Gå til innhold
Hundesonen.no

Rolig, men litt smart hund til leilighet samt by/markaturer?


Recommended Posts

Skrevet

Hei

Jeg har prøvd å lese meg opp på raser, og tenke gjennom hva slags hunderase som kan passe for meg. Er voksen, bor i leilighet med katt i Oslo, jobber fulltid med kort arbeidsvei.

Har kommet frem til at de viktigste tingene er:

- Ikke for bjeffete (ok om det ringer på døra)

- Kan (dresseres til?) å omgåes katter, andre hunder, mennesker inkl. barn

- lite pelsstell

- ok med litt regn/kulde

- liker å gå tur i marka og byen

- ok i bil

- aktiviteter for hunden:Har ikke erfaring med dette, men se på lydighet, sporing og kanskje lure coursing som aktuelle aktiviteter.

- gjerne en rase som ikke skal ha type hard og avansert dressur for å lære hverdagslydighet

- størrelse kanskje ikke så viktig

Har erfaring med (fra familie/venner): Foxterrier, islandsk fårehund, rottweiler/doberman mix, schaefer, boxer/grønlandhundsmix, dachs. Hvis jeg skulle velge av disse ville det bli terrier eller rottweilermixen.

Har vel landet litt på whippet ev. greyhound nå, men er åpen for forslag...?

Skrevet

Whippet høres fint ut i forhold til det du ser for deg. Jeg har hatt problem med én av disse tingene, og det er å omgås katter - det er en del jaktinstinkter, rasen vil gjerne jage hvis den oppdager noe interessant. Men jeg vet om whippeter som kan omgås katter, særlig da familiens egne katter.

På forhånd, før jeg fikk whippet, trodde jeg regn/kulde kunne bli et problem, men det har egentlig ikke vært det. For turer i veldig dårlig vær tar jeg på han dekken - han har heller ikke noe problemer med å droppe tur en dag om det virkelig står ille til utenfor døren. Litt regn og kulde har derimot ikke vært noe problem. Vind er verre. Kald vind er egentlig det verste i forhold til været, men kan dempes med et godt dekken.

Lydighet kommer du neppe langt med en whippet, men den liker - i hvert fall gjør min det - å bruke hodet sitt litt også (i hvert fall hvis du skulle være så heldig som meg å få et matvrak). Vi har ikke vært så aktive med vår hund. Har vært på et valpekurs, og har hele tiden tenkt at jeg skal lære meg å gå spor - men det har aldri blitt noe av. Vi trives i hovedsak med turgåing og rolige dager hjemme (dette er et sofadyr inne, og en racer ute). Vår fikk sin første erfaring med agility i går, noe som visst nok gikk ganske bra (jeg var ikke der selv, min samboer som gikk), og det er ikke umulig at det er noe vi fortsetter med. Lure coursing vil vi også bli aktive med nå som vi er flyttet til østlandet (hvor det er flere muligheter enn i Bergen).

Jeg tror også en del av terrierne kunne passet til dine planer. Familien min har cairn terriere. Fin rase, men hannhunden i familien kan bjeffe en del.

Skrevet

Takk for god informasjon! Visste forøvrig ikke at whippetene kan spore! For meg er det vel mest aktuelt med hannhund, da min bror har en hunn som ikke liker andre hunner (islandsk fårehund).

Tenkte jeg skulle teste litt i forhold til katten med å låne en kattevant hund. Det er forøvrig (masse) katter og hunder i bakgården her og det jeg har sett reagerer hun kun på hunder som gjør utfall mot henne.

Skrevet

Bor du i leilighet med katten går det nok helt fint, det er stort sett ute jaktinstinktet slår til. Vet om en leveringsklar whippethann, så si fra hvis du vil ha kontaktinfo for å snakke med oppdretteren :)

Ellers kunne du muligens ha hatt det fint med en shiba? Hvis du ikke forventer "kadaverdisiplin" (smarte hunder har egen vilje!), vel å merke :)

Skrevet

Har du tenkt på Basenjien? Hendig størrelse, kan ikke bjeffe (men er ikke lydløs), minimalt pelsstell, ingen hundelukt, veldig katteaktig og går godt med katter. Egner seg til lure coursing og en herlig turkamerat. Mye humor og en ekstrem framtredende personlighet.

Man må dog være obs på at det er en urhund med mye instinkter og stor selvstendighet. Oppdragelsen blir mye lik den man gir katter. Den er ikke glad i regn/ kulde.

Her har jeg samlet / skrevet mye info om rasen:

http://www.kingwanas...njiengelsk.html

f_centa_03.jpg

Skrevet

Tenkte jeg skulle teste litt i forhold til katten med å låne en kattevant hund. Det er forøvrig (masse) katter og hunder i bakgården her og det jeg har sett reagerer hun kun på hunder som gjør utfall mot henne.

Jeg tror en whippet og katt kan være bestiser - men det er ikke sikkert at whippeten er bestis med fremmede katter, så litt må man uansett passe på når man har hund med jaktinstinkter. Jeg tror derimot utgangspunktet er bedre om hunden vokser opp med katt hjemme.

Whippet kan selvsagt spore - det kan alle hunder. Noen har bedre forutsetninger enn andre, men jeg vet om flere whippeter som gjør det godt med nesen sin.

Skrevet

Greyhound (siden du nevnte den) kan passe ut ifra de kriteriene du har satt opp. Det er en stille og rolig hund som ikke trenger den avanserte type dressur. De er veldig lettstelte, men må ha dekken på når det er kaldt og regner. Det er viktig at du har områder hvor du kan slippe hunden løs så den får løpt ifra seg litt. I mine øyne er dette viktig når man har mynde. Ellers er det kjekke hunder å ta med seg overalt, i marka eller på bytur. De trives også med sporing og litt lydighet. Men en greyhound er en veldig stor hund (særlig hannene). De tar mye plass, feks i bil. Og det er ikke like lett å ta kollektivtransport med disse fordi de tar så mye plass. Er jo som å drasse meg seg en kalv. Sånn sett er Whippet enklere.

Greyhound trives godt med andre dyr, også katt. Vel og merke innad i familien. Jaktinnstinktet er høyt ellers. Dette er en rase som generellt ikke trives godt alene, mange har gjerne flere fordi de trives i flokk. Jeg har foreløpig min alene, men jeg jobber ikke fulltid.

Ellers er greyhound verdens herligste rase :)

Bare spør hvis du lurer på noe.

Skrevet

Takk igjen for mye fin info!

Har sett at det er en Wippethann avetert fra en kennel som seriøs ut..:-)

Skal se nærmere på shibaen, den har jeg ikke tenkt på!

Greyhounden er da kanskje ute av bildet hvis de er spesielt følsomme på å være hjemme om dagen.

Har faktisk sett mye på Basenjien, synes de ser ut som flotte og interessante hunder. Men slo det litt far meg da de i en artikkel kun ble anbefalt for "viderekomne hundeeiere"..lurer på, vil den ule (istedet for å bjeffe) på dagtid?

Skrevet

Boston terrier, shiba eller DSG?

Jeg har en boston, en shiba og 2 dansk / svenske gårdshunder.

Alle disse rasene kan egentlig passe i ditt liv.

Gårdisene har et noe høyt aktivitetsnivå, men er enkle å oppdra.

Milde og fine hunder, men til tider litt for glade i forhold til omgang med små barn.

Dette er jo en treningssak.

Eldstemann er oppvokst med hest, hund og kaniner og har fungert supert rundt disse.

Shibaen er ganske mye roligere, men rimelig sær, og det krever mer å oppdra en shiba.

Vi har fått en kjempebra hund av Linus, får mye hyggelige tilbakemeldinger på hans åpne væremåte.

Og han er fullstendig konflikssky, men det er vel ikke en utpreget egenskap i rasen.

Rasens selvstendighet er både en fordel og en bakdel.

Jeg liker at Linus er så avslappet i alle situasjoner, men har som sagt jobbet en hel del mer med han ennmed gårdisene og bostonnen.

Linus er også vokst opp med katt, og det fungerte supert..

Bostonen min er en mellomting av disse.

Passe aktivitetsnivå, men henger med på lange turer og elsker det.

Han er ikke så glad i regn, men fungerer fint både sommer og vinter.

Gåttfred har vært veldig enkel å oppdra, men så får vi mye "gratis" i og med at de andre hundene er voksne og har grei hverdagslydighet.

Så han lærer av de, feks dette med innkalling.

Gåttfred er mild og kontaksøkende.

Grei i omgang med barn.

Familiens klovn.

Skrevet

ift til katt går det mest sannsynlig fint så sant du kjøper valp eller en kattevandt hund. Jeg kjenner flere med jakt, vakt og gjeterhunder som går supert sammen med familiens katt. Dog må man ikke forvente at hunden ikke jakter andre katter ute, jaktinstinktet blir gjerne trigget av katter som løper vekk.

Har selv jakthundrase som er oppvokst med 2 katter, har aldri vært et problem. Ble nylig også introdusert til en tredje katt da jeg flyttet og disse også går helt fint sammen.

Skrevet

Sjekk gjerne ut shibaen, ja, men ta med i betraktningen at dette er en jakthund, med svært store individuelle forskjeller hva gjelder aktivitetsnivå. :) Min yngste er en fysisk maskin med en motor få andre shibaer kan matche (bortsett fra nær slekt), mens den eldste er en skikkelig kosegris som "alle" kunne hatt. Men begge jakter på absolutt alt.

Jeg bodde de første 3 årene av mitt hundehold i en bygård i Oslo, og det gikk helt fint, men det er først nå hvor vi har kjempestor hage og skogen rett utenfor døra at jeg føler jeg kan gi dem det livet de fortjener. En shiba er ekstremt tilpasningsdyktig, og kan fint leve et godt og tilfredsstillende liv i en leilighet og turer i bebygde strøk, så lenge den innimellom får litt vind under magen og kan kjenne naturkreftene kalle.

I tillegg til at de er ekstremt vakre, tåler alt av vær og vind og er skrekkelig underholdende å leve med, er de urhunder med instinktene utenpå kroppen. De er dønn ærlige og kan være ganske territoriale, men også her er det individuelle forskjeller. Har ei venninne med ei shibatispe som uten problemer slipper hvem som helst av andre hunder inn i huset sitt, men så er også den tispa den mest sedate shibaen jeg kjenner. Mine to kan ikke få besøk av fremmede hunder inne, men hannhunder og noen tisper går greit etter at vi har gått tur sammen (nå er dette for det meste et problem med den eldste hunden). Mange shibaer er gode sporhunder og liker å trene triks og lydighet, men bestemmer sjøl når de vil vise fram sine kunster.

Les gjerne mer om rasen på hjemmesidene mine og på norsk shibaklubb! :) Hvis du bor i Oslo-området kan du gjerne komme og hilse på de røde farer også. :)

www.kennelokurimono.com

www.trollbolla.com

www.norskshibaklubb.net

Guest Gråtass
Skrevet

Dansk svensk gårdshund er en fin liten allrounder som kan brukes til det meste, har lite jaktlyst og er en enkel hund å trene i hverdagslydighet. Den har ikke terrier-kampen i seg og er en mer omgjengelig hund. Passer fint i bymiljø, men er energisk nok til å tilbringe lange dager på tur. Enkle og ukompliserte hunder, langt å foretrekke fremfor den mer populære Jack russel terrieren.

Skrevet

Dansk svensk gårdshund er en fin liten allrounder som kan brukes til det meste, har lite jaktlyst og er en enkel hund å trene i hverdagslydighet.

Jeg gikk inn i tråden igjen for å foreslå denne! :) Min drømme-kose-selskapshund. :wub:
Skrevet

Hei

Jeg har prøvd å lese meg opp på raser, og tenke gjennom hva slags hunderase som kan passe for meg. Er voksen, bor i leilighet med katt i Oslo, jobber fulltid med kort arbeidsvei.

Har kommet frem til at de viktigste tingene er:

- Ikke for bjeffete (ok om det ringer på døra)

- Kan (dresseres til?) å omgåes katter, andre hunder, mennesker inkl. barn

- lite pelsstell

- ok med litt regn/kulde

- liker å gå tur i marka og byen

- ok i bil

- aktiviteter for hunden:Har ikke erfaring med dette, men se på lydighet, sporing og kanskje lure coursing som aktuelle aktiviteter.

- gjerne en rase som ikke skal ha type hard og avansert dressur for å lære hverdagslydighet

- størrelse kanskje ikke så viktig

Har erfaring med (fra familie/venner): Foxterrier, islandsk fårehund, rottweiler/doberman mix, schaefer, boxer/grønlandhundsmix, dachs. Hvis jeg skulle velge av disse ville det bli terrier eller rottweilermixen.

Har vel landet litt på whippet ev. greyhound nå, men er åpen for forslag...?

Canis har en "rasevelger" der den velger rase som passer til dine kriterier! =) Ta en titt på den.. på canis.no

Skrevet

Jeg kan jo også anbefale gårdshunden, da :)

Min er litt over 6 måneder nå og har bjeffet to ganger på fotballen i hagen og en gang på porten da det var mørkt ute og noen slamret med en bildør på bensinstasjonen som er naboen vår. Lite lyd i ham, og vi merker ikke mye til den varslingen som mange mener er karakteristisk for rasen. Foreløpig, iallfall :)

Han er samarbeidsvillig og hengiven, morsom å jobbe med og overhodet ikke vanskelig å ha med seg rundt om kring. Vi har hatt ham med til Oslo noen ganger, og bylivet er ikke noe problem for ham foreløpig (bortsett fra trillekofferter på fortau, da - DET er skummelt!).

Han er ikke vanntett (som min venninnes fireåring så fint sa det..), så når det regner går han helst ikke ut. Iallefall ikke på tissetrurunden. Men det å gå i skogen når det regner er ikke noe stort problem, det er liksom som om han går inn i en annen modus når vi er i skogen. Jeg regner med å måtte bruke dekken på ham på vinteren, da, for han blir nok litt kald, men jeg tror ikke det blir noe veldig stort problem :)

Jeg tror også han blir en seig liten hund som kan være med på lange turer etterhvert men samtidig viser han også sofakosegris tendenser, så jeg tror vi kan klare å få til en fin kombinasjon :)

Gårdshundfolk pleier å være hyggelige å ha med å gjøre, så om du ser noen (på forumet eller andre steder) er du sikkert hjertelig velkommen til å hilse på noen individer også!

Skrevet

Litt flere raser å velge i enn jeg hadde trodd! Kom ut med farao hund og østerrisk pinscher på rasevelgeren hos canis, et par raser jeg også må se nærmere på.

Angående bjeffing så vil det være all slags lyder i leiligheten om vinduene er åpne, alt fra barn som leker til bråkete fylliker. Pluss at jeg hører om det ringer på hos andre.

Skal nok også ta en runde og titte litt på hunder, så takk for invitter! :-)

Skrevet

Dansk svensk gårdshund er en fin liten allrounder som kan brukes til det meste, har lite jaktlyst og er en enkel hund å trene i hverdagslydighet. Den har ikke terrier-kampen i seg og er en mer omgjengelig hund. Passer fint i bymiljø, men er energisk nok til å tilbringe lange dager på tur. Enkle og ukompliserte hunder, langt å foretrekke fremfor den mer populære Jack russel terrieren.

Gårdshunden har variabelt jaktinstinkt, de er jo rottejegere og har ofte sterkt instinkt på smådyr (men er ikke typen som stikker langt til skogs i timesvis, stort sett).

Den er ikke særlig ok med regn og kulde.

Kjappe og lettlærte ja, men om TS har tenkt å drive noe videre med LC og LP så ville jeg valgt en annen rase.

Ellers oppfyller den det meste av kriteriene, så det kommer litt an på hva som er viktig.

Skrevet

Rasevelger-tester syntes jeg egentlig er ganske tullete, og ofte villedende. Det kommer stort sett opp mye rart. (Tok den nå og fikk blandt annet bearded collie og russisk sort terrier - og det er langt ifra hunder for meg. :P )

Faraohunden er vel litt sær? Og pincher er vel ikke nødvendigvis så stille av seg?

Jeg tenkte også på Dansk svensk gårdshund. :)

Skrevet

Hva med en fransk bulldog? Se nøye på linjene og prøv å finne en som avler på hunder med litt lengre "nesegrev", for å forhåpentligvis unngå de verste pusteproblemene.

Fransk bulldog er den perfekte byhund. Nøyer seg med lite, men blir med på mye om man vil.

  • Like 2
Skrevet

Leste en tråd om en basenjivalp, ble imponert over at den var så uforstyrrelig i de fleste nye omgivelser. Det samme gjelder vel muligens Shiba Inuen. Alle de urhundtypene er spennende og kanskje en av de passer for meg,,Leste litt om Faraoene, at de måtte trimme og løpe masse (da går jeg ut fra at det er timesvis hver dag) så de faller kanskje ut av listen.

Tror ikke bulldog er noe for meg, pga risken med helseproblemer..Gårshunden, mja..

tenke, tenke...:-)

  • Like 1
  • 3 weeks later...
Skrevet

Sjekk ut etnahunden også. :) de er jo utseendemessig en mindre versjon av farao, de kan konkurrere i lure coursing, jeg går lydighet klasse 1 med tispa mi, det er lydighets- og agilitychampioner i Finland, en viltsporchampion i Sverige, og en med Freestylediplom-tittel i Sverige, de kan brukes til alt. :) Det blir ett kull i Norge i år, og mest sannsynlig ett eller to kull neste år. Sjekk kennel Biscotti sine sider, min hjemmeside, og Podencoklubbens hjemmeside for å finne mer om rasen. De er veldig enkle, trivelige hunder å ha. :)

Skrevet

Vet at Sandy er opptatt av å fronte shibaen som jakthund, og joda, det er vel det eeegentlig. Litt som at corgien egentlig er en gjeterhund. Men det er få som kjøper shiba til jakt - dog litt flere enn de som kjøper corgi til gjeting, men... Shiba er først og fremst en selskapshund. Og det er ikke mange av de som er som Knertmonsteret til Sandy altså! Jeg har en nokså gjennomsnitts-shiba, hva gjelder aktivitetsnivå. Hun elsker turer i skog og mark, og er fint med på telttur ei uke. Men hun er like happy for å rusle på aker brygge og spise is, eller gå tur i nabolaget med naboungene. (Har ei frøken som er ganske glad i folk og unger. Ikke alle shibaer er det, selv om det har bedret seg betraktelig.)

Om du velger shiba eller basenji blir litt ett fett, de har mye av de samme greiene. Litt valget mellom kort pels eller underull? Nydelige raser begge to, hvis man vil ha en selvstendig og smart selskapshund, med mye personlighet.

Skrevet

Hva med en fransk bulldog? Se nøye på linjene og prøv å finne en som avler på hunder med litt lengre "nesegrev", for å forhåpentligvis unngå de verste pusteproblemene.

Fransk bulldog er den perfekte byhund. Nøyer seg med lite, men blir med på mye om man vil.

Lengden på "nesegrevet" har ingen ting med pusteproblemer eller ikke å gjøre, det er det som er "inni der" som er viktig ;) Så man kan IKKE se på en bulldog om den har pusteproblemer eller ikke, bare ved å se på nesa. Hadde det vært så enkelt liksom ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...