Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

Gud bedre så sint man kan bli på de små, uten at man egentlig kan bli for sint. M klatret opp på bordet og med stor kraft svingte han elegant hele kameraet mitt med ekstern blitx og dyrt objektiv (til en total ny verdi på iver 20.000) elegant ned i gulvet med et BRAK. HAN skulle nemlig sitte på bordet.
*snufs*

Han skjønte mamma ble veldig lei seg da. Tittet i gulvet og spurte om kos mens han sa "usskyld" :icon_cry:

Ser ut til at det går OK med kameraet, litt forslått bare, og hakker litt. Blitzen er det værre med. Skruer og muttere veggiellom. Ja ja. Dette bildet tok jeg i går. Muligens det siste på en stund.

267940_10151235800552693_681941111_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Gud bedre så sint man kan bli på de små, uten at man egentlig kan bli for sint. M klatret opp på bordet og med stor kraft svingte han elegant hele kameraet mitt med ekstern blitx og dyrt objektiv (til en total ny verdi på iver 20.000) elegant ned i gulvet med et BRAK. HAN skulle nemlig sitte på bordet.

*snufs*

Han skjønte mamma ble veldig lei seg da. Tittet i gulvet og spurte om kos mens han sa "usskyld" :icon_cry:

Ser ut til at det går OK med kameraet, litt forslått bare, og hakker litt. Blitzen er det værre med. Skruer og muttere veggiellom. Ja ja. Dette bildet tok jeg i går. Muligens det siste på en stund.

267940_10151235800552693_681941111_n.jpg

Sånn pysj hadde A også!! Supersøt!

Dyre knuselige ting har egen hylle her. Jeg stoler ikke på junior et sekund. ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får litt dårlig samvittighet for å være så kvalmende glad og fornøyd. Godt dere andre kommer hakk i hel. Alle prøver fine, natten har gått strålende (tenk at det går an å gå rundt kl tre på natten og skifte bleie, nynne og være fornøyd!). Så nå venter vi bare på jordmor for sånn utreisesamtale, så tar vi med oss gullet og reiser hjem til Monti og egne senger! :D

  • Like 16
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får litt dårlig samvittighet for å være så kvalmende glad og fornøyd. Godt dere andre kommer hakk i hel. Alle prøver fine, natten har gått strålende (tenk at det går an å gå rundt kl tre på natten og skifte bleie, nynne og være fornøyd!). Så nå venter vi bare på jordmor for sånn utreisesamtale, så tar vi med oss gullet og reiser hjem til Monti og egne senger! :D

Gleder meg til billedspam av den vakre, lille Tuvababien :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får litt dårlig samvittighet for å være så kvalmende glad og fornøyd. Godt dere andre kommer hakk i hel. Alle prøver fine, natten har gått strålende (tenk at det går an å gå rundt kl tre på natten og skifte bleie, nynne og være fornøyd!). Så nå venter vi bare på jordmor for sånn utreisesamtale, så tar vi med oss gullet og reiser hjem til Monti og egne senger! :D

Trodde dere var hjemme alt jeg, men dere har kanskje litt lengre reisevei enn oss.Her er normalen en natt på sykehuset og tilbake igjen for prøvene. For oss som slapper best av hjemme er det genialt, men for mange er det ubehagelig å reise før amming er godt i gang etc.

Dere har så mye kos forann dere! Første smil, første skikkelige magelatter ( da grein jeg faktisk *rødme* ) , første "mamma". Og trynet når de smaker mat første gangen. Ubetalelig :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marie slutte å bekymre deg så. Ikke bekymre deg til en form for depresjon nå. Alt kommer til å gå bra uansett og på en eller annen måte kommer hun ut.

:hug:

Min søster ble igangsatt nå for et par mnd siden og alt gikk bra.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får litt dårlig samvittighet for å være så kvalmende glad og fornøyd. Godt dere andre kommer hakk i hel. Alle prøver fine, natten har gått strålende (tenk at det går an å gå rundt kl tre på natten og skifte bleie, nynne og være fornøyd!). Så nå venter vi bare på jordmor for sånn utreisesamtale, så tar vi med oss gullet og reiser hjem til Monti og egne senger! :D

Ikke ha det da - ingenting er bedre enn det! :hug:

Blir spennende å høre hva Monti sier, blir nok deilig å komme hjem! :D

Edit: Takk Anette :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff ja, men jeg er litt redd og må forberede meg og ventilere.

Jeg skjønner veldig godt du er redd jeg ;) Det er lov å ventilere så det holder! Jeg mente ikke noe vondt og jeg ønsker deg og babyen alt godt her i verden, men det går bra! Kos deg i vinter wonderland, vagg deg en tur med verdens beste mann og verdens beste hunder :heart:(nesten, for jeg har verdens beste)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marie, jeg har litt lyst til å daske deg i bakhodet med en fisk. Man slår vist ikke gravide lettere hormononelle damer, så da tenker jeg bare på det. Slutt å les så mye nå! Du fyrer bare deg selv og angsten din opp. Hun kommer ut, på den ene eller den andre måten. Kanskje ikke slik du ønsker, og kanskje det blir helt feil. Men barnet har du i armene i løpet av neste uke. Hun vil ikke være noen andre enn den du har blitt kjent med i 9 mnd. Du skal holde henne i armene i mange år fremover, gråte med, le med, kose deg med, være sint på, ha bekymringer for, være stolt over. IKKE la dette ødelegge for gleden ved å få en liten sprell levende jente i armene dine i løpet av neste uke! Så kan du nyte de siste dagene med å være gravid, sov, slapp av, kos deg med hundene, vask en body og bare kos deg med livet slik du har det nå, neste søndag er alt forandret!

Lykke til i morgen, med mindre snuppa har bestemt seg for å være samarbeidsvillig å komme ut før det :)

Dette kan man ikke lese mange nok ganger tror jeg. :)

Får litt dårlig samvittighet for å være så kvalmende glad og fornøyd. Godt dere andre kommer hakk i hel. Alle prøver fine, natten har gått strålende (tenk at det går an å gå rundt kl tre på natten og skifte bleie, nynne og være fornøyd!). Så nå venter vi bare på jordmor for sånn utreisesamtale, så tar vi med oss gullet og reiser hjem til Monti og egne senger! :D

Det er ikke lov å ha dårlig samvittighet for det der, altså! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trodde dere var hjemme alt jeg, men dere har kanskje litt lengre reisevei enn oss.Her er normalen en natt på sykehuset og tilbake igjen for prøvene. For oss som slapper best av hjemme er det genialt, men for mange er det ubehagelig å reise før amming er godt i gang etc.

Dere har så mye kos forann dere! Første smil, første skikkelige magelatter ( da grein jeg faktisk *rødme* ) , første "mamma". Og trynet når de smaker mat første gangen. Ubetalelig :lol:

Vi har toppen 10 minutter hjem, men her er normen at man reiser etter prøvene, altså tredje dagen. jeg har mast litt, men det var ingen som var interessert i å sende oss tidligere hjem selv om alt har gått bra. Så ja, for sånne som meg som er hjemmekjær var det helt nydelig å komme hjem. Bare å kunne amme hjemme i en god sofa (med tv som underholdning, høhø) var fantastisk.

Åh, jeg gleeeder meg! Her har vi allerede hatt noen heftige lattere, for de grimasene hun lager når hun bæsjer er HELT priceless :lol:

Ikke ha det da - ingenting er bedre enn det! :hug:

Blir spennende å høre hva Monti sier, blir nok deilig å komme hjem! :D

Edit: Takk Anette :hug:

Monti var, som forventet, helt eksemplarisk. :) Han er supergira og logrer helt vanvittig men er kjempeforsiktig. Sleiker forsiktig på kinnet eller føttene :lol: Hver gang hun gir fra seg et klynk spretter han opp, kikker oppi vuggen og konstanterer at hun er der og alt er ok (litt menneskeliggjøring er lov :P ). Herlig!

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har toppen 10 minutter hjem, men her er normen at man reiser etter prøvene, altså tredje dagen. jeg har mast litt, men det var ingen som var interessert i å sende oss tidligere hjem selv om alt har gått bra. Så ja, for sånne som meg som er hjemmekjær var det helt nydelig å komme hjem. Bare å kunne amme hjemme i en god sofa (med tv som underholdning, høhø) var fantastisk.

Åh, jeg gleeeder meg! Her har vi allerede hatt noen heftige lattere, for de grimasene hun lager når hun bæsjer er HELT priceless :lol:

Bæsjetrynet hadde jeg helt glemt! Du og du for en komplisert og vanskelig oppgave det å bæsje kan være :lol:

A så alltid dypt konsentrert ut og ble knallrød :lol:

Så bra at Monti tar storebror-rollen fint :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bæsjetrynet hadde jeg helt glemt! Du og du for en komplisert og vanskelig oppgave det å bæsje kan være :lol:

A så alltid dypt konsentrert ut og ble knallrød :lol:

Så bra at Monti tar storebror-rollen fint :)

Ja, helt fantastisk! Og øya ruller, hun skjeler, lager trutmunn og ser HELT sprø ut :lol: I tillegg lager hun lyder som om hun aldri har vært borti noe deiligere :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, helt fantastisk! Og øya ruller, hun skjeler, lager trutmunn og ser HELT sprø ut :lol: I tillegg lager hun lyder som om hun aldri har vært borti noe deiligere :lol:

A har aldri skjelet eller rullet med øynene. Litt rart. De komenterte det på sykehuset også, at han hadde merkverdig god blikk-kontroll .Mamma , som hadde han de første timene, sa der var som å bære rundt på den syvende far i huset, ikke en nyfødt :lol:

Han var liksom aldri helt baby siden han ikke var slapp i nakken heller. Heldigvis, jeg blir stresset av å bære de når de er slappe, han føltes mer solid. Har hørt om flere babyer som er sånn, så det er nok normalt, bare ikke helt hva man forventer så jeg var faktisk litt bekymret for om det feilte han noe noenganger.

Nå kommer alt til å gå veldig fort, jeg advarer! Du forstår det ikke før du plutselig en dag er på helsestasjonen og ser det kommer inn små nyfødte og tenker :Wtf?? Har hun vært SÅ liten??? " og du egentlig føler at du akkurat har født, men har vært mamma for alltid.

Skriv. Ting. Ned. Det er mitt beste råd. Du tror du husker alle de fantastiske tingene for de føles så innmari store, men så skjer det store ting hele tiden og så glemmer man. Jeg har ikke skrivd ned noe og jeg husker altfor lite...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

A har aldri skjelet eller rullet med øynene. Litt rart. De komenterte det på sykehuset også, at han hadde merkverdig god blikk-kontroll .Mamma , som hadde han de første timene, sa der var som å bære rundt på den syvende far i huset, ikke en nyfødt :lol:

Han var liksom aldri helt baby siden han ikke var slapp i nakken heller. Heldigvis, jeg blir stresset av å bære de når de er slappe, han føltes mer solid. Har hørt om flere babyer som er sånn, så det er nok normalt, bare ikke helt hva man forventer så jeg var faktisk litt bekymret for om det feilte han noe noenganger.

Nå kommer alt til å gå veldig fort, jeg advarer! Du forstår det ikke før du plutselig en dag er på helsestasjonen og ser det kommer inn små nyfødte og tenker :Wtf?? Har hun vært SÅ liten??? " og du egentlig føler at du akkurat har født, men har vært mamma for alltid.

Skriv. Ting. Ned. Det er mitt beste råd. Du tror du husker alle de fantastiske tingene for de føles så innmari store, men så skjer det store ting hele tiden og så glemmer man. Jeg har ikke skrivd ned noe og jeg husker altfor lite...

Huff, ja! Har tatt masse bilder og tror jeg må skrive litt i dag. Det er kanskje gøy å huske litt om fødsel feks? Tenk om vi glemmer de morsomme tingene. Som når jeg vekte mannen og sa at vannet hadde gått. Og samtalen var omtrent sånn:

"Er det masse vann?"

*SPLASH*

"Oi!"

:lol:

Eller legestudenten som var med, første fødselen han hadde vært med på. Under pressriene måtte han ut på gangen og splashe vann i ansiktet :lol:

Ja, sånne ting må jeg få skrevet ned. For som fy!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, ja! Har tatt masse bilder og tror jeg må skrive litt i dag. Det er kanskje gøy å huske litt om fødsel feks? Tenk om vi glemmer de morsomme tingene. Som når jeg vekte mannen og sa at vannet hadde gått. Og samtalen var omtrent sånn:

"Er det masse vann?"

*SPLASH*

"Oi!"

:lol:

Eller legestudenten som var med, første fødselen han hadde vært med på. Under pressriene måtte han ut på gangen og splashe vann i ansiktet :lol:

Ja, sånne ting må jeg få skrevet ned. For som fy!

Du har ammetåke i kroppen din i tillegg så skriv det ned fort som fy ja. Snart er mye glemt :(

Noe jeg husker ofte er når Ask lå ved puppen og tydeligvis øvde seg på å smile. Han drakk litt, spyttet ut puppen og smilte lurt opp mot meg. Når jeg smilte tilbake ( et vanvittig fjollete smil som bare nybakte foreldre kan prestere ) var han tydelig fornøyd og drakk litt igjen før han testet det ut igjen. For meg var det ren magi selv om jeg vet det var sosial læring. Vi "snakket" sammen!

Og første gang han dro en 'spøk'. Han puttet smokken i munnen min og lo så han hikstet... Jeg lo som om det var den beste spøken jeg noensinne hadde opplevd selv :lol:

Nei, nå må jeg gi meg kjenner jeg...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har ammetåke i kroppen din i tillegg så skriv det ned fort som fy ja. Snart er mye glemt :(

Noe jeg husker ofte er når Ask lå ved puppen og tydeligvis øvde seg på å smile. Han drakk litt, spyttet ut puppen og smilte lurt opp mot meg. Når jeg smilte tilbake ( et vanvittig fjollete smil som bare nybakte foreldre kan prestere ) var han tydelig fornøyd og drakk litt igjen før han testet det ut igjen. For meg var det ren magi selv om jeg vet det var sosial læring. Vi "snakket" sammen!

Og første gang han dro en 'spøk'. Han puttet smokken i munnen min og lo så han hikstet... Jeg lo som om det var den beste spøken jeg noensinne hadde opplevd selv :lol:

Nei, nå må jeg gi meg kjenner jeg...

Åååååh :D Dette er tredje dagen min, nå skal man visstnok grine for alt. Vær snill! :lol: Herlig, gleder meg til alle øyeblikkene :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har vi akkurat hatt besøk av en kamerat av samboer, og guttungen hans på 3. Han syntes Leo var litt stor, og Leo skjønte tydeligvis det og snuste litt på han og lot han så være til 3 åringen oppsøkte han etterhvert, så deilig å se :wub: det gjørjo virkelig ikkenoe på utålmodigheten min for å få små sjøl, heldigvis ikke sååå lenge igjen til vi starter.

Ogdet hjalp hvertfall ikke på utålmodigheten og lese de siste innleggene her fa Loke og Soelvd :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har ammetåke i kroppen din i tillegg så skriv det ned fort som fy ja. Snart er mye glemt :(

Noe jeg husker ofte er når Ask lå ved puppen og tydeligvis øvde seg på å smile. Han drakk litt, spyttet ut puppen og smilte lurt opp mot meg. Når jeg smilte tilbake ( et vanvittig fjollete smil som bare nybakte foreldre kan prestere ) var han tydelig fornøyd og drakk litt igjen før han testet det ut igjen. For meg var det ren magi selv om jeg vet det var sosial læring. Vi "snakket" sammen!

Og første gang han dro en 'spøk'. Han puttet smokken i munnen min og lo så han hikstet... Jeg lo som om det var den beste spøken jeg noensinne hadde opplevd selv :lol:

Nei, nå må jeg gi meg kjenner jeg...

Nei ikke gi deg! Jeg sitter her og minnes lignende ting som jeg ikke har tenkt på på lenge. Jeg husker for eksempel at sønnen min plutselig kunne slutte å sutte på puppen og bare ligge og stirre storøyd rett fram for seg, som om han plutselig kom på noe han hadde glemt! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner veldig godt du er redd jeg ;) Det er lov å ventilere så det holder! Jeg mente ikke noe vondt og jeg ønsker deg og babyen alt godt her i verden, men det går bra! Kos deg i vinter wonderland, vagg deg en tur med verdens beste mann og verdens beste hunder :heart:(nesten, for jeg har verdens beste)

Takk :hug: Har gjort det! (Se under)

Monti var, som forventet, helt eksemplarisk. :) Han er supergira og logrer helt vanvittig men er kjempeforsiktig. Sleiker forsiktig på kinnet eller føttene :lol: Hver gang hun gir fra seg et klynk spretter han opp, kikker oppi vuggen og konstanterer at hun er der og alt er ok (litt menneskeliggjøring er lov :P ). Herlig!

Aww :wub: Han høres kjempesøt ut!

Du har ammetåke i kroppen din i tillegg så skriv det ned fort som fy ja. Snart er mye glemt :(

Noe jeg husker ofte er når Ask lå ved puppen og tydeligvis øvde seg på å smile. Han drakk litt, spyttet ut puppen og smilte lurt opp mot meg. Når jeg smilte tilbake ( et vanvittig fjollete smil som bare nybakte foreldre kan prestere ) var han tydelig fornøyd og drakk litt igjen før han testet det ut igjen. For meg var det ren magi selv om jeg vet det var sosial læring. Vi "snakket" sammen!

Og første gang han dro en 'spøk'. Han puttet smokken i munnen min og lo så han hikstet... Jeg lo som om det var den beste spøken jeg noensinne hadde opplevd selv :lol:

Nei, nå må jeg gi meg kjenner jeg...

Aww igjen :wub:

Nå bruker jeg dette som akkurat nå tråden men...

Nå har jeg ihvertfall vært ute å gått en nydelig tur i skogen 'min', med mann og hunder. Har ikke gått der på lenge pga mye tung snø, men idag blåste vi idet og gikk der likevel. Og det er så romantisk nydelig der.

Etterpå kjørte vi ned til en parkeringsplass og trente med hundene. Øivind var snill og var dommer og hjelper. :D

Begge hundene var superflinke på alt, Ellie kunne apportere som en gud og innkalling med stå og dekk gikk som en lek med Balrog. I tillegg til masse annet gøy og fin FVF på begge to. Har ikke trent dem ute på lenge pga har villet være forsiktig og har vært i sånn zombiemodus, men det var veldig gøy for alle sammen.

Nå er det snart skiskyting før vi skal lage oss god middag. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei ikke gi deg! Jeg sitter her og minnes lignende ting som jeg ikke har tenkt på på lenge. Jeg husker for eksempel at sønnen min plutselig kunne slutte å sutte på puppen og bare ligge og stirre storøyd rett fram for seg, som om han plutselig kom på noe han hadde glemt! :lol:

Det gjorde A også :lol: Nesten så man kunne mistenke smarte tanker inni der.

Blir jo nesten babysyk av all mimringen og det siste jeg ønsker med en 2 åring og et sterk multihandikappet barn i hus er en baby liksom hehe...

Jeg husker første gang han fikk tak i føttene sine. DET utrykket! Oh! For en prestasjon! Og tenk, han har føtter! En helt ny kroppsdel!

Det kommer fortsatt nye oppdagelser. Forrige helg kunne han - lett forbløffet - informere meg om at mor har rumpe! Alle har visst rumpe! Det hadde han tydeligvis ikke fått med seg før nå :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker en fase nevøen min var i, han var vel 3-4 år eller noe, og han spurte om alt mulig.. :lol: ene gangen så han et bilde av noe, som ledet samtalen videre på at det var en bjørn der, og da måtte han spørre hvorfor det var en bjørn, og nør han fikk forkalring på det måtte han spørre hvorfor det igjen, og sånn holdt han det gående lenge :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker en fase nevøen min var i, han var vel 3-4 år eller noe, og han spurte om alt mulig.. :lol: ene gangen så han et bilde av noe, som ledet samtalen videre på at det var en bjørn der, og da måtte han spørre hvorfor det var en bjørn, og nør han fikk forkalring på det måtte han spørre hvorfor det igjen, og sånn holdt han det gående lenge :P

Den perioden hadde jeg i årevis. Jeg drev alle til vannvidd. Ask har begynt alt.

Mamma knakk sammen når vi var der sist helg. "Er den rød?? " "Ja ..." "Hvorfor er den rød? " eh.. ja.. hvorfor er en kopp rød liksom. .

Måtte forklare at de som hadde lagd den ville den skulle være rød.. "hvorfor? " " eh... fordi de synes det var fint? "

"hvorfor? " Argh!!!

Mamma mener at hevnen er søt...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det gjorde A også :lol: Nesten så man kunne mistenke smarte tanker inni der.

Blir jo nesten babysyk av all mimringen og det siste jeg ønsker med en 2 åring og et sterk multihandikappet barn i hus er en baby liksom hehe...

Jeg husker første gang han fikk tak i føttene sine. DET utrykket! Oh! For en prestasjon! Og tenk, han har føtter! En helt ny kroppsdel!

Det kommer fortsatt nye oppdagelser. Forrige helg kunne han - lett forbløffet - informere meg om at mor har rumpe! Alle har visst rumpe! Det hadde han tydeligvis ikke fått med seg før nå :lol:

Tenk for en magisk verden de lever i!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...