjøre som jeg sier eller bare tvinge igjennom min avgjørelse. Jeg er nok altfor sta og bestemt selv, mulig jeg gjør han staere? Ikke vet jeg. ..

Jeg vet at jeg scorer unormalt høyt på det som kalles "mental motstandskraft" på persomlighetsanalyser, selv om jeg egentlig ikke opplever meg selv som spesielt sta... * plystre* Kanskje det er arv OG miljø inn i bildet.. Uffda...

  • Like 1
Skrevet
Jeg er helt enig i tankegangen. Men han hører jo stort sett på mamma :P

Eller det er sjelden store konflikter. Han skal jo være litt "ulydig" og stort sett kan jeg fortelle han hvorfor han må gjøre som jeg sier eller bare tvinge igjennom min avgjørelse. Jeg er nok altfor sta og bestemt selv, mulig jeg gjør han staere? Ikke vet jeg. ..

Jeg vet at jeg scorer unormalt høyt på det som kalles "mental motstandskraft" på persomlighetsanalyser, selv om jeg egentlig ikke opplever meg selv som spesielt sta... * plystre* Kanskje det er arv OG miljø inn i bildet.. Uffda...

Nå skal jeg avsløre at jeg liker supernanny - men har du prøvd timeout som hun bruker? Fjern han fra situasjonen, etter advarsel, plasser han en kjedelig plass og forlang at der skal han sitte i 2 min (han er to år?) og så forklarer du bare enkelt etterpå hvorfor han måtte sitte der, og så blir dere venner igjen - det var en skikkelig forenklet forklaring.

Å sette seg ned og forklare så små unger tror jeg ofte kan bli dødfødt - det er nemlig mer artig det de driver med enn konsekvensen man kan gi dem.

Skrevet
Nå skal jeg avsløre at jeg liker supernanny - men har du prøvd timeout som hun bruker? Fjern han fra situasjonen, etter advarsel, plasser han en kjedelig plass og forlang at der skal han sitte i 2 min (han er to år?) og så forklarer du bare enkelt etterpå hvorfor han måtte sitte der, og så blir dere venner igjen - det var en skikkelig forenklet forklaring.

Å sette seg ned og forklare så små unger tror jeg ofte kan bli dødfødt - det er nemlig mer artig det de driver med enn konsekvensen man kan gi dem.

Ja, jeg bruker time out, men jeg går ikke fra han. På han vil det bli for sterkt. Han må stå i "skammekroken" ( herregud, for et ord, vi må finne på et nytt) til han har sagt Unnskyld eller gitt klem. Jeg gir meg på klem siden jeg vet at ydmykelsen ved å måtte si unnskyld noen ganger vil føles verre enn å stå der i 20 min for den ungen. Det er ikke verdt det liksom. Skammekroken fungerer stort sett bra, men ikke når han er i det rette hjørnet.

Å forklare hvorfor er som regel det som fungerer best her i gården, men noen ganger gir han bare fullstendig f...

Skrevet
Ja, jeg bruker time out, men jeg går ikke fra han. På han vil det bli for sterkt. Han må stå i "skammekroken" ( herregud, for et ord, vi må finne på et nytt) til han har sagt Unnskyld eller gitt klem. Jeg gir meg på klem siden jeg vet at ydmykelsen ved å måtte si unnskyld noen ganger vil føles verre enn å stå der i 20 min for den ungen. Det er ikke verdt det liksom. Skammekroken fungerer stort sett bra, men ikke når han er i det rette hjørnet.

Å forklare hvorfor er som regel det som fungerer best her i gården, men noen ganger gir han bare fullstendig f...

Skjønner at du ikke går fra han :) Men ville nok styrt tiden mer, ikke bare la han bestemme når han er klar til å gi klem. Skjønner også unskyld greia, den kommer nok senere uansett :=)

*fnis* "gleder" meg til det blir slik her...

Og enig - skammekroken er et fyfyord - de skal ikke skamme seg! De skal tenke gjennom hva de har gjort, eventuelt roe seg nok til å tenke i det heletatt. :aww:

Skrevet
Og til dere kjære, ferske mødre. Jeg vet ikke om noe av dette gjelder for dere, men jeg skriver det alikevel.

Gråten er så veldig, veldig vond, helt altoppslukende og den vekker så innmari intense følelser. Når timene tikker avgårde med utrøstelig spedbarn, vel da blir man bare så tynnslitt og sår som man aldri har vært før.

De fleste babyer har jo gråteøkter, man er forberedt på sånt mens man er gravid, men man (jeg iallfall) var ikke forberedt på hvordan jeg kom til å oppleve situasjonen. Vi hadde jo veldig mye av det og lenge i tillegg, det slipper de fleste heldigvis. Det beste rådet jeg har er å bare stå i det. Vit at det kommer til å gå over, syng, nynn, byss, bær og gå, gråt om dere kjenner det presser på. Det er helt lov. Jeg skal ikke si at dere må huske å nyte babyen også, for det vet jeg at dere gjør.

Men det med gråten går over altså, jeg lover! Både hvor lenge øktene varer og hvor ofte de kommer. Og etterhvert så kommer dere til å finne en rutine, en smule mer forutsigbarhet, slik at hverdagen blir litt mer normal igjen. Alt blir jo bare kastet helt på hodet når disse små sjefene gjør sin ankomst, det er litt vilt å tenke på den drastiske endringen i livet som man går gjennom.

Men selv om du er satt på pause nå en stund framover, så kommer du til å finne tilbake til livet igjen. Det tar gjerne litt tid og det skjer gradvis, men man kommer dit. Selv om det ikke føles slik når spedbarnsgråten stikker deg i hjertet på tredje timen i strekk, så kan du tro på meg når jeg sier; det blir så ufattelig mye bedre!

Stor klem til dere alle. :)

Thank you, et veldig nødvendig innlegg akkurat nå :lol:

Skrevet
Forklarte lott dårlig, men snakket fikk vi. Problemet er at han heller ville legge seg enn å høre på "nei". Å høre på "nei" (, altså høre på mamma) var rett og slett ikke et alternativ uansett konsekvens eller hvor mye jeg forklarte. Han er ikke opprørt en gang, han svarer bare at han ikke vil.

Det nytter ikke å forhandle og ingen konsekvenser har noen virkning. Han tar et valg og står for det. Det skal han ha...

Edit: tror det er lettere å forklare med et helt hypotetisk tilfelle for da er det enklere å forenkle.

Se for deg at en unge sitter å spytter mat ved bordet. Etter maten er det meningen at man skal ha is til dessert.Ungen får beskjed om å slutte hvis ikke må h*n gå fra bordet uten is. Ungen sier klart i fra at den ikke vil gi seg uansett, og spytter før den går fra bordet innforstått med at h*n ikke får is.

Uten gråt eller mas i etterkant.

En helt hypotetisk situasjon som jeg faktisk kan se for meg at kan skje her... Konsekvensene har ikke like stor 'verdi' som seieren rett og slett.

Altså: han er jo bare 2 år? Jeg ville nok hatt et litt avslappet forhold til "staheten". Kanskje han ikke skjønner ordentlig likevel? At han er moden på mange områder men ikke akkurat der? Velger han vekk isen så ok, ikke la ham smiske seg til, men heller ikke gjøre noe mer utav det. Kanskje han velger legging fordi det blir for vanskelig å skjønne eller å ta innover seg forklaringer? Jeg kjenner jo verken deg eller gutten, men kommer bare med noen "tenkte tanker"

Har hatt en sånn stabukk selv her i huset, nå er han den mest medgjørlige i flokken. Tenåringsopprøret gjorde han seg ferdig med som 3-åring, liksom :teehe:

Kanskje du kan få litt hjelp av Kaptein Sabeltann? La han snakke for deg. Du må bli buktaler, altså :ike: Rett og slett lek inn litt oppdragelse. (Bare et forslag det også).

Skrevet

Og vips er Tuva akkurat en uke for 3 minutter siden. :) Hun har allerede bæsjet seg igjennom en milliard bleier og drukket på meg hodepine opptil flere ganger. Jeg klarer rett og slett ikke drikke nok for å veie opp for amming og misting av vann, men jeg er feberfri og Tuva er magevondtfri, så jeg klager ikke altså! :)

  • Like 3
Skrevet
Woho, da har jeg fått oppretta bruker på et tvillingforum, så da skal jeg sutre og klage der i stedet for her :aww:

Men du kan klage litt her også eller? Jah? :)(Dumme iPhone uten fancy smilefjes)

  • Like 2
Skrevet
Altså: han er jo bare 2 år? Jeg ville nok hatt et litt avslappet forhold til "staheten". Kanskje han ikke skjønner ordentlig likevel? At han er moden på mange områder men ikke akkurat der? Velger han vekk isen så ok, ikke la ham smiske seg til, men heller ikke gjøre noe mer utav det. Kanskje han velger legging fordi det blir for vanskelig å skjønne eller å ta innover seg forklaringer? Jeg kjenner jo verken deg eller gutten, men kommer bare med noen "tenkte tanker"

Har hatt en sånn stabukk selv her i huset, nå er han den mest medgjørlige i flokken. Tenåringsopprøret gjorde han seg ferdig med som 3-åring, liksom :teehe:

Kanskje du kan få litt hjelp av Kaptein Sabeltann? La han snakke for deg. Du må bli buktaler, altså :ike: Rett og slett lek inn litt oppdragelse. (Bare et forslag det også).

Det var et veldig bra forslag. Instinktet sier meg at du har rett og siden det desverre ikke finnes en oppskrift på disse barna er innstinktet alt jeg har å forholde meg til hehe. .

Jeg har ikke akkurat stresset med det, siden det skjer såpass sjelden, men det er frustrerende å føle at du overhodet ikke når inn. Men kanskje nettopp det er årsaken, at han ikke forstår.

Skrevet
Woho, da har jeg fått oppretta bruker på et tvillingforum, så da skal jeg sutre og klage der i stedet for her :aww:

Nei! Du må klage dobbelt, her også. Vi er jo tross alt sonen og har fulgt deg til nå liksom :aww: Du er pliktig til å klage her også nemlig.

Nå håper jeg Lill ikke kommer hjem igjen, jeg. :aww: Altså, hun er på ettellerannet fødsel-påmelding eller noe, og jeg passer Sophia. Og den koselige kvelden vi har hatt nå? Dæven, jeg får da nesten lyst på barn selv! Hvilket jeg jo har hatt leeenge, men slått fra meg med litt fornuftig tankegang. Men.. Åh.. Noe så koselig a gitt.. :heart:

Dere mamma'er, jeg misunner dere :aww:

:heart: Blir jo så varm i mammahjerte når du sier sånt om avkommet! Jeg er glad hun ikke fikk deg til å miste lysten på barn :lol: Og takk igjen Jankapanka :heart:

Åå, må man melde seg på fødsel? Se her, Garmen! Du har bare glemt å melde deg på :D:whistle:

:lol: :lol: Innskrivning! :)

Spiser jeg frokost med frokost med barnet mitt ! Hun virker til å ha en veeeldig god morgen idag, tror dette blir en så fin dag atte. Senere idag så er det en runde på byen for å kjøpe barnehage tingene vi mangler :)

Så en nyfødt fersk baby på avdelingen igår under innskrivning&kurset og herregud så bitteliten! Gleder meg :heart:

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dette er jo en superaktiv rase, men har dere prøvd mindre aktivitet? Starter adferden med én gang dere kommer hjem, eller etter den lengste turen? Er han lik med alle i familien? Har dere jobbet noe spesifikt med ro, og lære å slappe av? Søk skal i teorien både slite ut hunden mentalt og roe, men min hund ble bare mer stresset av det. Jeg ville prøvd å endre litt på aktivitetene. Prøv å kutte kraftig ned på søk en stund, bruk heller maten til shaping og trikseøvelser.  Jobb bevisst og aktivt med ro-øvelser. Hvordan er han i aktivitet og lek med andre hunder? Får han noen lengre turer innimellom? 
    • Skriver litt i frustrasjon og oppgitthet. Vi har verdens fineste valp og morsom å trene, men… han er en liten nøtt. Dette er en jakt cocker og bare for å informere så får vi veiledning fra oppdretter og atferdsspesialist. Men vi føler vi stanger hode i veggen. Valpen vår finner ikke roen når vi andre er hjemme, står kun å bjeffer og blir til slutt desperat og løper i ring mens han bjeffer. Han har ikke seperasjonsangst da han fint klarer å være alene hjemme 4-5 timer på dagtid og ligger da stille i buret sitt som han kan gå fritt inn og ut av(vi følger med på kamera). I tillegg så kan han angripe oss med biting når han kjeder seg eller blir frustrert på tur. Sitter da fast i armer og ben og det er ikke napping, men biting på høyt nivå og kraft. i samråd med veterinær og adferdsspesialist har han fått sitt eget rom slik at han kan være i fred fra ro og mas og slippe å mase på oss om at det skal skje noe hele tiden. Dette er prøvd i 2 uker uten hell. Vi har også prøvd både mer og mindre hjernetrim, uten at det gir effekt.   hverdagen hans ser ellers slik ut: på morgen får han en tissetur før han få leke og tygge litt. Så får han en lengre tur 20-35min hvor han får halve frokosten sin i søk og trening. Så når vi kommer inn går han resten av frokosten sin før han er alenehjemme fra ca 07:45- 12/12:30. han får da en snusetur på 15-20min og en kong fylt med mat før han er alene hjemme igjen til 15/15:30. og det er nå problemene starter. Når vi kommer hjem får han den lengste turen 40min ca. Den består i lek, søk og trening, før han får litt middag. Og etter dette er det bjeffing og biting både inne, i bilen og på kurs(går nosework og unghundkurs) han blir frustrert hvis han ikke får oppgaver og lar det da gå utover oss med å angripe. Han er høyt i stress og klarer ikke å roe ned, selv om dette er trent mye på. Han blir svart i øynene og umulig å avlede med godbiter, leke eller kommandoer.    etter at han får kveldsmaten sin ca kl 20, så slokner han og er da veldig medgjørlig på alt. Men da kommer problemet om natten, han sover kun til kl 04-05 og så er dagen igang igjen med bjeffing som varer i evigheter til vi står opp.    Noen som har noen tips? Vi holder på å bli gale og har prøvd mye hittil, men er åpne for forslag og er villig til å prøve det meste!
    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...