Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Du vil nok ikke ha noen garanti for at hunden ikke vil vise jaktinstinkt, men såkalte selskapshunder mops, bulldog, papillion, chi, tibetansk spaniel etc. er vel de som har minst sånn i utgangspunktet. Men det er mange mange hunder som fint kan gå løse i skog og mark, uansett rase, også de med jakthunder. det gjelder bare å trene fra de er små. Jeg har en rase som har mye jaktinnstinkt, men jeg har min løs på tur i marka og har god innkalling. Andre som har samme rase, kan ikke ha sin løs fordi da stikker de hvis de ser noe, så det er veldig ulikt mellom individer.

Skrevet

Du vil nok ikke ha noen garanti for at hunden ikke vil vise jaktinstinkt, men såkalte selskapshunder mops, bulldog, papillion, chi, tibetansk spaniel etc. er vel de som har minst sånn i utgangspunktet. Men det er mange mange hunder som fint kan gå løse i skog og mark, uansett rase, også de med jakthunder. det gjelder bare å trene fra de er små. Jeg har en rase som har mye jaktinnstinkt, men jeg har min løs på tur i marka og har god innkalling. Andre som har samme rase, kan ikke ha sin løs fordi da stikker de hvis de ser noe, så det er veldig ulikt mellom individer.

Papilloner har MYE jaktinnstinkt slik jeg kjenner dem, så jeg synes ikke det er et godt forslag hvis man ikke vil ha jaktinnstinkt altså. Selv om de er små er det ikke allright at de løper etter vilt. Leja blir gal når hun ser andre dyr, enten det er katter eller fugler..

Tror jaktinnstinkt er ganske individavhengig jeg også. Og at oppdragelse og god innkalling er helt essensielt. Jeg ville satset på å finne en rase som er førerorientert. En hund som bryr seg veldig om å holde seg med eieren vil kunne klare å beherske jaktinteresse dersom det betyr mer for den å "være trofast". Vannhunden min er sånn. Men min venninnes vannhunder er stikk motsatt. Så vanskelig å vite hva man får. Men som djervekvinnen sa, typiske selskapshunder med unntak kan jo være et alternativ. Eller kanskje en stor, vennlig rase som f.eks. berner sennen (koriger meg gjerne om det er et dårlig forslag)? Og det er kan jo være en fordel å velge raser som aldri egentlig er vært avlet for å jakte.

Du må ha flere kriterier å gå etter også tror jeg. Størrelse, aktivitetsnivå, erfaring du har fra før osv. er viktige ting å ta med i betraktningen.

Guest Yellow
Skrevet

Ville først og fremst kikket på selskapsrasene. Selvom det aldri er noen garanti, og sosialisering på forskjellige dyr fra ung alder kan atpåtil sikkert ha en del å si.

Min er iallefall oppvokst med alt av smådyr, og ville aldri funnet på å skade så mye som en liten rottebaby. Men er nok også sikkert medfødt med generelt lite jaktinstinkt.

Skrevet

Mange av selskapshundene, retrieverne(?) og andre raser som er kjent for og være førerorienterte. Det må selvfølgelig trenes på, men min erfaring er at det er lettere og bryte jakt på en førerorientert rase enn en spisshund feks, fordi de er mer trenbare og er skrudd sammen på forskjellige måter. Noen garanti har man vell sjeldent når det er snakk om hunder, uansett hvilke egenskaper man er ute etter, men noen raser, og linjer innenfor rasen, gir ivertfall et bedre utgangspunkt og en større sannsynlighet for at man får det man vil ha.

Hva annet enn lite jaktinnstinkt ønsker du deg i en hund? Størrelse, pelstype/grad av pelsstell, noe du vil bruke hunden til utenom tur, hvor mye tur ser du for deg at du har lyst til og gå hver dag osv.

Skrevet

De fleste hunder har vel en form for jaktinstinkt uansett rase. Tibetansk terrier holder seg Veldig tett til eier, men du skal like å stelle pels om du ikke klipper den ned. Mange som klipper "bamseklipp" når de ikke skal stilles :)

Skrevet

Og jage duer :aww::P

...og svaler, og blader, og mus og rotter og elg og rev og katter og rådyr og skygger og vanndråper og -bobler og frosker og vepser og humler og fluer og lemen og kaniner og harer og høner og mindre hunder og og... :rolleyes2:
  • Like 1
Skrevet

...og svaler, og blader, og mus og rotter og elg og rev og katter og rådyr og skygger og vanndråper og -bobler og frosker og vepser og humler og fluer og lemen og kaniner og harer og høner og mindre hunder og og... :rolleyes2:

Høres ut som Leja, altså papillon. Har virkelig aldri vært borti en hund som konstant skal ta noe og fange det. Alt som flyr forbi på bakken av løv og grus tilogmed. :P 100% ulik Chessea der.

Skrevet

Du har jo de gjeterhundene som drar ut på jakt og løper og løper og løper, også har du de som holder seg nærme deg, som Grumpy og du har de midt imellom. Så det er jo ingen fasit :) Border collien jeg hadde før var den minst førerorienterte hunden jeg har hatt, mens han jeg har nå er helt på den andre siden av skalaen igjen.

Også synes jeg det er en viss forskjell på det å stikke for å finne dyr å jage og det å holde seg i nærheten og løpe etter et dyr når det dukker opp. Det gjør vel alle hunder utenom de helt daue :P

Skrevet

Flere nevner retrievere her, og jeg ville nok ikke gått for det om jeg skulle ha en rase som var så og si jaktfri. Jeg har møtt flere golden med jaktinstingt på plass. Min egen kan jeg omtrent ikke ha løs, for da stikker hun etter spor, eller bare for å finne spor. Kommer det et dyr og hun er løs kan jeg bare glemme å rope henne tilbake.

Mange golden er førerorienterte og stort sett greie å ha løs, men det finnes også mange som ikke er det. Derfor ville jeg ikke tatt sjansen på det. Kan jo selvfølgelig se litt på linjer osv, men det er ikke noen garantier.

Ville nok også sett på selskapshundrasene, evt noen gjeterhundraser, men du kan være "uheldig" å få jaktinstingt i alle raser vil jeg tro.

Skrevet

Du har jo spurt om det samme i en annen tråd med litt annen vinkling :) Litt artig å se at du får likelydende svar her. En hund er jo i utgangspunktet et rovdyr med et rovdyrs drifter og instinkter. Poenget er vel at man i utgangspunktet må ha en funksjonell innkalling på hunden sin. Selv da har man ingen garantier for at bikkja hører den dagen rådyret krysser stien med alle sine fristende dufter og fluktatferd ... Ingen av hundene jeg har eller har hatt er likeglade til vilt. Den minste vi har nå, syntes plutselig en rådyrkalv var en passende lekekamerat og jammen meg ble hun akutt døv. Det gikk jo bra, jeg fikk tak i henne, kalven fant mammaen sin (mora kom) og vi gikk fulle av skam (meg) ut av skogen igjen. Dette er en hund som alltid hører, aldri stikker av, er svært veloppdragen og har aldri brydd seg om rådyr før. Så under de rette betingelser, kan selv verdens enkleste hund forvandles til et jagende villdyr (altså, hun skulle "bare" leke og de løp ved siden av hverandre litt rundt ved stien, men det var garantert en urettferdig lek). I den andre tråden ville du ikke ha svar som "alle hunder kan gå løs om du trener den til det" eller noe sånt. Men altså, det finnes ingen jaktfri hunderase. Noen har mer drifter enn andre, selvfølgelig. Noen er "enklere" å dressere enn andre. Det koker nå ned til oppdragelse og kontroll, uansett hvordan du snur og vender på det.

  • Like 3
Skrevet

Gjeterhunder har vel generelt sett ikke så mye av den typen jaktinstinkt, og holder seg ofte nærme fører.

Gjeterhundene er bare førerorienterte. Men en gjeterhund drives jo av jaktinnstinktet... Og selv om de mangler det siste leddet i kjeden; å drepe, så kan de gjøre mye skade på vilt og dyrebabyer med å "gjete" dem slitne og/eller vekk fra mammadyret. My har mye gjeterinnstinkt OG jaktinnstinkt. Er ikke jeg obs når hun er løs, så flyr hun etter fugler, katter og alt som beveger på seg. Eneste som stopper henne da er min sint-stemme. :P Hun gjør ikke dyrene noe, men om hun får muligheten kan hun jo slite dem skikkelig ut og jage dem langt avgårde

Skrevet

Papilloner har MYE jaktinnstinkt slik jeg kjenner dem, så jeg synes ikke det er et godt forslag hvis man ikke vil ha jaktinnstinkt altså. Selv om de er små er det ikke allright at de løper etter vilt. Leja blir gal når hun ser andre dyr, enten det er katter eller fugler..

Hva med at det faktisk er individ forskjeller, Tinka er heeelt ulik Leja på det punktet og det tror jeg IA og Ida også kan signere på. Hun er 100% problemfri og ha løs, og det gjelder så godt som OVERALT.

Har tilogmed kalt henne inn når hun lekte med noen jacker som skulle jage rådyr, og hun kom tilbake til meg som en kule. MEEN mulig det er en forskjell der på papillon og phalene som jeg ikke visste om, for andre phalener jeg har møtt har vært like greie å gå løse med.

  • Like 1
Skrevet

Hva med at det faktisk er individ forskjeller, Tinka er heeelt ulik Leja på det punktet og det tror jeg IA og Ida også kan signere på. Hun er 100% problemfri og ha løs, og det gjelder så godt som OVERALT.

Har tilogmed kalt henne inn når hun lekte med noen jacker som skulle jage rådyr, og hun kom tilbake til meg som en kule. MEEN mulig det er en forskjell der på papillon og phalene som jeg ikke visste om, for andre phalener jeg har møtt har vært like greie å gå løse med.

Jeg tror Tinka er ganske unik, jeg :heart: Hun har nok fått en god oppdragelse i barndomshjemmet sitt, skal du se :D

  • Like 1
Skrevet

Som det ble sagt på chatten i går når du spurte der:

Ingen raser kommer med en slik garanti, du blir faktisk nødt til å trene hunden for å få det til. I tillegg er det individavhengig. Man har med andre ord ingen garanti basert på rase på at man kan ha hunden løs, så derfor bør du finne ut hvilke andre egenskaper du ønsker deg i en hund. Stor, liten? Korthår/langhår? Pelsstell? Aktivitetsnivå?

Men det er generell båndtvang mellom 1. april og 20. august, og da skal hunden din være i bånd uansett. I tillegg finnes det noen kommuner som har helårs båndtvang, og noen har utvidet båndtvang til 1. oktober. Denne båndtvangen er laget for å beskytte vilt og sau, og skal overholdes selv om det ikke er politi i skogen der du bor.

  • Like 1
Skrevet

Hva med at det faktisk er individ forskjeller, Tinka er heeelt ulik Leja på det punktet og det tror jeg IA og Ida også kan signere på. Hun er 100% problemfri og ha løs, og det gjelder så godt som OVERALT.

Har tilogmed kalt henne inn når hun lekte med noen jacker som skulle jage rådyr, og hun kom tilbake til meg som en kule. MEEN mulig det er en forskjell der på papillon og phalene som jeg ikke visste om, for andre phalener jeg har møtt har vært like greie å gå løse med.

Leja er også helt problemfri å ha løs over alt, sålenge vi ikke treffer på noe hun vil jakte på. Kommer alltid når jeg roper og holder seg i nærheten. Dessuten er hun først og fremst bare nysgjerrig. Så at hun er heeeelt motsatt av Tinka, I don't think so. Selv Chessea, som aldri jakter på noe, kan finne på å løpe etter ei katte i ny og ne. Ida skrev jo nettopp at det har skjedd at sel Tinka (regner med det var henne Ida mente) kan få teften av vilt.

Kjenner en oppdretter av pap som i våres hadde et "uhell" mens hundene var løse. En satte etter et rådyr og resten løp etter. Men alle er allikevel førerorienterte. Er jo derfor vi har båndtvang, siden ingen hunder er 100% til å stole på. :)

Individer fremfor rase er cluet her ja. Og trening. Masse trening! En hund må ha trening i å gå løs og å komme på innkalling. Sånn er det uansett rase :) Jeg kunne sagt at portis ikke har jaktinnstinkt med Chess som utgangspunkt. Men siden jeg kjenner hundene til Silje_M_H kan jeg ikke si det :P

  • Like 1
Skrevet

Leja er også helt problemfri å ha løs over alt, sålenge vi ikke treffer på noe hun vil jakte på. Kommer alltid når jeg roper og holder seg i nærheten. Dessuten er hun først og fremst bare nysgjerrig. Så at hun er heeeelt motsatt av Tinka, I don't think so. Selv Chessea, som aldri jakter på noe, kan finne på å løpe etter ei katte i ny og ne. Ida skrev jo nettopp at det har skjedd at sel Tinka (regner med det var henne Ida mente) kan få teften av vilt.

Kjenner en oppdretter av pap som i våres hadde et "uhell" mens hundene var løse. En satte etter et rådyr og resten løp etter. Men alle er allikevel førerorienterte. Er jo derfor vi har båndtvang, siden ingen hunder er 100% til å stole på. :)

Individer fremfor rase er cluet her ja. Og trening. Masse trening! En hund må ha trening i å gå løs og å komme på innkalling. Sånn er feet uansett rase :)

Poenget mitt var bare at jeg faktisk ser hvorfor papillon ble foreslått, men nå skjønner jeg litt mer hva du mente. I første innlegget hørtes det ut som om du til stadighet måtte ha Leja i bånd (utenfor båndtvangen altså). Og ja, individforskjell og også oppdragelse har så utrolig mye å si.

  • Like 1
Skrevet

Styr unna en del av spisshundene, da mange av dem krever en god del trening for å kunne gå fritt uten problemer. Som det er nevnt tidligere koker det til syvende og sist ned til trening på det å ikke stikke av, men det er klart at enkelte raser har lavere terskel for å stikke enn andre.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...