Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvorfor har det seg at innmari mange leter etter oppdrettere der og der? Altså, i nærheten av der en bor.

Er dette begrunnet på kjøreavstand(man gidder ikke reise lenger?), eller et ønske om å ha oppdretter i nærheten for oppfølging?

Skrevet

Jeg valgte en oppdretter som bodde nærme fordi den oppdretteren var det eneste som hadde det jeg var ute etter.. Men jeg hadde nok likeså kjørt til andre siden av landet hvis det var det :P

Guest lijenta
Skrevet

Har ikke hatt mer kontakt emd oppdretteren som bodde 2.5 mil fra meg en de andre som har bodd flere timers kjøring fra meg.

Jeg ser heller på individ og tro på individet kan gi gode avkom ikke altid like lett å treffe da

Skrevet

For meg kommer det til å bli en oppdretter i nærheten neste gang, da har man mulighet til å følge valpene mye tettere opp og velge den man har fått best kontakt med osv. Samt at det blir lettere og møte foreldre og slik.

  • Like 1
Skrevet

Nå så ikke vi spesifikt etter oppdrettere i nærheten av oss, men så var det de som bodde 15 min unna vi følte vi fikk best kontakt med og aller helst ville ha valp fra. Synes det var veldig greit å kunne følge opp valpene fra de var helt små og være på besøk ofte :)

Skrevet

Har ikke tenkt tanken en gang å skulle la lokasjon ha noe å si for hvilken oppdretter jeg ville velge. De bor der de bor :- )

Det eneste er vel at jeg ville ikke reist f.eks. helt til Nord-Norge for å hente valp, tror jeg, det blir litt for langt. Men en eller annen plass innenfor 3-4 timers kjøring fra oss er ok (jeg bor på sentrale delen av østlandet, 20 min. kjøring rett sør for Oslo).

Men man skal aldri si aldri da.... :-)

Skrevet

Hvis jeg skulle hatt oppdretteren som nabo måtte det vært en person jeg kom veldig godt overens med. Marerittet er en oppdretter som har sterke meninger om alt du gjør og ikke gjør med hunden, og som du ikke bare kan overse fordi h*n bor i nabolaget.

  • Like 6
Skrevet

Tja, kjekt å ha oppdretteren i nærheten da. For min del handler det vel mest om at jeg er avhengi av kollektiv trafikk, eller evnt skyss, og det er ikke alltid så kjekt å reise kollektivt med en valp i mange timer.. Og det er vel heller ikke alle som vil ha en valp i bilen sin heller.

Skrevet

Når jeg bodde på østlandet reiste jeg til nord-norge og hentet valp, når jeg bodde i nord-norge reiste jeg til Danmark :lol: Nei, jeg bryr meg ikke egentlig hvor i verden hunden jeg vil ha bor. I denne nett-verdenen er oppfølgning selv langt unna veldig enkel og man er aldri mer enn en tlf unna. Jeg har inntrykket at de fleste som vil bare ha en familiehund tenker på avstand, ikke nødvendigvis pga av oppfølging osv men fordi de ikke gidder å reise langt for å hente valpen.

  • Like 4
Skrevet

For meg handler det ihvertfall ikke om å gidde eller ikke, for det er ikke henting som er problem, men oppfølging fra liten og god kjennskap til foreldredyrene, ihvertfall moren. Da kan det fort bli bortkastet med noen turer til Sverige for så og innse at jeg ikke vil ha valp etter den tispen allikevel, bedre å starte litt nærmere, og heller bevege seg utover dersom jeg ikke finner noe som tilfredstiller meg her i nærområdet.

Men det er ikke snakk om å være nabo da, tenker liksom innenfor ca. en times kjøring.

Skrevet

Jeg viste vilke hunder jeg ville ha valp etter. Men er kjempe gla oppdretter bare bor 30 min unna. Siden jeg bor her jeg bor er det luksus. Det var kjempe gøy at vi kunne dra ditt så ofte vi ville. Å fikk med oss mye av oppveksten. Men hadde vel reist omså kor langt for å få valp.

Sent from my Galaxy Nexus using Tapatalk 2

Skrevet

Det kommer da an på så mye. Skulle jeg hatt en belger til kunne jeg ikke brydd meg mindre om avstanden så lenge jeg hadde hatt mulighet til å møte moren og valpen først. Men siden neste hund blir en Bedliss er det viktigere for meg å ha nærhet til oppdretter. Jeg trenger hjelp til pelsstell , handling osv, da er det greit å slippe en dagsreise.

  • Like 2
Guest Gråtass
Skrevet

Som oppdretter så syns jeg det er ok om valpekjøperne bor innen en dagsreise jeg.. Den som bor i Vadsø har jeg naturlignok ikke sett siden han var valp, den som bor på Notodden (4 timer) ser jeg oftere enn den på Årnes (30 min), så alt er relativt. Valpekjøperens innstiling til å komme på kenneltreff, mentaltester, treninger, etc er langt viktigere enn avstander.

Skrevet

Kan ikke si jeg veit nøyaktig hvorfor andre vil ha oppdretteren i nærheten :P Men personlig (ser etter oppdretter nå) er det fordi jeg går på skole og samtidig ønsker et greit samarbeid og forhold med oppdretter før jeg forhåpentligvis får valpen min en gang mellom jul og før jeg starter på skole igjen neste høst. I tillegg er jeg noe på gjerdet når det gjelder rasevalg så jeg vil ha muligheten til å gjøre meg noe bedre kjent med rasene jeg skal velge mellom, da helst gjennom oppdretter.

Guest lijenta
Skrevet

Kan ikke si jeg veit nøyaktig hvorfor andre vil ha oppdretteren i nærheten :P Men personlig (ser etter oppdretter nå) er det fordi jeg går på skole og samtidig ønsker et greit samarbeid og forhold med oppdretter før jeg forhåpentligvis får valpen min en gang mellom jul og før jeg starter på skole igjen neste høst. I tillegg er jeg noe på gjerdet når det gjelder rasevalg så jeg vil ha muligheten til å gjøre meg noe bedre kjent med rasene jeg skal velge mellom, da helst gjennom oppdretter.

Skal du besøke oppdrettere så besøk dem når dem ikke har valper. Fordi valper skal finne eiere og du trenger å se hundene san dem er

Skrevet

Oppdretteren til krøllebølle bor 7-8 timers kjøretur med bil, og den gangen jeg kjøpte Nora, bodde oppdretteren hennes 3-4 timers kjøretur unna. De øvrige belgerene mine har kommet fra oppdretter som bor en times kjøring unna. Avstand har liksom ikke vært et issue når jeg har kjøpt meg valp, føler jeg :)

Skrevet

Skal du besøke oppdrettere så besøk dem når dem ikke har valper. Fordi valper skal finne eiere og du trenger å se hundene san dem er

Tenkte å besøke dem en avtalt tid hvor de mener det passer, men uansett om de har valp eller ei så må jeg jo komme meg dit og da blir det litt begrensa med reisevei. Valper hilser jeg på når/hvis kullet med "min" valp kommer :)

Guest lijenta
Skrevet

Tenkte å besøke dem en avtalt tid hvor de mener det passer, men uansett om de har valp eller ei så må jeg jo komme meg dit og da blir det litt begrensa med reisevei. Valper hilser jeg på når/hvis kullet med "min" valp kommer :)

Ser du ikke har vært ute og kikket etter riktig valp. Mange som har gått i fella :) Derfor så beskø oppdretter når valpekullet er i planleggisngstadiet. Du skjønner vi er litt bløtgjorte når vi har bestemt oss for at vi skal ha valp og besøker vi en oppdretter hvor vi føler det er noe galt men ikke hva også ser vi en eller flere valper. De fleste er da solgt. Valpen blir med hjem og du har valgt fra feil. Det er mange som har gått i den felle. Når du skal på besøk til oppdretter så ta gjerne med deg en venn. Er denne hundekyndig desto bedre. Men du selv om du ikke har bil så går det da tog gjennom Vestfold og du kan jo se etter opprettere langsmed toglinjen så du får rett kull.

Edit:Selv da jeg skulle ha min 6 hund så hadde jeg med noen og forhørte meg med andre om dem hadde tro på kullet. Dem som er med kan nemlig se på tingen med litt andre øyne en det du gjør

Skrevet

Det var ikke viktig, men når alt klaffet ellers passet det perfekt å ha oppdretter i gåavstand (30 min gange, 10 min i bil), og både vi og dem er kjempeglade for det nå i ettertid! De ville ha valpene i nærheten for å kunne følge de godt opp (første kullet), og i tillegg har vi og oppdretterne blitt gode venner som treffes ofte. Vi passer hverandres hunder, trener sammen og går tur sammen, samt at vi drar på utstillinger/andre arrangementer/kurs sammen når det passer. Utrolig praktisk for oss, og veldig koselig!

Skrevet

Næh, man har da fly, internett og telefon. Avstand har aldri betydd noe egentlig. Min første hund kom helt fra uddevalla i sverige. Griffonen kom fra fredrikstad når jeg bodde i oslo, collien fikk jeg levert på elverum, eiern bodde på nordmøre og jeg på langhus.

Cavalieren bodde vel oppdrettern 45 min unna med bil, tror jeg. Nå er vel basenjioppdrettern nærmest, de har jeg ikke besøkt etter at jeg fikk han faktisk, men har besøkt lukisoppdrettern. :) Snusern sin oppdretter bor jeg betraktelig nærmere nå enn da jeg bodde i oslo. :lol:

Så nei, er visst ikke så nøye med avstanden her.

Skrevet

Oppdretter'n til Jaily bor 5-10 minutters gange fra oss, men det er egentlig ganske tilfeldig at jeg har hund derfra ettersom jeg ikke var på leting etter ny hund da Jaily kom inn i bildet. Og vi har ganske jevn kontakt med oppdretter siden vi trener i samme klubb.

Skulle jeg begynt å lete etter hund nr 2 hadde avstand til oppdretter ikke vært noe jeg hadde tenkt veldig nøye over... Trenger ikke hjelp til pelsstell eller andre sånne ting og treningsråd kan spørres om på telefon eller mail.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...