Gå til innhold
Hundesonen.no

Har din hund noen kjennetegn?


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Amy er jo blandings, saa hun hadde jeg kjent igjen uansett.

Malle har litt hvitt ovenfor snuta, og saa har hun et øye med lys blinkhinne, og et øye med mørk blinkhinne. Dette, i tillegg til krøllhale, mye lepper, og lite tegnet høyre skulder/side gjør at jeg nok ville kjent henne igjen, hvis jeg fikk noen dager paa meg.. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei, jeg hadde nok ikke kjent igjen Fibi. Hun hadde garantert blitt stående igjen, mens jeg tok meg med den stabile, utadvente lookaliken

Får ta svartingene jeg har hatt, siden de er vanskeligst. Loke = ja, lett. Gå for den sorte schæferen blandt Groenendaelene liksom. Tellus: ikke tjangs... Jeg bråstoppet faktisk bilen og løp ut n

Null problem. Min hund er større enn andre i rasen, har hengeører (ståører er mest vanlig) og bare han ser ut som seg selv.

Posted Images

La oss si at det var en flokk med 100 hunder av samme rase som din og din hund ble sluppet blant dem. Ville du ha klart å funnet igjen hunden din? På hvilken måte da? (tenker da på synlige kjennetegn, ikke roping av navn.)

Ja, jeg ville lett kjent igjen min tispe. Hunder med flekker er jo lette å kjenne igjen som oftest, på flekkenes plassering osv.

Min har distinkte kjennetegn flere steder, som f.eks. hennes venstre øre er svart og det andre merle-farget. Hun har en spesiell feilfarget flekk på ryggen. Men kanskje enda lettere å kjenne igjen er øynene. De er blå, men det ene (venstre) har i tillegg en brunlig flekk oppe til venstre i iris. Ikke synlig fra alle vinkler, men det er der og er lett gjenkjennelig.

Den andre hunden min har også et par hvite flekker og et par små svarte strategisk plassert, som ville gjort han lett å kjenne igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chicka er jo blanding, men hvis 100stk var lik hun, så hadde jeg kjent hun igjen på bevegelsesmønsteret og der det var trøbbel...hadde ikke sluppet hun sammen 100 forskjellige hunder, da hadde fryktagressiviteten hennes flydd i været :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Auris er lett, hun har to store prikker på siden. Da hun var liten ble hun kalt to-prikk hos oppdretter (det var også en en-prikk og en null-prikk).

Mira hadde hatt mord i blikket hvis hun ble plassert sammen med 99 andre dachs, og hadde vært den som hang i snuten på en av de andre.

Buster ser veldig ut som en hvem som helst annen dachs, men han har litt ekstra med hår. For å være sikker måtte vi gjort en liten test, slippe en katt forbi de 100 dachsene. Når 99 av de løper etter katten, og en står igjen og bjeffer i feil retning har jeg funnet vofsen min :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får ta svartingene jeg har hatt, siden de er vanskeligst.

Loke = ja, lett. Gå for den sorte schæferen blandt Groenendaelene liksom.

Tellus: ikke tjangs...

Jeg bråstoppet faktisk bilen og løp ut når jeg så en løs Groendael hannhund litt nedenfor der jeg bodde. Jeg var overbevist om at han hadde fått seg ut av huset, helt til jeg så eieren :icon_redface:

De andre rasene har hatt mer variasjoner, bortsett fra Mozza, men hun ville vært den mest skamklipte liksom.

Også Lyra da. Lett. Hun ser jo ut som en belger og er rød.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I en flokk med 100 hunder tror jeg ikke jeg hadde hatt sjans. Det er så mange med lik farge og ansiktstegninger. Men jeg tror også det har noe med at vi ikke kjenner hverandre så godt enda, og han er valp. Selvfølgelig ser jeg hvem som er min hund når vi er sammen med andre hunder som er littegrann like osv, men 100 er jeg ikke sikker på :P .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå blir jo ikke dette helt det samme, men på gårdshundtreff er det ca 30 hunder, og jeg har ikke noe som helst problem med å kjenne igjen mine. Ikke noe spesielt, bare at jeg kjenner mine hunder såppas godt.

Men skal jeg sette fingeren på noe, så er Bali den som løper villmann med halvparten av de andre hundene i helene. Ophelia henger på Bali så da hadde jeg automatisk fått øye på henne og :P Nitro er den hunden som helst sitter og koser i fanget til ett menneske, eller flørtende med de flotteste damene ;)

Ellers er Bali stor med mørke farger i ansiktet, noe som det ikke er så mange av. Ophelia er liten, mens Nitro har brunt hode med helt hvit kropp. Enkelt og oppdage ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Auris er lett, hun har to store prikker på siden. Da hun var liten ble hun kalt to-prikk hos oppdretter (det var også en en-prikk og en null-prikk).

Det er god Yaris og Auris har så forskjellige farger, hvis ikke kunne det lett bli vanskelig å se forskjell! Husker bare hvor likt de oppførte seg på Amokk-kurs!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart man kjenner igjen sine egne hunder. Spørsmålet blir liksom som å si at man må huske på hva ungen har på seg i barnehagen - ellers risikerer man å få med feil unge hjem...

Men nei - i vill lek og "svisjende" forbi så kan det klart være vanskelig å plukke ut sin hund blant 30-40 og ganske sikkert også hundre. Jeg tok feil flere ganger når vi hadde stort "masseslipp" av beardiser. Men får man sett på dem litt nøye, stående rolig og kikket dem i fjeset - så behøver jeg ikke sjekke hvite kontra svarte klør, svarte flekker i det hvite eller evt. arr, nei.

Derimot om man spør om de har kjennetegn som gjør at man kan få noen ANNEN til å finne dem i en flokk på 100? Da ville jeg klart hatt problemer å forklare hva som er helt unikt men noen av dem... Tegninger er vanskelig å se på langhårede hunder, og ærlig talt har jeg vel selv glemt om de evt. har spesielle kjennetegn i farge/tegninger (beardisene).

Moxy har dog litt spesille tegninger i kraven, men det kanskje 10 andre hadde hatt der også - SÅ mange andre kjenner jeg ikke, liksom..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hehe jeg husker et kurs en gang hvor noen bytta om på noen flater i burene sine (som riktignok var i slekt). Når de ikke hadde halsbånd på og eiern forventa å ta ut sin egen hund så de ikke at de hadde feil hund nei :lol: Men de reagerte etterhvert på oppførselen til hunden. Noe var galt, men det tok litt tid før de kobla hva :lol:

Ja, jeg ville kjent igjen min i en flokk med terver. Selv fra søsknene sine, selv om de jeg har sett er ganske like. Han skiller seg fra mange andre terver i ansiktet og de har stort sett ganske forskjellig i farge og pelsmengde. Og jeg hadde tatt han på oppførsel. Men om jeg hadde hatt ensfarga svart hund, så er jeg ikke sikker altså... de kan fort bli veldig like :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Zima hadde vært grei nok - hun er ganske stor, har særpreget mønster (det er jo enklere med hunder som ikke er ensfargede) og har ett og et halvt brunt øye, og et halvt blått. Dessuten beveger hun seg stivt, og ofte i pass. Tenkte ofte på det da jeg hadde Knott - hundre svarte og hvite BC'er hadde kanskje vært en utfordring :lol: Men hun hadde ett øre som knakk, og de hvite tegningene hadde nok gjort at jeg kunne kjent henne igjen. Hadde hun begynt å løpe hadde det ikke vært noen tvil, det utrolig morsomme innbitte "NÅ LØPER JEG OG DET ER GØY" uttrykket hadde skilt henne ut med en gang :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker å tro at jeg hadde sett forskjell, men mest sannsynlig hadde jeg ikke det :lol: Ikke i en mølje med hunder som ser likedan ut som dem, da måtte de ha kommet bort til meg. Men det problemet slipper jeg, for jeg kommer aldri til å være med på noe masse slipp av Staffer :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kuma har et veldig rart bitt, så jeg hadde vært helt sikker hvis jeg kunna titta på munnen til hundene. :P Ellers så synes jeg at shibaene ser veldig forskjellige ut, så jeg ville nok ikke hatt noe problem med å plukke hun ut sammen med mange andre. Jeg har ikke finni noen jeg synes er veldig like enda ihvertfall. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ene hunden har sinnsykt arr over snuta, den andre har en liten hvit "diamant" i nakken. Hadde det ikke vært for dette ville det vært rimelig vanskelig å plukke dem ut fra 100 brindlete whippets tror jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men om jeg hadde hatt ensfarga svart hund, så er jeg ikke sikker altså... de kan fort bli veldig like :P

Tsk tsk tsk. Det er like stor forskjell på groenendaelene som det er på tervene altså, svart er ikke bare svart :P Dina f.eks var sort med rødskjær, Emma var sort med blåskjær. Dina hadde en pitteliten hvit flekk i brystet, Emma hadde et stort spøkelse (Unnskyld Merete - engel :aww::P ) i brystet. Dina hadde et pent, men kraftig hode, Emma hadde et langt smalt hode uten stopp. Osv osv.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes alltid det er morsomt at folk synes at alle shibaer ser klin like ut, for det er jo forskjell på både tegninger og haler som er tydelige for enhver. At folk mener de ikke engang kan se forskjell på mine går alltid fort over når jeg kommer med begge samtidig. :lol:

Ingen av mine har sånne trekk at jeg kunne beskrevet dem for andre for at mine hunder skulle bli plukka ut av en flokk på 100. Men Aiko har en del distinkte ting som skiller henne fra alle andre: Hun er høyst sannsynlig den største tispa tilstede, hun har veldig store ører, hun går som hun har bleie på seg, og har svart haletipp og en del svart i nakken, og skjørtene er veldig lange og svinger utover. Det at hun har noen lyse klør og et digert arr på magen ville jeg jo ikke sett. I tillegg har hun et helt fantastisk snilt ansikt og smiler bestandig.

Imouto ser ut sånn en shiba skal se ut, men er høyst sannsynlig den rødeste shibaen i flokken. Hun har litt smalt hode, og ser veldig jentene ut, og har skikkelig snurr på halen med svart tipp. Hun har en ganske så karakteristisk måte å danse på, og løper ekstremt fort med veldig krappe bevegelser. Brødrene hennes er veldig like, men mye større.

Jeg ville kjent igjen mine uten problemer. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vell jo hadde nok det. Selv om han har slanket seg er han fremdeles ganske stor ift en gjennomsnittlig hund av rasen, ligger også i øvre sjikt om ikke litt over rasestandar i høyden. I tillegg er han ganske kraftig bygget i forhold til andre beagler jeg har møtt. Ikke mange som er så mørke i fargen som han helder, så og si ingenting hvitt i ansiktet. I tillegg til den sorte flekken på den hvite haletuppen.

Og ikke minst det utrolig dumme utrykket han får når han venter på at noe skal skje! :lol: Med tunga halveis ute av kjefte, som han nesten biter på med et interresert, men relativt tomt blikk :P Rare dyret. Så hadde han mest sannsynlig vært den som sto sammen med en annen beagle og slikket hverandre i trynet leeenge før han hadde fått en skkkelig løpe løpe løpe raptuss :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

bortsett fra Mozza, men hun ville vært den mest skamklipte liksom.

Haha, det tenkte jeg også.

Og så har hun en bitteliten knekk ytterst på halen, men den synes nok best på nært hold. Og kun hvis halen er nyklipt. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg likar jo å tru at eg ville kjend att Laffen, fordi han er så uttrykksfull i ansiktet, og MIN hund, men vi veit vel alle kor like bernerar er...

Han er likevel ein miniberner, til og med mindre enn dei fleste tisper. Han har i tillegg ganske høge sokkar (kvitt på labbene), og når ein kjem heilt inntil har han ein liten flekk på snuten som er litt mørkare enn resten av snuten. Ser ut som det er noko der, ei skorpe eller eitt eller anna, men når ein stryk over med fingrane er det heilt jamnt og glatt. Å ja, så har han litt fregner oppå snutepartiet :ahappy: (ikkje einaste berner som har, men det er iallefall noko ikkje alle har).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vell jo hadde nok det. Selv om han har slanket seg er han fremdeles ganske stor ift en gjennomsnittlig hund av rasen, ligger også i øvre sjikt om ikke litt over rasestandar i høyden. I tillegg er han ganske kraftig bygget i forhold til andre beagler jeg har møtt. Ikke mange som er så mørke i fargen som han helder, så og si ingenting hvitt i ansiktet. I tillegg til den sorte flekken på den hvite haletuppen.

Og ikke minst det utrolig dumme utrykket han får når han venter på at noe skal skje! :lol: Med tunga halveis ute av kjefte, som han nesten biter på med et interresert, men relativt tomt blikk :P Rare dyret. Så hadde han mest sannsynlig vært den som sto sammen med en annen beagle og slikket hverandre i trynet leeenge før han hadde fått en skkkelig løpe løpe løpe raptuss :P

Glemte å nevne de utallige "fregnene" hans, ikke så altfor mange beagler som er spotted så det er jo også noe jeg kunne sett etter. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Garp er finest!

Det er Kovu også, så jeg ser bare etter den fineste ridgebacken. Hvis man ser nøye etter har han et arr på innsiden av ene benet etter en kul vi fjernet, og så har han litt hvitt på brystet som man ofte kan skille mellom hunder på. Men ikke noe veldig distinkt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Snusern: Se etter den mest langbeinte, som ikke belaster begge bakbeina likt. Når man har hentet de potensielle inn, så plukker man bort de som er pent trimmet/klippet, og står man da igjen med flere enn en, så sjekker man tenna, har man kun ei tispe med skjevt bitt og slitasjeskader på småtenna fremme i underkjeven, så er det Snufsern min. Man kan i tillegg sjekke operasjonsarr på magen, eller bare prøve å "pille" på henne. :lol:

Kassemann har lite hvitt i ansiktet, langbeint, en haug med arr og et bittelite hakk i ene øret.

Lukisen er bare å se etter den som bjeffer mest, ser søtest ut og i tillegg har langt arr på høyre skulder, chippen plassert mellom skulderbladene og arr på hver side av venstre kne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dagens første økt ble en skikkelig lang og innholdsrik en ifht de veldig korte vi pleier ha. Åpnet med spede leave it's fra sitt og ligg, som fungerte fint. Så trente vi mange sitt-stå overganger for hoftene, med noen ligg innimellom for variasjon. Han gjorde så perfekte sitt-ligg-stå de første øktene, så jeg begynte legge på verbale cues tidlig, og han hadde i går forstått at de betyr rumpa i bakken, dekk og stå på alle fire, som jeg ble super begeistret for og ga uttrykk for med hele meg. Full fest med utilslørt begeistring. Det var dumt, for nå i dag var han så ivrig fra min feedback i går kveld, det likner ikke lenger de superfine, kontrollerte, direkte overgangene han gjorde til perfekte posisjoner. Nå er han skikkelig gira, hopper opp i stå, tar noen skritt her og der, setter seg skjevt, la seg på hofta - jeg ble usikker på om jeg skulle belønne dette nå og fikse det siden. Sluttet være begeistret, han ble frustrert, så måtte avbryte etter en ok sitt og en ok dekk jeg prøvde fake mer entusiasme for, men klarte selvsagt klebbe til mestringsgleden han følte og ble så ivrig av. Det er ikke alltid så lett. Fant frem "kassen" (redusert til en plate fordi han ble sliten av å stå på en 15 cm forhøyning) og hadde noen nydelige øyeblikk med full forståelse av at dette handler om å flytte bakbeina. Vi gikk flere runder motsols, perfectly in tune på hver vår side av platen, men så tenkte muttern at det var på tide å gå tilsvarende medsols. Instant forvirring over at muttern plutselig begynte bevege seg feil vei, vi var jo i en god flyt og godisen haglet. Den plutselige jammingen av fôrautomaten utløste så sterk frustrasjon, da den løsnet igjen fordi han begynte bevege bakparten medsols synes han ikke dette var noe gøy lenger, han var bare frustrert, la seg ned og gnagde på platen, og kasseøkten var over.  Tilbake til leave its fra sitt, for å få ham ned i stress, og så måtte siste bitene av frokosten settes av til tissetur.  I gangen og på tur ut døren fikk fikk han holde meg i bånd, hengende fra en leke i lommen min, og det synes han var kjenpestas. Fikk han endelig med meg helt bort til gresset for å tisse der istedenfor på den frosne gårdsplassen, fordi han har skjønt at det er ekkelt å bade de digre kjempelabbene sine i tiss som flyter utover isen, mye bedre på gresset. 10 poeng fra muttern for den innsikten der.  Vel inne fikk vi den perfekte slutten på økten da jeg byttet til meg den leken han fikk fra lommen min med en bitepute. Fristet og herjet ham litt opp med den før han fikk gripe og endelig ville han kampe! Dype og fulle grep, trakk og rykket og ristet til og med på hodet. Ikke voldsomt, veldig forsiktig, bare spede baby gentleman forsøk, men endelig tegn til at han kan utvikle kampeglede. Han har nemlig ikke villet kampe i det hele tatt denne første uken, noe som har bekymret meg fordi jeg synes det er en knallfin belønning, og han er jo en Fluffmaster K9 112911-bX-series. Beskrivelsen utenpå esken sa den skulle like dette. Etter en uke uten noen vilje til å kampe kom det altså endelig en vilje og glede på en skikkelig munnfull bitepute, og jeg fikk også hans første brum. Like stor begivenhet for meg som første ord fra en menneskebaby. Super avslutning på en ellers variererende morgenøkt.  Et bilde hører vel med:  
    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...