Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Lurer litt på hvordan jeg skal lære voffen min å gå uten bånd. Sånn som man ser uteliggere har hund! De bare følger etter, de... Bryr seg ikke om noe annet. Er det bare å ha hunden rundt mange forskjellige ting til daglig (gradvis kanskje?) så han blir vant til det? Gjøre seg selv mye kulere å henge rundt enn andre? Eller bare går man og håper at bikkja vil følge etter liksom? Skulle gjerne visst... tror jeg skal spørre en som sover ute med hund neste gang.

  • Svar 91
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

En ting er at det er flere hunder nå enn det var før (da jeg var ung f.eks). En annen ting er at folk på død og liv (virker det som) skal forstå seg ihjel på hunden og den skal adferdsgranskes i hu

Det du så var glansbildet, medaljens skinnende forside. Du så ikke baksiden. Den består nemlig av millioner av hjemløse streifhunder som avlives hvert eneste år i USA... Tallene er sykt høye. Mellom 3

Merkelig nok opplever jeg stadig at de som har minst kontroll i feks passeringssituasjoner der de som brøler og røsker i bikkja? Når jeg trente passeringer med min lille skeptiske bedliss oppsøkte je

Skrevet

Silky:Hehe mi har blitt litt sånn at ikke bryr seg noe særlig om andre hunder og bare følger etter meg;) Blandig av Gordon Setter og Labrador har vært løs overlat meste av året siden var valp.Er 6 år nå og den store interessen for andre hunder har avtatt så stopper når jeg sier det om kommer andre hunder.

fugler da særlig duer er tingen jeg må passe på da er det full utkobling!

Skrevet

Lurer litt på hvordan jeg skal lære voffen min å gå uten bånd. Sånn som man ser uteliggere har hund! De bare følger etter, de... Bryr seg ikke om noe annet. Er det bare å ha hunden rundt mange forskjellige ting til daglig (gradvis kanskje?) så han blir vant til det? Gjøre seg selv mye kulere å henge rundt enn andre? Eller bare går man og håper at bikkja vil følge etter liksom? Skulle gjerne visst... tror jeg skal spørre en som sover ute med hund neste gang.

De har jo et helt annet hundehold enn andre hundeeiere. De vokser opp på gata, er sammen 24/7, går sikkert uten bånd hele livet og blir vant til folk og dyr fordi det er alltid noen rundt dem. I tilegg til at hunden sikkert lærer at det lønner seg og holde seg i nærheten pga mat, varme osv.. Det handler om overlevelse rett og slett i motsetning til våre dyr som bor inne, får rikelig med mat og stort sett ikke har større bekymringer enn og jage vekk katta til naboen.
  • Like 1
  • 2 months later...
Skrevet

Vel vel, hvis vi ikke kan sammenlikne oss med Amerika, kan vi ikke sammenlikne oss med Nederland?

Da jeg var i Amsterdam i Februar satt jeg og samboeren min i en park i flere timer, fordi sola varmet så godt at det var "sommerlig". Her kom en haug med hundeeiere innom med hundene sine, og jeg ble rent overrasket. Hundene ble sluppet løs fra bånd (som de forøvrig gikk meget pent i) i det de kom inn i parken, og det var ei salig blanding av hvite gjeterhunder, en HAUG med malinoiser og belgiske fårehunder - sammen med bittesmå yorkshire terriere og bichon friseer. Jeg så for meg at f.eks malinoisen kom til å ryke rett på småhundene, for den var rimelig "høy" på balljakt. Men det var ... helt rart, det var en harmoni i den parken jeg ikke har opplevd makan til. Folk hadde så kustus på de bikkjene at jeg hadde betalt for å kunne ha min hund løs på den måten, uten at den MÅTTE bort til alle de andre hundene.

Det kom bl.a en gammel dame på sånn "rullestol" / "rullebil" (hva er det nå det heter :P ), med en tjukk bichon frise, en yorkshire terrier og en annen liten blandingshund i kurven foran på "bilen". Disse hoppa ut og dilta rundt damen mens hun kjørte i parken. De større bikkjene holdt seg til sin eier, fokuserte på eier, ball, og det som måtte være. Hvis hundene hilset hilset de pent, lukta på hverandre og ferdig med det.

Var riktig pent - og fascinerende - å se på. Ikke veit jeg hvordan det går seg til.

Det har vel noe med at de hundene har blitt tidlig sosialisert med andre dyr, tror jeg. Jeg går også i parker hvor man kan sleppe hunden løs, startet med det når hunden var 9 uker. Veldig sjelden jeg har opplevd bråk mellom så mange forskjellige raser og individer. Når han har en stor hund er det noen ganger eierne av de med veldig småhunder er litt "over protective" for sin hund selv om hundene finner ut av dette selv.

Viss man har en hund som ikke kan gå løs på den måten bør man jo også holde seg borte fra det der, ellers hadde det jo bare blitt stress for meg å være hundeeier å rydde opp i og få problemer med både andre eiere og å dra min hund med meg vekk.

En ting er sikkert, hundene ELSKER det, det er deres største lykke, de leker jo på en annen måte da. Her i DK har man en god hjemmeside som man kan se steder man kan gå: http://www.hundeskovene.dk/

Skrevet

Ettersom det nevnes Nederland og hvor bra det er det så kan jeg fortelle om en venn av meg hvor den 13 år gamle tispen ble flyd på for rundt 1 år siden. Den slapp unna med skrekken.

Hennes andre hund gikk det ikke så bra etter at en hund i parken kom bakfra og fant ut den skulle drepe den ... Den mangler D.d en fot som måtte amputeres etter angrepet og ligger med 3 dren i brystet pga infeksjoner.

Skrevet

Jeg har tråkket rundt i Nederland med en flokk løse hunder og jeg merket ikke noe forskjell. Vi gikk et sted det var lite folk og holdt hele tiden utkikk og eier kalte de inn der det var uoversiktlig. Der det var mer trafikkert gikk de aller fleste i bånd.

Det var som å være i Norge egentlig, jeg la ihvertfall ikke merke til noe utpreget idyll. Nå var ikke jeg i Amsterdam da , men parken i Amsterdam er vel ca like typisk for hele Nederland som hundejordet i Frognerparken er for Norge vil jeg tro. Der henger de hundene som kan henge der , de andre går andre steder.

Skrevet

Jeg tror heller ikke det er slik at "alle" hunder fungerer så mye bedre i Utlandet. Men, fordi det er mange flere hunder der, så ser man også et større antall hunder som går løse og fungerer fint i bysentrum og i hundeparker. Det er garantert et større antall hunder med aggresjonsproblemer (og separasjonsangst, HD og allergi, og...) også. De er bare ikke så synlige, nettopp fordi de ikke er i de hundeparkene eller løse i sentrum.

Skrevet

Bodde i Oslo by tidligere, og hadde mye mindre utrivelige hundemøter der enn jeg har hatt noe annet sted i landet. Hundene i Oslo er også mye mer løse og "uten oppsyn", med det mener jeg at de ikke nødvendigvis blir kalt inn når det kommer andre hundre hunder inn i synsfeltet. Og i marka møter man rett som det er settere eller andre hunder uten at eieren er like ved. Uproblematisk. Selv buse-RRen jeg passet før, som lagde et svare leven når hun så andre hunder (løpe brølende mot, og bråsnu ca tre meter unna, og løpe tilbake til meg), gikk løs uten at vi noen gang fikk kjeft. Det er kanskje litt mer sånn "live and let live" innenfor ring 3? Og sånn må det kanskje nødvendigvis også være i andre land, hvor det er tettere mellom folk?

Jeg stikker til skogs og håper å unngå alt av andre hunder - og folk - der jeg ferdes på tur nå. Synes det er slitsomt å møte andre, fordi jeg må kalle inn hundene og passe på at de helst ikke ser på de møtende engang. Stort sett alle hundene jeg møter er brøleaper som river og sliter for å få hilse eller bølle (hvem vet?), og min lille byvandrer er omtrent like mongo blitt. Slitsomt, og "flaut".

Så alt i alt kan jeg vel ikke annet enn å signere Aussieglis sitt innlegg.

  • Like 1
Skrevet

Hannhunder skulle vært rutinemessig kastrert før kjønnsmodning, det tror jeg hadde løst mye

Og så må man slutte å lage diagnoser på alt hunden gjør

Og båndtvangen (og kulturen) vi har i Norge gjør at alle går å tviholder på bikkjene sine i bånd, istedenfor å la dem møtes naturlig.

Skrevet

Hannhunder skulle vært rutinemessig kastrert før kjønnsmodning, det tror jeg hadde løst mye

Og så må man slutte å lage diagnoser på alt hunden gjør

Og båndtvangen (og kulturen) vi har i Norge gjør at alle går å tviholder på bikkjene sine i bånd, istedenfor å la dem møtes naturlig.

Har ikke flere her nettopp konstatert at forholdene i andre land ikke nødvendigvis er bedre, tross kastreringsrutiner og "mangel" på båndtvang?

Var jevnt over ikke noe bedre i England ihvertfall...

  • Like 1
Skrevet

Bodde i Oslo by tidligere, og hadde mye mindre utrivelige hundemøter der enn jeg har hatt noe annet sted i landet. Hundene i Oslo er også mye mer løse og "uten oppsyn", med det mener jeg at de ikke nødvendigvis blir kalt inn når det kommer andre hundre hunder inn i synsfeltet. Og i marka møter man rett som det er settere eller andre hunder uten at eieren er like ved. Uproblematisk. Selv buse-RRen jeg passet før, som lagde et svare leven når hun så andre hunder (løpe brølende mot, og bråsnu ca tre meter unna, og løpe tilbake til meg), gikk løs uten at vi noen gang fikk kjeft. Det er kanskje litt mer sånn "live and let live" innenfor ring 3? Og sånn må det kanskje nødvendigvis også være i andre land, hvor det er tettere mellom folk?

Jeg stikker til skogs og håper å unngå alt av andre hunder - og folk - der jeg ferdes på tur nå. Synes det er slitsomt å møte andre, fordi jeg må kalle inn hundene og passe på at de helst ikke ser på de møtende engang. Stort sett alle hundene jeg møter er brøleaper som river og sliter for å få hilse eller bølle (hvem vet?), og min lille byvandrer er omtrent like mongo blitt. Slitsomt, og "flaut".

Så alt i alt kan jeg vel ikke annet enn å signere Aussieglis sitt innlegg.

Jeg forstår det kan være irriterende, men tror bare at desto mer man unngår kontakt med andre, desto større problemer får din hund med dette. Det er jo klart at de fleste hunder ønsker å hilse og å leke med andre hunder. I tillegg er det jo slik at hunder kan føle stress fra eier, så det kan igjen forhøye stressnivået ytterligere.

Viss en hund aldri får leke eller møte andre hunder vet den ikke hvordan den skal forholde seg eller kontrollere gleden viss det blir så sjelden. Jeg var utrolig glad for at jeg begynte tidlig med dette. Viss du aldri hadde sett mennesker og du møter en galant herremann eller en sexy babe hadde du sikkert dradd litt i snoren du også, det er jo tross alt ikke naturens gang at hunder skal gå i en snor til en hver tid, det finns jo instinkter ennå.

Her i DK kan man ikke gå uten snor etter solnedgang (dog senest kl 18) viss man har en stor hund ifølge hundeloven (Doberman, Schæfer, Grand Danois, Irsk Ulvehund etc), synest det er utrolig trist. Det står jo uansett i hundeloven om hundeoppførsel. Personlig er jeg mye redd generelt for enkelt mindre raser som lett føler seg truet og derfor flekker tenner og knurrer for små ting.

Neste gang skal jeg bli flinkere å gå uten bånd helt fra starten parallellt med å gå i bånd så hunden lærer seg å gå fint både i og uten bånd. Her i DK er det iallefall ikke mange som er flinke å gå i bånd, hunden lufter som oftest eieren i stram line hele veien. Når man har en Grand Danois er det viktig at de går fint i bånd ellers har man tapt.

Syns forøvrig er litt synd at man nå diskuterer tvangskastrering for hunder som ikke skal avle. Vi skal gjøre alt så praktisk og organisert og glemmer naturen. Det er jo også mange hunder som kastreres eller steriliseres som endrer personlighet, det synes jeg er synd.

Skrevet

Nå har jeg vært i endel hundeparker i USA (kasteringens foregangsland), i flere stater, og de med best oppførsel er intakte hanner, faktisk. Uavhengig av størrelse. Deretter kommer store tisper, uahengig av om de er intakte eller ei.

  • Like 4
Skrevet

Sammenlikner jeg hvor forknytt enkelte er når de forholder seg til egen hund i møte med andre her i Norge så ser jeg virkelige forskjeller ift USA i alle fall. Det burde være enkelt å forstå at eiers holdninger smitter over på bikkja. Og jeg tror, uten å ha noe som helst av fakta, at mange i f.eks. USA er litt mer "chilL" ift løse hunder enn det vi er. Mye på grunn av båndtvangsloven, kanskje? Halve året får vi ikke mulighet til å være hundene våre å gå løse, liskom.. Nei, jeg vet jammen ikke.

Skrevet

Tja.. Skal man tro disse hundedressur-programmene, så kommer det jo overraskende på folk at bikkja trenger mosjon, så at det går bra å tusle rundt i parker der, er jo ikke så rart - flesteparten av kjøterene står jo hjemme i hagen med overslagshandlingene sine..

Skrevet

Tja.. Skal man tro disse hundedressur-programmene, så kommer det jo overraskende på folk at bikkja trenger mosjon, så at det går bra å tusle rundt i parker der, er jo ikke så rart - flesteparten av kjøterene står jo hjemme i hagen med overslagshandlingene sine..

Men dere kan jo ikke dømme hele landet utfra de seriene der. Av alle millioner som har hund så er det jo bare en mikropromille som er med i programmene. Og de har problemer kanskje nettopp fordi de ikke aner at man bør aktivisere hundene?

Skrevet

Men dere kan jo ikke dømme hele landet utfra de seriene der. Av alle millioner som har hund så er det jo bare en mikropromille som er med i programmene. Og de har problemer kanskje nettopp fordi de ikke aner at man bør aktivisere hundene?

Hvorfor ikke? Vi dømmer da norske hunder etter de mikropromillene som ikke er noe særlig å møte på tur?

Skrevet

Hvorfor ikke? Vi dømmer da norske hunder etter de mikropromillene som ikke er noe særlig å møte på tur?

Om du bare møter en mikropromille av norske hunder som ikke oppfører seg noe særlig i møte med andre hunder, så må evt jeg bo på en veldig ekstrem plass?

Skrevet

Om du bare møter en mikropromille av norske hunder som ikke oppfører seg noe særlig i møte med andre hunder, så må evt jeg bo på en veldig ekstrem plass?

Sannsynligvis. Jeg bor på et sted med mange hunder, og jeg tror det er en eneste hund jeg helst ikke møter, og det er mer pga den skravlesjuke eieren enn bikkja. Jeg har aldri skjønt hvor alle idiotbikkjene folk treffer støtt bor hen, men det er tydeligvis en del rundt der du bor da.

Skrevet

Om du bare møter en mikropromille av norske hunder som ikke oppfører seg noe særlig i møte med andre hunder, så må evt jeg bo på en veldig ekstrem plass?

Tror kanskje du gjør det... Bor midt i Oslo, og jeg må ærlig innrømme at det hører til sjeldenhetene at jeg møter drittbikkjer løse.

Skrevet

Snakket med folk som bor i hhv USA og i England som faktisk sier at de er overrasket over at nordmenn går så mye tur, for det er ikke så vanlig mange steder i alle andre land. :) At vi nordmenn er turfolk er jo en kjent sak. Tilogmed gjennom studiene lærer jeg (landskapsarkitekt) forskjeller på brukere i andre land og i Norge. Parkkulturen er sterkere over seas enn her, og igjen så går vi mer tur og er mer i marka. Dette er heller ikke fakta, men observasjoner.

Skrevet

Så vi i Norge går mest tur i skog og mark, mens de i USA går mest i hundeparker/parker.

Går utifra at det ikke er ensbetydende med at hunder i Norge får mest mosjon?

Skrevet

Tror kanskje du gjør det... Bor midt i Oslo, og jeg må ærlig innrømme at det hører til sjeldenhetene at jeg møter drittbikkjer løse.

Min erfaring fra Bergen: Gikk jeg "tur" i nabolaget, kunne jeg møte på en og annen drittbikkje, men de var aldri løse, og vi kjente eierne og alt var på en måte greit likevel. Gikk jeg tur i skogen møtte jeg ofte på løse hunder, sjelden problem, aldri opplevd noen negative ting, Hermes har kranglet med én hund etter å selv ha gått løs på tur, og hunden han kranglet med stod i bånd så Hermes (og jeg) må ta den litt på egen kappe.

Skrevet

Det finnes allsorts i USA som her, noen går aldri tur, noen innimellom og noen går mye. Noen trener ingen ting, andre trener for morro, og noen trener for alvor. Noen er i hundeparkene hver dag, noen innimellom, noen aldri. Noen har hunder i "barnehage" (hva skal man kalle det, dagmamma passer liksom ikke det heller) noen lar de være hjemme alene. Men som sagt, av det jeg har observert i hundeparkene, så er de intakte hannene best på oppførsel.

Og hundeparkene der er noe helt annet enn de usle 6-8-10 måla her, de har store badedammer eller storbekker (vi var også i en der hundene hadde egen strand og havet å bade i, det var satt opp massive nettinggjerder 25 meter ut slik at hundene ikke kunne svømme vekk fra området), trær, busker, ting og tang å klatre på, inn i og under, vannkraner og slanger til å dusje hundene med osv. Den minste vi var i var beregnet for hunder opp til 15 kg, og det var på rundt 20 mål, tenker jeg. SELVSAGT finnes det mindre og dårligere hundeparker her og der, men stort er standard over dammen :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...