Gå til innhold
Hundesonen.no

Flere hunder døde i brann i Irland, 2 norske blandt annet (engelsk link)


Synnikken
 Share

Recommended Posts

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dette er jeg så enig i! Hvem sender egentlig fra seg hunden i månedsvis bare for å få noen bokstaver ekstra foran navnet? Jeg kunne jo selvsagt sendt hunden med kjentfolk på utstilling en helg eller

Veldig veldig trist for hundene og deres eiere. Men slem som jeg er håper jeg dette er slutten på Woodhaven (mis)handling team

Du fikk vel i grunnen sagt akkurat det jeg tenkte om dette.... Det blåser på toppene, og det er ikke sjelden en fjær blir til et helt hønsehus i hundeverdenen, dessverre (uten at jeg skal ta stilling

Det later til at du har bestemt deg for hva mine meninger er, og det er helt greit det, men jeg ser da ikke noen grunn til å svare ytterligere.

Det er vanskelig å "svare ytterligere" når man ikke har svart i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel strengt tatt ikke et svar på om man blir mer glad i en hund jo mer den blir premiert, er det vel? For det kan nesten virke sånn at du/dere tror det, siden det er flere som nevner at Zanta var høyt premiert - hvilket jeg ser øker verdien hennes i kroner, men man blir ikke nødvendigvis mer glad i en hund som vinner mye, og derfor bør ligge i sykeseng av sorg når den blir borte. Hvordan man håndtere sorg er også svært forskjellig fra person til person, og hvem her kan si at den ene måten er noe mer riktig enn den andre måten?

Jeg er enig med JeanetteH. Jeg har også vært i hundeverden lenge, og veit at det spekuleres i huet og ræva, særlig om ekvipasjer som vinner en del. Jeg kjenner folk som har vært utsatt for det selv. Så når det dukker opp faktafeil i en artikkel om hvordan dette showteamet er, så bør man stille spørsmålstegn ved resten også. Ikke fordi det nødvendigvis er løgn, men fordi skille mellom opplysning og sverting er tynn. Man må gjerne være kritisk, men å spekulere i hvordan folk orker å gå på utstilling når de nettopp har mistet en hund, er ikke annet enn spekulering (og forholdsvis ondsinnet er det også).

Du fikk vel i grunnen sagt akkurat det jeg tenkte om dette.... Det blåser på toppene, og det er ikke sjelden en fjær blir til et helt hønsehus i hundeverdenen, dessverre (uten at jeg skal ta stilling til hva som er rett og galt i denne saken, bortsett fra det Jeanette påpeker. Videlius ble stilt til BIS-veteran på NKK Stavanger den 10/9-11 bare få dager før hun døde, Eurodogshow som det henvises til i artikkelen gikk av stabelen 4/9-11).

Litt OT i forhold til denne saken kanskje, men jeg tenker litt at dersom titler og utstilingsmeritter er så viktig at man faktisk er villig til å sende fra seg sin hund til fremmede mennesker for å få den stilt utenlands, da har kanskje utstillingshysteriet tatt litt overhånd. Men på den andre siden - det er mulig jeg har et litt mer nært forhold til mine hunder enn folk som har en hel flokk... :). Jeg har fått spørsmål om å sende Willy utenlands for å bli stilt og brukt i avl, men jeg kunne ikke tenke meg å sende fra meg hunden min til vilt fremmede mennesker?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT i forhold til denne saken kanskje, men jeg tenker litt at dersom titler og utstilingsmeritter er så viktig at man faktisk er villig til å sende fra seg sin hund til fremmede mennesker for å få den stilt utenlands, da har kanskje utstillingshysteriet tatt litt overhånd. Men på den andre siden - det er mulig jeg har et litt mer nært forhold til mine hunder enn folk som har en hel flokk... :). Jeg har fått spørsmål om å sende Willy utenlands for å bli stilt og brukt i avl, men jeg kunne ikke tenke meg å sende fra meg hunden min til vilt fremmede mennesker?

Dette er jeg så enig i!

Hvem sender egentlig fra seg hunden i månedsvis bare for å få noen bokstaver ekstra foran navnet?

Jeg kunne jo selvsagt sendt hunden med kjentfolk på utstilling en helg eller to, men i flere måneder, og/eller med folk jeg ikke kjenner godt? Nei takk

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jeg så enig i!

Hvem sender egentlig fra seg hunden i månedsvis bare for å få noen bokstaver ekstra foran navnet?

Jeg kunne jo selvsagt sendt hunden med kjentfolk på utstilling en helg eller to, men i flere måneder, og/eller med folk jeg ikke kjenner godt? Nei takk

Nei, jeg skjønner liksom ikke hvordan man orker det over så lang tid. Jeg hadde nok ikke sendt hunden med kjentfolk heller, jeg da, men det har vel mer med kontrollfreaken i meg å gjøre *ler*.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg skjønner liksom ikke hvordan man orker det over så lang tid. Jeg hadde nok ikke sendt hunden med kjentfolk heller, jeg da, men det har vel mer med kontrollfreaken i meg å gjøre *ler*.

Skal innrømme at jeg ikke er helt komfortabel med tanken selv, men det er allikevel noe jeg fint kan forstå at folk gjør.

Sende de vekk i månedsvis til folk de ikke kjenner forstår jeg derimot overhodet ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I schäferhundverdenen er det ikke unormalt å sende hunder fra seg i lengre perioder for meritering. Fortsatt blir veldig mange utstillingshunder schützhundmeritert i Tyskland. Det er ikke alle som har det forholdet de fleste av oss har til våre egne hunder. Nå aner jeg ikke om nevnte kennel gjør det, eller meriterer hunder selv.

Det kjøpes også voksne hunder til avl, og selges voksne hunder også. Det skjer garantert innen andre raser også, bare der følger jeg ikke med, både med kjøp/salg av voksne hunder, og å sende de til meritering (vil tru det er hovedsakelig utstilling).

For mange betyr nok konkurransene mer enn hunden på en måte. De er villige til å sende hunder fra seg i lange perioder for å få resultater. Men er det så mye bedre eller verre enn de som kvitter seg med hunder fordi de ikke holder mål til det de ønsker? Hundene takler nok det bedre å være på reisefot med andre mennesker enn det mange eiere hadde evt gjort. Med forbehold om at de blir behandlet bra.

Nå kjenner jeg ikke denne saken annet enn fra media, så å spekulere på hva som har skjedd og ikke skjedd, må evt myndighetene i Storbritania gjøre og gi oss et svar. Dersom dette er et tragiskt uhell, hvorfor skal man ikke stille for evt nevnte dommer? Fordi de kjenner de? Fordi de er programforpliktet til å hate de?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er en tragedie for alle som er rammet, og ikke minst så gjør det vondt å tenke på hvordan disse hundene må ha hatt det de siste minuttene.

Som det blir sagt over; hva som egentlig ligger bak alt dette blir spekulasjoner.

Jeg er iallefall glad for at jeg aldri kommer til å bli så "tittelfokusert" at jeg sender avgårde bestevennene mine til et villt fremmed sted, oppstallet i bur ett eller annet sted ute i det store utland. Jeg har problemer nok med tanken på at ene tispen min som er deleid skal bort fra meg et par måneder for å ha kull en gang i fremtiden.... Enda jeg VET hvor godt hun får det der...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Noen har så mange hunder at det å ha ett personlig forhold til hunden ikke er ett tema, og da er det greit å bare sende de avgårde.

Jeg ville aldri gjort det - jeg orket såvidt å reise på ferie i 3,5 uke jeg fordi hunden i mitt liv måtte være hos eieren. Og da snakker vi paradis i skogen liksom *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel strengt tatt ikke et svar på om man blir mer glad i en hund jo mer den blir premiert, er det vel? For det kan nesten virke sånn at du/dere tror det, siden det er flere som nevner at Zanta var høyt premiert - hvilket jeg ser øker verdien hennes i kroner, men man blir ikke nødvendigvis mer glad i en hund som vinner mye, og derfor bør ligge i sykeseng av sorg når den blir borte.

Jeg vet ikke om dette var myntet mot meg, men jeg finner det sørgelig fordi jeg likte Zanta som hund, og fordi hennes eier er en bekjent. Verken mer eller mindre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe av det som står i siste artikkelen vet jeg er fakta feil, så noe av det skyldes nok misunnelse..

Etter å ha lest artikkelen, må jeg ha tolket den annerledes enn deg, for jeg skjønner ikke helt hva det er å være misunnelig på. De stilte ut andre folks hunder. Hva var det å være misunnelig på dem for?

Hadde de egne hunder også som de stilte ut, tross forbudet han fyren hadde i Irland?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om dette var myntet mot meg, men jeg finner det sørgelig fordi jeg likte Zanta som hund, og fordi hennes eier er en bekjent. Verken mer eller mindre.

Nei, det var ikke myntet på deg.

Etter å ha lest artikkelen, må jeg ha tolket den annerledes enn deg, for jeg skjønner ikke helt hva det er å være misunnelig på. De stilte ut andre folks hunder. Hva var det å være misunnelig på dem for?

Hadde de egne hunder også som de stilte ut, tross forbudet han fyren hadde i Irland?

For folk som mer eller mindre lever av å handle andres hunder, er det selvsagt prestisje å vise frem en storvinner som f.eks Zanta. Jo flere hunder du har som vinner - enten du eier de eller ikke - jo større prestisje er det. Jo mer prestisje du får, jo flere gode hunder får du handle, osv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha lest artikkelen, må jeg ha tolket den annerledes enn deg, for jeg skjønner ikke helt hva det er å være misunnelig på. De stilte ut andre folks hunder. Hva var det å være misunnelig på dem for?

For folk som mer eller mindre lever av å handle andres hunder, er det selvsagt prestisje å vise frem en storvinner som f.eks Zanta. Jo flere hunder du har som vinner - enten du eier de eller ikke - jo større prestisje er det. Jo mer prestisje du får, jo flere gode hunder får du handle, osv..

What she said. Det er jo en gjennomgående greie i alle grener vår man snakker om å vinne/tape.

Forøvrig er den siste artikkelen nå rettet på.

En FB gruppe som har vært siden den Irske Vannspanielen døde under Blacksea utstillingen.

Endret av Jonna
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så trist...

Det at man drar på utstilling rett etterpå ser jeg ikke noe galt i, alle takler sorg forskjellig.

Jeg vet ikke hva slags oppdrett quantos er, men ser at de skulle sette kull på 9 tisper i fjor høst, bodde de døde hundene hjemme? Er jo grenser for hvor personlig forhold man får til hver hund da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så trist...

Det at man drar på utstilling rett etterpå ser jeg ikke noe galt i, alle takler sorg forskjellig.

Jeg vet ikke hva slags oppdrett quantos er, men ser at de skulle sette kull på 9 tisper i fjor høst, bodde de døde hundene hjemme? Er jo grenser for hvor personlig forhold man får til hver hund da.

Kullene blir født rundtom hos forverter/deleiere. Det er ikke Totten og Inger Lise som har alle hundene selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kullene blir født rundtom hos forverter/deleiere. Det er ikke Totten og Inger Lise som har alle hundene selv.

Neida, skjønte det, det ville jo vært litt valpefabrikk. :-) Tenkte mer at det virker som de eier veldig mange hunder, og kanskje Zanta ikke bodde hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
Begge de norske hundene tilhørte oppdretteren Tor Johansen fra Lillesand. Han forteller at han vet lite om hva som skjedde.

- Jeg ble ringt opp av kenneleierne dagen etter brannen, men etter det har jeg ikke fått tak i dem, forteller han til Dagbladet.

Men han stilte da for fruen like etterpå? Da hadde han vel all mulig anledning til å omså fotfølge henne for å få svar?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men han stilte da for fruen like etterpå? Da hadde han vel all mulig anledning til å omså fotfølge henne for å få svar?

En av hundene i hans eie ble stilt, men ikke av han selv. Han prøvde å få kontakt med dommeren, noe som var fånyttes da dommeren ikke ville prate med han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av hundene i hans eie ble stilt, men ikke av han selv. Han prøvde å få kontakt med dommeren, noe som var fånyttes da dommeren ikke ville prate med han.

Selv om han ikke handlet selv (noe han gjør uhyre sjeldent) så stilte han like fullt for henne, iom at han eier hunden.

Nå vet jeg at man kan få både utstillingsnekt og det som er om man "trakasserer" en dommer, men jeg hadde nekta å godta at de jeg betaler for å stille hunden min nekter å snakke med meg etter at den hunden døde under deres omsorg!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med tulip her - hvis man befinner seg rent fysisk samme sted som den som hadde omsorg for hunden(e) - visst skulle man kunne få denne i tale? Om ikke annet hadde jeg kontaktet utst.lederen - og "tvunget" dommerdama til å faktisk bli stående og svare på mine spørsmål... Så det er noe som er meget snodig med hele historien, synes jeg...

Og konspirasjonsteoretikeren i meg sier at HVIS det er sant at det ikke er mulig å få kontakt med dem i Irland så hadde jeg i alle fall mistenkt at hunden(e) slett ikke er døde men solgt til langtvekkistan... Men det vil man jo aldri få vite, da..

Susanne

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...