Gå til innhold
Hundesonen.no

Ville du sendt vekk hunden din for merittering?


SandyEyeCandy
 Share

Recommended Posts

Jeg syns ikke det er noe morsomt å stille ut hund, så det overlater jeg med glede til andre (jeg syns det er morsomt på utstilling, og jeg syns det er morsomt når de vinner, men selve handlingen kan jeg spare meg for :aww: ). Men nå gidder jeg knapt å melde på bikkja så hun kan få tatt det siste certet hun trenger for championatet, så svaret er vel nei. Jeg ville ikke sendt vekk hunden for merittering.

Men jeg syns diskusjonen er litt artig, må jeg innrømme, for ganske mange soniser vil ha andre til å handle hundene sine på utstillinger, og ganske mange soniser handler hundene til andre på utstillinger, så den der "du og jeg"-greia er neppe grunnen til at "vi" ikke sender hundene våre ut for merittering. Det er ikke noen "du og jeg"-greie om det er Caroline, JeanetteH eller Yodel (og jeg nevner de fordi jeg veit de har handlet andres hunder) som går med hunden din :P Og, når jeg tenker meg om, så vurderte jeg vel om ikke Dinamor skulle få være med JeanetteH til Danmark i håp om å få et cacib, så jo, jeg kunne nok sendt vekk hunden min for merittering allikevel ;)

For en storoppdretter som har mange hunder, og noen av hundene kanskje har tatt alt den kan ta her til lands, så kan jeg forstå at de sender ut hundene til merittering. Jeg går dog ut fra at de og sender hundene sine med folk de tror de kjenner og kan stole på. Det er ingen som sender hundene sine med folk de ikke tror kommer til å behandle hunden bra? Jeg er kanskje litt naiv der, jeg er jo kjent for å tenke det beste om folk, liksom :aww:

EDIT:

Har du levd med hunder i flokk? (flokk regner jeg fra 5 og oppover).

Ja, og det er klin umulig å få et like tett og - som Tulip skriver - lyrisk forhold til alle 5-15-20 stk. En par av de kanskje, men ikke alle.

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 113
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei, det kunne jeg ikke gjort. Jeg har ingen avlsambisjoner, ei heller er det noen som trenger å bevise Fydas foreldres avlsegenskaper, så titler har bare verdi om vi gjør dem sammen. Da tar jeg all k

joda, det kan man godt (selv om man ikke driver med hund som levebrød/er heltidshundefører/kjører)

Så i deres hoder så kan ingen som ønsker å kjøre et lite hundespann (= minst 4 hunder) for tur, kos og hobby ha et like bra forhold til hundene sin som de som bare har 1, maks 2? Nå har jeg gått fra

For en dag eller to om oppdretter (da oppdretter av Fenris eller Frost/Coda) ønsker å ha med seg hunden, eller det var en dommer jeg gjerne ville vist hunden for og jeg ikke hadde mulghet til å stille selv (jobber mye i helger), så ja, da kunne jeg lånt bort en hund, men kun til folk jeg kjenner veldig godt og stoler på. For lenger tid, absolut ikke aktuelt. Og jeg har en flokk, for 12 hunder må vel regnes for en flokk...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du hva jeg ikke skjønner? At folk tror at om man har flere hunder å velge mellom, så blir det lettere å sende de fra seg/reise i fra dem. For min del er det helt motsatt, den eneste gangen noen av mine hunder blir igjen hjemme er vist Helene eller min mor kan passe, om ikke de kan blir det ikke aktuelt, å da holder jeg meg heller hjemme. Å da er vel svaret på det egentlige spørsmålet klart : Nei, jeg hadde ikke klart å sende fra meg hunden(e) mine i lengre tid til ukjente mennesker, selv om jeg har "en flokk å velge mellom" ;)

Syns ikke det virker vanskelig å tenke seg at det å sette ut en hund eller to på for, om man har stor flokk/oppdrett, kan være en god løsning både for hunden og for egen flokk. Alle har en grense for hvor mange hunder de kan ta vare på, og driver man oppdrett vil man alltid kunne risikere og sitte igjen med flere enn hva som er ideelt - da vil det kunne være en god løsning å sette ut en hund, og at man gjør det betyr strengt tatt ikke at man ikke er glad i den hunden eller ikke har fått et personlig forhold til den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forskjell på å kjenne hunden sin og det å ha et like lyrisk forhold til hver enkelt som feks Sandy har til sine to. Det er umulig å tilbringe så mye alenetid med hver enkelt hund i en stor flokk at man får det.

Det er alltid noen som "taper", dvs får lite alenetid, enten det gjelder kos, tur, trening eller stell. Som regel de eldste/mest problemfrie. Og jeg ser ikke noe unaturlig i det i det hele tatt.

Det kan du jo ikke vite om alle som har 8-10 hunder eller mer. Ei heller om de har et lyrisk forhold til hver enkelt.

Døgnet har bare 24 timer, så jeg skjønner hvor du vil, men en del av dem som har mange hunder bruker alle sin fritid på hundene. Det blir jo noen timer i det minste :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan du jo ikke vite om alle som har 8-10 hunder eller mer. Ei heller om de har et lyrisk forhold til hver enkelt.

Døgnet har bare 24 timer, men en del av dem som har mange hunder bruker alle sin fritid på hundene. Det blir jo noen timer i det minste :)

Om du klarer å gi alle like mye oppmerksomhet hele tiden, så bøyer jeg meg i støvet i respekt, for selv jeg, som bare har 2, tidvis 3 hunder i hus, har ikke klart det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du klarer å gi alle like mye oppmerksomhet hele tiden, så bøyer jeg meg i støvet i respekt, for selv jeg, som bare har 2, tidvis 3 hunder i hus, har ikke klart det.

snakker ikke om meg selv ,for jeg har ikke hundene alene (har en bedre halvdel også)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns ikke det virker vanskelig å tenke seg at det å sette ut en hund eller to på for, om man har stor flokk/oppdrett, kan være en god løsning både for hunden og for egen flokk. Alle har en grense for hvor mange hunder de kan ta vare på, og driver man oppdrett vil man alltid kunne risikere og sitte igjen med flere enn hva som er ideelt - da vil det kunne være en god løsning å sette ut en hund, og at man gjør det betyr strengt tatt ikke at man ikke er glad i den hunden eller ikke har fått et personlig forhold til den.

Det er ikke fôravtaler jeg her spør om holdningene til, men det å sende vekk hunden sin for en helg, en uke eller 6 mnd i et fremmed land. :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne godt sendt hundene min avgårde max en uke sammen med noen jeg kjenner godt og stoler på for at de skulle stilles ut osv..

Bare si ifra så kan stabyfrøken bli med Colliegjengen på tur når vi skal gå venstresving :lol:

Hey mine vil også være ,med altså.. :angel:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

snakker ikke om meg selv ,for jeg har ikke hundene alene (har en bedre halvdel også)

Fortsatt. Jeg har to, tidvis tre, hunder i huset. Om du og din bedre halvdel har 8-10 hunder, så er det fortsatt 4-5 på dere hver.

Nå har jeg jobbet på et par kenneler med alt fra 8 til 40 hunder, og det er bare ikke snakk om at det er likt for alle. Som med folk, så er det noen som krever mer oppmerksomhet og stell enn andre, og da går det nødvendigvis utover de litt mer beskjedne i flokken. Ta Norris her f.eks, inne er hun jo nesten usynlig, og selv når hun ber om oppmerksomhet, så er det så unnselig - hun kommer og legger hodet sitt på armen min og ser på meg, liksom. I motsetning til f.eks krøllebølla, som hopper på deg og småknurrer og småbiter i armene dine når hun kjeder seg, eller Dinamor, som putta hele nesa si under armen og dytta til du gadd å ta på henne. At man er glad i alle sammen tviler jeg ikke på, men at alle får akkurat det samme, det tviler jeg på. Da er det i såfall noen som får mindre enn de trenger, og andre som kanskje får mer enn de trenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så i deres hoder så kan ingen som ønsker å kjøre et lite hundespann (= minst 4 hunder) for tur, kos og hobby ha et like bra forhold til hundene sin som de som bare har 1, maks 2?

Nå har jeg gått fra å ha 1 hund i 15 år til å ha 4 anskaffet over de siste 3 årene. Og jeg kan strengt tatt ikke si at noe har endret seg i nærheten og følelsene for hundene jeg har, kontra den ene jeg hadde.

At jeg nå har hunder som jeg ønsker skal prestere i utstillingsringen kontra kun til fritid før har ikke endra en tøddel. Hundene er fortsatt først og fremst fritidshunder.

At hundene kanskje en dag vil gå i avl (og en har hatt et kull) har ikke endret noen verdens ting det heller.

og at de er 4 gjør det overhodet ikke lettere å låne ut en!

faktisk så gjør det ting litt vanskeligere. For i tillegg til at hver enkelt hund skal fungere og trives optimalt så skal også flokken som en enhet fungere og trives optimalt sammen. Og de skal samarbeide om en oppgave (trekking). Den dynamikken blir jo vanskelig å få til om en hund til stadighet er på reisefot et annet sted.

Så nei, jeg kan ikke si at jeg har noe mindre "lyrisk" forhold til hundene mine. Bortsett fra at jeg aldri tenker lyrisk om noe som helst, da forfatterevnene og diktertankene er særdeles svake hos dette individet her.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hadde jeg ikke hatt noen problemer med. Har sendt avgårde hund før når jeg ikke kunne ha han jeg ( til Therese her inne ) , jeg tror han storkoste seg. I over 2 mnd faktisk. Det er ikke bare jeg som klarer å ta meg av bikkja mi. Selvfølgelig savnet jeg dyret , men han hadde det bedre der akkurat da , enn å bo i avgasser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde - som jeg skrev i den andre tråden - aldri sendt min hund med noen andre på utstilling og i allefall ikke sendt den til noen over lengre tid bare for å få den merittert. Den meritteringen jeg vil ha på mine hunder, ønsker jeg å stå for selv, enkelt og greit. Kan jeg ikke dra på en utstilling vi er meldt på til, så får det da heller være. Jeg melder forøvrig aldri på til en utstilling uten at jeg VET jeg kan dra (og jeg drar såfremt det ikke er helt klin, plent umulig å få til).

Det er JEG som synes det er artig å vise hund i ringen, derfor er det da selvsagt at jeg selv viser min egen hund. Jeg drar på utstilling både for å merittere mine hunder (vel - så lenge de har noe å gå for), men også for å se andre hunder i rasen, skravle med raseentusiaster m.m., så om jeg ikke får dratt på en utstilling, så ser jeg ikke noe poeng med å sende hunden med andre.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunne sendt de med kjentfolk jeg stoler på for ei helg, men ikke mye lenger. Det jeg synes er litt artig er jo at man føler man blir "kjent" med folk her inne, så jeg lot jo faktisk Therese passe Blaze et døgn i fjor. Hadde møtt henne bare et par ganger og ellers dannet meg et lite inntrykk her inne om at hun var et oppegående og godt hundemenneske :) Så for meg handler det like mye om å stole på noen som å kjenne de tvers igjennom.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så i deres hoder så kan ingen som ønsker å kjøre et lite hundespann (= minst 4 hunder) for tur, kos og hobby ha et like bra forhold til hundene sin som de som bare har 1, maks 2?

Nå har jeg gått fra å ha 1 hund i 15 år til å ha 4 anskaffet over de siste 3 årene. Og jeg kan strengt tatt ikke si at noe har endret seg i nærheten og følelsene for hundene jeg har, kontra den ene jeg hadde.

At jeg nå har hunder som jeg ønsker skal prestere i utstillingsringen kontra kun til fritid før har ikke endra en tøddel. Hundene er fortsatt først og fremst fritidshunder.

At hundene kanskje en dag vil gå i avl (og en har hatt et kull) har ikke endret noen verdens ting det heller.

og at de er 4 gjør det overhodet ikke lettere å låne ut en!

faktisk så gjør det ting litt vanskeligere. For i tillegg til at hver enkelt hund skal fungere og trives optimalt så skal også flokken som en enhet fungere og trives optimalt sammen. Og de skal samarbeide om en oppgave (trekking). Den dynamikken blir jo vanskelig å få til om en hund til stadighet er på reisefot et annet sted.

Så nei, jeg kan ikke si at jeg har noe mindre "lyrisk" forhold til hundene mine. Bortsett fra at jeg aldri tenker lyrisk om noe som helst, da forfatterevnene og diktertankene er særdeles svake hos dette individet her.

Se der ja! TAKK! Det er hva jeg føler også i forrhold til det å ha flere hunder!

Ikke særlig lyrisk her i gården heller, men jeg er inderlig glad i de, alle sammen!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsatt. Jeg har to, tidvis tre, hunder i huset. Om du og din bedre halvdel har 8-10 hunder, så er det fortsatt 4-5 på dere hver.

Nå har jeg jobbet på et par kenneler med alt fra 8 til 40 hunder, og det er bare ikke snakk om at det er likt for alle. Som med folk, så er det noen som krever mer oppmerksomhet og stell enn andre, og da går det nødvendigvis utover de litt mer beskjedne i flokken. Ta Norris her f.eks, inne er hun jo nesten usynlig, og selv når hun ber om oppmerksomhet, så er det så unnselig - hun kommer og legger hodet sitt på armen min og ser på meg, liksom. I motsetning til f.eks krøllebølla, som hopper på deg og småknurrer og småbiter i armene dine når hun kjeder seg, eller Dinamor, som putta hele nesa si under armen og dytta til du gadd å ta på henne. At man er glad i alle sammen tviler jeg ikke på, men at alle får akkurat det samme, det tviler jeg på. Da er det i såfall noen som får mindre enn de trenger, og andre som kanskje får mer enn de trenger.

jeg har også noen som er flinkere til å "kreve" oppmerksomhet enn andre. derfor må jeg jo da passe på at alle får like mye oppmerksomhet (eller oppmerksomhet etter behov).. .Ellers sa snøfrost det fint.

ed: la til "eller", siden det kan misforstås

Endret av Meg
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde aldri sendt avgårde hundene mine for å stå oppstallet hos en "pro-handler" over lengre tid.

Til nøds kanskje sendt dem på en helgetur med noen jeg kjenner veldig godt og som jeg vet hadde behandlet hundene på samme måte/like godt som jeg gjør selv (de er jo prinsessene mine må vite :P ) .

Så viktig er ikke utstillingstitler etc. for meg...

Om hundene mine viser seg bedre med noen andre i enden av båndet, får det være med meg på utstillingsplassen ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det kunne jeg faktisk ikke gjort nå (hva jeg kan gjøre om 10 år veit jeg ikke) Fikk spørsmål seinest forrige helg om at oppdretteren til Trym godt kunne ha han hjemme hos seg for å få han til svensk CH, han stoler jeg veldig på, og jeg veit at hundene blir behandlet som en av familien der. Men nei, jeg får meg ikke til å sende hundene mine avgårde.

Men å ta med andres har jeg ikke noe problem med, sålenge de går overens med mine. Jeg har hatt med 2 andre hunder på utstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Jeg kunne nok ha sendt en hund med Fannhvit eller vår fôrvert, men ikke noen andre. Har "lånt" med Fenris til Fannhvit en liten tur til Sverige i august, Fannhvit hadde ikke mulighet til å være med selv så da tilbydde vi at vi kunne ta han med og stille (besteste kosegutten til bæssmor det).

Jeg har også "lånt ut" Odin til Fannhvit for noen år siden, noe som både vi og Odin satte pris på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har også noen som er flinkere til å "kreve" oppmerksomhet enn andre. derfor må jeg jo da passe på at alle får like mye oppmerksomhet (oppmerksomhet etter behov).. .Ellers sa snøfrost det fint.

Oppmerksomhet etter behov er ikke nødvendigvis det samme som like mye oppmerksomhet på alle :)

Men, dere som har 4 hunder eller mer, hvis dere havnet i omstendigheter hvor dere bare kunne ha 1 eller 2 hunder, så ville dere ikke klart å velge da? Det er ingen som "måtte" bli mer enn andre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne godt sendt Imouto med folk jeg stoler på og som jeg veit er gode handlere til utstillinger i Norge (og også kanskje noen andre steder litt lengre vekk), men kjenner jo at det viktigste for meg er hva vi sammen oppnår. Tenk om hun skulle få en vinnertittel, og så er det ikke engang jeg som er der og viser henne fram...? Å sette henne vekk i ukesvis for at hun skal få med seg en rekke utstillinger, ville jeg derimot aldri gjort.

Jeg er veldig enig med deg. Jeg kan sende Blondie med noen jeg kjenner og stoler på for en kort periode, og det har jeg gjort og. Men det er ikke like moro om hun får en tittel uten meg, enn når hun får en tittel med meg. Jeg sendte jo henne ned til Stavanger med Synnøve i fjor i håp om stor certet, og jeg tror egentlig det hadde vært kjipt for min del om hun hadde fått det der, fordi jeg ikke var der. Men om jeg føler for å sende henne med noen igjen, så gjør jeg det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...