Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Amy er jo blandings, saa hun hadde jeg kjent igjen uansett.

Malle har litt hvitt ovenfor snuta, og saa har hun et øye med lys blinkhinne, og et øye med mørk blinkhinne. Dette, i tillegg til krøllhale, mye lepper, og lite tegnet høyre skulder/side gjør at jeg nok ville kjent henne igjen, hvis jeg fikk noen dager paa meg.. :lol:

  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei, jeg hadde nok ikke kjent igjen Fibi. Hun hadde garantert blitt stående igjen, mens jeg tok meg med den stabile, utadvente lookaliken

Får ta svartingene jeg har hatt, siden de er vanskeligst. Loke = ja, lett. Gå for den sorte schæferen blandt Groenendaelene liksom. Tellus: ikke tjangs... Jeg bråstoppet faktisk bilen og løp ut n

Null problem. Min hund er større enn andre i rasen, har hengeører (ståører er mest vanlig) og bare han ser ut som seg selv.

Posted Images

Skrevet

La oss si at det var en flokk med 100 hunder av samme rase som din og din hund ble sluppet blant dem. Ville du ha klart å funnet igjen hunden din? På hvilken måte da? (tenker da på synlige kjennetegn, ikke roping av navn.)

Ja, jeg ville lett kjent igjen min tispe. Hunder med flekker er jo lette å kjenne igjen som oftest, på flekkenes plassering osv.

Min har distinkte kjennetegn flere steder, som f.eks. hennes venstre øre er svart og det andre merle-farget. Hun har en spesiell feilfarget flekk på ryggen. Men kanskje enda lettere å kjenne igjen er øynene. De er blå, men det ene (venstre) har i tillegg en brunlig flekk oppe til venstre i iris. Ikke synlig fra alle vinkler, men det er der og er lett gjenkjennelig.

Den andre hunden min har også et par hvite flekker og et par små svarte strategisk plassert, som ville gjort han lett å kjenne igjen.

Skrevet

Chicka er jo blanding, men hvis 100stk var lik hun, så hadde jeg kjent hun igjen på bevegelsesmønsteret og der det var trøbbel...hadde ikke sluppet hun sammen 100 forskjellige hunder, da hadde fryktagressiviteten hennes flydd i været :(

Skrevet

Auris er lett, hun har to store prikker på siden. Da hun var liten ble hun kalt to-prikk hos oppdretter (det var også en en-prikk og en null-prikk).

Mira hadde hatt mord i blikket hvis hun ble plassert sammen med 99 andre dachs, og hadde vært den som hang i snuten på en av de andre.

Buster ser veldig ut som en hvem som helst annen dachs, men han har litt ekstra med hår. For å være sikker måtte vi gjort en liten test, slippe en katt forbi de 100 dachsene. Når 99 av de løper etter katten, og en står igjen og bjeffer i feil retning har jeg funnet vofsen min :-)

Skrevet

Får ta svartingene jeg har hatt, siden de er vanskeligst.

Loke = ja, lett. Gå for den sorte schæferen blandt Groenendaelene liksom.

Tellus: ikke tjangs...

Jeg bråstoppet faktisk bilen og løp ut når jeg så en løs Groendael hannhund litt nedenfor der jeg bodde. Jeg var overbevist om at han hadde fått seg ut av huset, helt til jeg så eieren :icon_redface:

De andre rasene har hatt mer variasjoner, bortsett fra Mozza, men hun ville vært den mest skamklipte liksom.

Også Lyra da. Lett. Hun ser jo ut som en belger og er rød.

  • Like 1
Skrevet

I en flokk med 100 hunder tror jeg ikke jeg hadde hatt sjans. Det er så mange med lik farge og ansiktstegninger. Men jeg tror også det har noe med at vi ikke kjenner hverandre så godt enda, og han er valp. Selvfølgelig ser jeg hvem som er min hund når vi er sammen med andre hunder som er littegrann like osv, men 100 er jeg ikke sikker på :P .

Skrevet

Nå blir jo ikke dette helt det samme, men på gårdshundtreff er det ca 30 hunder, og jeg har ikke noe som helst problem med å kjenne igjen mine. Ikke noe spesielt, bare at jeg kjenner mine hunder såppas godt.

Men skal jeg sette fingeren på noe, så er Bali den som løper villmann med halvparten av de andre hundene i helene. Ophelia henger på Bali så da hadde jeg automatisk fått øye på henne og :P Nitro er den hunden som helst sitter og koser i fanget til ett menneske, eller flørtende med de flotteste damene ;)

Ellers er Bali stor med mørke farger i ansiktet, noe som det ikke er så mange av. Ophelia er liten, mens Nitro har brunt hode med helt hvit kropp. Enkelt og oppdage ;)

Skrevet

Auris er lett, hun har to store prikker på siden. Da hun var liten ble hun kalt to-prikk hos oppdretter (det var også en en-prikk og en null-prikk).

Det er god Yaris og Auris har så forskjellige farger, hvis ikke kunne det lett bli vanskelig å se forskjell! Husker bare hvor likt de oppførte seg på Amokk-kurs!

Skrevet

Klart man kjenner igjen sine egne hunder. Spørsmålet blir liksom som å si at man må huske på hva ungen har på seg i barnehagen - ellers risikerer man å få med feil unge hjem...

Men nei - i vill lek og "svisjende" forbi så kan det klart være vanskelig å plukke ut sin hund blant 30-40 og ganske sikkert også hundre. Jeg tok feil flere ganger når vi hadde stort "masseslipp" av beardiser. Men får man sett på dem litt nøye, stående rolig og kikket dem i fjeset - så behøver jeg ikke sjekke hvite kontra svarte klør, svarte flekker i det hvite eller evt. arr, nei.

Derimot om man spør om de har kjennetegn som gjør at man kan få noen ANNEN til å finne dem i en flokk på 100? Da ville jeg klart hatt problemer å forklare hva som er helt unikt men noen av dem... Tegninger er vanskelig å se på langhårede hunder, og ærlig talt har jeg vel selv glemt om de evt. har spesielle kjennetegn i farge/tegninger (beardisene).

Moxy har dog litt spesille tegninger i kraven, men det kanskje 10 andre hadde hatt der også - SÅ mange andre kjenner jeg ikke, liksom..

Susanne

Skrevet

Jau, det hadde jeg gjort :) Er en haug med småting som utgjør en stor helhetlig forskjell. Det er en grunn til at vi ikke gjør det bra på utstilling :P

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Hehe jeg husker et kurs en gang hvor noen bytta om på noen flater i burene sine (som riktignok var i slekt). Når de ikke hadde halsbånd på og eiern forventa å ta ut sin egen hund så de ikke at de hadde feil hund nei :lol: Men de reagerte etterhvert på oppførselen til hunden. Noe var galt, men det tok litt tid før de kobla hva :lol:

Ja, jeg ville kjent igjen min i en flokk med terver. Selv fra søsknene sine, selv om de jeg har sett er ganske like. Han skiller seg fra mange andre terver i ansiktet og de har stort sett ganske forskjellig i farge og pelsmengde. Og jeg hadde tatt han på oppførsel. Men om jeg hadde hatt ensfarga svart hund, så er jeg ikke sikker altså... de kan fort bli veldig like :P

Skrevet

Akita har lang krøllehale, og er ganske tynn, så det hadde ikke vært noe problem :P

Santo hadde jeg først og fremst sett utifra oppførselen, men også pelsen.

Skrevet

Zima hadde vært grei nok - hun er ganske stor, har særpreget mønster (det er jo enklere med hunder som ikke er ensfargede) og har ett og et halvt brunt øye, og et halvt blått. Dessuten beveger hun seg stivt, og ofte i pass. Tenkte ofte på det da jeg hadde Knott - hundre svarte og hvite BC'er hadde kanskje vært en utfordring :lol: Men hun hadde ett øre som knakk, og de hvite tegningene hadde nok gjort at jeg kunne kjent henne igjen. Hadde hun begynt å løpe hadde det ikke vært noen tvil, det utrolig morsomme innbitte "NÅ LØPER JEG OG DET ER GØY" uttrykket hadde skilt henne ut med en gang :P

Skrevet

Jeg liker å tro at jeg hadde sett forskjell, men mest sannsynlig hadde jeg ikke det :lol: Ikke i en mølje med hunder som ser likedan ut som dem, da måtte de ha kommet bort til meg. Men det problemet slipper jeg, for jeg kommer aldri til å være med på noe masse slipp av Staffer :lol:

Skrevet

Kuma har et veldig rart bitt, så jeg hadde vært helt sikker hvis jeg kunna titta på munnen til hundene. :P Ellers så synes jeg at shibaene ser veldig forskjellige ut, så jeg ville nok ikke hatt noe problem med å plukke hun ut sammen med mange andre. Jeg har ikke finni noen jeg synes er veldig like enda ihvertfall. :)

Skrevet

Ene hunden har sinnsykt arr over snuta, den andre har en liten hvit "diamant" i nakken. Hadde det ikke vært for dette ville det vært rimelig vanskelig å plukke dem ut fra 100 brindlete whippets tror jeg..

Skrevet

Men om jeg hadde hatt ensfarga svart hund, så er jeg ikke sikker altså... de kan fort bli veldig like :P

Tsk tsk tsk. Det er like stor forskjell på groenendaelene som det er på tervene altså, svart er ikke bare svart :P Dina f.eks var sort med rødskjær, Emma var sort med blåskjær. Dina hadde en pitteliten hvit flekk i brystet, Emma hadde et stort spøkelse (Unnskyld Merete - engel :aww::P ) i brystet. Dina hadde et pent, men kraftig hode, Emma hadde et langt smalt hode uten stopp. Osv osv.. :P

Skrevet

Jeg synes alltid det er morsomt at folk synes at alle shibaer ser klin like ut, for det er jo forskjell på både tegninger og haler som er tydelige for enhver. At folk mener de ikke engang kan se forskjell på mine går alltid fort over når jeg kommer med begge samtidig. :lol:

Ingen av mine har sånne trekk at jeg kunne beskrevet dem for andre for at mine hunder skulle bli plukka ut av en flokk på 100. Men Aiko har en del distinkte ting som skiller henne fra alle andre: Hun er høyst sannsynlig den største tispa tilstede, hun har veldig store ører, hun går som hun har bleie på seg, og har svart haletipp og en del svart i nakken, og skjørtene er veldig lange og svinger utover. Det at hun har noen lyse klør og et digert arr på magen ville jeg jo ikke sett. I tillegg har hun et helt fantastisk snilt ansikt og smiler bestandig.

Imouto ser ut sånn en shiba skal se ut, men er høyst sannsynlig den rødeste shibaen i flokken. Hun har litt smalt hode, og ser veldig jentene ut, og har skikkelig snurr på halen med svart tipp. Hun har en ganske så karakteristisk måte å danse på, og løper ekstremt fort med veldig krappe bevegelser. Brødrene hennes er veldig like, men mye større.

Jeg ville kjent igjen mine uten problemer. :)

Skrevet

Vell jo hadde nok det. Selv om han har slanket seg er han fremdeles ganske stor ift en gjennomsnittlig hund av rasen, ligger også i øvre sjikt om ikke litt over rasestandar i høyden. I tillegg er han ganske kraftig bygget i forhold til andre beagler jeg har møtt. Ikke mange som er så mørke i fargen som han helder, så og si ingenting hvitt i ansiktet. I tillegg til den sorte flekken på den hvite haletuppen.

Og ikke minst det utrolig dumme utrykket han får når han venter på at noe skal skje! :lol: Med tunga halveis ute av kjefte, som han nesten biter på med et interresert, men relativt tomt blikk :P Rare dyret. Så hadde han mest sannsynlig vært den som sto sammen med en annen beagle og slikket hverandre i trynet leeenge før han hadde fått en skkkelig løpe løpe løpe raptuss :P

Skrevet

bortsett fra Mozza, men hun ville vært den mest skamklipte liksom.

Haha, det tenkte jeg også.

Og så har hun en bitteliten knekk ytterst på halen, men den synes nok best på nært hold. Og kun hvis halen er nyklipt. :P

Skrevet

Eg likar jo å tru at eg ville kjend att Laffen, fordi han er så uttrykksfull i ansiktet, og MIN hund, men vi veit vel alle kor like bernerar er...

Han er likevel ein miniberner, til og med mindre enn dei fleste tisper. Han har i tillegg ganske høge sokkar (kvitt på labbene), og når ein kjem heilt inntil har han ein liten flekk på snuten som er litt mørkare enn resten av snuten. Ser ut som det er noko der, ei skorpe eller eitt eller anna, men når ein stryk over med fingrane er det heilt jamnt og glatt. Å ja, så har han litt fregner oppå snutepartiet :ahappy: (ikkje einaste berner som har, men det er iallefall noko ikkje alle har).

Skrevet

Vell jo hadde nok det. Selv om han har slanket seg er han fremdeles ganske stor ift en gjennomsnittlig hund av rasen, ligger også i øvre sjikt om ikke litt over rasestandar i høyden. I tillegg er han ganske kraftig bygget i forhold til andre beagler jeg har møtt. Ikke mange som er så mørke i fargen som han helder, så og si ingenting hvitt i ansiktet. I tillegg til den sorte flekken på den hvite haletuppen.

Og ikke minst det utrolig dumme utrykket han får når han venter på at noe skal skje! :lol: Med tunga halveis ute av kjefte, som han nesten biter på med et interresert, men relativt tomt blikk :P Rare dyret. Så hadde han mest sannsynlig vært den som sto sammen med en annen beagle og slikket hverandre i trynet leeenge før han hadde fått en skkkelig løpe løpe løpe raptuss :P

Glemte å nevne de utallige "fregnene" hans, ikke så altfor mange beagler som er spotted så det er jo også noe jeg kunne sett etter. :)

Skrevet

Null problem. Min hund er større enn andre i rasen, har hengeører (ståører er mest vanlig) og bare han ser ut som seg selv. :heart:

  • Like 1
Skrevet

Garp er finest!

Det er Kovu også, så jeg ser bare etter den fineste ridgebacken. Hvis man ser nøye etter har han et arr på innsiden av ene benet etter en kul vi fjernet, og så har han litt hvitt på brystet som man ofte kan skille mellom hunder på. Men ikke noe veldig distinkt.

  • Like 1
  • 2 weeks later...
Skrevet

Snusern: Se etter den mest langbeinte, som ikke belaster begge bakbeina likt. Når man har hentet de potensielle inn, så plukker man bort de som er pent trimmet/klippet, og står man da igjen med flere enn en, så sjekker man tenna, har man kun ei tispe med skjevt bitt og slitasjeskader på småtenna fremme i underkjeven, så er det Snufsern min. Man kan i tillegg sjekke operasjonsarr på magen, eller bare prøve å "pille" på henne. :lol:

Kassemann har lite hvitt i ansiktet, langbeint, en haug med arr og et bittelite hakk i ene øret.

Lukisen er bare å se etter den som bjeffer mest, ser søtest ut og i tillegg har langt arr på høyre skulder, chippen plassert mellom skulderbladene og arr på hver side av venstre kne.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...