Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Marie: A var 7 mmd når han begynte med overnatting. Bare 1 natt.

Jeg sliter litt med oppdragelsen kjenner jeg. Han følger liksom ikke "spillereglene". Eller gjør jeg noe feil?

Når han gjør noe han ikke får lov til tiltross for gjentatte advarsler, får det konsekvenser, sant? Jeg prøver å unngå å gjøre en big deal ut av ting som er 'ufarlig' siden han rett og slett ALDRI gir seg. Avledning fungerer ikke.

Et eksempel: han herper noe han ikke kan få lov til å herpe. Han har gått fra det ene til den andre ugangen hele dagen. Til slutt tar jeg med han oppå rommet for å snakke. Han hyler og prøver å stikke av flere ganger. Jeg forteller han må høre på hva jeg sier hvis vi skal gå ned igjen. Når det endelig går inn at jeg mener det forteller han meg at han heller vil legge seg enn å høre på hva jeg sier... Og han mener det... Han kler faktisk av seg og legger seg for å sove.

Jeg burde kanskje bare gått i fra han, men jeg er redd han får seg etter og ned trappen.

Dette er bare et eksempel av flere situasjoner hvor jeg føler jeg ikke kan vinne. Heldigvis er han stort sett veldig grei, men når han først slår seg vrang så er han det staeste og - faktisk - det mest manipulerende barnet jeg har vært borti! Hva gjør man liksom? ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snodig. Jaja, overlever vel. :lol: Får se om han ringer i morra, men skal vel bare ta en dag om de dyrker selv? mener jeg fikk svar dagen etter sist jeg sjekka for det.

Da jeg var i praksis på Ullevål fikk de ikke vite det før etter to-tre dager tror jeg. Ikke da jeg var gravid heller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørs hvordan de dyrker.. Bruker de uricult, får de svaret dagen etterpå.. Men igjen, så er ikke det noen god identifisering, ei heller ikke bra nok for å sjekke om beta-hemolytiske bakterier..

Skal de dyrkes på agarskåler, så med god vekst, antar jeg at du har svaret på torsdag/fredag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp*

Uten å påstå noe som helst, så tenker jeg vet at du bare må stå på ditt og ikke gi deg. Skal dere snakke, så skal dere snakke, og når dere er ferdige med det, så kan han legge seg. Ikke la han legge seg selv for å unngå å høre på deg, da kommer han vel virkelig til å lære seg å snurre deg rundt lillefingeren og bli enda staere. Cluet er vel, slik jeg har forstått, at man må være staere enn de små.

Kanskje? Lett for meg å si som sitter her og ikke har barn engang :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten å påstå noe som helst, så tenker jeg vet at du bare må stå på ditt og ikke gi deg. Skal dere snakke, så skal dere snakke, og når dere er ferdige med det, så kan han legge seg. Ikke la han legge seg selv for å unngå å høre på deg, da kommer han vel virkelig til å lære seg å snurre deg rundt lillefingeren og bli enda staere. Cluet er vel, slik jeg har forstått, at man må være staere enn de små.

Kanskje? Lett for meg å si som sitter her og ikke har barn engang :P

Forklarte lott dårlig, men snakket fikk vi. Problemet er at han heller ville legge seg enn å høre på "nei". Å høre på "nei" (, altså høre på mamma) var rett og slett ikke et alternativ uansett konsekvens eller hvor mye jeg forklarte. Han er ikke opprørt en gang, han svarer bare at han ikke vil.

Det nytter ikke å forhandle og ingen konsekvenser har noen virkning. Han tar et valg og står for det. Det skal han ha...

Edit: tror det er lettere å forklare med et helt hypotetisk tilfelle for da er det enklere å forenkle.

Se for deg at en unge sitter å spytter mat ved bordet. Etter maten er det meningen at man skal ha is til dessert.Ungen får beskjed om å slutte hvis ikke må h*n gå fra bordet uten is. Ungen sier klart i fra at den ikke vil gi seg uansett, og spytter før den går fra bordet innforstått med at h*n ikke får is.

Uten gråt eller mas i etterkant.

En helt hypotetisk situasjon som jeg faktisk kan se for meg at kan skje her... Konsekvensene har ikke like stor 'verdi' som seieren rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forklarte lott dårlig, men snakket fikk vi. Problemet er at han heller ville legge seg enn å høre på "nei". Å høre på "nei" (, altså høre på mamma) var rett og slett ikke et alternativ uansett konsekvens eller hvor mye jeg forklarte. Han er ikke opprørt en gang, han svarer bare at han ikke vil.

Det nytter ikke å forhandle og ingen konsekvenser har noen virkning. Han tar et valg og står for det. Det skal han ha...

En ting er i alle fall sikkert - den ungen kommer til å nå langt her i livet!

Hva med å høre med de i barnehagen? De kjenner han jo, og det er vel pedagoger som jobber der og kan se situasjonen fra en litt annen vinkel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting er i alle fall sikkert - den ungen kommer til å nå langt her i livet!

Hva med å høre med de i barnehagen? De kjenner han jo, og det er vel pedagoger som jobber der og kan se situasjonen fra en litt annen vinkel.

utdypet i editen.

Jeg tror ikke stahet er ensbetydende med å nå langt, det kan være minst like ødeleggende.

De opplever det samme i barnehagen. Han er en veldig veldig grei gutt stort sett, men slår han seg vrang er han 'uløselig'. Han. Gir. Seg. Bare. Ikke.

Han er stort sett så grei at det ikke er noe problem hverken her eller i barnehagen, men de har gitt tilbakemelding på at han er fryktelig bestemt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

utdypet i editen.

Jeg tror ikke stahet er ensbetydende med å nå langt, det kan være minst like ødeleggende.

De opplever det samme i barnehagen. Han er en veldig veldig grei gutt stort sett, men slår han seg vrang er han 'uløselig'. Han. Gir. Seg. Bare. Ikke.

Han er stort sett så grei at det ikke er noe problem hverken her eller i barnehagen, men de har gitt tilbakemelding på at han er fryktelig bestemt.

Hmm... Sett fra hundeoppdragelsens perspektiv:

Finne motivasjoner som veier tyngre for han? Hvis du ikke hører på mamma, så får du ikke være med å lage middag etterpå f.eks. Eller kanskje stjernesystem? Du må ha 5 stjerner for å være med å lage middag, og hver gang ikke hører på mamma, så mister du en stjerne? Evt den mer pedagogiske og positive varianten, at du får en stjerne hver gang du hører på mamma, og når du har så-så mange stjerner, så gjør vi noe kjempe kult han elsker! Noe han vil jobbe hardt for å oppnå.

Nå tenker jeg bare høyt, altså. Godt mulig alt jeg sier bare er ræl :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå håper jeg Lill ikke kommer hjem igjen, jeg. :aww: Altså, hun er på ettellerannet fødsel-påmelding eller noe, og jeg passer Sophia. Og den koselige kvelden vi har hatt nå? Dæven, jeg får da nesten lyst på barn selv! Hvilket jeg jo har hatt leeenge, men slått fra meg med litt fornuftig tankegang. Men.. Åh.. Noe så koselig a gitt.. :heart:

Dere mamma'er, jeg misunner dere :aww:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå håper jeg Lill ikke kommer hjem igjen, jeg. :aww: Altså, hun er på ettellerannet fødsel-påmelding eller noe, og jeg passer Sophia. Og den koselige kvelden vi har hatt nå? Dæven, jeg får da nesten lyst på barn selv! Hvilket jeg jo har hatt leeenge, men slått fra meg med litt fornuftig tankegang. Men.. Åh.. Noe så koselig a gitt.. :heart:

Dere mamma'er, jeg misunner dere :aww:

Åå, må man melde seg på fødsel? Se her, Garmen! Du har bare glemt å melde deg på :D:whistle:

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm... Sett fra hundeoppdragelsens perspektiv:

Finne motivasjoner som veier tyngre for han? Hvis du ikke hører på mamma, så får du ikke være med å lage middag etterpå f.eks. Eller kanskje stjernesystem? Du må ha 5 stjerner for å være med å lage middag, og hver gang ikke hører på mamma, så mister du en stjerne? Evt den mer pedagogiske og positive varianten, at du får en stjerne hver gang du hører på mamma, og når du har så-så mange stjerner, så gjør vi noe kjempe kult han elsker! Noe han vil jobbe hardt for å oppnå.

Nå tenker jeg bare høyt, altså. Godt mulig alt jeg sier bare er ræl :P

Jeg er helt enig i tankegangen. Men han hører jo stort sett på mamma :P

Eller det er sjelden store konflikter. Han skal jo være litt "ulydig" og stort sett kan jeg fortelle han hvorfor han må gjøre som jeg sier eller bare tvinge igjennom min avgjørelse. Jeg er nok altfor sta og bestemt selv, mulig jeg gjør han staere? Ikke vet jeg. ..

Jeg vet at jeg scorer unormalt høyt på det som kalles "mental motstandskraft" på persomlighetsanalyser, selv om jeg egentlig ikke opplever meg selv som spesielt sta... * plystre* Kanskje det er arv OG miljø inn i bildet.. Uffda...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig i tankegangen. Men han hører jo stort sett på mamma :P

Eller det er sjelden store konflikter. Han skal jo være litt "ulydig" og stort sett kan jeg fortelle han hvorfor han må gjøre som jeg sier eller bare tvinge igjennom min avgjørelse. Jeg er nok altfor sta og bestemt selv, mulig jeg gjør han staere? Ikke vet jeg. ..

Jeg vet at jeg scorer unormalt høyt på det som kalles "mental motstandskraft" på persomlighetsanalyser, selv om jeg egentlig ikke opplever meg selv som spesielt sta... * plystre* Kanskje det er arv OG miljø inn i bildet.. Uffda...

Nå skal jeg avsløre at jeg liker supernanny - men har du prøvd timeout som hun bruker? Fjern han fra situasjonen, etter advarsel, plasser han en kjedelig plass og forlang at der skal han sitte i 2 min (han er to år?) og så forklarer du bare enkelt etterpå hvorfor han måtte sitte der, og så blir dere venner igjen - det var en skikkelig forenklet forklaring.

Å sette seg ned og forklare så små unger tror jeg ofte kan bli dødfødt - det er nemlig mer artig det de driver med enn konsekvensen man kan gi dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg avsløre at jeg liker supernanny - men har du prøvd timeout som hun bruker? Fjern han fra situasjonen, etter advarsel, plasser han en kjedelig plass og forlang at der skal han sitte i 2 min (han er to år?) og så forklarer du bare enkelt etterpå hvorfor han måtte sitte der, og så blir dere venner igjen - det var en skikkelig forenklet forklaring.

Å sette seg ned og forklare så små unger tror jeg ofte kan bli dødfødt - det er nemlig mer artig det de driver med enn konsekvensen man kan gi dem.

Ja, jeg bruker time out, men jeg går ikke fra han. På han vil det bli for sterkt. Han må stå i "skammekroken" ( herregud, for et ord, vi må finne på et nytt) til han har sagt Unnskyld eller gitt klem. Jeg gir meg på klem siden jeg vet at ydmykelsen ved å måtte si unnskyld noen ganger vil føles verre enn å stå der i 20 min for den ungen. Det er ikke verdt det liksom. Skammekroken fungerer stort sett bra, men ikke når han er i det rette hjørnet.

Å forklare hvorfor er som regel det som fungerer best her i gården, men noen ganger gir han bare fullstendig f...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg bruker time out, men jeg går ikke fra han. På han vil det bli for sterkt. Han må stå i "skammekroken" ( herregud, for et ord, vi må finne på et nytt) til han har sagt Unnskyld eller gitt klem. Jeg gir meg på klem siden jeg vet at ydmykelsen ved å måtte si unnskyld noen ganger vil føles verre enn å stå der i 20 min for den ungen. Det er ikke verdt det liksom. Skammekroken fungerer stort sett bra, men ikke når han er i det rette hjørnet.

Å forklare hvorfor er som regel det som fungerer best her i gården, men noen ganger gir han bare fullstendig f...

Skjønner at du ikke går fra han :) Men ville nok styrt tiden mer, ikke bare la han bestemme når han er klar til å gi klem. Skjønner også unskyld greia, den kommer nok senere uansett :=)

*fnis* "gleder" meg til det blir slik her...

Og enig - skammekroken er et fyfyord - de skal ikke skamme seg! De skal tenke gjennom hva de har gjort, eventuelt roe seg nok til å tenke i det heletatt. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og til dere kjære, ferske mødre. Jeg vet ikke om noe av dette gjelder for dere, men jeg skriver det alikevel.

Gråten er så veldig, veldig vond, helt altoppslukende og den vekker så innmari intense følelser. Når timene tikker avgårde med utrøstelig spedbarn, vel da blir man bare så tynnslitt og sår som man aldri har vært før.

De fleste babyer har jo gråteøkter, man er forberedt på sånt mens man er gravid, men man (jeg iallfall) var ikke forberedt på hvordan jeg kom til å oppleve situasjonen. Vi hadde jo veldig mye av det og lenge i tillegg, det slipper de fleste heldigvis. Det beste rådet jeg har er å bare stå i det. Vit at det kommer til å gå over, syng, nynn, byss, bær og gå, gråt om dere kjenner det presser på. Det er helt lov. Jeg skal ikke si at dere må huske å nyte babyen også, for det vet jeg at dere gjør.

Men det med gråten går over altså, jeg lover! Både hvor lenge øktene varer og hvor ofte de kommer. Og etterhvert så kommer dere til å finne en rutine, en smule mer forutsigbarhet, slik at hverdagen blir litt mer normal igjen. Alt blir jo bare kastet helt på hodet når disse små sjefene gjør sin ankomst, det er litt vilt å tenke på den drastiske endringen i livet som man går gjennom.

Men selv om du er satt på pause nå en stund framover, så kommer du til å finne tilbake til livet igjen. Det tar gjerne litt tid og det skjer gradvis, men man kommer dit. Selv om det ikke føles slik når spedbarnsgråten stikker deg i hjertet på tredje timen i strekk, så kan du tro på meg når jeg sier; det blir så ufattelig mye bedre!

Stor klem til dere alle. :)

Thank you, et veldig nødvendig innlegg akkurat nå :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forklarte lott dårlig, men snakket fikk vi. Problemet er at han heller ville legge seg enn å høre på "nei". Å høre på "nei" (, altså høre på mamma) var rett og slett ikke et alternativ uansett konsekvens eller hvor mye jeg forklarte. Han er ikke opprørt en gang, han svarer bare at han ikke vil.

Det nytter ikke å forhandle og ingen konsekvenser har noen virkning. Han tar et valg og står for det. Det skal han ha...

Edit: tror det er lettere å forklare med et helt hypotetisk tilfelle for da er det enklere å forenkle.

Se for deg at en unge sitter å spytter mat ved bordet. Etter maten er det meningen at man skal ha is til dessert.Ungen får beskjed om å slutte hvis ikke må h*n gå fra bordet uten is. Ungen sier klart i fra at den ikke vil gi seg uansett, og spytter før den går fra bordet innforstått med at h*n ikke får is.

Uten gråt eller mas i etterkant.

En helt hypotetisk situasjon som jeg faktisk kan se for meg at kan skje her... Konsekvensene har ikke like stor 'verdi' som seieren rett og slett.

Altså: han er jo bare 2 år? Jeg ville nok hatt et litt avslappet forhold til "staheten". Kanskje han ikke skjønner ordentlig likevel? At han er moden på mange områder men ikke akkurat der? Velger han vekk isen så ok, ikke la ham smiske seg til, men heller ikke gjøre noe mer utav det. Kanskje han velger legging fordi det blir for vanskelig å skjønne eller å ta innover seg forklaringer? Jeg kjenner jo verken deg eller gutten, men kommer bare med noen "tenkte tanker"

Har hatt en sånn stabukk selv her i huset, nå er han den mest medgjørlige i flokken. Tenåringsopprøret gjorde han seg ferdig med som 3-åring, liksom :teehe:

Kanskje du kan få litt hjelp av Kaptein Sabeltann? La han snakke for deg. Du må bli buktaler, altså :ike: Rett og slett lek inn litt oppdragelse. (Bare et forslag det også).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og vips er Tuva akkurat en uke for 3 minutter siden. :) Hun har allerede bæsjet seg igjennom en milliard bleier og drukket på meg hodepine opptil flere ganger. Jeg klarer rett og slett ikke drikke nok for å veie opp for amming og misting av vann, men jeg er feberfri og Tuva er magevondtfri, så jeg klager ikke altså! :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså: han er jo bare 2 år? Jeg ville nok hatt et litt avslappet forhold til "staheten". Kanskje han ikke skjønner ordentlig likevel? At han er moden på mange områder men ikke akkurat der? Velger han vekk isen så ok, ikke la ham smiske seg til, men heller ikke gjøre noe mer utav det. Kanskje han velger legging fordi det blir for vanskelig å skjønne eller å ta innover seg forklaringer? Jeg kjenner jo verken deg eller gutten, men kommer bare med noen "tenkte tanker"

Har hatt en sånn stabukk selv her i huset, nå er han den mest medgjørlige i flokken. Tenåringsopprøret gjorde han seg ferdig med som 3-åring, liksom :teehe:

Kanskje du kan få litt hjelp av Kaptein Sabeltann? La han snakke for deg. Du må bli buktaler, altså :ike: Rett og slett lek inn litt oppdragelse. (Bare et forslag det også).

Det var et veldig bra forslag. Instinktet sier meg at du har rett og siden det desverre ikke finnes en oppskrift på disse barna er innstinktet alt jeg har å forholde meg til hehe. .

Jeg har ikke akkurat stresset med det, siden det skjer såpass sjelden, men det er frustrerende å føle at du overhodet ikke når inn. Men kanskje nettopp det er årsaken, at han ikke forstår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Woho, da har jeg fått oppretta bruker på et tvillingforum, så da skal jeg sutre og klage der i stedet for her :aww:

Nei! Du må klage dobbelt, her også. Vi er jo tross alt sonen og har fulgt deg til nå liksom :aww: Du er pliktig til å klage her også nemlig.

Nå håper jeg Lill ikke kommer hjem igjen, jeg. :aww: Altså, hun er på ettellerannet fødsel-påmelding eller noe, og jeg passer Sophia. Og den koselige kvelden vi har hatt nå? Dæven, jeg får da nesten lyst på barn selv! Hvilket jeg jo har hatt leeenge, men slått fra meg med litt fornuftig tankegang. Men.. Åh.. Noe så koselig a gitt.. :heart:

Dere mamma'er, jeg misunner dere :aww:

:heart: Blir jo så varm i mammahjerte når du sier sånt om avkommet! Jeg er glad hun ikke fikk deg til å miste lysten på barn :lol: Og takk igjen Jankapanka :heart:

Åå, må man melde seg på fødsel? Se her, Garmen! Du har bare glemt å melde deg på :D:whistle:

:lol: :lol: Innskrivning! :)

Spiser jeg frokost med frokost med barnet mitt ! Hun virker til å ha en veeeldig god morgen idag, tror dette blir en så fin dag atte. Senere idag så er det en runde på byen for å kjøpe barnehage tingene vi mangler :)

Så en nyfødt fersk baby på avdelingen igår under innskrivning&kurset og herregud så bitteliten! Gleder meg :heart:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...