Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei... Kunne trengt noen tips og triks til å lære hunden å sove i sin egen seng om natten ... Hun er snart 2 år, og har så å si ligget i sengen siden hu var valp... får litt dårlig samvittighet ved å starte nå så seint ved å la hu ligge alene, men hadde tenkt å ha hu i egen seng på gulvet ved sengen... så hvis noen har noe å komme med som kan hjelpe oss, så sier jeg tusen takk:)

Skrevet

Det ER dessverre så enkelt, men så vanskelig som AnetteH skriver. Jeg vurderer å gjøre det samme selv med minihunden her, som frem til nå har fått ligge mye i senga. Men så mye hår som hun legger fra seg orker jeg ikke mer, så vurderer sterkt å gjøre noe med det. Har begynt å kommandere henne til å legge seg i senga si om kvelden. Hun prøver seg mange ganger, men sovner etter mange forsøk. I går brukte vi ca 10 min før hun sovnet på gulvet. Enn så lenge får hun komme opp i senga utover natta, men hadde jeg villet slutte tvert måtte jeg bare kjørt samme greia hele natta. Hver gang hun prøver seg kommanderes hun til å legge seg. Og å ignorere sutring må man bare. Ikke'no diskusjon :P

Skrevet

... tips: ta det i en langhelg du ikke har planer, og vær forberedt på dårlig nattesøvn, hvis du har en hund med et minimum av vilje...

My point exactly.. :P Klarte bare ikke si det så enkelt!

Skrevet

Vi har gjort det i perioder, og har aldri hatt noe problem med det. Et par beskjeder, konsekvent, så skjønner Hermes poenget. Kanskje sniker han seg opp i sengen tidlig på morgenen, men det har vi også alltid tillatt.

Skrevet

Jeg vil også tro (som nevnt av de andre over) at man "bare" må være konsekvent - aldri gi etter. Hopper hunden opp, be den gå ned - hver eneste bidige gang (noe som helt sikkert er utrolig slitsomt i begynnelsen helt til hunden skjønner poenget). Men konsekvens lønner seg alltid :-)

Skrevet

Jeg satt kompostbinger rundt hele sengen min i 1 uke. Så tok jeg gradvis bort ett og ett element fra den siden jeg sover. Lettere å merke om de hopper opp på min side jeg hadde ikke merket det om de kom fra fotenden. I Fotenden hadde jeg grind stående i 3 uker og siden har de ikke prøvd å gå i sengen.

Dette var hunder på 7 og 4 år da som har sovd i sengen hele livet :)

Skrevet

Jeg har ingen problemer med at Imouto sover i senga, hun ligger nemlig rolig og hopper både opp og ned uten at jeg merker det. Hun der digre, derimot, DET er et kapittel for seg! :P

Aiko får senga til å føles som en udempa vannseng når hun kommer kladeisende oppi, men det er jo ikke hennes feil at hun ikke er så grasiøs, stakkars. Idet hun hopper ned, høres det nesten ut som et menneske. Hun ligger heller ikke rolig, men danser i søvne og sparker rett ut med de lange beina i søvnspasmer nærmest hele natta gjennom. En gang fikk jeg klort opp nesa ganske bra idet hun traff meg midt i neseboret, hehe.

Denne uroen er bare et problem de kveldene jeg ikke får sove. Og selvsagt de der hoppa opp og ned. Kanskje jeg burde snekre ei lita trapp? Mtp at Aiko knapt ville ha nærkontakt med meg det første året hun levde, så sitter det LANGT inne å nekte henne å sove sammen med meg... Og få ting slår å sovne panne mot panne med Imouto eller å ligge i en krøll sammen med begge to og kose om morran... :heart:

  • Like 1
Skrevet

Jeg skaffet meg en høy seng, jeg.. (90 cm)

Da var det slutt med beardiser hoppende rundt i sengen i tide og utide.

Så fikk jeg en boston terrier, og da ble en stol ved siden av sengen en utmerket "trapp" for en liten frossen bostondame... Og i perioder hvor jeg ikke vil ha henne i sengen blir simpelthen bare stolen fjernet. Litt "knirking" fra henne der nede på gulvet, såklart - men det ga seg fort.

Ellers ville jeg ha vurdert tipset til Jeanette, eller bare sette grind foran døren og la hunden finne et annet sted å sove i huset/leiligheten.

Susanne

Skrevet

Mine bare ventet til jeg sovnet så hoppet dem opp og la seg godt tilrette. Der ble det bur på den jeg trodde var lederen og det fungerte bra. Den jeg har nå kan jeg si gå og legg deg til eller komm opp i senga og hun høreer enda etter

Skrevet

Jeg har en grind i døra for at Lego ikke skal komme opp i senga. Da har han senga si på andre siden av grinda, men han kan se og høre meg hele natta om han vil. Fungerer veldig fint!

Skrevet

Lukk døren til soverommet.

Jeg gjorde det men om morgenen så lå det et stykk Flatcouted Retriever og et stykk Strihåret Vorstehhund i senga alikevell. SÅ her ble løsningen bur på den mest kreative og den andre falt da til ro på plassen sin.

Skrevet

Nå er det pokkermeg nok. Når jeg kommer i orden på kontoret, så skal hundene få flytte inn der. Det er tusling og tasling, hopping opp og ned, leking og slafsevasking, vanndrikking og styr.

Når jeg må ligge i mørket og være streng, da tenker jeg at de heller bare kan få holde på som de vil, så lenge det ikke involverer meg.

Skrevet

Nå er det pokkermeg nok. Når jeg kommer i orden på kontoret, så skal hundene få flytte inn der. Det er tusling og tasling, hopping opp og ned, leking og slafsevasking, vanndrikking og styr.

Når jeg må ligge i mørket og være streng, da tenker jeg at de heller bare kan få holde på som de vil, så lenge det ikke involverer meg.

Hahahaha, det var da voldsomt til stemningsskifte fra posten din lenger opp *ler høyt* Sovet dårlig, eller..?

Jeg har rigga til hybel for valpis i kjelleren, hvor han nå blir boende på dagtid, når jeg ikke kan ha ham med meg. Men bare tanken på å være borte fra ham i så mange timer (back to work sucks) gjorde at jeg måtte stå opp midt på natta i natt og hente ham opp i senga (om natta sover hundene på TV-stua rett utenfor soverommet). Her er visst hunden og eieren like på tok etter hverandre... :heart::hug::heart:

  • Like 1
Skrevet

Det er gudskjelov ikke like ille midt på natta, men de er veldig til stede.

*lol* Ja, da hadde de røket rett ut her også, ja. Måtte ut og be de legge seg i hver sine senger i går kveld - etter lang dag i hvert sitt bilbur syntes de visst at det hadde vært altfor lite tid til lek og moro, og mente at etter lights out var en god tid å ta igjen det tapte... Raissa er heldigvis såpass rutinert at det bare var å sende henne i seng, så ble det stilt :)

Skrevet

Hadde mine hunder vært (så) aktive på natta hadde jeg enten hatt de i bur eller et annet rom :P Mine får sove i senga noen ganger, og da sover de helt til ca 9-10-11 og er stille hele natta. Soverom = sove :)

Denne videoen er tatt på ettermidagen idet vi hadde gått en tur og de hadde vært ute i hagen en stund. De holder IKKE på sånn midt på natta, altså! :lol:

Men det er mye aktivitet, som selvsagt hadde vært mindre problematisk og merkbar hadde jeg hatt litt lavere seng. Men jeg kan ikke bytte ut senga mi for at bikkjene skal ha lettere tilgang og bråke mindre idet de hopper opp og ned, synes jeg. :P

Skrevet

Hehe, jeg skjønte det :) Men jeg klarer ikke å sove om hundene mine er urolige. Feks i dag tidlig sov Bris i senga mi, men så ble han litt urolig og jeg ville sove lenger så jeg la han i buret ved siden av senga. Da sovnet han :P

Hundene mine sover fra 8-9 om kvelden til morgenen etter heldigvis :)

Skrevet

Hundene mine sover fra 8-9 om kvelden til morgenen etter heldigvis :)

Det gjør mine også, eller i alle fall fra ca 22 og til morgenen, og det er jo nettopp det å ligge og kooose om morran som er så hyggelig...
Skrevet

Når jeg ikke vil ha Kuma i senga lenger, så putter jeg dyna over hun. :lol: Det synes hun er aaaltfor varmt! Ellers så er det visst smart å være verdens mest gretne person om natta! :thumbs: Da lærer de å holde avstand. ;)

Skrevet

God løsning på slike problemer er å lære hunden(e ) at de må spørre, og få "ja" før de får komme opp i senga, på fanget i sofa osv. Jeg vil jo veldig gjerne ha dvergpuddelen i senga om natta, men ikke de dagene hun er skikkelig skitten (skjer fort ved lek i gjørma med beardisen..). Men det er ikke noe problem, får hun ikke "ja" når hun spør om å komme opp så gjør hun ikke det, ikke på kvelden og ikke heller i løpet av natta. Her i huset får man ikke opp i møblene (unntatt "hundesofan") uten å bli invitert, enkelt og greit.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...