Gå til innhold
Hundesonen.no

Spørre om å legge ut bilder av hunder som ikke er dine?


Lola Pagola
 Share

Recommended Posts

I lys av en annen tråd, for å ikke spore den helt av, så lurer jeg på hva folk ser på som vanlig. Selv spør jeg aldri før jeg legger ut bilder av andres hunder (så lenge det ikke er mennesker med på bildene og), og jeg har ikke tenkt at noen må spørre meg før de legger ut bilder av Casper.

Barn og mennesker derimot blir noe helt annet for meg, der legger jeg aldri ut uten å spørre først (gjelder ikke bilder tatt på offentlige plasser, på utstilling og sånn...).

Hva tenker dere om dette?

edit: ja barn er jo mennesker de og da kanskje.

edit 2: bilder du har tatt selv, altså.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 93
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Aldri tenkt på Jeg ville ikke hatt noe i mot at folk legger ut bilder av bikkjene min, men si nå endelig i fra at det er gjort, kan jo være noen bilder jeg vil ha der

Skulle jeg spurt alle eierne til diverse hunder på utstilling om å evt få legge ut bildene så hadde jeg jammen meg hatt litt av en jobb å gjøre i etterkant. Så nei, jeg spør ikke. Heller ikke om det e

Dette tror jeg er et definisjonsspørsmål, for jeg synes ikke Leah ser ustelt ut på noen måte.

Kommer jo litt an på i hvilken setting det blir, synes jeg. Legger man ut bilde av bikkja til naboen for å diskutere vinklene, ernæringa og så videre "bak ryggen" på eier - da hadde det vært skikkelig surt gjort. Er det derimot for å vise hvor skjønn hunden er eller at hunden kommer frem i en naturlig sammenheng (f eks i lek eller kos med deg), da gjør det vel ikke noen særlig galt det?

Tilført: Jeg setter pris på at noen spør før de hiver ut bilder i det offentlige rom, selv om det "bare" er bilde av bikkja mi. Jeg vil vite om noen legger ut bilder av hunden min på sin hjemmeside, et hundeforum og lignende. Er det f eks på facebook tagger de jo bildet naturlig nok, og da er jeg jo klar over at bildet er lagt ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer jo litt an på i hvilken setting det blir, synes jeg. Legger man ut bilde av bikkja til naboen for å diskutere vinklene, ernæringa og så videre "bak ryggen" på eier - da hadde det vært skikkelig surt gjort. Er det derimot for å vise hvor skjønn hunden er eller at hunden kommer frem i en naturlig sammenheng (f eks i lek eller kos med deg), da gjør det vel ikke noen særlig galt det?

Enig i det du sier der. Det er ikke greit å legge ut bilder du har tatt av andre hunder, for å vise hvor dårlig representant den er for rasen sin o.l.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stiller man ut en hund på utstilling - så kan jo hvem som helst se, fotografere og diskutere hunden din, sant?

Jeg er derimot nøye på å ta en vurdering av bildene før jeg legger ut bilder av andre hunder. Kun bilder jeg syntes er fine, ikke hengende overlinjer, lyse øyne etc. Ber de meg fjerne dem gjør jeg også det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stiller man ut en hund på utstilling - så kan jo hvem som helst se, fotografere og diskutere hunden din, sant?

Jeg er derimot nøye på å ta en vurdering av bildene før jeg legger ut bilder av andre hunder. Kun bilder jeg syntes er fine, ikke hengende overlinjer, lyse øyne etc. Ber de meg fjerne dem gjør jeg også det :)

Enig der og! Jeg tenker og litt over hva slags bilder jeg legger ut, legger ikke ut bilder der en hund ser helt misdannet ut (med mindre den er eid av venner da :P ), og når det gjelder utstillingsbilder så velger jeg jo de der hunden ser best ut, ikke akkurat det øyeblikket den passet, sto som en krakk osv. Legger jo ikke ut hva som helst, og jeg vil jo og fremstille hundene på best mulig måte.

En ting som irriterer meg er at det kommer opp et dritstygt bilde av Casper når man googler ham, og det kommer først! Han står helt forferdelig, ser ut som han er skikkelig rotete tegnet av en eller annen grunn, ser ikke bra ut rett og slett, og det er ikke særlig bra reklame for ham.

Jeg har vel tatt tusenvis av bilder av ham på disse 4 årene, masse stikkord, men likevel kommer det bildet fortsatt først... :Phttps://www.google.n...gEqr_4QSSg9nDCg vel vel, han var nå ung da og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nope, jeg pleier ikke å spørre. For meg blir det litt halvhysterisk. Når det gjelder mennesker og barn, så er saken en ganske annen, da dette handler om personvern, mens hunder defineres fortsatt bare som en "gjenstand".

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå husker jeg det! Jeg tenkte ikke over det før, jeg heller, men nå spør jeg alltid. Tror det var Lotta som hadde en del argumenter som overbeviste meg. Nå husker jeg ikke argumentene, men spør alltid "nye" folk om det er greit. Ja, nå tar jeg ikke så mye bilder for tiden da, men.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Har lagt ut bilder fra hundetreff og denslags uten å spørre eierene, ja. Hadde ikke brydd meg det grann om andre gjorde det med min hund heller, så lenge ikke personer er med på bildene en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har lagt ut bilder fra hundetreff og denslags uten å spørre eierene, ja. Hadde ikke brydd meg det grann om andre gjorde det med min hund heller, så lenge ikke personer er med på bildene en gang.

Hundetreff, kos og lek - jepp, bare hyggelig :)

Hvis noen legger ut bilde av kun hunden din med fullt navn og eiernavn på f eks hjemmeside, hadde du ikke likt å bli gjort oppmerksom på det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Hundetreff, kos og lek - jepp, bare hyggelig :)

Hvis noen legger ut bilde av kun hunden din med fullt navn og eiernavn på f eks hjemmeside, hadde du ikke likt å bli gjort oppmerksom på det?

Hadde heller ikke gjort meg noe. :) Hvorfor skulle det det, egentlig? Er da bare stolt over å være eier til hunden min, hehe.

Hadde ikke reagert på det så lenge det er noen jeg kjenner eller vet hvem er, og det ikke kun er bilder av min hund på den (f.eks) bloggen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde heller ikke gjort meg noe. :) Hvorfor skulle det det, egentlig? Er da bare stolt over å være eier til hunden min, hehe.

Hadde ikke reagert på det så lenge det er noen jeg kjenner eller vet hvem er, og det ikke kun er bilder av min hund på den (f.eks) bloggen.

Jeg tar det som normal høflighet at folk gir beskjed når de legger ut noe om meg og mitt liv på nettet, jeg. (Tenker ikke på hundelek-bilder, men eksemplet jeg kom med) Men så har jeg bare opplevd at folk jeg ikke kjenner har lånt bilde av bikkjedyret mitt og skrevet om han på sin hjemmeside ;) Sikker derfor jeg også har en formening om at man skal gjøre eier oppmerksom på det. Spesielt når det står "eier: xxx" under bildet, så er det fint å vite at det er der ute i det offentlige rom :)

At venner legger ut bilder på fb og hjemmesider er bare hyggelig. Men selv de gir meg et hint om å titte innom og se på bildene da :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde ikke vært mye turisme her om ikke det skulle være lov å ta bilde av annen manns eiendom. Bare sånn sett litt i perspektiv, for det er det hunder er, annen manns eiendom.

Hunden min er tidvis rene fotomodellen her i Oslo han :) I Frognerparken mens turistbussene står parkert, så er han nesten på rød løper innimellom. Går helt fint det. Jeg stopper, tar tre steg unna og ler av ivrige turister som synes det er artig med stor hund. Noe annet hadde det vært hvis folk begynner å linke til meg og mitt navn ute i det offentlige rom. Da vil jeg gjerne gjøres oppmerksom på det. Verre er det faktisk ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Jeg tar det som normal høflighet at folk gir beskjed når de legger ut noe om meg og mitt liv på nettet, jeg. (Tenker ikke på hundelek-bilder, men eksemplet jeg kom med) Men så har jeg bare opplevd at folk jeg ikke kjenner har lånt bilde av bikkjedyret mitt og skrevet om han på sin hjemmeside ;) Sikker derfor jeg også har en formening om at man skal gjøre eier oppmerksom på det. Spesielt når det står "eier: xxx" under bildet, så er det fint å vite at det er der ute i det offentlige rom :)

At venner legger ut bilder på fb og hjemmesider er bare hyggelig. Men selv de gir meg et hint om å titte innom og se på bildene da :D

Jada, legger man ut fullt navn eller bilde® av deg (ikke hunden), er det normal høflighet å spørre først, eller iallefall si ifra. :) Men navn hadde ikke gjort meg noe, så lenge det er familie, venner eller noen jeg kjenner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, det er pent å spørre, men å spørre pent er ikke noe jeg tenker over så ofte når jeg er ute med kamera.

Skjønner hva du mener, og det kommer jo an på situasjonen.

Er jeg på utstilling eller hundesonentreff så tenker jeg ikke så veldig over det. Men tar jeg bilde i litt mer private sammenhenger så spørr jeg før jeg legger ut, det gjelder når jeg ikke kjenner til personens ønsker.

Jeg spørr f.eks. ikke foreldene mine, fordi jeg går utifra at det er helt greit for dem og at de ville sagt ifra om noe annet. Men nå passer jeg hund som er helt utenfor sonen (eller ihvertfall nesten) og som eies av en dame jeg ikke kjenner og da føles det helt feil.

Personlig kan jeg ikke akkurat si at jeg hadde blitt sur om noen hadde tatt bilder av Yaris mens de passet ham, men jeg hadde jo satt pris på å bli spurt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spør ikke, og aldri opplevd noen har vært sure for jeg deler bilder av hundene demmes. Om folk tra bilder av mine trenger de heller ikke spørre, med mindre jeg er med på bildene. Liker ikke bilder av meg selv hehe. Men hundene må folk bare knipse og dele bilder av.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg spent på hva flere mener om saken, for det er mulig at jeg har vært unødvendig kritisk i min "redsel" for å legge ut bilder uten tillatelse.

Jeg ser nemlig poenget om at det er forskjell på hund og menneske, også pleier man jo som regel å se an bildene sine. Og syntes det er vanlig å legge ut bra bilder, evt. morsomme, altså trenger man ikke være redd for at det er bilder der ute hvor det ser ut som om bikkja har ræva vinkler eller noe.

Men kom i farten på at jeg faktisk har blitt bedt om å ikke legge ut bilder offentlig, men vedkommende har vel sagt det nettopp fordi det er mest vanlig å legge ut uten å spørre.

Hvordan er dette når det kommer til blogg da? Jeg er jo mer aktiv i bloggen enn jeg tidligere har vært, og det gjør jo til at jeg gjerne vil skrive om det jeg driver med. Og det eneste hunderelaterte for tiden er jo hunden jeg passer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...