Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Guest Jonna

Der forsvant quotene, men jeg ser mor og barnetsfar som "naturlig" å ha tilstedet om man ønsker det. Men skjønner ikke helt greien med resten av famillien :lol: (med mindre det er noen andre som betyr like mye da. "Mor" trenger ikke være via blod liksom :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg føles det veldig unaturlig å ha andre enn samboeren min tilstede under fødsel. Jeg har hørt mange som har sagt de helst vil være helt alene med kun helsepersonell under fødselen, men da har de ikke tenkt over at det ofte er travelt på en fødeavdeling, og at man da mest sannsynlig vil

være helt alene mesteparten av tiden. Hadde jeg blitt "forlatt" der alene da hadde jeg klikka, tror jeg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tante Garmen er verdens søteste! I dag fikk H pakkelapp i posten fordi tante Oslokul tenkte han trengte en liten oppmuntring etter å ha smelt trynet sitt sånn. En diger Hot Wheels bane! Jeg gleder meg som en liten hoinn til å se ham åpne den i morgen. I might even YouTube that shit. :P

Håper den faller i smak! Og let's face it, bilbaner ruler, så om ikke gutten liker det så kan kanskje mor og far kose seg litt med den :D

Når det gjelder fødsel vs ks og slikt, så kan jeg jo komme med min lille erfaring, uten å gå i for mye detalj. Jeg hadde veldig lite lyst på ks, og var veldig innstilt på å få til fødsel på vanlig vis. Dette var litt fordi jeg fikk litt hetta av tanken på operasjon, men mest fordi det er best for både mor og barn å føde naturlig. Nå ble det jo engang slik at gutten ble stressa av den lange fødselen, så da ble det ks likevel, og jeg må jo si det at det ikke var så ille som jeg fryktet. Det gikk bare en time fra besluttelsen om ks var tatt til Torgrim var ute, så jeg rakk aldri å bli veldig redd en gang. (freaky fact for øvrig: inne på or kom det inn en pleier som hadde helt lik stemme som mamma, så jeg trodde hun hadde trengt seg inn i operasjonssalen :D og legen introduserte seg som Torbjørn, som er navnet til pappa. OoooOOOoooo, drug-fueled mind blown!). Det jeg ikke var forberedt på var at de ikke bruker narkose under ks, men lokalbedøvelse. Det gjorde ikke vondt i det hele tatt, men var en veldig sær opplevelse :blink: Men operasjonen var virkelig ikke noe ille, ikke i det hele tatt. Det verste med selve operasjonen for meg var at jeg ikke fikk sett gutten før mange timer etter, siden jeg skulle sys, og så skulle inn på et rom og sove av meg rusen. Jeg husker ikke klart, men tror det gikk 5-8 timer før jeg fikk se ham i det hele tatt, og det sugde som søren.

Anyway, nå fikk jeg bare halve fødselsopplevelsen, og har bare erfaring med forløsning med ks, men jeg håper fortsatt på å ha en normal fødsel neste gang (vent, neste gang? for ti dager siden var det ikke snakk om flere unger :lol: ). Det er en del mer dill etter et inngrep, og kroppen skal jo faktisk hele et sår også. Samtidig skjønner jeg veldig godt de som ønsker seg ks. Det er jo langt mer forutsigbart, og det er raskt over (om man ser bort fra rekonvalensen etterpå, som jeg tror er lengre enn hos fødende?), i tillegg til at det er smertefritt.

Bare sånn kjapt angående epidural, siden det ble diskutert over. På ullevål syns jeg de gjorde en veldig bra jobb der med meg. Jeg fikk nok til at det ikke gjorde særlig vondt, men jeg kunne kjenne toppene på riene, og jeg hadde kontroll på ben og muskler, så jeg er veldig fornøyd der :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå har jeg en baby på brystet som ønsker bli rugget litt kraftig fra side til side for å sovne. T er ikke helt fornøyd stakkar, tipper hun bare er litt trøtt så da får vi finne søvnen. Om en time kommer helsesøster (hun med leggerutinene)på hjemmebesøk, kjenner at det hadde vært greit om T sov seg igjennom det besøket og at jeg får opp blodsukkeret mitt litt først...

Nå må jeg bare rope ut Marie! så Marie også får med seg mine kloke ord. Har dere prøvd bæresjal? Litt når de ikke roer seg og litt med tanke på at J er urolig på natta? Tuva har hatt perioder der det ikke har vært snakk om at hun har klart å roe seg på egenhånd etter våkenperiodene. Men når jeg har puttet henne i bæresjal så sovner hun med EN gang. Det er nok en kombo av bevegelsene (de blir kanskje veldig like på det de hadde i magen? For hun merker det med en gang jeg setter meg, for gynging er ikke godt nok), det at det blir varme og kroppskontakt og det at hun blir liggende veldig kompakt. Det er i alle fall helt utrolig å se hvordan det fungerer når ingenting annet fungerer! Lykke til med helsesøsterbesøk (jeg har ikke fått med meg leggerutineinnlegget tror jeg?).

Har du prøvd å klappe henne på rumpa? Av en eller annen grunn får det alltid A til å sovne. Kuttet det ut nåt det ble bleiestopp da :P

Det der er også helt magisk hos oss. Klapp på rygg, stryking, vugging, ofte er det ikke bra nok. Men et klapp på stumpen så er alt ok. Pappaen hennes bruker det for alt det er verdt og mener at dette liker hun fordi mammaen liker det - også blir atferden hans deretter :getlost:

1 måned?!?! Jammen, de kom jo alle sammen bare for noen dager siden joh! Meh...

Altså, jamen. Det er da bare noen dager siden? Tuva takker stort for gratulasjoner på den store dagen :lol: Og det er ganske utrolig at det har gått en hel måned altså. Og i dag måtte vi atpåtil innse at hennes første pysj i str 50 er for liten!

To grådig fine dager nå. Hun har vært sutrete en stund når hun har vært våken, vi har liksom ikke opplevd en eneste våkenperiode omtrent der hun har vært blid. Nå har hun vært kjempeblid i to dager! Og hun elsker babygymmen sin. Deilig, jeg får plutselig gjort mye mer når hun er glad og kan ligge litt for seg selv. Dessuten er hun utrooolig mye mer våken enn før, gjerne 2-3 timer i slengen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne hatt mamma, stemoren min eller en nær venninne sammen med meg - hvis ikke jeg hadde noen mann som kunne blitt med. Jeg vet at jeg vil ha kjæresten min der den dagen jeg skal føde, både for min del og for hans del. Så lenge det ikke oppleves traumatisk og/eller helt feil for mor er det jo på en måte en fars provilegium å få se barna sine bli født og, synes jeg. Men mest for min del .... Hadde jeg hatt en kjæreste som ikke orket tanken på å være med måtte han bare lært seg å takle den tanken ganske kjapt :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

. (freaky fact for øvrig: inne på or kom det inn en pleier som hadde helt lik stemme som mamma, så jeg trodde hun hadde trengt seg inn i operasjonssalen :D og legen introduserte seg som Torbjørn, som er navnet til pappa. OoooOOOoooo, drug-fueled mind blown!).

:lol: Hyggelige tilfeldigheter kontra mine. Når vi kjørte til sykehuset fikk jeg mail fra en eller annen barneside. Overksriften var noe ala "Kari Nordmann revnet fra A til Å under fødsel" før "final countdown" kom på radioen. Godt vi hadde litt humor akkurat da :lol:

En ting har jeg lurt veldig på. Hvor lenge fikk dere babyen på brystet etter fødsel? Jeg fikk Tuvis RETT opp på brystet, de tørket henne på meg og hun forlot meg ikke et øyeblikk før klokka var tolv eller noe sånt. Altså tre og en halv time etter fødsel. Hadde dere de små så lenge? Jeg trodde det var sånn at man fikk de opp en liten stund, så skulle de dille og dalle med henne og sånn. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får en helt rar følelse når jeg ser/leser om å få babyen på brystet, jeg. Vanskelig å vite om jeg blir rørt eller om jeg blir litt trist, men det er vanskelig å holde igjen tårene! Delte følelser, kan man trygt si (ikke misforstå, jeg synes det er veldig koselig å høre om!). Det at E var så syk at vi ikke fikk holde henne før hun var 4 døgn sitter nok fortsatt litt igjen, på en måte. Håper det går bedre neste gang, og at bebisen er frisk som en fisk! Hvis ikke så vet jeg at de tar seg bra av de på Ullevål.

Garmen: sank hjerterytmen hans under fødselen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hvorfor mor skal være med. Det falt meg ikke inn engang å ønske henne der. At faren er med, anser jeg som naturlig, han er faren liksom, men mamma? Eller en venninne? Nei takk, det er jo enda verre *ler* Det er visse settinger jeg ikke ønsker at venninnene mine ser meg i, halvnaken med beina i bøyle og med ting som tyter ut av meg, er en sånn setting :P

Når det kommer til etternavn og ønske om å hete det samme som ungene, så skjønner jeg ikke helt den kjenner jeg. Mine barn har aldri hatt samme etternavn som meg, uten at det har gjort noe som helst med familiefølelsen. Jeg har båret på de 9 mnd, jeg har født de, jeg har hatt primæromsorgen for de fra de var små og hjelpeløse av. Hvis ikke det er familie, hva er da, liksom?

Jeg skjønner at man beholder eksens etternavn hvis det er det navnet du har hatt hele ditt voksne liv, så sant ikke det voksne livet har vært et kvarter langt :P Men hva den dagen når går inn i et alvorlig forhold igjen da? Jeg var 26 år gammel når eksen og jeg flytta fra hverandre, da er du fortsatt ung nok til å møte nok en drømmeprins, ikke sant? Hva hvis du vil ha hans etternavn?

Det er ingen tvil om at forhold som involverer andres unger og ekser er vanskelige. Jeg var dritsær på det sjøl, mine og eksens barn var mine og eksens barn, og hverken hans nye dame eller min nye fyr hadde noe med å blande seg opp i hva eksen og jeg bestemte med våre barn. Det er ikke lett å være den nye fyren når du strengt tatt ikke har stemmerett om noe, og allikevel har klart å dra på deg to unger du ikke har hatt moroa med å lage, liksom (jada, jeg har såpass selvinnsikt til at jeg skjønner at jeg var overdrevent sær der). Hvis dere går litt inn i dere sjøl, så tipper jeg dere kjenner at det kommer en ny voksenperson inn i livet til ungene deres, ville vært noe dere var litt skeptiske til?

Og forumet her er fullt av utblåsninger, uten at vi nødvendigvis blir dårligere mennesker av den grunn, bare for å avslutte et rørete innlegg. Jeg har litt jeg skulle sagt om NAV med jevne mellomrom, jeg klarer å være høflig mot saksbehandleren min allikevel. Kanskje nettopp fordi jeg ventilerer shitsnakket et annet sted..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hvorfor mor skal være med. Det falt meg ikke inn engang å ønske henne der. At faren er med, anser jeg som naturlig, han er faren liksom, men mamma? Eller en venninne? Nei takk, det er jo enda verre *ler* Det er visse settinger jeg ikke ønsker at venninnene mine ser meg i, halvnaken med beina i bøyle og med ting som tyter ut av meg, er en sånn setting :P

Om ikke mannen hadde vært med hadde jeg definitivt tatt med mamma. Hvorfor skulle hun være med? Fordi hun kanskje er det viktigste mennesket i livet mitt (før Tuvis ble født :P ) ved siden av mannen. Fordi jeg stoler på henne og trengte psykisk støtte under fødsel. For min del, siden jeg har et ganske nært forhold til mamma, hadde det vært helt ok og definitivt bedre enn å være alene. Men siden pappaen var med hadde det ikke vært aktuelt å ha med noen flere, altså.

Vi har forresten hunde-baby-idyll :D

544298_10151466033597225_1576753350_n.jp

295654_10151467128632225_180096566_n.jpg

487852_10151467128862225_426896973_n.jpg

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var aldri et tema at faren ikke skulle være med for min del, så da ble det aldri et tema at mamma skulle være med heller. Det var ikke min mest sosiale stund, for å si det sånn, så det holdt med at han var med :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt å høre at det er andre som ikke vil ha med mamma. For jeg vet om et ti-tyvetals personer - inkludert en villt fremmed på gata - jeg heller ville hatt med enn min mor. Jeg er ufattelig glad i min mor, men jeg vil IKKE ha henne tilstede i en slik setting. Ikke om alternativet var å være alene engang.

Garmen: godt å lese om din erfaring med epidural, selv om det endte i KS. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Hyggelige tilfeldigheter kontra mine. Når vi kjørte til sykehuset fikk jeg mail fra en eller annen barneside. Overksriften var noe ala "Kari Nordmann revnet fra A til Å under fødsel" før "final countdown" kom på radioen. Godt vi hadde litt humor akkurat da :lol:

En ting har jeg lurt veldig på. Hvor lenge fikk dere babyen på brystet etter fødsel? Jeg fikk Tuvis RETT opp på brystet, de tørket henne på meg og hun forlot meg ikke et øyeblikk før klokka var tolv eller noe sånt. Altså tre og en halv time etter fødsel. Hadde dere de små så lenge? Jeg trodde det var sånn at man fikk de opp en liten stund, så skulle de dille og dalle med henne og sånn. :P

Her fikk jeg henne opp til meg i noen min først, så når de skulle sjekke meg så fikk Lars henne inn til sin brystkasse. Jeg er sånn at jeg trenger å trekke pusten i fem min etter noe så intenst, tenke litt og la inntrykk synke litt inn :) Tror de gjør det til hva man vil. Som jordmoren på kurset vi på sa, babyen har så og si samme vekt og ihvertfall samme lengde om de gjør det 10 min etter fødselen eller 4 timer :P

Jeg får en helt rar følelse når jeg ser/leser om å få babyen på brystet, jeg. Vanskelig å vite om jeg blir rørt eller om jeg blir litt trist, men det er vanskelig å holde igjen tårene! Delte følelser, kan man trygt si (ikke misforstå, jeg synes det er veldig koselig å høre om!). Det at E var så syk at vi ikke fikk holde henne før hun var 4 døgn sitter nok fortsatt litt igjen, på en måte. Håper det går bedre neste gang, og at bebisen er frisk som en fisk! Hvis ikke så vet jeg at de tar seg bra av de på Ullevål.

:hug: :hug: Det forstår jeg godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt å høre at det er andre som ikke vil ha med mamma. For jeg vet om et ti-tyvetals personer - inkludert en villt fremmed på gata - jeg heller ville hatt med enn min mor. Jeg er ufattelig glad i min mor, men jeg vil IKKE ha henne tilstede i en slik setting. Ikke om alternativet var å være alene engang.

Garmen: godt å lese om din erfaring med epidural, selv om det endte i KS. :)

helt enig med deg, det ville aldri aldri aldri aldri falt meg inn å la min mor bli med. selvom hun er jordmor :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt å høre at det er andre som ikke vil ha med mamma. For jeg vet om et ti-tyvetals personer - inkludert en villt fremmed på gata - jeg heller ville hatt med enn min mor. Jeg er ufattelig glad i min mor, men jeg vil IKKE ha henne tilstede i en slik setting. Ikke om alternativet var å være alene engang.

Garmen: godt å lese om din erfaring med epidural, selv om det endte i KS. :)

:lol: :lol: :lol: :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her fikk jeg henne opp til meg i noen min først, så når de skulle sjekke meg så fikk Lars henne inn til sin brystkasse. Jeg er sånn at jeg trenger å trekke pusten i fem min etter noe så intenst, tenke litt og la inntrykk synke litt inn :) Tror de gjør det til hva man vil. Som jordmoren på kurset vi på sa, babyen har så og si samme vekt og ihvertfall samme lengde om de gjør det 10 min etter fødselen eller 4 timer :P

:hug: :hug: Det forstår jeg godt.

Takk for klem :hug: Det er en helt merkelig følelse, vanskelig å beskrive :lol:

Rak: ser for meg at du er på vei til sykehuset for å føde, og stopper ved en fremmed og spør "hei, jeg skal føde, vil du være med?? :D " :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Konsentrert! :ahappy:

483733_10151535915851399_162029602_n.jpg

Vi koser oss. :)

Hahahahah :lol: For et artig uttrykk!

Fikk UL bilde av det kommende tantebarnet for noen dager siden :ahappy: Kan man se en tydelig baby i den alderen? For jeg innbilte meg at jeg så hodeskallen, nesen og kroppen. Tenkte meg om litt senere at det kanskje var litt tidlig v 13 ukers alder, men om jeg søker på det på nett får jeg mange bilder av bittesmå babyer. Det er sprøtt at de blir til så fort :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde heller aldri trodd jeg skulle føle det komfortabelt å ha med mamma, men når sånt skal sies var det veldig greit at xn fikk selskap. Han var helt fantastisk selvfølgelig, men jeg liker å være i fred jeg. Ikke måtte snakke eller forholde meg så mye til andre. Mamma og xn satt og skravlet seg igjennom største delen av fødselen ( det jeg husker) og det føltes veldig greit :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har vi endelig blitt besteforeldre til lille Joel.

Han bestemte for å komme på morran i dag, 1 1/2 uke på overtid.

Vi har gledet oss veldig til dette, og nå skal vi snart besøke dem på sykehotellet.

Tenk at lillepia våres har blitt mamma...

Nå kan jeg endelig ta fram bleiekaka jeg har lage.

DSC00687_zps089571ac.jpg

Og når de kommer hjem får de en lekekasse full med ting vi har kjøpt litt nå og da:

DSC00689_zpsab7aa4c1.jpg

Det vil nok ta litt tid før dette synker inn... :drool:

  • Like 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå må jeg bare rope ut Marie! så Marie også får med seg mine kloke ord. Har dere prøvd bæresjal? Litt når de ikke roer seg og litt med tanke på at J er urolig på natta? Tuva har hatt perioder der det ikke har vært snakk om at hun har klart å roe seg på egenhånd etter våkenperiodene. Men når jeg har puttet henne i bæresjal så sovner hun med EN gang. Det er nok en kombo av bevegelsene (de blir kanskje veldig like på det de hadde i magen? For hun merker det med en gang jeg setter meg, for gynging er ikke godt nok), det at det blir varme og kroppskontakt og det at hun blir liggende veldig kompakt. Det er i alle fall helt utrolig å se hvordan det fungerer når ingenting annet fungerer! Lykke til med helsesøsterbesøk (jeg har ikke fått med meg leggerutineinnlegget tror jeg?).

Å jeg holdt på å ikke se det. :lol:

Bæresjal er noe vi har ønsket oss, men enda ikke fått tak i! Takk for påminnelsen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...