Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

Gud bedre så sint man kan bli på de små, uten at man egentlig kan bli for sint. M klatret opp på bordet og med stor kraft svingte han elegant hele kameraet mitt med ekstern blitx og dyrt objektiv (til en total ny verdi på iver 20.000) elegant ned i gulvet med et BRAK. HAN skulle nemlig sitte på bordet.
*snufs*

Han skjønte mamma ble veldig lei seg da. Tittet i gulvet og spurte om kos mens han sa "usskyld" :icon_cry:

Ser ut til at det går OK med kameraet, litt forslått bare, og hakker litt. Blitzen er det værre med. Skruer og muttere veggiellom. Ja ja. Dette bildet tok jeg i går. Muligens det siste på en stund.

267940_10151235800552693_681941111_n.jpg

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet
Gud bedre så sint man kan bli på de små, uten at man egentlig kan bli for sint. M klatret opp på bordet og med stor kraft svingte han elegant hele kameraet mitt med ekstern blitx og dyrt objektiv (til en total ny verdi på iver 20.000) elegant ned i gulvet med et BRAK. HAN skulle nemlig sitte på bordet.

*snufs*

Han skjønte mamma ble veldig lei seg da. Tittet i gulvet og spurte om kos mens han sa "usskyld" :icon_cry:

Ser ut til at det går OK med kameraet, litt forslått bare, og hakker litt. Blitzen er det værre med. Skruer og muttere veggiellom. Ja ja. Dette bildet tok jeg i går. Muligens det siste på en stund.

267940_10151235800552693_681941111_n.jpg

Sånn pysj hadde A også!! Supersøt!

Dyre knuselige ting har egen hylle her. Jeg stoler ikke på junior et sekund. ..

Skrevet

Får litt dårlig samvittighet for å være så kvalmende glad og fornøyd. Godt dere andre kommer hakk i hel. Alle prøver fine, natten har gått strålende (tenk at det går an å gå rundt kl tre på natten og skifte bleie, nynne og være fornøyd!). Så nå venter vi bare på jordmor for sånn utreisesamtale, så tar vi med oss gullet og reiser hjem til Monti og egne senger! :D

  • Like 16
Skrevet
Får litt dårlig samvittighet for å være så kvalmende glad og fornøyd. Godt dere andre kommer hakk i hel. Alle prøver fine, natten har gått strålende (tenk at det går an å gå rundt kl tre på natten og skifte bleie, nynne og være fornøyd!). Så nå venter vi bare på jordmor for sånn utreisesamtale, så tar vi med oss gullet og reiser hjem til Monti og egne senger! :D

Gleder meg til billedspam av den vakre, lille Tuvababien :wub:

  • Like 1
Skrevet
Får litt dårlig samvittighet for å være så kvalmende glad og fornøyd. Godt dere andre kommer hakk i hel. Alle prøver fine, natten har gått strålende (tenk at det går an å gå rundt kl tre på natten og skifte bleie, nynne og være fornøyd!). Så nå venter vi bare på jordmor for sånn utreisesamtale, så tar vi med oss gullet og reiser hjem til Monti og egne senger! :D

Trodde dere var hjemme alt jeg, men dere har kanskje litt lengre reisevei enn oss.Her er normalen en natt på sykehuset og tilbake igjen for prøvene. For oss som slapper best av hjemme er det genialt, men for mange er det ubehagelig å reise før amming er godt i gang etc.

Dere har så mye kos forann dere! Første smil, første skikkelige magelatter ( da grein jeg faktisk *rødme* ) , første "mamma". Og trynet når de smaker mat første gangen. Ubetalelig :lol:

Skrevet

Marie slutte å bekymre deg så. Ikke bekymre deg til en form for depresjon nå. Alt kommer til å gå bra uansett og på en eller annen måte kommer hun ut.

:hug:

Min søster ble igangsatt nå for et par mnd siden og alt gikk bra.

  • Like 1
Skrevet
Får litt dårlig samvittighet for å være så kvalmende glad og fornøyd. Godt dere andre kommer hakk i hel. Alle prøver fine, natten har gått strålende (tenk at det går an å gå rundt kl tre på natten og skifte bleie, nynne og være fornøyd!). Så nå venter vi bare på jordmor for sånn utreisesamtale, så tar vi med oss gullet og reiser hjem til Monti og egne senger! :D

Ikke ha det da - ingenting er bedre enn det! :hug:

Blir spennende å høre hva Monti sier, blir nok deilig å komme hjem! :D

Edit: Takk Anette :hug:

Skrevet

I morgen, på den O' store termindatoen, skal min gode venninne på ultralyd, og får forhåpentligvis vite kjønn. Jeg er nok minst like spent som henne :lol:

Skrevet
Huff ja, men jeg er litt redd og må forberede meg og ventilere.

Jeg skjønner veldig godt du er redd jeg ;) Det er lov å ventilere så det holder! Jeg mente ikke noe vondt og jeg ønsker deg og babyen alt godt her i verden, men det går bra! Kos deg i vinter wonderland, vagg deg en tur med verdens beste mann og verdens beste hunder :heart:(nesten, for jeg har verdens beste)

Skrevet
Marie, jeg har litt lyst til å daske deg i bakhodet med en fisk. Man slår vist ikke gravide lettere hormononelle damer, så da tenker jeg bare på det. Slutt å les så mye nå! Du fyrer bare deg selv og angsten din opp. Hun kommer ut, på den ene eller den andre måten. Kanskje ikke slik du ønsker, og kanskje det blir helt feil. Men barnet har du i armene i løpet av neste uke. Hun vil ikke være noen andre enn den du har blitt kjent med i 9 mnd. Du skal holde henne i armene i mange år fremover, gråte med, le med, kose deg med, være sint på, ha bekymringer for, være stolt over. IKKE la dette ødelegge for gleden ved å få en liten sprell levende jente i armene dine i løpet av neste uke! Så kan du nyte de siste dagene med å være gravid, sov, slapp av, kos deg med hundene, vask en body og bare kos deg med livet slik du har det nå, neste søndag er alt forandret!

Lykke til i morgen, med mindre snuppa har bestemt seg for å være samarbeidsvillig å komme ut før det :)

Dette kan man ikke lese mange nok ganger tror jeg. :)

Får litt dårlig samvittighet for å være så kvalmende glad og fornøyd. Godt dere andre kommer hakk i hel. Alle prøver fine, natten har gått strålende (tenk at det går an å gå rundt kl tre på natten og skifte bleie, nynne og være fornøyd!). Så nå venter vi bare på jordmor for sånn utreisesamtale, så tar vi med oss gullet og reiser hjem til Monti og egne senger! :D

Det er ikke lov å ha dårlig samvittighet for det der, altså! :)

Skrevet
Trodde dere var hjemme alt jeg, men dere har kanskje litt lengre reisevei enn oss.Her er normalen en natt på sykehuset og tilbake igjen for prøvene. For oss som slapper best av hjemme er det genialt, men for mange er det ubehagelig å reise før amming er godt i gang etc.

Dere har så mye kos forann dere! Første smil, første skikkelige magelatter ( da grein jeg faktisk *rødme* ) , første "mamma". Og trynet når de smaker mat første gangen. Ubetalelig :lol:

Vi har toppen 10 minutter hjem, men her er normen at man reiser etter prøvene, altså tredje dagen. jeg har mast litt, men det var ingen som var interessert i å sende oss tidligere hjem selv om alt har gått bra. Så ja, for sånne som meg som er hjemmekjær var det helt nydelig å komme hjem. Bare å kunne amme hjemme i en god sofa (med tv som underholdning, høhø) var fantastisk.

Åh, jeg gleeeder meg! Her har vi allerede hatt noen heftige lattere, for de grimasene hun lager når hun bæsjer er HELT priceless :lol:

Ikke ha det da - ingenting er bedre enn det! :hug:

Blir spennende å høre hva Monti sier, blir nok deilig å komme hjem! :D

Edit: Takk Anette :hug:

Monti var, som forventet, helt eksemplarisk. :) Han er supergira og logrer helt vanvittig men er kjempeforsiktig. Sleiker forsiktig på kinnet eller føttene :lol: Hver gang hun gir fra seg et klynk spretter han opp, kikker oppi vuggen og konstanterer at hun er der og alt er ok (litt menneskeliggjøring er lov :P ). Herlig!

  • Like 8
Skrevet

Vi har toppen 10 minutter hjem, men her er normen at man reiser etter prøvene, altså tredje dagen. jeg har mast litt, men det var ingen som var interessert i å sende oss tidligere hjem selv om alt har gått bra. Så ja, for sånne som meg som er hjemmekjær var det helt nydelig å komme hjem. Bare å kunne amme hjemme i en god sofa (med tv som underholdning, høhø) var fantastisk.

Åh, jeg gleeeder meg! Her har vi allerede hatt noen heftige lattere, for de grimasene hun lager når hun bæsjer er HELT priceless :lol:

Bæsjetrynet hadde jeg helt glemt! Du og du for en komplisert og vanskelig oppgave det å bæsje kan være :lol:

A så alltid dypt konsentrert ut og ble knallrød :lol:

Så bra at Monti tar storebror-rollen fint :)

Skrevet
Bæsjetrynet hadde jeg helt glemt! Du og du for en komplisert og vanskelig oppgave det å bæsje kan være :lol:

A så alltid dypt konsentrert ut og ble knallrød :lol:

Så bra at Monti tar storebror-rollen fint :)

Ja, helt fantastisk! Og øya ruller, hun skjeler, lager trutmunn og ser HELT sprø ut :lol: I tillegg lager hun lyder som om hun aldri har vært borti noe deiligere :lol:

Skrevet

Ja, helt fantastisk! Og øya ruller, hun skjeler, lager trutmunn og ser HELT sprø ut :lol: I tillegg lager hun lyder som om hun aldri har vært borti noe deiligere :lol:

A har aldri skjelet eller rullet med øynene. Litt rart. De komenterte det på sykehuset også, at han hadde merkverdig god blikk-kontroll .Mamma , som hadde han de første timene, sa der var som å bære rundt på den syvende far i huset, ikke en nyfødt :lol:

Han var liksom aldri helt baby siden han ikke var slapp i nakken heller. Heldigvis, jeg blir stresset av å bære de når de er slappe, han føltes mer solid. Har hørt om flere babyer som er sånn, så det er nok normalt, bare ikke helt hva man forventer så jeg var faktisk litt bekymret for om det feilte han noe noenganger.

Nå kommer alt til å gå veldig fort, jeg advarer! Du forstår det ikke før du plutselig en dag er på helsestasjonen og ser det kommer inn små nyfødte og tenker :Wtf?? Har hun vært SÅ liten??? " og du egentlig føler at du akkurat har født, men har vært mamma for alltid.

Skriv. Ting. Ned. Det er mitt beste råd. Du tror du husker alle de fantastiske tingene for de føles så innmari store, men så skjer det store ting hele tiden og så glemmer man. Jeg har ikke skrivd ned noe og jeg husker altfor lite...

  • Like 2
Skrevet
A har aldri skjelet eller rullet med øynene. Litt rart. De komenterte det på sykehuset også, at han hadde merkverdig god blikk-kontroll .Mamma , som hadde han de første timene, sa der var som å bære rundt på den syvende far i huset, ikke en nyfødt :lol:

Han var liksom aldri helt baby siden han ikke var slapp i nakken heller. Heldigvis, jeg blir stresset av å bære de når de er slappe, han føltes mer solid. Har hørt om flere babyer som er sånn, så det er nok normalt, bare ikke helt hva man forventer så jeg var faktisk litt bekymret for om det feilte han noe noenganger.

Nå kommer alt til å gå veldig fort, jeg advarer! Du forstår det ikke før du plutselig en dag er på helsestasjonen og ser det kommer inn små nyfødte og tenker :Wtf?? Har hun vært SÅ liten??? " og du egentlig føler at du akkurat har født, men har vært mamma for alltid.

Skriv. Ting. Ned. Det er mitt beste råd. Du tror du husker alle de fantastiske tingene for de føles så innmari store, men så skjer det store ting hele tiden og så glemmer man. Jeg har ikke skrivd ned noe og jeg husker altfor lite...

Huff, ja! Har tatt masse bilder og tror jeg må skrive litt i dag. Det er kanskje gøy å huske litt om fødsel feks? Tenk om vi glemmer de morsomme tingene. Som når jeg vekte mannen og sa at vannet hadde gått. Og samtalen var omtrent sånn:

"Er det masse vann?"

*SPLASH*

"Oi!"

:lol:

Eller legestudenten som var med, første fødselen han hadde vært med på. Under pressriene måtte han ut på gangen og splashe vann i ansiktet :lol:

Ja, sånne ting må jeg få skrevet ned. For som fy!

  • Like 3
Skrevet

Huff, ja! Har tatt masse bilder og tror jeg må skrive litt i dag. Det er kanskje gøy å huske litt om fødsel feks? Tenk om vi glemmer de morsomme tingene. Som når jeg vekte mannen og sa at vannet hadde gått. Og samtalen var omtrent sånn:

"Er det masse vann?"

*SPLASH*

"Oi!"

:lol:

Eller legestudenten som var med, første fødselen han hadde vært med på. Under pressriene måtte han ut på gangen og splashe vann i ansiktet :lol:

Ja, sånne ting må jeg få skrevet ned. For som fy!

Du har ammetåke i kroppen din i tillegg så skriv det ned fort som fy ja. Snart er mye glemt :(

Noe jeg husker ofte er når Ask lå ved puppen og tydeligvis øvde seg på å smile. Han drakk litt, spyttet ut puppen og smilte lurt opp mot meg. Når jeg smilte tilbake ( et vanvittig fjollete smil som bare nybakte foreldre kan prestere ) var han tydelig fornøyd og drakk litt igjen før han testet det ut igjen. For meg var det ren magi selv om jeg vet det var sosial læring. Vi "snakket" sammen!

Og første gang han dro en 'spøk'. Han puttet smokken i munnen min og lo så han hikstet... Jeg lo som om det var den beste spøken jeg noensinne hadde opplevd selv :lol:

Nei, nå må jeg gi meg kjenner jeg...

  • Like 3
Skrevet
Du har ammetåke i kroppen din i tillegg så skriv det ned fort som fy ja. Snart er mye glemt :(

Noe jeg husker ofte er når Ask lå ved puppen og tydeligvis øvde seg på å smile. Han drakk litt, spyttet ut puppen og smilte lurt opp mot meg. Når jeg smilte tilbake ( et vanvittig fjollete smil som bare nybakte foreldre kan prestere ) var han tydelig fornøyd og drakk litt igjen før han testet det ut igjen. For meg var det ren magi selv om jeg vet det var sosial læring. Vi "snakket" sammen!

Og første gang han dro en 'spøk'. Han puttet smokken i munnen min og lo så han hikstet... Jeg lo som om det var den beste spøken jeg noensinne hadde opplevd selv :lol:

Nei, nå må jeg gi meg kjenner jeg...

Åååååh :D Dette er tredje dagen min, nå skal man visstnok grine for alt. Vær snill! :lol: Herlig, gleder meg til alle øyeblikkene :wub:

Skrevet

Her har vi akkurat hatt besøk av en kamerat av samboer, og guttungen hans på 3. Han syntes Leo var litt stor, og Leo skjønte tydeligvis det og snuste litt på han og lot han så være til 3 åringen oppsøkte han etterhvert, så deilig å se :wub: det gjørjo virkelig ikkenoe på utålmodigheten min for å få små sjøl, heldigvis ikke sååå lenge igjen til vi starter.

Ogdet hjalp hvertfall ikke på utålmodigheten og lese de siste innleggene her fa Loke og Soelvd :wub:

  • Like 1
Skrevet
Du har ammetåke i kroppen din i tillegg så skriv det ned fort som fy ja. Snart er mye glemt :(

Noe jeg husker ofte er når Ask lå ved puppen og tydeligvis øvde seg på å smile. Han drakk litt, spyttet ut puppen og smilte lurt opp mot meg. Når jeg smilte tilbake ( et vanvittig fjollete smil som bare nybakte foreldre kan prestere ) var han tydelig fornøyd og drakk litt igjen før han testet det ut igjen. For meg var det ren magi selv om jeg vet det var sosial læring. Vi "snakket" sammen!

Og første gang han dro en 'spøk'. Han puttet smokken i munnen min og lo så han hikstet... Jeg lo som om det var den beste spøken jeg noensinne hadde opplevd selv :lol:

Nei, nå må jeg gi meg kjenner jeg...

Nei ikke gi deg! Jeg sitter her og minnes lignende ting som jeg ikke har tenkt på på lenge. Jeg husker for eksempel at sønnen min plutselig kunne slutte å sutte på puppen og bare ligge og stirre storøyd rett fram for seg, som om han plutselig kom på noe han hadde glemt! :lol:

Skrevet
Jeg skjønner veldig godt du er redd jeg ;) Det er lov å ventilere så det holder! Jeg mente ikke noe vondt og jeg ønsker deg og babyen alt godt her i verden, men det går bra! Kos deg i vinter wonderland, vagg deg en tur med verdens beste mann og verdens beste hunder :heart:(nesten, for jeg har verdens beste)

Takk :hug: Har gjort det! (Se under)

Monti var, som forventet, helt eksemplarisk. :) Han er supergira og logrer helt vanvittig men er kjempeforsiktig. Sleiker forsiktig på kinnet eller føttene :lol: Hver gang hun gir fra seg et klynk spretter han opp, kikker oppi vuggen og konstanterer at hun er der og alt er ok (litt menneskeliggjøring er lov :P ). Herlig!

Aww :wub: Han høres kjempesøt ut!

Du har ammetåke i kroppen din i tillegg så skriv det ned fort som fy ja. Snart er mye glemt :(

Noe jeg husker ofte er når Ask lå ved puppen og tydeligvis øvde seg på å smile. Han drakk litt, spyttet ut puppen og smilte lurt opp mot meg. Når jeg smilte tilbake ( et vanvittig fjollete smil som bare nybakte foreldre kan prestere ) var han tydelig fornøyd og drakk litt igjen før han testet det ut igjen. For meg var det ren magi selv om jeg vet det var sosial læring. Vi "snakket" sammen!

Og første gang han dro en 'spøk'. Han puttet smokken i munnen min og lo så han hikstet... Jeg lo som om det var den beste spøken jeg noensinne hadde opplevd selv :lol:

Nei, nå må jeg gi meg kjenner jeg...

Aww igjen :wub:

Nå bruker jeg dette som akkurat nå tråden men...

Nå har jeg ihvertfall vært ute å gått en nydelig tur i skogen 'min', med mann og hunder. Har ikke gått der på lenge pga mye tung snø, men idag blåste vi idet og gikk der likevel. Og det er så romantisk nydelig der.

Etterpå kjørte vi ned til en parkeringsplass og trente med hundene. Øivind var snill og var dommer og hjelper. :D

Begge hundene var superflinke på alt, Ellie kunne apportere som en gud og innkalling med stå og dekk gikk som en lek med Balrog. I tillegg til masse annet gøy og fin FVF på begge to. Har ikke trent dem ute på lenge pga har villet være forsiktig og har vært i sånn zombiemodus, men det var veldig gøy for alle sammen.

Nå er det snart skiskyting før vi skal lage oss god middag. :)

Skrevet

Nei ikke gi deg! Jeg sitter her og minnes lignende ting som jeg ikke har tenkt på på lenge. Jeg husker for eksempel at sønnen min plutselig kunne slutte å sutte på puppen og bare ligge og stirre storøyd rett fram for seg, som om han plutselig kom på noe han hadde glemt! :lol:

Det gjorde A også :lol: Nesten så man kunne mistenke smarte tanker inni der.

Blir jo nesten babysyk av all mimringen og det siste jeg ønsker med en 2 åring og et sterk multihandikappet barn i hus er en baby liksom hehe...

Jeg husker første gang han fikk tak i føttene sine. DET utrykket! Oh! For en prestasjon! Og tenk, han har føtter! En helt ny kroppsdel!

Det kommer fortsatt nye oppdagelser. Forrige helg kunne han - lett forbløffet - informere meg om at mor har rumpe! Alle har visst rumpe! Det hadde han tydeligvis ikke fått med seg før nå :lol:

  • Like 1
Skrevet

Jeg husker en fase nevøen min var i, han var vel 3-4 år eller noe, og han spurte om alt mulig.. :lol: ene gangen så han et bilde av noe, som ledet samtalen videre på at det var en bjørn der, og da måtte han spørre hvorfor det var en bjørn, og nør han fikk forkalring på det måtte han spørre hvorfor det igjen, og sånn holdt han det gående lenge :P

Skrevet
Jeg husker en fase nevøen min var i, han var vel 3-4 år eller noe, og han spurte om alt mulig.. :lol: ene gangen så han et bilde av noe, som ledet samtalen videre på at det var en bjørn der, og da måtte han spørre hvorfor det var en bjørn, og nør han fikk forkalring på det måtte han spørre hvorfor det igjen, og sånn holdt han det gående lenge :P

Den perioden hadde jeg i årevis. Jeg drev alle til vannvidd. Ask har begynt alt.

Mamma knakk sammen når vi var der sist helg. "Er den rød?? " "Ja ..." "Hvorfor er den rød? " eh.. ja.. hvorfor er en kopp rød liksom. .

Måtte forklare at de som hadde lagd den ville den skulle være rød.. "hvorfor? " " eh... fordi de synes det var fint? "

"hvorfor? " Argh!!!

Mamma mener at hevnen er søt...

  • Like 1
Skrevet
Det gjorde A også :lol: Nesten så man kunne mistenke smarte tanker inni der.

Blir jo nesten babysyk av all mimringen og det siste jeg ønsker med en 2 åring og et sterk multihandikappet barn i hus er en baby liksom hehe...

Jeg husker første gang han fikk tak i føttene sine. DET utrykket! Oh! For en prestasjon! Og tenk, han har føtter! En helt ny kroppsdel!

Det kommer fortsatt nye oppdagelser. Forrige helg kunne han - lett forbløffet - informere meg om at mor har rumpe! Alle har visst rumpe! Det hadde han tydeligvis ikke fått med seg før nå :lol:

Tenk for en magisk verden de lever i!

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...