Gå til innhold
Hundesonen.no

Løse hunder - hvorfor får vi det ikke til?


Maria
 Share

Recommended Posts

Lurer litt på hvordan jeg skal lære voffen min å gå uten bånd. Sånn som man ser uteliggere har hund! De bare følger etter, de... Bryr seg ikke om noe annet. Er det bare å ha hunden rundt mange forskjellige ting til daglig (gradvis kanskje?) så han blir vant til det? Gjøre seg selv mye kulere å henge rundt enn andre? Eller bare går man og håper at bikkja vil følge etter liksom? Skulle gjerne visst... tror jeg skal spørre en som sover ute med hund neste gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 91
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

En ting er at det er flere hunder nå enn det var før (da jeg var ung f.eks). En annen ting er at folk på død og liv (virker det som) skal forstå seg ihjel på hunden og den skal adferdsgranskes i hu

Det du så var glansbildet, medaljens skinnende forside. Du så ikke baksiden. Den består nemlig av millioner av hjemløse streifhunder som avlives hvert eneste år i USA... Tallene er sykt høye. Mellom 3

Merkelig nok opplever jeg stadig at de som har minst kontroll i feks passeringssituasjoner der de som brøler og røsker i bikkja? Når jeg trente passeringer med min lille skeptiske bedliss oppsøkte je

Silky:Hehe mi har blitt litt sånn at ikke bryr seg noe særlig om andre hunder og bare følger etter meg;) Blandig av Gordon Setter og Labrador har vært løs overlat meste av året siden var valp.Er 6 år nå og den store interessen for andre hunder har avtatt så stopper når jeg sier det om kommer andre hunder.

fugler da særlig duer er tingen jeg må passe på da er det full utkobling!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer litt på hvordan jeg skal lære voffen min å gå uten bånd. Sånn som man ser uteliggere har hund! De bare følger etter, de... Bryr seg ikke om noe annet. Er det bare å ha hunden rundt mange forskjellige ting til daglig (gradvis kanskje?) så han blir vant til det? Gjøre seg selv mye kulere å henge rundt enn andre? Eller bare går man og håper at bikkja vil følge etter liksom? Skulle gjerne visst... tror jeg skal spørre en som sover ute med hund neste gang.

De har jo et helt annet hundehold enn andre hundeeiere. De vokser opp på gata, er sammen 24/7, går sikkert uten bånd hele livet og blir vant til folk og dyr fordi det er alltid noen rundt dem. I tilegg til at hunden sikkert lærer at det lønner seg og holde seg i nærheten pga mat, varme osv.. Det handler om overlevelse rett og slett i motsetning til våre dyr som bor inne, får rikelig med mat og stort sett ikke har større bekymringer enn og jage vekk katta til naboen.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Vel vel, hvis vi ikke kan sammenlikne oss med Amerika, kan vi ikke sammenlikne oss med Nederland?

Da jeg var i Amsterdam i Februar satt jeg og samboeren min i en park i flere timer, fordi sola varmet så godt at det var "sommerlig". Her kom en haug med hundeeiere innom med hundene sine, og jeg ble rent overrasket. Hundene ble sluppet løs fra bånd (som de forøvrig gikk meget pent i) i det de kom inn i parken, og det var ei salig blanding av hvite gjeterhunder, en HAUG med malinoiser og belgiske fårehunder - sammen med bittesmå yorkshire terriere og bichon friseer. Jeg så for meg at f.eks malinoisen kom til å ryke rett på småhundene, for den var rimelig "høy" på balljakt. Men det var ... helt rart, det var en harmoni i den parken jeg ikke har opplevd makan til. Folk hadde så kustus på de bikkjene at jeg hadde betalt for å kunne ha min hund løs på den måten, uten at den MÅTTE bort til alle de andre hundene.

Det kom bl.a en gammel dame på sånn "rullestol" / "rullebil" (hva er det nå det heter :P ), med en tjukk bichon frise, en yorkshire terrier og en annen liten blandingshund i kurven foran på "bilen". Disse hoppa ut og dilta rundt damen mens hun kjørte i parken. De større bikkjene holdt seg til sin eier, fokuserte på eier, ball, og det som måtte være. Hvis hundene hilset hilset de pent, lukta på hverandre og ferdig med det.

Var riktig pent - og fascinerende - å se på. Ikke veit jeg hvordan det går seg til.

Det har vel noe med at de hundene har blitt tidlig sosialisert med andre dyr, tror jeg. Jeg går også i parker hvor man kan sleppe hunden løs, startet med det når hunden var 9 uker. Veldig sjelden jeg har opplevd bråk mellom så mange forskjellige raser og individer. Når han har en stor hund er det noen ganger eierne av de med veldig småhunder er litt "over protective" for sin hund selv om hundene finner ut av dette selv.

Viss man har en hund som ikke kan gå løs på den måten bør man jo også holde seg borte fra det der, ellers hadde det jo bare blitt stress for meg å være hundeeier å rydde opp i og få problemer med både andre eiere og å dra min hund med meg vekk.

En ting er sikkert, hundene ELSKER det, det er deres største lykke, de leker jo på en annen måte da. Her i DK har man en god hjemmeside som man kan se steder man kan gå: http://www.hundeskovene.dk/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ettersom det nevnes Nederland og hvor bra det er det så kan jeg fortelle om en venn av meg hvor den 13 år gamle tispen ble flyd på for rundt 1 år siden. Den slapp unna med skrekken.

Hennes andre hund gikk det ikke så bra etter at en hund i parken kom bakfra og fant ut den skulle drepe den ... Den mangler D.d en fot som måtte amputeres etter angrepet og ligger med 3 dren i brystet pga infeksjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tråkket rundt i Nederland med en flokk løse hunder og jeg merket ikke noe forskjell. Vi gikk et sted det var lite folk og holdt hele tiden utkikk og eier kalte de inn der det var uoversiktlig. Der det var mer trafikkert gikk de aller fleste i bånd.

Det var som å være i Norge egentlig, jeg la ihvertfall ikke merke til noe utpreget idyll. Nå var ikke jeg i Amsterdam da , men parken i Amsterdam er vel ca like typisk for hele Nederland som hundejordet i Frognerparken er for Norge vil jeg tro. Der henger de hundene som kan henge der , de andre går andre steder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror heller ikke det er slik at "alle" hunder fungerer så mye bedre i Utlandet. Men, fordi det er mange flere hunder der, så ser man også et større antall hunder som går løse og fungerer fint i bysentrum og i hundeparker. Det er garantert et større antall hunder med aggresjonsproblemer (og separasjonsangst, HD og allergi, og...) også. De er bare ikke så synlige, nettopp fordi de ikke er i de hundeparkene eller løse i sentrum.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bodde i Oslo by tidligere, og hadde mye mindre utrivelige hundemøter der enn jeg har hatt noe annet sted i landet. Hundene i Oslo er også mye mer løse og "uten oppsyn", med det mener jeg at de ikke nødvendigvis blir kalt inn når det kommer andre hundre hunder inn i synsfeltet. Og i marka møter man rett som det er settere eller andre hunder uten at eieren er like ved. Uproblematisk. Selv buse-RRen jeg passet før, som lagde et svare leven når hun så andre hunder (løpe brølende mot, og bråsnu ca tre meter unna, og løpe tilbake til meg), gikk løs uten at vi noen gang fikk kjeft. Det er kanskje litt mer sånn "live and let live" innenfor ring 3? Og sånn må det kanskje nødvendigvis også være i andre land, hvor det er tettere mellom folk?

Jeg stikker til skogs og håper å unngå alt av andre hunder - og folk - der jeg ferdes på tur nå. Synes det er slitsomt å møte andre, fordi jeg må kalle inn hundene og passe på at de helst ikke ser på de møtende engang. Stort sett alle hundene jeg møter er brøleaper som river og sliter for å få hilse eller bølle (hvem vet?), og min lille byvandrer er omtrent like mongo blitt. Slitsomt, og "flaut".

Så alt i alt kan jeg vel ikke annet enn å signere Aussieglis sitt innlegg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hannhunder skulle vært rutinemessig kastrert før kjønnsmodning, det tror jeg hadde løst mye

Og så må man slutte å lage diagnoser på alt hunden gjør

Og båndtvangen (og kulturen) vi har i Norge gjør at alle går å tviholder på bikkjene sine i bånd, istedenfor å la dem møtes naturlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hannhunder skulle vært rutinemessig kastrert før kjønnsmodning, det tror jeg hadde løst mye

Og så må man slutte å lage diagnoser på alt hunden gjør

Og båndtvangen (og kulturen) vi har i Norge gjør at alle går å tviholder på bikkjene sine i bånd, istedenfor å la dem møtes naturlig.

Har ikke flere her nettopp konstatert at forholdene i andre land ikke nødvendigvis er bedre, tross kastreringsrutiner og "mangel" på båndtvang?

Var jevnt over ikke noe bedre i England ihvertfall...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bodde i Oslo by tidligere, og hadde mye mindre utrivelige hundemøter der enn jeg har hatt noe annet sted i landet. Hundene i Oslo er også mye mer løse og "uten oppsyn", med det mener jeg at de ikke nødvendigvis blir kalt inn når det kommer andre hundre hunder inn i synsfeltet. Og i marka møter man rett som det er settere eller andre hunder uten at eieren er like ved. Uproblematisk. Selv buse-RRen jeg passet før, som lagde et svare leven når hun så andre hunder (løpe brølende mot, og bråsnu ca tre meter unna, og løpe tilbake til meg), gikk løs uten at vi noen gang fikk kjeft. Det er kanskje litt mer sånn "live and let live" innenfor ring 3? Og sånn må det kanskje nødvendigvis også være i andre land, hvor det er tettere mellom folk?

Jeg stikker til skogs og håper å unngå alt av andre hunder - og folk - der jeg ferdes på tur nå. Synes det er slitsomt å møte andre, fordi jeg må kalle inn hundene og passe på at de helst ikke ser på de møtende engang. Stort sett alle hundene jeg møter er brøleaper som river og sliter for å få hilse eller bølle (hvem vet?), og min lille byvandrer er omtrent like mongo blitt. Slitsomt, og "flaut".

Så alt i alt kan jeg vel ikke annet enn å signere Aussieglis sitt innlegg.

Jeg forstår det kan være irriterende, men tror bare at desto mer man unngår kontakt med andre, desto større problemer får din hund med dette. Det er jo klart at de fleste hunder ønsker å hilse og å leke med andre hunder. I tillegg er det jo slik at hunder kan føle stress fra eier, så det kan igjen forhøye stressnivået ytterligere.

Viss en hund aldri får leke eller møte andre hunder vet den ikke hvordan den skal forholde seg eller kontrollere gleden viss det blir så sjelden. Jeg var utrolig glad for at jeg begynte tidlig med dette. Viss du aldri hadde sett mennesker og du møter en galant herremann eller en sexy babe hadde du sikkert dradd litt i snoren du også, det er jo tross alt ikke naturens gang at hunder skal gå i en snor til en hver tid, det finns jo instinkter ennå.

Her i DK kan man ikke gå uten snor etter solnedgang (dog senest kl 18) viss man har en stor hund ifølge hundeloven (Doberman, Schæfer, Grand Danois, Irsk Ulvehund etc), synest det er utrolig trist. Det står jo uansett i hundeloven om hundeoppførsel. Personlig er jeg mye redd generelt for enkelt mindre raser som lett føler seg truet og derfor flekker tenner og knurrer for små ting.

Neste gang skal jeg bli flinkere å gå uten bånd helt fra starten parallellt med å gå i bånd så hunden lærer seg å gå fint både i og uten bånd. Her i DK er det iallefall ikke mange som er flinke å gå i bånd, hunden lufter som oftest eieren i stram line hele veien. Når man har en Grand Danois er det viktig at de går fint i bånd ellers har man tapt.

Syns forøvrig er litt synd at man nå diskuterer tvangskastrering for hunder som ikke skal avle. Vi skal gjøre alt så praktisk og organisert og glemmer naturen. Det er jo også mange hunder som kastreres eller steriliseres som endrer personlighet, det synes jeg er synd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sammenlikner jeg hvor forknytt enkelte er når de forholder seg til egen hund i møte med andre her i Norge så ser jeg virkelige forskjeller ift USA i alle fall. Det burde være enkelt å forstå at eiers holdninger smitter over på bikkja. Og jeg tror, uten å ha noe som helst av fakta, at mange i f.eks. USA er litt mer "chilL" ift løse hunder enn det vi er. Mye på grunn av båndtvangsloven, kanskje? Halve året får vi ikke mulighet til å være hundene våre å gå løse, liskom.. Nei, jeg vet jammen ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Skal man tro disse hundedressur-programmene, så kommer det jo overraskende på folk at bikkja trenger mosjon, så at det går bra å tusle rundt i parker der, er jo ikke så rart - flesteparten av kjøterene står jo hjemme i hagen med overslagshandlingene sine..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Skal man tro disse hundedressur-programmene, så kommer det jo overraskende på folk at bikkja trenger mosjon, så at det går bra å tusle rundt i parker der, er jo ikke så rart - flesteparten av kjøterene står jo hjemme i hagen med overslagshandlingene sine..

Men dere kan jo ikke dømme hele landet utfra de seriene der. Av alle millioner som har hund så er det jo bare en mikropromille som er med i programmene. Og de har problemer kanskje nettopp fordi de ikke aner at man bør aktivisere hundene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men dere kan jo ikke dømme hele landet utfra de seriene der. Av alle millioner som har hund så er det jo bare en mikropromille som er med i programmene. Og de har problemer kanskje nettopp fordi de ikke aner at man bør aktivisere hundene?

Hvorfor ikke? Vi dømmer da norske hunder etter de mikropromillene som ikke er noe særlig å møte på tur?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor ikke? Vi dømmer da norske hunder etter de mikropromillene som ikke er noe særlig å møte på tur?

Om du bare møter en mikropromille av norske hunder som ikke oppfører seg noe særlig i møte med andre hunder, så må evt jeg bo på en veldig ekstrem plass?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du bare møter en mikropromille av norske hunder som ikke oppfører seg noe særlig i møte med andre hunder, så må evt jeg bo på en veldig ekstrem plass?

Sannsynligvis. Jeg bor på et sted med mange hunder, og jeg tror det er en eneste hund jeg helst ikke møter, og det er mer pga den skravlesjuke eieren enn bikkja. Jeg har aldri skjønt hvor alle idiotbikkjene folk treffer støtt bor hen, men det er tydeligvis en del rundt der du bor da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du bare møter en mikropromille av norske hunder som ikke oppfører seg noe særlig i møte med andre hunder, så må evt jeg bo på en veldig ekstrem plass?

Tror kanskje du gjør det... Bor midt i Oslo, og jeg må ærlig innrømme at det hører til sjeldenhetene at jeg møter drittbikkjer løse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snakket med folk som bor i hhv USA og i England som faktisk sier at de er overrasket over at nordmenn går så mye tur, for det er ikke så vanlig mange steder i alle andre land. :) At vi nordmenn er turfolk er jo en kjent sak. Tilogmed gjennom studiene lærer jeg (landskapsarkitekt) forskjeller på brukere i andre land og i Norge. Parkkulturen er sterkere over seas enn her, og igjen så går vi mer tur og er mer i marka. Dette er heller ikke fakta, men observasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror kanskje du gjør det... Bor midt i Oslo, og jeg må ærlig innrømme at det hører til sjeldenhetene at jeg møter drittbikkjer løse.

Min erfaring fra Bergen: Gikk jeg "tur" i nabolaget, kunne jeg møte på en og annen drittbikkje, men de var aldri løse, og vi kjente eierne og alt var på en måte greit likevel. Gikk jeg tur i skogen møtte jeg ofte på løse hunder, sjelden problem, aldri opplevd noen negative ting, Hermes har kranglet med én hund etter å selv ha gått løs på tur, og hunden han kranglet med stod i bånd så Hermes (og jeg) må ta den litt på egen kappe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes allsorts i USA som her, noen går aldri tur, noen innimellom og noen går mye. Noen trener ingen ting, andre trener for morro, og noen trener for alvor. Noen er i hundeparkene hver dag, noen innimellom, noen aldri. Noen har hunder i "barnehage" (hva skal man kalle det, dagmamma passer liksom ikke det heller) noen lar de være hjemme alene. Men som sagt, av det jeg har observert i hundeparkene, så er de intakte hannene best på oppførsel.

Og hundeparkene der er noe helt annet enn de usle 6-8-10 måla her, de har store badedammer eller storbekker (vi var også i en der hundene hadde egen strand og havet å bade i, det var satt opp massive nettinggjerder 25 meter ut slik at hundene ikke kunne svømme vekk fra området), trær, busker, ting og tang å klatre på, inn i og under, vannkraner og slanger til å dusje hundene med osv. Den minste vi var i var beregnet for hunder opp til 15 kg, og det var på rundt 20 mål, tenker jeg. SELVSAGT finnes det mindre og dårligere hundeparker her og der, men stort er standard over dammen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...