Gå til innhold
Hundesonen.no

Nett-debatt og personlige meninger rundt dette


Maria
 Share

Recommended Posts

Jeg ønsker å høre litt om hva de ulike forumbrukerne mener rundt det å diskutere på nett. Jeg har vært medlem av hundesonen i mange år, og det er jo klart at man etterhvert kjenner flere folks måte å skrive og debattere på. Men noen opptrer ulikt i forskjellige situasjoner og skriver på ulike måter avhengig av hva man diskuterer, naturlig nok.

Men hvor går grensa for deg? Jeg ønsker å høre hva folk synes er greit å skrive, litt om ulik ordbruk, retorikk osv.

Selv er jeg nok en tøffere debatant i virkeligheten enn jeg er på nett. Personlig er jeg egentlig litt redd for å måtte treffe noen i virkeligheten, som jeg har debattert med over internett, for så å bli oppfattet og forhåndsdømt på bakgrunn av ting jeg har sagt eller skrevet på et nettforum. Diskuterer jetg med folk face to face innbiller jeg meg at de får et bredere inntrykk av hvem jeg er og hva jeg står for, enn om de skal tolke det jeg skriver i tekst. Men folk er jo veldig forskjellige, og takhøyden for den enkelte varierer selvsagt stort.

Er det slik at man kan diskutrere "heftigere" med folk man kjenner IRL over nett? Ofte slår det meg at folk jeg vet at har truffet hverandre i virkeligheten på sonen kan være nokså krasse mot hverandre, noe jeg synes er interessant. Selv synes jeg å innlede et innlegg med f.eks. "eeeh...", "javel?" osv. er ganske sterke uttrykk, som jeg personlig oppfatter som litt provoserende å lese. Men alle gjør jo ikke det! Er slik ordbruk ok f.eks?

Innspill? :)

(og for å ha sagt det, dette er ikke myntet på noen spesifikk bruker eller trend på forumet. Diskusjonen er åpen og ment for subjektive oppfatninger og tanker)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var nok ivrigere til å diskutere her inne før. Nå kan jeg bli med et stykke på vei, hvis temaet opptar meg, men når jeg opplever at synspunktene jeg gjerne vil få frem drukner i usakligheter, usmaklige konspirasjoner, etc fra "motdebatantene" går jeg ut av tråden. Som regel for godt. Jeg kan fint starte et innlegg med "Ehh!", hvis jeg er sitert og kommentert og ikke ser hverken sammenheng eller logikk i et innlegg jeg er forventet å engasjere meg i. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er klar over at dette er et diskusjonsforum, men diskusjonsdelen unngår jeg helst. Det er ikke det at jeg kun vil ha fakta, men tråder der folk diskuterer blir ofte bare en oppramsing av subjektive standpunkt fortalt som objektive sannheter. Det er vel sånn man diskuterer på nett - dette stedet er ikke unikt i så måte. Jeg skjønner at noen synes det er gøy, men på internett er jeg interessert i konklusjonen, ikke veien dit.

I nettdebatt virker det ikke som man kompromisser eller modererer sine utsagn for å nærme seg motparten(ja, motpart, ikke diskusjonspartner som jeg opplever det IRL) - man bare slutter og poste når man er lei eller ikke har mere krutt igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke tenkt så mye over det, men er nok way hyggeligere irl enn i en heftig debatt (håper jeg!).

Det er blant annet det der jeg synes er litt interessant. At man er så forskjellige i forhold til bruk av nettet. Jeg er kanskje hyggeligere på forumet enn i virkeligheten (når det kommer til å debattere hunderelaterte temaer, da).

Men sånn i forhold til de man kjenner litt fra før. Hvis man diskuterer heftig på nett og gjerne med krass ordbruk, f.eks. i debattkjelleren. Kan man da treffe en man kjenner irl for så å holde en god tone i etterkant? Jeg klarer nemlig ikke helt det, og det er nok hovesårsaken til at jeg ikke diskuterer så heftig på nett :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er blant annet det der jeg synes er litt interessant. At man er så forskjellige i forhold til bruk av nettet. Jeg er kanskje hyggeligere på forumet enn i virkeligheten (når det kommer til å debattere hunderelaterte temaer, da).

Men det er jo litt fordi jeg sjelden er oppi heftige debatter til daglig utenfor webben, ikke sant? Her inne ser de fleste bare kverrulanten i meg, og vi har jo alle flere sider enn det, men på et debattforum, så er det stort sett debatanten i en som kommer frem :) Men for all del, jeg kan diskutere irl også, men det skjer bare ikke fullt så hyppig som på hundesonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke tenkt så mye over det, men er nok way hyggeligere irl enn i en heftig debatt (håper jeg!).

Ja, du kan være litt skummel til tider :teehe:

Selv er jeg like fantastisk i det virklige livet, som jeg er på internettet. :shifty:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehhhh...javel?? fins. Neida jeg er nok ikke de som uttrykker meg så veldig skarpt mot noen her inne. Det er liksom ikke meg å skal være frekk og bitchy på noe vis. Jeg skriver det jeg mener og tenker, uten disse unødvendige ordene. Jeg sier da :Det er jeg uenig i, ikke herregud så teit du er. Skjønner ikke vitsen med det. Høflighet er noe man kommer langt med uansett syns jeg, selv om noen er uenig i det. Det er jo faktisk slik at man fremstilles på en spesiell måte av måten man skrive på, og det er et bilde folk får av deg som person (selv om det ikke er sånn i real life) Jeg vil ikke fremstilles som noe jeg ikke er.

Mange er veldig flink å uttrykke seg skriftlig, andre ikke. Jeg trives best i real life og snakke med folk på den måten. Men det som er fint på et forum er at man bare kan fjerne seg fra diskusjonen og la det være. (ikke så lett hvis man står der med personen ansikt til ansikt :P ) Det er flere ganger jeg ser at dette går feile veien og at man blir helt misforstått eller at man gjentar seg uten at folk skjønner, så da er det bare å kutte ut. Kanske usportslig og ikke "fullføre" debatten, men jeg vil ikke bli påvirket negativt og få dagen ødelagt pga dette. Heldigvis ikke ofte dette skjer, men det har skjedd.

Med årene har jeg lært å ikke ta alt innpå seg, at folk tross alt ikke kjenner en, at man er til en viss grad anonym. At noen roper dyreplager, hvis jeg nevner at jeg har brukt bur eller tar hunden i nakken, så bryr jeg meg ikke like mye som en kunne gjøre i starten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er litt synd, jeg. Diskusjoner som i utgangspunktet kan være både interessante og fruktbare blir kvalt fordi de blir infisert av kveruleringer og kamuflerte personangrep som:" du er ikke gud fordi om...", "noen tror de er bedre enn andre, fordi de...". eller putter deg i en bås som heter "dere som hater all form for burbruk" for så å hakke løs med selvfølgelige burbruksituasjoner. Det spiller ingen rolle at du selv fire innlegg over har sagt at du er enig i at bur kan være nyttig i visse situasjoner eller over en kort periode. Da gidder jeg ikke å delta mer. Diskusjonen havner i en grøt av vikarierende motiv og kverulering og en nybakt hundeeier eller en annen sonis som lurer litt på hva h*n skal gjøre, går glipp av en mulighet til å lese, lære, vurdere og resonere seg fram til f.eks å prøve hundehold uten bur eller redusere burbruken. Iallfall mister sonen den funksjonen.

Da jeg meldte meg inn her, hadde vi akkurat fått Fibi. Selvom jeg hadde hatt hund i mange år, var vi lykkelig forskånet fra tullfakter, nerver og utfall. før tollerdamen kom i hus. Sonen hjalp oss gjennom så mange utfordringer, passeringstrening, sportrening (bygging av selvtillitt gjennom trening på ferdigheter som ikke innebar fart og stress) etc, etc.

Det er litt synd å oppleve at sonen nå stort sett er et AN forum og når man innimellom oppdager en tråd der man kanskje kan bidra til å gjøre en forskjell for folk, blir det vanskelig å forholde seg til kjernen i problemstillingen pga medsonistenes behov for å markere høyest på stolpen.

For mitt vedkommende handler det om å kunne gi litt tilbake til et forum som betydde mye for meg en gang i tiden, på de områdene jeg faktisk har litt å bidra med. Det skal visst ikke være så enkelt :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg deltar jo ikke enormt mye i debattene her og noe av grunnen til det er at jeg synes tonen er i tøffeste laget av og til. Jeg har ingen problemer med å være hylende uenig med folk, men jeg synes man skal la være å bruke skjellsord eller nedsettende uttrykksformer. Respekt er viktig for meg, også i RL. Selv prøver jeg å være enda mer tydelig og "velformulert" enn til vanlig, fordi nettopp det at det er skriftlig kan gjøre et sterkere inntrykk på mottakeren enn når man snakker og kan justere med kroppsspråk, tonefall osv. Men jeg kan selvsagt ha bommet selv også. I utgangspunktet synes jeg altså at man skal være enda mer forsiktig med hvordan ting uttrykkes enn når man snakker med folk.

Ellers er jeg enig i det ida skriver over her. I tillegg synes jeg diskusjonene ofte tar en veldig personlig retning, og man mister ofte det overordnede perspektivet. Anekdotisk bevisførsel overtar fullstendig for prinsippene.

Nå virker jeg veldig negativ, jeg er ikke det altså. Hundesonen og deltakerne her har lært meg enormt mye om hundehold og har gitt hundene mine ett bedre liv. Men noen ting kunne definitivt vært bedre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Tja... *ler*

Har møtt folk som helt spontant har utbrutt "Du er jo ikke skummel i det hele tatt" - eller "Du er jo hyggelig jo" - så jeg oppfattes nok som ett skikkelig hespetre på nett *ler*. Jeg tror ikke jeg noe annerledes i real life, men jeg er god på skille på sak og person. Dvs. jeg kan godt ha en opphetet debatt med noen og allikevel ikke ha noe imot den personen. Problemet er jo at svært mange her er veldig unge og tar ting veldig veldig personlig - og de takler dårlig uenighet i en sak, er man uenig så liker man ikke personen faktisk. Hvilket gjør ting litt tricky *ler*

Jeg tror nok at det er viktig at folk lærer seg å skille sak og person, og i tillegg huske på at man på ett forum utrykker seg skriftlig og at det der kan være vanskelig å "lese" hvordan ting sies.

...og sånn "for the record" - jeg tror jeg egentlig er en ganske hyggelig person irl. - unntaket er vel om jeg har fotoshoot og folk oppfører seg kørka *ler* Da kan jeg kanskje bli pittelitt sarkastisk og skarp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...og sånn "for the record" - jeg tror jeg egentlig er en ganske hyggelig person irl. - unntaket er vel om jeg har fotoshoot og folk oppfører seg kørka *ler* Da kan jeg kanskje bli pittelitt sarkastisk og skarp.

Jeg sier at Jepp, det er du! Altså hyggelig i rl, men tør ikke være med på noen photoshoot altså! Der har man hørt rykter :P Og jeg må si at mange av de skumle her på sonen jeg kjenner er veldig hyggelige i rl :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jeg har blitt immun mot hersketeknikker og folk som tøffer seg bak tastaturet etter alle årene på internett :P Det er enkelt å plukke ut bråkmakere eller folk man styrer unna.

Det eneste måten å forandre "miljøet" på et forum er å selv være med å delta og bidra til et hyggelig miljø. Selvfølgelig vil man alltid ha et utskudd her og der, sånn er samfunnet :) .

Jeg tror ikke jeg er noe bedre eller verre her enn i virkeligheten. Kanskje flinkere til å forumere PM'er på Hundesonen enn å diskutere i virkeligheten, haha.

Er nok kanskje litt mer stille irl, har jeg ikke noe å si så er jeg som regel stille og jeg trenger ikke å prate hele tiden for å trives.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg er sta, har temperament, mener mye om det meste, og er glad i å diskutere, det er en kombinasjon som gjør at jeg fremstår som ufyselig innimellom :aww: Heldigvis for ofrene mine, så har jeg stort sett ganske mange og tjukke filtre ting går gjennom før det kommer ut på et nettforum - det er ikke like greit i RL når ting går litt fort og blir litt opphetet, så jeg tror faktisk jeg er hakket verre i RL-diskusjoner enn på nett. Tro det eller ei :P

Sånn bortsett fra det, når jeg ikke diskuterer noe jeg bryr meg om, så tror jeg at jeg er ganske hyggelig og morsom, og det er stort sett den siden folk ser når man møtes RL. Jeg pleier f.eks ikke å stå ringside på stevner og diskutere burbruk eller hvorvidt bikkjer er ansvarlige når de blir kvesta hardt av andre hunder. Jeg har ikke noe problem med å diskutere sånt RL, men jeg syns ikke det hører hjemme overalt, nettopp fordi jeg er skarp og til tider høylydt.

Innimellom skulle jeg ønske at jeg ikke var så høylydt og tok så stor plass. Det krever en del av folkene rundt meg å tåle det, og det hender at jeg tenker at jeg skal dempe meg litt, men det varer bare så lenge, så er jeg engasjert i ett eller annet igjen. Jeg har f.eks klart å erte på meg nesten samtlige belgeroppdrettere i landet fordi jeg blander meg inn i avlspraksisen deres, så jeg er faktisk ikke helt sikker på om jeg ville fått kjøpt valp hvor som helst. Det er litt synd, selv om jeg ikke gidder å være beskjeden og mener at de burde være glad for å få en valpekjøper som meg - jeg er flink med hund, jeg behandler de bra, og jeg følger alltid opp helsesjekker (enten oppdretterene vil det eller ikke) og viser de frem der de kan vises frem.

Jeg syns forøvrig at jeg er ganske flink til å skille sak og person, jeg har null problemer med å være venner med folk jeg diskuterer med, eller uenig med folk jeg er venner med. Belgerpia og jeg har hatt et par diskusjoner hvor folk rundt oss har lurt på hvordan vi kan være venner i det hele tatt, men ingen av oss har problemer med at vi innimellom er uenige, og begge kan være skarpe og temperamentsfulle, så det pleier å gå bra :P Det er kanskje det som kalles god avreagering, det? :lol:

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg er sta, har temperament, mener mye om det meste, og er glad i å diskutere, det er en kombinasjon som gjør at jeg fremstår som ufyselig innimellom :aww: Heldigvis for ofrene mine, så har jeg stort sett ganske mange og tjukke filtre ting går gjennom før det kommer ut på et nettforum - det er ikke like greit IRL når ting går litt fort og blir litt opphetet, så jeg tror faktisk jeg er hakket verre i RL-diskusjoner enn på nett. Tro det eller ei :P

Sånn bortsett fra det, når jeg ikke diskuterer noe jeg bryr meg om, så tror jeg at jeg er ganske hyggelig og morsom, og det er stort sett den siden folk ser når man møtes RL. Jeg pleier f.eks ikke å stå ringside på stevner og diskutere burbruk eller hvorvidt bikkjer er ansvarlige når de blir kvesta hardt av andre hunder. Jeg har ikke noe problem med å diskutere sånt ORL, men jeg syns ikke det hører hjemme overalt, nettopp fordi jeg er skarp og til tider høylydt.

Innimellom skulle jeg ønske at jeg ikke var så høylydt og tok så stor plass. Det krever en del av folkene rundt meg å tåle det, og det hender at jeg tenker at jeg skal dempe meg litt, men det varer bare så lenge, så er jeg engasjert i ett eller annet igjen. Jeg har f.eks klart å erte på meg nesten samtlige belgeroppdrettere i landet fordi jeg blander meg inn i avlspraksisen deres, så jeg er faktisk ikke helt sikker på om jeg ville fått kjøpt valp hvor som helst. Det er litt synd, selv om jeg ikke gidder å være beskjeden og mener at de burde være glad for å få en valpekjøper som meg - jeg er flink med hund, jeg behandler de bra, og jeg følger alltid opp helsesjekker (enten oppdretterene vil det eller ikke) og viser de frem der de kan vises frem.

Jeg syns forøvrig at jeg er ganske flink til å skille sak og person, jeg har null problemer med å være venner med folk jeg diskuterer med, eller uenig med folk jeg er venner med. Belgerpia og jeg har hatt et par diskusjoner hvor folk rundt oss har lurt på hvordan vi kan være venner i det hele tatt, men ingen av oss har problemer med at vi innimellom er uenige, og begge kan være skarpe og temperamentsfulle, så det pleier å gå bra :P Det er kanskje det som kalles god avreagering, det? :lol:

Som jeg skrev til Emilie - synes det er morsomt å lese folks egne oppfatninger og meninger. Og når jeg leser ditt innlegg ser jeg at jeg kjenner meg veldig godt igjen i måten du beskriver deg selv som IRL, mens jeg er ganske anderledes enn deg når jeg diskuterer på nett, av tidligere nevnte grunner. Kult, liksom. Kanskje har man mer til felles med brukere som man tror er ulike en selv IRL enn det man egentlig er klar over :D

Jeg er den som IRL alltid står opp for alle andre. Spesielt i skolesammenheng har alle lærere alltid hatt et turbulent forhold til meg, da jeg alltid har vært den som snakker på vegne av klassen. Jeg er generelt skravlete, høylytt og tar mye plass. Og jeg MÅ vinne diskusjoner. Selv om jeg skjønner at jeg tar feil, så må jeg i alle fall gi meg som en kverulant. De som kjenner meg vet allikevel at jeg er veldig grei, altså :P

Jeg er forøvrig en av de "unge" brukerne som egentlig har tatt ting ganske personlig i diskusjoner her på forumet, og dermed modererer meg selv i vceldig stor grad. Jeg unngår fighter liksom. Men jeg merker, som IW, at jeg begynner å tåle mer og mer, da man må regne med noen krasse kommentarer og tilbakemeldinger innimellom. Jeg forsøker da å svare for meg og å stå på det jeg mener fremfor å beklage meg i større grad enn tidligere.

Jeg må jo også si at jeg har til gode å møte en sonis i virkeligheten som jeg har vært redd for eller har syntes har vært ufin på noen måte, selv om flere er ganske krasse i måten å debattere på! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var nok ivrigere til å diskutere her inne før. Nå kan jeg bli med et stykke på vei, hvis temaet opptar meg, men når jeg opplever at synspunktene jeg gjerne vil få frem drukner i usakligheter, usmaklige konspirasjoner, etc fra "motdebatantene" går jeg ut av tråden. Som regel for godt. Jeg kan fint starte et innlegg med "Ehh!", hvis jeg er sitert og kommentert og ikke ser hverken sammenheng eller logikk i et innlegg jeg er forventet å engasjere meg i. :)

Slik føler kanskje jeg det litt også. Det værste jeg vet er å få lagt meninger i munnen på meg selv, så da snur jeg ryggen til og ignorerer hele dritten. :P

Vel, jeg er sta, har temperament, mener mye om det meste, og er glad i å diskutere, det er en kombinasjon som gjør at jeg fremstår som ufyselig innimellom :aww: Heldigvis for ofrene mine, så har jeg stort sett ganske mange og tjukke filtre ting går gjennom før det kommer ut på et nettforum - det er ikke like greit i RL når ting går litt fort og blir litt opphetet, så jeg tror faktisk jeg er hakket verre i RL-diskusjoner enn på nett. Tro det eller ei :P

Sånn bortsett fra det, når jeg ikke diskuterer noe jeg bryr meg om, så tror jeg at jeg er ganske hyggelig og morsom, og det er stort sett den siden folk ser når man møtes RL. Jeg pleier f.eks ikke å stå ringside på stevner og diskutere burbruk eller hvorvidt bikkjer er ansvarlige når de blir kvesta hardt av andre hunder. Jeg har ikke noe problem med å diskutere sånt RL, men jeg syns ikke det hører hjemme overalt, nettopp fordi jeg er skarp og til tider høylydt.

Innimellom skulle jeg ønske at jeg ikke var så høylydt og tok så stor plass. Det krever en del av folkene rundt meg å tåle det, og det hender at jeg tenker at jeg skal dempe meg litt, men det varer bare så lenge, så er jeg engasjert i ett eller annet igjen. Jeg har f.eks klart å erte på meg nesten samtlige belgeroppdrettere i landet fordi jeg blander meg inn i avlspraksisen deres, så jeg er faktisk ikke helt sikker på om jeg ville fått kjøpt valp hvor som helst. Det er litt synd, selv om jeg ikke gidder å være beskjeden og mener at de burde være glad for å få en valpekjøper som meg - jeg er flink med hund, jeg behandler de bra, og jeg følger alltid opp helsesjekker (enten oppdretterene vil det eller ikke) og viser de frem der de kan vises frem.

Jeg syns forøvrig at jeg er ganske flink til å skille sak og person, jeg har null problemer med å være venner med folk jeg diskuterer med, eller uenig med folk jeg er venner med. Belgerpia og jeg har hatt et par diskusjoner hvor folk rundt oss har lurt på hvordan vi kan være venner i det hele tatt, men ingen av oss har problemer med at vi innimellom er uenige, og begge kan være skarpe og temperamentsfulle, så det pleier å gå bra :P Det er kanskje det som kalles god avreagering, det? :lol:

Kjenner meg en del igjen :ball:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er konfliktsky som fy og synes alle bare skal være snill og grei og dikkedikke *ler* Jeg er vel ikke så interessert i diskusjonen i seg selv, men jeg synes det er interessant å høre andres meninger og se en sak fra flere sider. Jeg synes kunnskapsaspektet med en diskusjon og et forum er mest verdifult.

Ellers synes jeg det er viktig å være høflig og komme med informasjon/være informerende, i stedenfor å komme med personangrep eller kalle hverandre for ting. Å vise respekt for hverandre selv om man er uenige og ikke falle ned på usakligheter og ukvemsord.

Jaaa, også kan vi alle bare venner *hjertesmilyogklemmmm* Hihi ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjarmen med et forum er at jeg slipper å moderere meg i forhold til et virkelighetsforhold mot andre. Trives best når jeg egentlig ikke kjenner noen på et forum, for da modererer jeg meg minimalt ifht mine egne meninger. I virkeligheten er jeg like sørpe kjedelig som alle andre, legger stort sett lokk på mine meninger (avhengig av hvem jeg prater med da, noen veit mer enn andre :P ) - og etteretter meg moral, etikk og sosiale normer. Viktig å tenke jobb, karriere og image om man vil opp og fram. På et forum - not so much! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm. Nå er sonenverden ganske liten, hundeverden likeså, iallfall for mitt vedkommende. Vi har fått mange venner og bekjente gjennom sonen, vi har fått hund gjennom sonen ( :heart: ), vi har passet hund gjennom sonen osv. Det hadde vært skikkelig pinlig om jeg var en helt annen i virkeligheten enn på nett.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...