Gå til innhold
Hundesonen.no

Berner Sennen og pyreneer blanding?


Lilletutta
 Share

Recommended Posts

Jeg fikk meg en hund nå i sommer, hun er blanding av Berner Sennen og Pyrenner :)

vil prøve og se om jeg kan finne søsknene hennes, for tror ikke det er så mange av denne rase blandingen rundt omkring!

Valpene er da hentet ifra brøstabotn og vil bli 6 måneder denne månen :)

Men om noen har en slik blanding eller noe lignende er det fint og så sammenlignet. Størrelse, væremåte og oppdragelse :D

vil også lære min hund og trekke slede, kjelken til ungen. Etterhvert som hun blir gammel nok, men vet ikke helt hvordan jeg skal gjøre dette? e vel greit med litt forarbeid før man begynner med dette?

post-10907-0-03649000-1341431950_thumb.j

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei og gratulerer med søt valp!

Jeg har hatt Serra da Estrela (som ligner veldig på pyreneer), og min søster har en pyreneer. Flotte familiehunder, men pass på at du sosialiserer hunden din mye nå før den blir ett år gammel (og gjerne etterpå også!), og lær den at den ikke skal vokte på døren når du får besøk. Det er mange flinke vokterhundeiere her inne som kan gi deg langt bedre råd om hvordan du trener på dette enn meg :) Valpen din kan utvikle ganske sterkt voktinstinkt ettersom den har pyreneer i seg, og det kan bli ubehagelig dersom du ikke trener på det mens den er ung.

Ellers kommer han nok til å være en fantastisk hengiven familiehund, dere har en ordentlig bestevenn i han der :) Ang. trekk er det ikke hast med å begynne å trene ennå, en så stor rase bør ikke belastes nevneverdig før den er drøyt 2, kanskje 3 år. Dere kan ha ham med løs på skiturer til vinteren (hvis dere har mulighet til det) for å venne ham til ski og fart, og evt skaffe ham en sele som dere fester noe lett i (type tomflasker e.l.) bare for å venne ham til å ha noe hengende bak seg. Ta på ham sele, fest noe bak, og gå rolige turer i bånd.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

takk takk:) men ho e ei ho :P

Har ikke vært borti en mere snill og dåven hund enn ho :) her e det lite eller ingen reaksjon når vi får folk på besøk. :) så virke ikke som

vokter genet sitt så sterkt i den her tøtta :) Men så har vi vært streng på at ho må ligge på plassen sin når det kommer folk, får ikke komme og hilse før folk har vært der ei stund og alt e rolig .

ho e allerede en flott familie hund, veldig lydig, snill med ungen og katta! sønnen vår e bare 16 måna så han kan jo være litt uforutsigbar i bevegelsan og plage ho litt. Men ho bryr sæ ikke, men passe selvfølgelig på da, at han ikke slår ho eller e før plagsom!

har ikke tenkt og la ho trekke noe før ho e to, kanskje tre år. men e jo fint og ha lært ho det grunnleggende. som høyre, venstre, gå, spring og stopp:) Men ho e så ivrig når vi skal gjøre ting, når æ har en gobit så sitt ho, ligg og gir labb alt på en gang :P også begynne det og klør ovvver alt!

det bilde med to hunder er mora (svart) og faren (hvit)

Ho Luna og katta våres :) blei sittende i baksetet når vi frakta flyttelasset.

post-10907-0-11933700-1341477056.jpg

post-10907-0-03530000-1341477102_thumb.j

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guri, så søt hun var! :wub: Og hvis en først skal blande noe, så er vel ikke akkurat disse rasene det verste å krysse. Både pyreneeren og berneren kan ta vokteransvaret ganske alvorlig, så sjøl om hun er fin og rolig nå (og dere har gjort en super jobb så langt), så betyr ikke det at hun ikke kan komme til å bli litt mer "gøyal" når hun blir tenåring.

Lykke til videre! Og når det gjelder kontakt med kullsøsken, så pleier den som solgte valpene å være det beste stedet å starte. :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

e ikke verdens flinkeste med den skrivinga, så kan bli litt klusj av og til. Regne med at det kommer mere rase fram i ho når ho kommer i tennåran, men e ikke helt sikker på kati det e? Ho blir seks måna den her måneden, hadde tenkt og spørre hun jeg kjøpte henne hos.

Men ville ikke mase, er jo ikke sikkert ho vil gi bort info om de andre kjøperne. Så tenkte og teste lykken her først ;) hehe

Vet hvertfall en del om mora og faren, siden selgeren hadde begge to :) Va vist mora som va mest bjeffat, faren va bare overlykkelig for at det kom folk på besøk og ville ha kos. begge va snille og rolige hunda.

Men ho her bjeffe aldri, bare klage litt når ho vil inn. Men har også dratt ho med over alt, vi har jo katt og kaniner! katta elske ho, men kaninan va ikke så spennede når ho fikk komme inn til dem. Saua/reinsdyr/elg bryr ho sæ ikke om og gjeite e ho livredd :P

tenkte og fikse sånn hundetreff, der jeg bor ca en gan i uka! Så slepp vi hundan laus i hagen så får dem leke og herje.Eller gå på tur i skogen og ha dem og springe ifra sæ. Før da får man jo ei samling av forskjellige hunda og alle i forskjellige aldra :) det har sikkert aldri skada.

hadde jo vært artig om noen av søsknene hennes bodde i området her. Så kunne man jo kanskje ha hatt et lite søsken treff :) Er jo artig og se hvordan det går med de andre valpan i kullet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På hannhunden til søstra mi kom voktinga fram først når han nærmet seg to år - men da kom det også for fullt! :P Han gjorde heller ikke annet enn å pipe litt når det var noe han ville, før han ble rundt 20 mnd gammel. Hun har jobba bra med ham, da, og lar ham ikke ta kontroll over situasjonen. Når det banker/ringer på, og han bjeffer første gang, roser hun ham og gir ham beskjed om å vente mens hun åpner døra og tar i mot den besøkende, før hun roper på hunden og lar ham hilse. Etter dette er besøket godtatt av hunden. De som går rett inn døra, derimot, får en litt mindre hyggelig opplevelse :P Da løper han mot dem og bjeffer, og vil ikke slippe dem lengre inn i leiligheten. Han kan nok oppleves ganske truende i en sånn situasjon, selv for hundevante. Det er veldig typisk for pyreneer å vokte på denne måten, noen kan til og med knurre hvis den besøkende ikke "hører etter" når de forsøkter å nekte dem å komme inn.

Etter det du sier, gjør dere jo noen lure ting i forhold til eventuelt voktinstinkt som kan komme fram når dere får besøk, men det er greit å være forberedt på hva som kan komme :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk takk :D ho ligg nu slagen nu, etter en liten tur på stranda. Ho ville bade men det va noe farlig tang i overflata som kunne ta ho! hehe

Ho får oppfølging hele tia. så passe godt på at ho ikke hoppe eller vise vokter instingt mot folk. E ikke interisert i og ha en hund som holde på og bjeffe opp ei lunga hver gang man får besøk.

Så er super streng på det, ellers har samboern trua med og skaffe sånn strøm halsbånd! Men satse nu på at der aldri går så langt ;P

Ettersom jeg har skjønt meg på hunde trening må man ha skjerpings (holde reglan) hele tia, og være flink og aktivisere dem! Så får man en god familie hund :)

Men ser ut som at jeg blir nødt til og kontakte hun jeg kjøpte valpene hos, og høre om de andre valpene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Er det slik den blandingen blir seende ut. Jeg har en bernergutt og ei jeg kjenner har ei pyreneertispe. Vi har av og til fundert over hvilken nydelig blanding det kunne blitt :) Og nå ser jeg jo det. Nyyydelig!

Bare for å oppklare det: Vi har ikke tenkt å sette funderingen ut i praksis :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det slik den blandingen blir seende ut. Jeg har en bernergutt og ei jeg kjenner har ei pyreneertispe. Vi har av og til fundert over hvilken nydelig blanding det kunne blitt :) Og nå ser jeg jo det. Nyyydelig!

Bare for å oppklare det: Vi har ikke tenkt å sette funderingen ut i praksis :)

Det er helt umulig å si, men de kan bli seendes sånn ut. Ei venninde av meg har en herlig blandingshund, men alle 5 valpene i kullet ser HELT forskjellige ut :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk meg en hund nå i sommer, hun er blanding av Berner Sennen og Pyrenner :)

vil prøve og se om jeg kan finne søsknene hennes, for tror ikke det er så mange av denne rase blandingen rundt omkring!

Valpene er da hentet ifra brøstabotn og vil bli 6 måneder denne månen :)

Men om noen har en slik blanding eller noe lignende er det fint og så sammenlignet. Størrelse, væremåte og oppdragelse :D

vil også lære min hund og trekke slede, kjelken til ungen. Etterhvert som hun blir gammel nok, men vet ikke helt hvordan jeg skal gjøre dette? e vel greit med litt forarbeid før man begynner med dette?

Tror nok jeg kjenner en som har søsken til din. Skal jeg sende han en melding? Han bor i Sørreisa, forresten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...