Gå til innhold
Hundesonen.no

Ville du sendt vekk hunden din for merittering?


Recommended Posts

Skrevet (endret)

Jeg syns ikke det er noe morsomt å stille ut hund, så det overlater jeg med glede til andre (jeg syns det er morsomt på utstilling, og jeg syns det er morsomt når de vinner, men selve handlingen kan jeg spare meg for :aww: ). Men nå gidder jeg knapt å melde på bikkja så hun kan få tatt det siste certet hun trenger for championatet, så svaret er vel nei. Jeg ville ikke sendt vekk hunden for merittering.

Men jeg syns diskusjonen er litt artig, må jeg innrømme, for ganske mange soniser vil ha andre til å handle hundene sine på utstillinger, og ganske mange soniser handler hundene til andre på utstillinger, så den der "du og jeg"-greia er neppe grunnen til at "vi" ikke sender hundene våre ut for merittering. Det er ikke noen "du og jeg"-greie om det er Caroline, JeanetteH eller Yodel (og jeg nevner de fordi jeg veit de har handlet andres hunder) som går med hunden din :P Og, når jeg tenker meg om, så vurderte jeg vel om ikke Dinamor skulle få være med JeanetteH til Danmark i håp om å få et cacib, så jo, jeg kunne nok sendt vekk hunden min for merittering allikevel ;)

For en storoppdretter som har mange hunder, og noen av hundene kanskje har tatt alt den kan ta her til lands, så kan jeg forstå at de sender ut hundene til merittering. Jeg går dog ut fra at de og sender hundene sine med folk de tror de kjenner og kan stole på. Det er ingen som sender hundene sine med folk de ikke tror kommer til å behandle hunden bra? Jeg er kanskje litt naiv der, jeg er jo kjent for å tenke det beste om folk, liksom :aww:

EDIT:

Har du levd med hunder i flokk? (flokk regner jeg fra 5 og oppover).

Ja, og det er klin umulig å få et like tett og - som Tulip skriver - lyrisk forhold til alle 5-15-20 stk. En par av de kanskje, men ikke alle.

Endret av 2ne
  • Svar 113
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei, det kunne jeg ikke gjort. Jeg har ingen avlsambisjoner, ei heller er det noen som trenger å bevise Fydas foreldres avlsegenskaper, så titler har bare verdi om vi gjør dem sammen. Da tar jeg all k

joda, det kan man godt (selv om man ikke driver med hund som levebrød/er heltidshundefører/kjører)

Så i deres hoder så kan ingen som ønsker å kjøre et lite hundespann (= minst 4 hunder) for tur, kos og hobby ha et like bra forhold til hundene sin som de som bare har 1, maks 2? Nå har jeg gått fra

Skrevet

Har du levd med hunder i flokk? (flokk regner jeg fra 5 og oppover).

Ja. Opptil 13 voksne + valper. Men jeg hadde ikke aleneansvar for de, hverken til trening, kos eller økonomisk.

Skrevet

For en dag eller to om oppdretter (da oppdretter av Fenris eller Frost/Coda) ønsker å ha med seg hunden, eller det var en dommer jeg gjerne ville vist hunden for og jeg ikke hadde mulghet til å stille selv (jobber mye i helger), så ja, da kunne jeg lånt bort en hund, men kun til folk jeg kjenner veldig godt og stoler på. For lenger tid, absolut ikke aktuelt. Og jeg har en flokk, for 12 hunder må vel regnes for en flokk...

  • Like 1
Skrevet

Nei. Bikkja har jeg fordi jeg vil gå tur, trene og pleie det individuelle forholdet mellom oss. Ikke for å sende den avgårde for å få titler som kun mennesker bryr seg om.

Skrevet

Det er forskjell på å kjenne hunden sin og det å ha et like lyrisk forhold til hver enkelt som feks Sandy har til sine to.

:icon_redface: I akkurat denne sammenhengen var det forsåvidt ganske hyggelig å bli gjort et eksempel av. :teehe:
Skrevet

Vet du hva jeg ikke skjønner? At folk tror at om man har flere hunder å velge mellom, så blir det lettere å sende de fra seg/reise i fra dem. For min del er det helt motsatt, den eneste gangen noen av mine hunder blir igjen hjemme er vist Helene eller min mor kan passe, om ikke de kan blir det ikke aktuelt, å da holder jeg meg heller hjemme. Å da er vel svaret på det egentlige spørsmålet klart : Nei, jeg hadde ikke klart å sende fra meg hunden(e) mine i lengre tid til ukjente mennesker, selv om jeg har "en flokk å velge mellom" ;)

Syns ikke det virker vanskelig å tenke seg at det å sette ut en hund eller to på for, om man har stor flokk/oppdrett, kan være en god løsning både for hunden og for egen flokk. Alle har en grense for hvor mange hunder de kan ta vare på, og driver man oppdrett vil man alltid kunne risikere og sitte igjen med flere enn hva som er ideelt - da vil det kunne være en god løsning å sette ut en hund, og at man gjør det betyr strengt tatt ikke at man ikke er glad i den hunden eller ikke har fått et personlig forhold til den.

Skrevet

Det er forskjell på å kjenne hunden sin og det å ha et like lyrisk forhold til hver enkelt som feks Sandy har til sine to. Det er umulig å tilbringe så mye alenetid med hver enkelt hund i en stor flokk at man får det.

Det er alltid noen som "taper", dvs får lite alenetid, enten det gjelder kos, tur, trening eller stell. Som regel de eldste/mest problemfrie. Og jeg ser ikke noe unaturlig i det i det hele tatt.

Det kan du jo ikke vite om alle som har 8-10 hunder eller mer. Ei heller om de har et lyrisk forhold til hver enkelt.

Døgnet har bare 24 timer, så jeg skjønner hvor du vil, men en del av dem som har mange hunder bruker alle sin fritid på hundene. Det blir jo noen timer i det minste :)

  • Like 1
Skrevet

Det kan du jo ikke vite om alle som har 8-10 hunder eller mer. Ei heller om de har et lyrisk forhold til hver enkelt.

Døgnet har bare 24 timer, men en del av dem som har mange hunder bruker alle sin fritid på hundene. Det blir jo noen timer i det minste :)

Om du klarer å gi alle like mye oppmerksomhet hele tiden, så bøyer jeg meg i støvet i respekt, for selv jeg, som bare har 2, tidvis 3 hunder i hus, har ikke klart det.

Skrevet

Om du klarer å gi alle like mye oppmerksomhet hele tiden, så bøyer jeg meg i støvet i respekt, for selv jeg, som bare har 2, tidvis 3 hunder i hus, har ikke klart det.

snakker ikke om meg selv ,for jeg har ikke hundene alene (har en bedre halvdel også)
Skrevet

Syns ikke det virker vanskelig å tenke seg at det å sette ut en hund eller to på for, om man har stor flokk/oppdrett, kan være en god løsning både for hunden og for egen flokk. Alle har en grense for hvor mange hunder de kan ta vare på, og driver man oppdrett vil man alltid kunne risikere og sitte igjen med flere enn hva som er ideelt - da vil det kunne være en god løsning å sette ut en hund, og at man gjør det betyr strengt tatt ikke at man ikke er glad i den hunden eller ikke har fått et personlig forhold til den.

Det er ikke fôravtaler jeg her spør om holdningene til, men det å sende vekk hunden sin for en helg, en uke eller 6 mnd i et fremmed land. :)
Skrevet

Jeg kunne godt sendt hundene min avgårde max en uke sammen med noen jeg kjenner godt og stoler på for at de skulle stilles ut osv..

Bare si ifra så kan stabyfrøken bli med Colliegjengen på tur når vi skal gå venstresving :lol:

Hey mine vil også være ,med altså.. :angel:

  • Like 1
Skrevet

snakker ikke om meg selv ,for jeg har ikke hundene alene (har en bedre halvdel også)

Fortsatt. Jeg har to, tidvis tre, hunder i huset. Om du og din bedre halvdel har 8-10 hunder, så er det fortsatt 4-5 på dere hver.

Nå har jeg jobbet på et par kenneler med alt fra 8 til 40 hunder, og det er bare ikke snakk om at det er likt for alle. Som med folk, så er det noen som krever mer oppmerksomhet og stell enn andre, og da går det nødvendigvis utover de litt mer beskjedne i flokken. Ta Norris her f.eks, inne er hun jo nesten usynlig, og selv når hun ber om oppmerksomhet, så er det så unnselig - hun kommer og legger hodet sitt på armen min og ser på meg, liksom. I motsetning til f.eks krøllebølla, som hopper på deg og småknurrer og småbiter i armene dine når hun kjeder seg, eller Dinamor, som putta hele nesa si under armen og dytta til du gadd å ta på henne. At man er glad i alle sammen tviler jeg ikke på, men at alle får akkurat det samme, det tviler jeg på. Da er det i såfall noen som får mindre enn de trenger, og andre som kanskje får mer enn de trenger.

Skrevet

Så i deres hoder så kan ingen som ønsker å kjøre et lite hundespann (= minst 4 hunder) for tur, kos og hobby ha et like bra forhold til hundene sin som de som bare har 1, maks 2?

Nå har jeg gått fra å ha 1 hund i 15 år til å ha 4 anskaffet over de siste 3 årene. Og jeg kan strengt tatt ikke si at noe har endret seg i nærheten og følelsene for hundene jeg har, kontra den ene jeg hadde.

At jeg nå har hunder som jeg ønsker skal prestere i utstillingsringen kontra kun til fritid før har ikke endra en tøddel. Hundene er fortsatt først og fremst fritidshunder.

At hundene kanskje en dag vil gå i avl (og en har hatt et kull) har ikke endret noen verdens ting det heller.

og at de er 4 gjør det overhodet ikke lettere å låne ut en!

faktisk så gjør det ting litt vanskeligere. For i tillegg til at hver enkelt hund skal fungere og trives optimalt så skal også flokken som en enhet fungere og trives optimalt sammen. Og de skal samarbeide om en oppgave (trekking). Den dynamikken blir jo vanskelig å få til om en hund til stadighet er på reisefot et annet sted.

Så nei, jeg kan ikke si at jeg har noe mindre "lyrisk" forhold til hundene mine. Bortsett fra at jeg aldri tenker lyrisk om noe som helst, da forfatterevnene og diktertankene er særdeles svake hos dette individet her.

  • Like 4
Skrevet

Det hadde jeg ikke hatt noen problemer med. Har sendt avgårde hund før når jeg ikke kunne ha han jeg ( til Therese her inne ) , jeg tror han storkoste seg. I over 2 mnd faktisk. Det er ikke bare jeg som klarer å ta meg av bikkja mi. Selvfølgelig savnet jeg dyret , men han hadde det bedre der akkurat da , enn å bo i avgasser.

Skrevet

Jeg hadde - som jeg skrev i den andre tråden - aldri sendt min hund med noen andre på utstilling og i allefall ikke sendt den til noen over lengre tid bare for å få den merittert. Den meritteringen jeg vil ha på mine hunder, ønsker jeg å stå for selv, enkelt og greit. Kan jeg ikke dra på en utstilling vi er meldt på til, så får det da heller være. Jeg melder forøvrig aldri på til en utstilling uten at jeg VET jeg kan dra (og jeg drar såfremt det ikke er helt klin, plent umulig å få til).

Det er JEG som synes det er artig å vise hund i ringen, derfor er det da selvsagt at jeg selv viser min egen hund. Jeg drar på utstilling både for å merittere mine hunder (vel - så lenge de har noe å gå for), men også for å se andre hunder i rasen, skravle med raseentusiaster m.m., så om jeg ikke får dratt på en utstilling, så ser jeg ikke noe poeng med å sende hunden med andre.

  • Like 4
Skrevet

Kunne sendt de med kjentfolk jeg stoler på for ei helg, men ikke mye lenger. Det jeg synes er litt artig er jo at man føler man blir "kjent" med folk her inne, så jeg lot jo faktisk Therese passe Blaze et døgn i fjor. Hadde møtt henne bare et par ganger og ellers dannet meg et lite inntrykk her inne om at hun var et oppegående og godt hundemenneske :) Så for meg handler det like mye om å stole på noen som å kjenne de tvers igjennom.

  • Like 1
Skrevet

Så i deres hoder så kan ingen som ønsker å kjøre et lite hundespann (= minst 4 hunder) for tur, kos og hobby ha et like bra forhold til hundene sin som de som bare har 1, maks 2?

Nå har jeg gått fra å ha 1 hund i 15 år til å ha 4 anskaffet over de siste 3 årene. Og jeg kan strengt tatt ikke si at noe har endret seg i nærheten og følelsene for hundene jeg har, kontra den ene jeg hadde.

At jeg nå har hunder som jeg ønsker skal prestere i utstillingsringen kontra kun til fritid før har ikke endra en tøddel. Hundene er fortsatt først og fremst fritidshunder.

At hundene kanskje en dag vil gå i avl (og en har hatt et kull) har ikke endret noen verdens ting det heller.

og at de er 4 gjør det overhodet ikke lettere å låne ut en!

faktisk så gjør det ting litt vanskeligere. For i tillegg til at hver enkelt hund skal fungere og trives optimalt så skal også flokken som en enhet fungere og trives optimalt sammen. Og de skal samarbeide om en oppgave (trekking). Den dynamikken blir jo vanskelig å få til om en hund til stadighet er på reisefot et annet sted.

Så nei, jeg kan ikke si at jeg har noe mindre "lyrisk" forhold til hundene mine. Bortsett fra at jeg aldri tenker lyrisk om noe som helst, da forfatterevnene og diktertankene er særdeles svake hos dette individet her.

Se der ja! TAKK! Det er hva jeg føler også i forrhold til det å ha flere hunder!

Ikke særlig lyrisk her i gården heller, men jeg er inderlig glad i de, alle sammen!

  • Like 3
Skrevet (endret)

Fortsatt. Jeg har to, tidvis tre, hunder i huset. Om du og din bedre halvdel har 8-10 hunder, så er det fortsatt 4-5 på dere hver.

Nå har jeg jobbet på et par kenneler med alt fra 8 til 40 hunder, og det er bare ikke snakk om at det er likt for alle. Som med folk, så er det noen som krever mer oppmerksomhet og stell enn andre, og da går det nødvendigvis utover de litt mer beskjedne i flokken. Ta Norris her f.eks, inne er hun jo nesten usynlig, og selv når hun ber om oppmerksomhet, så er det så unnselig - hun kommer og legger hodet sitt på armen min og ser på meg, liksom. I motsetning til f.eks krøllebølla, som hopper på deg og småknurrer og småbiter i armene dine når hun kjeder seg, eller Dinamor, som putta hele nesa si under armen og dytta til du gadd å ta på henne. At man er glad i alle sammen tviler jeg ikke på, men at alle får akkurat det samme, det tviler jeg på. Da er det i såfall noen som får mindre enn de trenger, og andre som kanskje får mer enn de trenger.

jeg har også noen som er flinkere til å "kreve" oppmerksomhet enn andre. derfor må jeg jo da passe på at alle får like mye oppmerksomhet (eller oppmerksomhet etter behov).. .Ellers sa snøfrost det fint.

ed: la til "eller", siden det kan misforstås

Endret av Meg
  • Like 2
Skrevet

Jeg hadde aldri sendt avgårde hundene mine for å stå oppstallet hos en "pro-handler" over lengre tid.

Til nøds kanskje sendt dem på en helgetur med noen jeg kjenner veldig godt og som jeg vet hadde behandlet hundene på samme måte/like godt som jeg gjør selv (de er jo prinsessene mine må vite :P ) .

Så viktig er ikke utstillingstitler etc. for meg...

Om hundene mine viser seg bedre med noen andre i enden av båndet, får det være med meg på utstillingsplassen ;)

  • Like 1
Skrevet

Nei, det kunne jeg faktisk ikke gjort nå (hva jeg kan gjøre om 10 år veit jeg ikke) Fikk spørsmål seinest forrige helg om at oppdretteren til Trym godt kunne ha han hjemme hos seg for å få han til svensk CH, han stoler jeg veldig på, og jeg veit at hundene blir behandlet som en av familien der. Men nei, jeg får meg ikke til å sende hundene mine avgårde.

Men å ta med andres har jeg ikke noe problem med, sålenge de går overens med mine. Jeg har hatt med 2 andre hunder på utstilling.

Guest Dratini
Skrevet

Jeg kunne nok ha sendt en hund med Fannhvit eller vår fôrvert, men ikke noen andre. Har "lånt" med Fenris til Fannhvit en liten tur til Sverige i august, Fannhvit hadde ikke mulighet til å være med selv så da tilbydde vi at vi kunne ta han med og stille (besteste kosegutten til bæssmor det).

Jeg har også "lånt ut" Odin til Fannhvit for noen år siden, noe som både vi og Odin satte pris på.

Skrevet

jeg har også noen som er flinkere til å "kreve" oppmerksomhet enn andre. derfor må jeg jo da passe på at alle får like mye oppmerksomhet (oppmerksomhet etter behov).. .Ellers sa snøfrost det fint.

Oppmerksomhet etter behov er ikke nødvendigvis det samme som like mye oppmerksomhet på alle :)

Men, dere som har 4 hunder eller mer, hvis dere havnet i omstendigheter hvor dere bare kunne ha 1 eller 2 hunder, så ville dere ikke klart å velge da? Det er ingen som "måtte" bli mer enn andre?

Skrevet

Jeg kunne godt sendt Imouto med folk jeg stoler på og som jeg veit er gode handlere til utstillinger i Norge (og også kanskje noen andre steder litt lengre vekk), men kjenner jo at det viktigste for meg er hva vi sammen oppnår. Tenk om hun skulle få en vinnertittel, og så er det ikke engang jeg som er der og viser henne fram...? Å sette henne vekk i ukesvis for at hun skal få med seg en rekke utstillinger, ville jeg derimot aldri gjort.

Jeg er veldig enig med deg. Jeg kan sende Blondie med noen jeg kjenner og stoler på for en kort periode, og det har jeg gjort og. Men det er ikke like moro om hun får en tittel uten meg, enn når hun får en tittel med meg. Jeg sendte jo henne ned til Stavanger med Synnøve i fjor i håp om stor certet, og jeg tror egentlig det hadde vært kjipt for min del om hun hadde fått det der, fordi jeg ikke var der. Men om jeg føler for å sende henne med noen igjen, så gjør jeg det :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...