Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase passer til meg? Førstegangseier.


Hundelykke
 Share

Recommended Posts

Den Lapske Vallhunden er det skrekkelig mye lyd i. Kjenner et par stykker og de er så bråkete at jeg får helt vondt i hodet av dem (og jeg har sheltie, så jeg er vandt til lyd). Har også inntrykk av at de trenger mye fysisk trening. Den ene av dem trenger også og bruke hodet sitt ganske mye. Den ene døde forresten for noen uker siden av akutt nyresvikt, bare tre år gammel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror en gruppe 8-hund (de apporterende fuglehundene) kunne vært noe, jeg. Engelsk eller welsh springer spaniel, eller en labrador, kanskje. Det fine med gruppe 8-hundene er at de er førerorienterte og stort sett veldig snille, gode, trygge og omgjengelige hunder. De har relativt liten radius på tur, de er lette å forsterke med mat og lek, og dermed også lette å trene. De trives med å få bruke hodet i blant, men krever ikke at det må skje hver eneste dag. Søksøvelser av ulike slag passer dem utmerket.

Det finnes labradorer og goldens som er dvaske og treige og late og feite, men det er veldig mye hva eieren gjør det til, også. I tillegg går det an å være litt bevisst på hvilke linjer man kjøper fra. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å sjekke ut korthårscollie? Enkle hunder i en flott størrelse som kan passe til det meste. Jeg har to i nær familie, og de er helt supre hunder. Kan gå løse over alt, begge kløver, trekker på ski og er med på lange turer (f.eks ukesturer i fjellet med kløv - ingen problemer). Lett-trente, som regel omgjengelige med andre hunder og lite lyd. Masse personlighet! Jeg er superfan, og skal definitivt ha en kortis en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik Heidi her inne beskriver sitt liv med Maya, så høres det litt ut som at en alaskan malamute kunne passet, da? Med unntak av at den ofte synes det kan bli varmt. Men det er jo en helt fantastisk turhund som er med på alt sånn jeg kjenner den :)

Angående eurasier må jeg si jeg har hørt litt av hvert angående helsen på den rasen jeg også. Så der må man være nøye!

Ellers tenker jeg f.eks. raser som berner sennen og golden kunne som flere har nevnt passet. Ellers så tror jeg den norske buhunden kunne vært noe? Men der må man såklart trene litt mot lyd, men det gjelder jo flere av spisshundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kaja-T&A: De er så utrolig vakre! Kunne gjerne tenkt meg en sånn, men tror desverre den blir litt for stor for meg.. Så en nettopp her om dagen, og jeg smeltet helt.

Det er forståelig, herlig rase da! Kan være med på alt, men krever ikke så veldig mye. Fysisk foran mentaltrening, rolig inne. Klarer seg utmerket på vinteren på tross av lite pels.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det litt delte meninger om. :P De fleste belgere og schäfere lever jo som helt vanlige familiehunder som ikke får spessielt mye hjernetrim, om noe i det hele tatt. Og det går stort sett bra det. Men jeg er av den mening at de fortjener å bli brukt utover det. Du trenger ikke trene konkuranseretta liksom, men min belger blir veldig lykkelig av å få bruke hodet, trene lydighet og lære nye ting. Jeg hadde heller ikke skaffet meg belger om jeg bare ville gått tur. Da ville jeg valgt en annen type hund.

Edit: Det kommer litt ann på hunden også, egentlig. Noen trenger mer og andre trenger mindre. Konkret svar, ikke sant? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil helst ha en med litt lengre pels enn en dalmatiner. Men syns de er fascinerende, har hørt de er veldig krevende da, og det er kanskje ikke så lett for en førstegangseier?

Ja pelsen er jo så kort som den kan få blitt nesten :P

Jeg vil ikke si de er veldig krevende nei. Men de er sterke, både i kropp og i vilje, så du bør være konsekvent med hvor du vil med den. Og du bør ha humor, det er morsomme hunder som kan finne på mye rart, det er virkelig en rase med glimt i øyet, som er med på alt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor vil du ikke ha kort pels? Det finns jo ikke noe enklere! Ikke drar de så mye skitt inn i huset, kjempelett å holde rene, og de lukter ikke så mye. Enkelt å tørke dem også etter våte turer.

Nå finnes det jo alle typer dekkener og utstyr du kan tenke deg, så det er ingen problem nå å ha kortpelsete hunder i kaldt klima. :) Men hvis du skal ha en hund som ligger mye utendørs, vil jo ikke dette gå an.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sett en god del på disse, og har alltid vært litt forelsket i St. Bernarden :) Må sette meg nøye ned å tenke igjennom hvilken rase det skal bli, men heldigvis har jeg god tid. Vil ha så mange, men har jo dessverre ikke tid til å ha så mange raser som jeg vil ha løpende rundt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er mange fine raser å velge i mellom! Fint vi lever lenge og kan ha noen opp igjennom :P Mitt beste tips når det gjelder å bestemme seg for rase, er å ikke bestemme seg for rase i det hele tatt, men bestemme seg for hvilke egenskaper en vil ha i hunden og hvilke en ikke vil ha. Hvis en er veldig nøye på denne listen, vil det peke seg ut noen raser også tar man det derfra :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter første innlegget ditt tenkte jeg med en gang på eurasier eller berner sennen :)

Eurasierhannene blir 23-32 kg og 52-60 cm. Som oftest er de helt i den øvre delen av den skalaen, har aldri truffet en hanne på noe saerlig mindre enn 30 kg, og noen er nok litt større enn standard tilsier og.

Min er ikke så vant med barn da jeg ikke har saerlig med barn i omgangskretsen, men det går helt fint å hilse på barn vi treffer på tur. Han er stort sett grei med andre hunder, han kan svare hvis en annen hanne "ypper", men han starter aldri bråk.

Spør om det er noe mer du lurer på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter første innlegget ditt tenkte jeg med en gang på eurasier eller berner sennen :)

Eurasierhannene blir 23-32 kg og 52-60 cm. Som oftest er de helt i den øvre delen av den skalaen, har aldri truffet en hanne på noe saerlig mindre enn 30 kg, og noen er nok litt større enn standard tilsier og.

Min er ikke så vant med barn da jeg ikke har saerlig med barn i omgangskretsen, men det går helt fint å hilse på barn vi treffer på tur. Han er stort sett grei med andre hunder, han kan svare hvis en annen hanne "ypper", men han starter aldri bråk.

Spør om det er noe mer du lurer på :)

Det høres jo ut som en nydelig hund da :)

Hva må til daglig for at en Eurasier skal trives i hverdagen? Kan den gå løs, eller er den sånn som stikker avsted om den går uten bånd?:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres jo ut som en nydelig hund da :)

Hva må til daglig for at en Eurasier skal trives i hverdagen? Kan den gå løs, eller er den sånn som stikker avsted om den går uten bånd? :)

Eurasiere krever ikke så mye, men er selvsagt med på alt. Jeg bruker vanligvis 1-2 timer på hunden en vanlig hverdag (i tillegg til lufteturer kun for å gå på do), gjerne mer når jeg har fri, men også noen dager med mindre, om jeg er ekstra travel eller det er griiiisevaer ;) Han klarer helt fint et par dager med bare tissetur uten å bli slitsom å ha i hus, eller lengre perioder med mindre aktivisering "all over" om jeg skulle bli syk.

Eurasiere er ikke hunder som krever mye mental stimuli, de er stort sett fornøyd som turhunder. Min synes det er gøy å trene, vi har prøvd LP, agility og bruks (å gå spor er definitivt favoritten), men han MÅ ikke drive med noe sånt for å vaere fornøyd så lenge han får løpe i skogen i blandt ;)

Har ikke inntrykk av at eurasiere har lett for å stikke av, min gjør det ikke, men de kan ha litt stor radius (dvs gå langt fra eier) og man må legge inn mer arbeid for å laere de en god innkalling enn det man må med f.eks en gjeter. Om du er obs på det fra begynnelsen av, kan du fint trene på å korte inn radiusen på hunden og laere den en god innkalling :)

Min går sjelden noe saerlig ut av syne, han venter på meg om jeg blir hengende etter, og stikker av og til innom meg for å si hei uten at jeg har ropt på han. Jeg har vaert obs på å jobbe med dette siden han var liten.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte retriever med engang, og golden trenger ikke å være så dvasse, altså! Min golden var full av futt og liv, sprek var han også. Flatten er også fin, men den er endel mer enn golden. Og alt i flatberden består av ren og pur lykke og glede, det kan mange synes blir slitsomt i lengden. :lol: Begge rasene er herlige, men som sagt, det KAN være litt mer motor på flatten, selv om jeg synes min forrige golden hadde massevis av motor. Synd mange ser på golden som slappfisker, for de skal nå ikke være det. Sånn egentlig. ;)

Sprettertgolden! også var han fra reine utstillingslinjer, og superkul.

2254424103_dee924cb09_z.jpg

2254419637_c34109b439_z.jpg

2280180168_2508e09dcf_z.jpg

Har faktisk begynt å lese litt mer om Goldenen, og har fått et annet inntrykk enn det jeg hadde før. De virker jo som supre hunder, som kan brukes til det meste å er med på alt. Og det er nettopp en slik hund jeg vil ha, vil kunne gå på lange skogsturer, og kanskje prøve meg på noen sporter. Og det virker jo som en hund som ikke er så vanskelig å håndtere heller, for en førstegangseier :)

Men har du noen tips om gode oppdrett? Bryr meg ikke om jeg må reise langt, for vil heller reise et par timer ekstra for å få en frisk og rask hund, enn å ta det første og beste jeg finner :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har faktisk begynt å lese litt mer om Goldenen, og har fått et annet inntrykk enn det jeg hadde før. De virker jo som supre hunder, som kan brukes til det meste å er med på alt. Og det er nettopp en slik hund jeg vil ha, vil kunne gå på lange skogsturer, og kanskje prøve meg på noen sporter. Og det virker jo som en hund som ikke er så vanskelig å håndtere heller, for en førstegangseier :)

Men har du noen tips om gode oppdrett? Bryr meg ikke om jeg må reise langt, for vil heller reise et par timer ekstra for å få en frisk og rask hund, enn å ta det første og beste jeg finner :)

Sender deg en PM. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...