Gå til innhold
Hundesonen.no

Ville du sendt vekk hunden din for merittering?


Recommended Posts

Skrevet

For min del kommer det helt ann på hvem som skal ha hunden;) Jeg har sendt Bajaz med diverse handlere dersom jeg ikke har kunnet reist selv, lengste han har vært borte var rundt en mnd ;) og lengste han har reist er finland;)

Nå kommer mest trolig en finsk tispe til meg som jeg skal stille ut og som skal parres med Bajaz, og i gjengjeld skal Bajaz reise med tispas eier dersom hun skal på noen interessante utstillinger i utlandet;)

  • Svar 113
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei, det kunne jeg ikke gjort. Jeg har ingen avlsambisjoner, ei heller er det noen som trenger å bevise Fydas foreldres avlsegenskaper, så titler har bare verdi om vi gjør dem sammen. Da tar jeg all k

joda, det kan man godt (selv om man ikke driver med hund som levebrød/er heltidshundefører/kjører)

Så i deres hoder så kan ingen som ønsker å kjøre et lite hundespann (= minst 4 hunder) for tur, kos og hobby ha et like bra forhold til hundene sin som de som bare har 1, maks 2? Nå har jeg gått fra

Skrevet

Så dere med kjørehunder ville aldri i livet sendt en av deres hunder til å delta i Finnmarksløpet, Iditarot osv? Fordi dere ikke kunne delta selv med hele spannet?

Og som 2ne sier,hunders behov for oppfølging er forskjellig, og for å få døgnet til å gå rundt, er det noen som får mindre enn de andre når man er alene med en flokk. Og det at en hund ikke "krever" oppmerksomhet betyr slett ikke at den ikke trnger det like mye, den kanskje bare resignerer lettere? Hvordan skal man vite dette om man ikke tilbringer like mye alenetid med ALLE hundene sine?

Man har mye hjelp i en velfungerende flokk, ingen tvil om det, men å påstå at man kjenner hver enklet like godt og absolutt ikke kan velge mellom de er .... jeg skal ikke si løgn, men naivt og utopisk kan jeg vel si. Selv foreldre klarer å velge mellom barn om de MÅ. Det er bevist flere ganger det.

Skrevet

Så dere med kjørehunder ville aldri i livet sendt en av deres hunder til å delta i Finnmarksløpet, Iditarot osv? Fordi dere ikke kunne delta selv med hele spannet?

Og som 2ne sier,hunders behov for oppfølging er forskjellig, og for å få døgnet til å gå rundt, er det noen som får mindre enn de andre når man er alene med en flokk. Og det at en hund ikke "krever" oppmerksomhet betyr slett ikke at den ikke trnger det like mye, den kanskje bare resignerer lettere? Hvordan skal man vite dette om man ikke tilbringer like mye alenetid med ALLE hundene sine?

Man har mye hjelp i en velfungerende flokk, ingen tvil om det, men å påstå at man kjenner hver enklet like godt og absolutt ikke kan velge mellom de er .... jeg skal ikke si løgn, men naivt og utopisk kan jeg vel si. Selv foreldre klarer å velge mellom barn om de MÅ. Det er bevist flere ganger det.

Nei, jeg ville ikke sendt en av mine hunder for å delta i Finnmarksløpet (eller hvilket som helst løp) i et fremmed spann!

Det funker sjelden bra/optimalt å sette en fremmed hund rett inn i et spann og så kjøre et løp. Man kan få hunden igjennom, men man får sjelden ut det beste av en hund på det viset, Ei heller det beste av spannet. Det beste er et spann som er trent sammen.

Hvis det var en god venn av meg som har hunder på samme måte, med samme holdninger som meg, og hvis hunder er godt kjent med mine, så kaanskje. Men da ikke for meritteringen sin skyld, mer for å gjøre en vennetjeneste. Men siden jeg er litt sær, har jeg ikke lånt ut hunder.

Resten av innlegget har jeg vært innom tidligere i tråden.

Skrevet

Nei, jeg ville ikke sendt en av mine hunder for å delta i Finnmarksløpet (eller hvilket som helst løp) i et fremmed spann!

Det funker sjelden bra/optimalt å sette en fremmed hund rett inn i et spann og så kjøre et løp.

Det er snakk om å sende hunden bort for merittering, ikke at den skal rett i utst.ringen/spannet uten å bli kjent først. To helt ukjente er sjeldent en god match, uansett arena ;)
Skrevet

Det er snakk om å sende hunden bort for merittering, ikke at den skal rett i utst.ringen/spannet uten å bli kjent først. To helt ukjente er sjeldent en god match, uansett arena ;)

nei, og et spann skal helst kjenne hverandre veldig godt for å jobbe best sammen. Så det er ikke snakk om å "bli kjent først heller", men helst mange timer i trening sammen. For meg er merittering ikke målet med hundeholdet. Så jeg sender ikke en hund vekk fra sin flokk for å jobbe sammen med en annen bare for å kunne krysse av for fullført løp. Det GÅR, men det er ikke anbefalt. De som låner hunder av hverandre for å kjøre løp har som regel kennelsamarbeid, så hundene kjenner hverandre. Eller de låner en hund for en hel sesong. Da er momentet med fremmed flokk borte. Jeg foretrekker likevel å IKKE sende mine vekk.
Skrevet

Joda, men man hører mye rart om alt mulig rart, om du skjønner?

Ja, det gjør man, og da gjelder det å ta et valg om hvem man vil høre på og gjøre det man føler for etter det. Jeg vil ikke ut med hva jeg har hørt og av hvem, vil ikke ta del i å spre ting som muligens kan vise seg å ikke stemme. Likevel har jeg altså tatt MITT valg. Det har litt med HVEM jeg har hørt det av å gjøre. Og som sagt, andre må ta sine valg, og jeg håper da de undersøker nøye. Mange driver helt sikkert seriøst, noen gjør det ikke...

Skrevet

Jeg ser ikke helt det store problemet med det, men jeg ville ikke gjort det selv. Er med på tanken til Mari, skal det ha noen verdi for meg, så må vi gjøre det sammen :) (Ikke det at jeg har noen hund å merittere heller egentlig)

Ot: Når det kommer til SchH og andre bruksmeritteringer, så er ikke det noe jeg ser på som et kvalitetsstempel på en hund, for øvrig. Det sier meg bare at noen har trent hunden, og ikke så mye mer.

Skrevet

Nå er det lite relevant for meg, siden hundene mine ikke er noen stjerner på utstilling akkurat, i tillegg til at bruksen er noe vi gjør sammen.

Men hadde jeg nå hatt en hund som var pen, og noen jeg kjente godt og stolte på (som Pingo eksempel) ville hatt den med seg på en eller annen diger utstilling, så hadde jeg nok latt den dra. Ser ikke helt problemet med å sende en hund med henne akkurat. Noe oppstalling utenlands hadde ikke vært aktuelt derimot.

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

nei, og et spann skal helst kjenne hverandre veldig godt for å jobbe best sammen. Så det er ikke snakk om å "bli kjent først heller", men helst mange timer i trening sammen. For meg er merittering ikke målet med hundeholdet. Så jeg sender ikke en hund vekk fra sin flokk for å jobbe sammen med en annen bare for å kunne krysse av for fullført løp. Det GÅR, men det er ikke anbefalt. De som låner hunder av hverandre for å kjøre løp har som regel kennelsamarbeid, så hundene kjenner hverandre. Eller de låner en hund for en hel sesong. Da er momentet med fremmed flokk borte. Jeg foretrekker likevel å IKKE sende mine vekk.

Jeg skal ikke protestere på at du ikke vil låne bort hunder til løp, det kan jeg forstå, men å si at det ikke fungerer/går bra å låne hunder med seg i spannet er feil. Jeg kjenner, og kjenner til, flere som har gjort det ganske bra i de store løpene i norge med lånehunder i spannet. Dette er AH da, vet ikke om rasehundene er vanskligere sånn. Disse har ikke hatt mange nok hunder selv eller skader på hunder de hadde regna med å ha med, har fått lånehundene med på noen treningsturer før løpet og gjennomført i til gode plasseringer. Ulempen er jo selvfølgelig at du ikke kjenner hunden veldig godt og ikke har det tillitsforholdet man får med egne hunder. Men at det går, er det ingen tvil om.

Jeg kunne ikke sendt bort min for meritering fordi utstilling ikke betyr noen verdens ting for meg. Bruksmeriteringer i utlandet (f.eks. for schäfer) mener jeg ikke har mer verdi enn papiret det er skrevet på og all annen eventuell bruks og lydighetsmeritering han kan få er en vei vi jobber mot sammen og ville derfor mista all verdi, og ødelagt all moroa hvis jeg hadde fått noen andre til å trene og stille han på konkurranse. Så derfor nei. Men jeg ser ikke noe prinsipielt galt i å la andre ta med seg hundene på utstilling :)

Skrevet
skal det ha noen verdi for meg, så må vi gjøre det sammen :)

Ja, det er vel kort og greit akkurat det som gjelder her også. Vi skal gjøre det sammen, ellers kan det være det samme, egentlig. Det er moro med titler og championater og sånt, men det er VI som skal gjøre det sammen - jeg vil jo være med på moroa liksom :D.

  • Like 1
Skrevet

Jeg ser veldig den med at "skal det ha verdi for meg må vi gjøre det sammen". Men det er faktisk mange mennesker som sitter en på jækla god utstilling/avlshund som kan meritteres godt, men som ikke har tid eller mulighet til å gjøre det selv.

Jeg tok med meg ei tispe til Polen for en oppdretter, hun hadde ikke mulighet til å gjennomføre en slik tur selv, bikkja ble en av de få norske hundene som innehar INT UCH tittelen (jakt + uts). Jeg tror da likevel det har en verdi for henne å vite at hun hadde en av de få norske hundene som har vært gode nok for den tittelen og faktisk har bli merittert frem til den, selv om hun ikke fikk tatt det siste cacibet selv. Prøv å se det litt på den måten også? :)

Jeg hadde ikke hatt noe problem å sendt mine med folk jeg kjenner godt og stoler på som har noenlunde likt syn på hundehold og trening som meg :) Men randoms fordi de var flinke handlere? Nei.

Skrevet

Jeg kan godt la andre stille hunden for meg, men er da med å ser på. Er jo hunden som skal vises frem og bedømmes, så syns ikke det har mindre verdi om andre løper i ringen for meg. Jeg blir veldig glad om andre vil, siden jeg ikke er noe flink hehe. Men syns det sosiale og alt som følger med er koselig.

  • Like 1
Skrevet

Jeg skal ikke protestere på at du ikke vil låne bort hunder til løp, det kan jeg forstå, men å si at det ikke fungerer/går bra å låne hunder med seg i spannet er feil. Jeg kjenner, og kjenner til, flere som har gjort det ganske bra i de store løpene i norge med lånehunder i spannet. Dette er AH da, vet ikke om rasehundene er vanskligere sånn. Disse har ikke hatt mange nok hunder selv eller skader på hunder de hadde regna med å ha med, har fått lånehundene med på noen treningsturer før løpet og gjennomført i til gode plasseringer. Ulempen er jo selvfølgelig at du ikke kjenner hunden veldig godt og ikke har det tillitsforholdet man får med egne hunder. Men at det går, er det ingen tvil om.

Jeg kunne ikke sendt bort min for meritering fordi utstilling ikke betyr noen verdens ting for meg. Bruksmeriteringer i utlandet (f.eks. for schäfer) mener jeg ikke har mer verdi enn papiret det er skrevet på og all annen eventuell bruks og lydighetsmeritering han kan få er en vei vi jobber mot sammen og ville derfor mista all verdi, og ødelagt all moroa hvis jeg hadde fått noen andre til å trene og stille han på konkurranse. Så derfor nei. Men jeg ser ikke noe prinsipielt galt i å la andre ta med seg hundene på utstilling :)

har ikke påstått at det ikke går :) men det er ikke optimalt. Folk med SH låner også hunder av hverandre for å kjøre løp. For at det skal gå best mulig, vil jo hundene trenes i spannet før løpsstart. Har sett hunder som går bra i "hjemspannet sitt" ikke trekke en meter eller enda værre bare henger på nakkelina i fremmede spann første tur. Tabbe å finne ut det på et løp! (motsatsen finnes også- dem som går og går samme hva). Dette står jo i de fleste bøker om hundekjøring også; "fall ikke for fristelsen å sette inn en ukjent hund i spannet rett før løpet".

Men nå mente ikke Tulip å sette inn fremmede hunder i spannet heller, så da bunner spørsmålet i om man vil sette bort en hund i et spann for å kunne krysse av på "fullført x-løpet". Da er svaret nei fra meg.

Guest Dratini
Skrevet

vet ikke om rasehundene er vanskligere sånn. Disse har ikke hatt mange nok hunder selv eller skader på hunder de hadde regna med å ha med, har fått lånehundene med på noen treningsturer før løpet og gjennomført i til gode plasseringer. Ulempen er jo selvfølgelig at du ikke kjenner hunden veldig godt og ikke har det tillitsforholdet man får med egne hunder. Men at det går, er det ingen tvil om.

Jeg vet at Fannhvit har lånt en hund fra en annen samojed-oppdretter for å delta i løp, dette slik at hun kunne stille med ett fullt 4-spann. Innen løpene hadde de flere treningsturer sammen. Og resultatet som de oppnådde var slettes ikke værst, de ble nr 1! Og den samme hunden var med Fannhvit på konkurranse i Sverige også (Polarhundmesterskapet), hvor de, over ett todagers løp, ble nr 2.

Skrevet

Neste belger vil jeg gjærne få stillt ut, men er ikke så veldig opptatt av å gjøre det selv. Så da må gjærne oppdretter eller andre bekjente som jeg stoler på gjøre det for meg. Jeg sitter gjærne ringside da, men om det ikke skulle passe seg sånn, så har jeg ikke noe problem med å sende vekk hunden for en kort tid.

Skrevet

Jeg kunne godt funnet på å la noen andre stille ut en av hundene mine om det var snakk om en langhelg eller noe sånn, men ikke beholde den i uker og måneder. Nei, det hadde jeg ikke klart.

Men nå er det vel ikke særlig aktuell problemstilling for meg uansett, da en av to hunder ikke passer i utstillingsringen overhodet (uønsket fargeflekk iflg rasestandarden) og pga hennes personlighet (trekker seg vekk fra fremmede). Den andre er ikke utvokst ennå, så jeg vet ikke om han vil holde mål senere.

Skrevet (endret)

Jeg vet at Fannhvit har lånt en hund fra en annen samojed-oppdretter for å delta i løp, dette slik at hun kunne stille med ett fullt 4-spann. Innen løpene hadde de flere treningsturer sammen. Og resultatet som de oppnådde var slettes ikke værst, de ble nr 1! Og den samme hunden var med Fannhvit på konkurranse i Sverige også (Polarhundmesterskapet), hvor de, over ett todagers løp, ble nr 2.

ja, det går jo helt fint å låne andres hunder om man trener dem i spannet først :) Det er det ingen som betviler her tror jeg. Å sette dem rett i spannet uten å ha trent dem en del først, det er derimot ikke lurt Endret av Meg
Skrevet

Jeg vet at Fannhvit har lånt en hund fra en annen samojed-oppdretter for å delta i løp, dette slik at hun kunne stille med ett fullt 4-spann. Innen løpene hadde de flere treningsturer sammen. Og resultatet som de oppnådde var slettes ikke værst, de ble nr 1! Og den samme hunden var med Fannhvit på konkurranse i Sverige også (Polarhundmesterskapet), hvor de, over ett todagers løp, ble nr 2.

ot igjen, men..

(Nå er det ikke akkurat iditarod eller Finnmarksløpet jeg har kjørt :P )

Men, ja det stemmer det, men jeg kommer sansynligvis ikke til å gjøre det igjen. Tror vi hadde fått bedre tid uten lånehunden i Sverige, og det ER mye styr med å låne med hund i spannet. Selv om dette var en veldig snill og happy hund, og vi hadde trent sammen på forhånd. Det er som Meg sier, ikke optimalt. Det var mine første konkurranser, og det føltes bedre å stille med 4 hunder i 4spann enn 3 (hvilket er mulig), så da ble det til at jeg lånte ei tispe av en oppdrettervenn. Nå gikk den jeg lånte ganske bra i spannet mitt, bortsett fra siste dagen da kondisen hennes ikke holdt i forrhold til mine, men det er ikke uvanlig å se lånehunder i spann som bare henger i nakkelina og nekter å gå, plutselig ikke "kan" en enste kommando elller bare ikke trekker..

Jeg hadde nok ikke lånt ut trekkhunder for meritteringens del, men om Frost/Coda oppdretter hadde villet låne hund(er) fordi de trengte hunder til sitt spann (og hadde flere muligheter til å trene først) så hadde de fått lånt, men jeg vet ikke om det er flere jeg ville lånt spannhunder til. Frost/Coda oppdretterne er særdeles dyktige, både når det kommer til håndtering av hunder og på resultatsiden.

Skrevet

Så da kan vi konkludere med at også trekkhunder kan lånes ut, og at det er en forutsetning at det er over tid, sånn at spannet får samkjørt seg og hundekjøreren får blitt kjent med den nye hunden. Ikke så ulikt disse som setter ut utstillingshunder for merittering i utlandet da, med andre ord..

Skrevet

Så da kan vi konkludere med at også trekkhunder kan lånes ut, og at det er en forutsetning at det er over tid, sånn at spannet får samkjørt seg og hundekjøreren får blitt kjent med den nye hunden. Ikke så ulikt disse som setter ut utstillingshunder for merittering i utlandet da, med andre ord..

Ja, de kan lånes ut, og de kan lånes ut for lange perioder, akkurat som utstillingshunder. Den kan fungere bra, det trenger ikke fungere bra.

Hunden jeg lånte i vinter bodde hos eier og jeg lånte den noen timer noen dager for å trene før konkurranse. Den lengste jeg hadde hunden var ei helg (dvs konkurransen i sverige), ikke helt det samme som å sette bort en hund i ukes/månedsvis.

Skrevet

Så da kan vi konkludere med at også trekkhunder kan lånes ut, og at det er en forutsetning at det er over tid, sånn at spannet får samkjørt seg og hundekjøreren får blitt kjent med den nye hunden. Ikke så ulikt disse som setter ut utstillingshunder for merittering i utlandet da, med andre ord..

Kan ja, men denne tråden handler vel om hva "du" ville gjort.

Låne ut mine for å få de trekkmeriterit? Absolutt ikke!

Skrevet

Litt på siden men ang. bruks: (LP stevner er det så mange fler av føler jeg).

Hvis du hadde trent hunden til det siste stevnet før vinteren, men uken før stevnet blir du skadet så du ikke kan gå med hunden selv.

Ville du latt din beste treningskompis gå med hunden på stevnet da? (Hvis det i det hele tatt er mulig da.)

Da må man jo ta utgangspunkt i at hunden ville gått hel ok med denne føreren, om enn ikke like bra som med deg.

Skrevet

Nå er jo Kamar Yodel sin utstillingshund, og min altmuligmaskot. Så det skulle bare mangle om jeg ikke sendte Kamar avgårde med henne. Jeg ser jo at han elsker både henne og familien hennes i ren lykke hver gang vi møtes, så jeg har no worries der. ;)

Pøbel får bli her, han sender jeg ingen steder uten meg. Mammadalten sin, det! :wub:

Skrevet

Ja det kunne jeg, til noen få spesielle dyktige handlere. (Tesh altså, de to andre eier ikke jeg og bestemmer ikke over. hadde jeg gjort det så kunne Rio stilt sammen med andre, for han VET hva han skal i ringen han. Kua hadde ingen andre fått gå med, låne eller ta fra meg.. (Bortsett fra mamma og broren min da, fordi jeg vet hun har det like fint der som her)

Over tid tror jeg ikke jeg hadde klart å sende bort noen av dem, Tesh "kanskje" fordi hun ikke er den jeg har DET forholdet med og hun er en enkel og grei hund som jeg tror kan trives med de fleste. Rio har flytta mye på seg og er var for endringer, han har det best hjemme tenker jeg. Kua er jo Kua, hun har jeg separasjonsangst fra.

Men hadde aldri sendt bort Tesh mer enn et par uker, og da til noen jeg vet behandler henne bra og hun lever hos dem som en familiehund og får det hun pleier hjemme. Hadde aldri sendt henne til et "show team" hvor hun levde i bur utenom trening og utst.

Sånn tilbake til Tesh så foretrekker jeg å stille henne selv, fordi jeg selv stortrives i ringen! Men det finnes mange dyktigere handlere som antegeligvis hadde fått frem mere driv i henne (hun er noe daff), og jeg kunne nok sendt hun med disse på utstillinger men ikke vært med selv, det høres helt rart ut, men sånn er det bare :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hos meg så så morgenrutinene ganske like ut da jeg hadde valp i huset. Valpen våknet som regel tidlig, ofte rundt samme tidspunkt som dere opplever nå. Jeg gikk rett ut med en gang, bare en kort tur for å få gjort det viktigste. Etterpå ble det litt rolig lek eller enkel kontakttrening inne, mest for å få hun i gang uten å gjøre hun helt gira. Så fikk hun frokosten sin, og etter det gikk vi ut igjen for en ny do‑runde. Jeg merket fort at det var bedre å holde morgenen ganske forutsigbar, så hun visste hva som kom og ikke ble stresset. Litt hjernetrim eller en enkel oppgave før jeg dro på jobb fungerte veldig fint det gjorde hun mentalt sliten uten at hun ble overstimulert. Når jeg dro, fikk hun være i valpegrind/et trygt område med noe å tygge på og litt rolig aktivitet. Jeg prøvde å gjøre avskjeden så nøytral som mulig, så det ikke ble noe styr rundt det. Så kort sagt: ut – inn – litt trening – mat – ut igjen – rolig aktivitet - hvile. Det funket veldig bra hos oss.
    • Det høres ut som en utrolig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du sitter igjen med mange spørsmål. Du gjorde i hvert fall det som er riktig: du hadde begge hundene dine i bånd, og du hadde kontroll på dem da situasjonen oppsto. Det er mer enn man kan si om den andre parten. Når det gjelder spørsmål 1: Det var veldig generøst av deg å tilby å betale veterinærutgiftene, men du hadde egentlig ikke noe ansvar for det. Når det er båndtvang, og den andre hunden går løs uten kontroll, ligger ansvaret hos eieren av den løse hunden. Det er hans plikt å sørge for at hunden ikke skader andre. At du tilbød deg å betale var en fin gest, men det var ikke noe du var juridisk forpliktet til. Når det gjelder spørsmål 2: Siden din hund også ble skadet, og skaden nå har utviklet seg til noe alvorlig, er det helt rimelig å ta opp dette med eieren av den løse hunden. Du hadde hunden din i bånd, du fulgte reglene, og du gjorde det du kunne for å unngå situasjonen. Det er ikke du som har skapt risikoen her. Det er eieren av den løse hunden som har ansvaret for at hans hund gikk bort til dine og startet en slåsskamp. Det er derfor helt naturlig at han bør dekke kostnader som går utover forsikringen din, spesielt når det nå er snakk om omfattende behandling eller i verste fall avliving. Dette er ikke noe du skal stå alene med. Kort oppsummert: – Du hadde kontroll på dine hunder. – Han hadde ikke kontroll på sin. – Det var båndtvang. – Det var hans hund som oppsøkte og startet konflikten. – Dermed ligger ansvaret hos ham, ikke deg. Jeg ville tatt en rolig, saklig prat med eieren og forklart situasjonen slik den faktisk er. Hvis han nekter ansvar, kan du vurdere å ta det videre gjennom forsikring eller juridisk rådgivning. Du står sterkt i denne saken.
    • Det du beskriver her er en veldig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du føler deg usikker på hva som er riktig å gjøre. Selv om du ikke har sett hendelsene selv, så er det helt naturlig å reagere når du får høre om ting som kan være skadelig både fysisk og psykisk for en unghund. Når det gjelder person 1, så høres det ut som hun gjør så godt hun kan, men at hun kanskje mangler kunnskap og struktur. Det er ikke uvanlig at unge hunder blir litt «for mye» for eiere som ikke er forberedt på hvor krevende den perioden kan være. Det er ting som kan løses med veiledning, kurs og bedre rutiner. Det som bekymrer mest er det du beskriver om person 2. Slag, spark, strup som straff, og å kaste en valp i veggen er alvorlige ting. Det er ikke snakk om «streng oppdragelse», men om handlinger som kan skade hunden både fysisk og mentalt. At han i tillegg er bevisst på å ikke bli sett, gjør situasjonen enda mer ubehagelig. Selv om du ikke har sett det selv, så betyr det ikke at du må ignorere det. Du har fått informasjon fra en person som faktisk er til stede, og det er lov å reagere på det. Oppdrettere ønsker som regel å vite om slike ting, nettopp fordi de har ansvar for avkommet sitt og vil at hundene skal ha det bra. Du kan gi beskjed på en forsiktig måte, uten å komme med bastante påstander bare si at du har fått høre ting som gjør deg bekymret, og at du synes oppdretter bør være klar over det. Hvis du føler at situasjonen er alvorlig nok, kan du også vurdere å melde en bekymring anonymt til Mattilsynet. De krever ikke bevis for å vurdere en sak  de gjør egne undersøkelser. Det viktigste er at noen sier ifra når en hund kan være i fare. Jeg synes ikke du skal sitte med dette alene. Når det gjelder dyrevelferd, er det alltid bedre å si ifra én gang for mye enn én gang for lite. jeg vil ha ringt politiet om nr 2. om du ikke melde det inn så er du på en måte å hjelper den eieren med å skade valpen. mattilsynet kan du også ringe
    • Det høres ut som en veldig ubehagelig opplevelse, både for deg og hunden din. Du gjorde helt riktige ting i situasjonen: du holdt din egen hund i bånd, du tok ham mellom beina for å beskytte ham, og du forsøkte å få kontakt med eier før hunden kom bort. Det er akkurat slik man skal håndtere et møte med en løs hund som ikke virker under kontroll. Når det gjelder båndtvang, så har du helt rett i at selv om det ikke er generell båndtvang i området, så har eier likevel et ansvar. Hunder som ikke kommer på innkalling, eller som viser aggressiv atferd, skal ikke gå løse. Det står tydelig i hundeloven at hunder skal holdes under kontroll til enhver tid, og at eier har ansvar for å hindre skade på andre hunder og mennesker. Her sviktet han på flere punkter. At han slo og sparket hunden sin er også svært bekymringsfullt. Det er ikke en akseptabel måte å håndtere en hund på, uansett situasjon. Det kan være grunnlag for å melde fra til Mattilsynet hvis du føler deg trygg på det både fordi hunden din ble angrepet, og fordi hans egen hund ble utsatt for vold. Hvis du ønsker å gå videre med saken, kan du: •     dokumentere skadene på hunden din (bilder, veterinær hvis nødvendig) •     skrive ned hva som skjedde mens det fortsatt er ferskt •     vurdere å melde fra til Mattilsynet om volden mot hunden •     eventuelt kontakte kommunen eller politiet hvis du mener hunden utgjør en fare Du har all grunn til å reagere på dette. Det er ikke normalt at en hund går løs uten kontroll, og det er ikke normalt at en eier tyr til vold. Du gjorde alt riktig, og det er bra at du sier ifra det kan forhindre at noe lignende skjer med andre.
    • Hei! Jeg trenger litt råd fra dere som har mer erfaring enn meg. Vi vurderer å kjøpe en Bichon Havanais, og jeg vil gjerne være helt åpen og ryddig i prosessen. Vi har allerede en hund fra før, Diva, og jeg vil gjerne forklare litt om henne når jeg snakker med oppdrettere eller valpekjøpere senere. Diva er en liten blandingshund, rottwailer dobermann, og hun er utrolig snill, rolig og stabil. Hun er ikke dominant, hun lager ikke bråk, og hun fungerer veldig fint sammen med andre hunder. Hun er typen som holder seg til seg selv, men som er sosial og vennlig når hun møter nye dyr og mennesker. Jeg opplever henne som en trygg voksenhund som ikke skaper stress rundt seg. Det jeg kjenner litt på, er at rottwailer dessverre er en rase mange har sterke meninger om. Noen dømmer rasen uten å kjenne den, og jeg er litt redd for at en oppdretter kan misforstå situasjonen eller tenke at Diva kan være et “problem” bare fordi vi allerede har en hund. Jeg vil jo ikke at de skal tro at vi har et utrygt miljø eller at Diva er vanskelig, for det stemmer virkelig ikke. Jeg er også litt redd for at oppdretteren kan angre seg eller ikke vil selge hvis de tror at Diva kan påvirke valpen negativt, selv om hun egentlig er en veldig positiv faktor. Jeg vil derfor gjerne høre hvordan dere ville presentert dette på en god måte. Hvordan forklarer man at man har en snill, stabil hund fra før uten at det blir tolket feil? Har dere noen tips til hvordan jeg bør gå frem når jeg snakker med oppdrettere? Er det noe jeg bør nevne spesielt, eller noe jeg bør unngå å si? Og er det vanlig at folk dømmer situasjonen bare fordi man har en hund fra før? Tar gjerne imot erfaringer og råd fra dere som har vært gjennom lignende. Jeg vil også bare legge til at jeg ikke ønsker at noen skal misforstå meg eller bli irritert over at jeg spør. Jeg mener ikke noe galt med dette, jeg prøver bare å gjøre ting riktig fra starten av. Jeg jobber med hunder til vanlig, men akkurat dette med å ta det opp med en oppdretter er litt nytt for meg, og jeg vil være sikker på at jeg formulerer meg på en god måte. Det er viktig for meg at oppdretteren ser at vi ønsker det beste både for valpen og for Diva. Diva er en hund som er vant til små hunder helt siden hun var valp selv, og hun har alltid vært trygg, rolig og stabil rundt dem. Jeg vil bare vise at vi har tenkt gjennom dette, at vi tar det seriøst, og at vi ønsker å gi valpen et godt og trygt hjem uten at noen skal tro noe annet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...