Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase ville du valgt hvis...


Midas
 Share

Recommended Posts

Du skal bruke hunden til spor, lydighet og turhund som kan bære kløv og dra på ski?

Jeg funderer på hund nr to, og har tenkt på å ha en toller til, men liker også aussien godt. Jeg trenger en hund som er førerorientert, som har selvtillit og er sterk mentalt. Ja, jeg vet at det kommer an på oppvekst og miljøtrening, men en rase som i utgangspunktet skal være slik.

Jeg trenger en hund som er stor nok til å trekke, men ikke større enn tja, 60-65cm..

Den skal stilles ut, så den må være registrert. Ikke en utpreget mild rase, heller en rase som er litt selvstendig og egenrådig.

Når jeg skriver dette føler jeg det bare er en kopi av Midas jeg vil ha :P Hvordan er aussien mentalt? Er den er veldig vár hund som ikke tåler å få et NEI, eller har den en sterk mentalitet?

Vil gjerne høre tips om alle raser som kan passe inn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, men neeeeei, tror ikke det blir helt riktig. Jeg skal ha en førerorientert hund som kan være løs uten å stikke over alle hauger :P Det er vel ikke huskyen helt stor på?

nei, der svikter de grovt (som normalen i alle fall) :P

men spor og friluftsliv er de ypperlige til! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aussien har vell noe dritt på enkelte linjer, men det går an og finne stødige hunder om man er nøye i valg av oppdretter osv.

Ellers kan sikkert alle retrieverne passe, bortsett fra flat som blir ganske stor. Jeg ville valgt kelpie :) Har sett mer og mer av disse og de er kule :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samojed! Vår er i alle fall alt hva du beskriver. Han er veldig førerorientert og syns det er skikkelig kjedelig å være alene, altså stikker ikke av. Likevel er han veldig selvstendig og mentalt stabil som bare det. Nå er han bare valpen enda, og rasen er vel ikke utpreget førerorientert eller ikke-stikke-av, men vårt individ er alt du beskriver der i alle fall :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samojed! Vår er i alle fall alt hva du beskriver. Han er veldig førerorientert og syns det er skikkelig kjedelig å være alene, altså stikker ikke av. Likevel er han veldig selvstendig og mentalt stabil som bare det. Nå er han bare valpen enda, og rasen er vel ikke utpreget førerorientert eller ikke-stikke-av, men vårt individ er alt du beskriver der i alle fall :P

Det finnes slike individer innenfor de fleste raser, hadde det vært så enkelt hadde det ikke spilt noen rolle hvilken rase man valgte. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syntes du burde ta toller igjen jeg, eller holde deg til retriever iallefall, de virker å passe deg så bra. :)

Er det blodspor du tenker på, eller vil du prøve NBF og satse på lydigheten?

Ettersom kelpie ble foreslått. Personlig tror jeg de er litt for myke og litt mer enn hva du trenger, om jeg forstod førsteinnlegget riktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke bruks, men viltspor jeg vil gå ja :) Jeg tror også kelpien blir for mye og for myk. Det er helt sikkert mange raser som kunne passet inn, og enda flere individ. Jeg har gått på såpass mange smeller at jeg kjøper ikke valp på lykke og fromme mer. Midas ble valgt med omhu, og er perfekt til mitt bruk. Sta som et esel, men likevel veldig mammadalt.

Det aller aller viktigste for meg er at hunden er stabil mentalt og ikke fyker i været og skjelver i timevis om jeg mister et kaserollelokk i gulvet. Jeg trodde kanskje aussien var litt lik tolleren, men den er kanskje ikke det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samojed! Vår er i alle fall alt hva du beskriver. Han er veldig førerorientert og syns det er skikkelig kjedelig å være alene, altså stikker ikke av. Likevel er han veldig selvstendig og mentalt stabil som bare det. Nå er han bare valpen enda, og rasen er vel ikke utpreget førerorientert eller ikke-stikke-av, men vårt individ er alt du beskriver der i alle fall :P

Din er vel ikke mer en 3-4 mnd enda..? "Alle" valper er sånn, at han ikke stikker nå betyr ikke at han ikke vil stikke når han blir større. Mine valper kan gå løse til de blir 6-9 mnd, da våkner det noe mer i de, og de finner ut at det er andre ting i skogen en mor som er spennende. Noen vil kunne gå løse som voksne også, men det er mer unntaket.

Mine er også relativt førerorienterte når vi trener på hundeklubben, til det dukker opp noe som er mer spennende (fugl, vilt). De er lettere å trene lp med en hovawarten (synes jeg) og er ikke dumme sånn sett, men ingen rase man skaffer for å satse på lydighet. Å trene lp med samojed vs bc blir litt lada mot ferrarri.. Man kan komme langt med Lada også, men....

Klart, de kan brukes til spor, men det er mer naturlig for de gå med nesa høyt, etter min erfaring. Men jo, gode neser har de! Finnes jo de som har trent de til både å spore skadd vilt og redningshunder.

Nei, jeg ville ikke sett på samoejden med TS sine behov, særlig ikke om du tenker å konkurrere.

Mitt svar på "Du skal bruke hunden til spor, lydighet og turhund som kan bære kløv og dra på ski?" er likevel samojed, for MIN del. Men jeg satser ikke innen lp/spor, det er noe vi gjør bare for gøy og variasjon.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Når du tiller spørsmålet som hva ville du valgt, så er jeg ikke i tvil. Tervueren. Men man må liksom være typen til å like den type hund :) For meg er det ikke tvil, belgern passer alle kriteriene og mer til. Om det er rett for deg vet jeg ikke. Og hannene kan bli litt over maksstørrelsen din.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med de krittetiene hadde jeg nok byttet rase. Ser flere skriver AK, men slik jeg tyder det så vil ikke du ha en så "in your face and under your skin" førerorientering. Hadde kanskje tenkt mot WK, ACD, schaferhund eller Belger med de krittetiene.

Edit: WK faller egentlig bort siden den ikke kan stilles.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville fått hjelp av Jeanette til å finne en god aussie. :aww: Og så ville jeg, dersom det ikke lot seg gjøre, sjekka ut acd. De er ofte litt "sindigere" enn aussien, og kanskje ikke så egna til å trekke (går bak og driver i stedet), men utrolig artige og skjønne, etter min begrensa erfaring.

Men joa, aussie... :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det Australsk cattledog dere mener med ACD?

Mulig noen blir støtt nå, men de synes jeg ikke er noe fine :icon_redface: Jeg kjøper ikke rase etter utseende og synes ikke tolleren var særlig fin heller før jeg fikk det selv, men denne typen pels og utseende er ikke min smak. Samboeren min vil helst ha sånn god pels som tolleren har, altså ikke strihåra eller helt korthåra. Jeg tror kelpien blir for vár for meg, men jeg vet ikke så mye om den. Den rasen synes jeg er veldig flott da.

Aussien er perfekt utseendemessig, både ift kroppsbygning, størrelse og pels, men jeg er litt redd for at den lett blir nervøs. Selv om jeg ikke har noe som helst grunnlag for å si det, for jeg kjenner rasen veldig dårlig. Her er det vel også viktig å velge oppdretter med stor omhu..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 7 months later...

Jeg synes nå aussien høres perfekt ut der. Det er mulig det kan bli litt mye gjeterinstinkter hvis den kommer fra gjeterlinjer?
Min hund kommer fra Chiljas Kennel, som bruker hundene sine noe til utstilling, men også som familiehunder og litt til bruks. De trenger jo mye aktivisering for å være lykkelige. (Om de ikke får nok stimulering kan de være ganske bøllete..)

Men Mido, min snart 6 måneder gamle Aussievalp er akkurat det du beskriver :) Han tåler alt av høye lyder, og er veldig lite sensetiv.
Fortsatt har han et stoort behov for nærhet og kos. Aussien tåler absolutt å høre et NEI, og jeg tror den i mange tilfeller trenger det også. De har veldig stor humor og virker som de nyter å "dra den litt langt" bare for å tulle-kanskje for reaksjonens skyld. Hehe.Inne kan Mido ligge heelt inntil meg og ville ha kos, mens andre ganger vil han bare leke. Når vi er ute vil han utforske så mye som mulig, men kommer stormende bort hvis han glemmer at jeg har kalt han inn :)

Men du bør tenke på at det er en hunderase som knytter seg sterkt til eieren sin, og trives ikke så veldig godt med å være mye alene. Mido kan være alene hjemme noen timer, men jeg vil ikke gjøre det for ofte. Sosialisering med med både mennesker og hunder i tidlig alder er viktig, for de kan bygge opp fremmedfrykt. Men ikke misforstå: hvis det er noe de vil så er det å gå ut på eventyr og utforske. Du må alltid ha en god grunn for det du ber den om, og være konsekvent :) tøffe er de- de kan jo tross alt gjete både kaniner og okser!

Jeg skal nok drive med kløv med Mido han når han blir gammel nok, for det er det veldig fint bygd til. Lydighet, ski, spor, turer i fjell/skog og agility er perfekte aktiviteter for denne hunden. Hvis man bygger forholdet på tillit virker det som en aussie vil gjøre alt for eieren sin!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
    • De to oppdretterne står på lista over mulige, greit å få positiv feedback om dem begge   Æsj, piping.. Jaja, hadde litt av det på Pax, men fikk det sånn tålelig vekk etter hvert. Slikking er jo sært  Men det skal vel alltid være noe, hehe, ingen rase er perfekt. 
    • Her blir valpen mest sannsynlig krypt. Trodde testikkelen ville komme ned, fordi den lå følbar nær åpningen da den andre ramla ned, men den har vært litt jojo. Nesten nede, lenger opp igjen, liggende i åpningen, tilbake inn i kanalen, nå rett bak åpningen. I følge Grok (AI) så snevrer den ringen seg sammen ved 16 ukers alder (mandag), og det er derfra bare 5-10% sjanse for at stenen kommer på plass i pungen innen 6 mnd. Helt ok med å ikke kunne stille ut. Ikke noe behov for sportschampionat eller avkom, men veldig i tvil om å fjerne den eller ikke før puberteten, mens den er liten. Frykter den vil hyperprodusere kjønnshormoner, og de er det nok av fra normale testikler i puberteten. Det teller ikke som kastrering ihht NKK reglement om en bare fjerner en unilateralt krypt testikkel og beholder den normale?  Er forøvrig overbevist om at han jukker pga ubehag fra den testikkelen som sitter i lysken. Presser sikkert på kringliggende vev, asymmetrisk følelse, som antakelig er et irritasjonsmoment. Virker sånn. 
    • Ny bytur. Konsert fra avstand. Masse livlige folk overalt. Etablerte et vennskap med en søt toårig jente på bussen. Koselig spasertur med storebror. Sitt under marsj i gågata, fem meters avstand. Tur gjennom teknobelyst konsertområde med rosa trær etter event va over, og så en øl på Mikrobryggeriet. Ede fikk ikke være med inn til baren for å handle, men vekteren ville gjerne passe han imens. Ingen protester fra Edes side, som synes hun var søt. Han var litt furten over at vi ikke fikk gå inn da jeg kom ut igjen, han synes det så spennende ut innenfor dørene, men ikke furten nok til å holde en emo konsert pga. Han er fullstendig trygg på fulle folk og tette folkemengder nå. Anser det som helt normalt. Forbinder alkoholånde med trivelige folk som vil hilse med gjensidig berøring, og han elsker det, heldigvis. Sovnet nonchalant og trygg på ståkete buss full av fulle bygdetullinger i supporterutstyr og god VM-stemning på vei hjem.    Edit: Jeg unnlot nevne en utrivelig opplevelse, fordi det er et så touchy subject, men det er sant, det skjedde, og #notallmuslims, jeg kjenner til selverklært troende muslimer som har hund (inne, normalt hundehold) også, fordi det ikke står noe negativt eller noen instruks om hvordan ha hunder i Koranen, det står bare i hadith, så det må være greit å fortelle om dette uten å frykte bli beskyldt for å være rasistisk eller islamofob: Vi gjorde en kort stopp utenfor en tilfeldig butikk for å omorganisere innhold i lommer og bærenett, hvorpå det dukket opp en ansatt på hver side, fra hver sin dør. De sa noe til hverandre på arabisk, og den ene utbrøt "Najis!" før de forsvant inn igjen. Første gang jeg har sett Ede engstelig, med stiv hale ned mellom beina. Han må ha plukket opp vibber fra de. Svart hund sammen med kaffir kvinne uten tildekket hår var visst ikke velkomne til å bruke fortauet utenfor den butikken der. Irriterende når folk skremmer hunden med sånne vibber at han ender med halen stiv mellom beina. Han som alltid ellers har selvsikkert kroppspråk med ledig høy haleføring.  Det tok ham heldigvis bare en meter forbi butikken og inn i folkemengden med VM-supportere på tur hjem for å løfte halen igjen. Fort glemt. .. håper jeg. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...