Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå er jeg så fortvilet og irritert at jeg er på randen til å ta til tårene..

Jeg har en stabyvalp, på nå straks 6 mnd, og hun har i mer enn en måned nå blitt mindre og mindre interessert i mat.

Nå har det gått så langt at hun knapt gidder snuse på maten (forer med V&H).

Jeg har ikke turt å "sulte henne ut" (vente til hun blir sulten nok) 100%, da jeg er usikker mtp. vekst, utvikling etc.

Hun tygger heller ikke hard mat eller bein lenger, dette var hun de to første månedene kjempeflink til.

Ingen betennelse/irritasjon i munnhulen som jeg kan se. Reagerer ikke på tannberøring/tannkjøttberøring.

God allmenntilstand.

Nå har jeg prøvd "alt" føler jeg.

Diverse tørrfortyper; spises, men kastes opp igjen som regel..

Fisk, spises ikke.

V&H, spises kun hvis riktig temperert, og hvis humøret tilsier at det skulle være interessant.

Kotelett var en liten periode en slager, men kun hvis den var ''riktig'', dvs. uten slintrer som måtte tygges, og kun i små nok biter til at hun mer eller mindre kunne svelge de hele..

Kylling, ikke interessant.

Div former for ku/svin generelt: Uinteressant.

Så nå vet jeg ikke helt hva jeg skal si eller gjøre, jeg. Hun virker jo frisk og ikke plaget med noe etter hva jeg kan se.

Kan det være en medisinsk årsak, eller høres dette ut som "standard" sånn-er-det-med-mange-valper?

Jeg har tenkt på om det kanskje er noe som sitter fast i systemet en plass, men hun virker som sagt 100 % ellers, og avføring og alt er normalt, så jeg er usikker på den teorien..

Skrevet

Hva slags fôringsrutiner har dere? Hvor ofte blir hun tilbudt mat, og hvor lenge lar du det stå framme før du tar det bort igjen? Blir hun påvirket av om hun får "konkurranse" (trenger ikke være reell) fra den andre hunden din?

Skrevet

Har du prøvd å koke kjøttet? Frøken sær her i hus spiser ikke rått kjøtt uansett (vom spiser hun da, men det er hun ikke noe glad i lenger).

Her spises det tørrfor da, men det kan gå en uke uten at hun spiser noen ting. Hun er frisk som en fisk og i helt greit hold. Men veldig periodespiser. I noen perioder spiser hun MASSE, andre omtrent ingenting. Jeg tilbyr, spises det ikke fjernes maten og jeg prøver igjen til kvelden. En frisk hund sulter seg ikke.

Men er du veldig beskymret så skader det ikke med en vet. sjekk heller.

Skrevet

Hvis hunden din kaster opp igjen mat stadig vekk, tenker jeg to ting: hunden kan ha spist noe, altså et fremmedlegeme, som ligger i magesekken og blokkerer (en leke f.eks.) og dette må opereres ut.

Det andre alternativet er at den har innvollsorm. Det kan medføre oppkast av og til. Har du fulgt alle ormekurer, er det forresten lenge siden sist?

Jeg mener å huske valper skal ha (etter at man har overtatt dem fra oppdretter) en ormekur ved 3 mnd og så en ved 6 mnd. Etter det skal man visst ikke gi flere, med mindre det er konkret tilfelle av innvollsparasitter eller at hunden f.eks. har spist noe som garantert inneholder parasitter (f.eks. et fugle-kadaver eller noe i skogen).

Man har gått bort i fra å rutinemessig gi de ormekurene forebyggende til voksne hunder, da det visstnok begynte å bli et problem med resistente innvollsparasitter som overlevde medisineringen.

Men altså, om jeg ikke husker helt feil, skal din 6 mnd gamle valp altså ha en kur omtrent nå uansett.

Skrevet

Jeg trur du har frista henne litt for mye, jeg... Hvorfor skal hun ete det samme kjedelige fôret når det stadig vekk dukker opp noe nytt hun kan teste? Forøvrig er det ganske mange valper som ikke er så opptatt av mat, til tross for at det eneste en stort sett hører om eller ser er glupske små som fint kan finne på å overspise. At hun ikke vil tygge på harde ting henger nok sammen med tannfelling. Er hun midt i den, i ferd med å starte, eller han hun bytta ut alle tenna sine allerede?

Skjønner at du bekymrer deg for det å vente henne ut, men samtidig får hun vel ikke i seg det hun skal ha sånn hun holder på nå, heller?

Skrevet

Ang oppkast så gjorde Rio det ofte i starten om han drakk mye rett etter mat, eller om det var mye stress (han var litt stressa i starten).

Han sluttet med det etter en periode uten vann etter maten.

Skrevet

Hva slags fôringsrutiner har dere? Hvor ofte blir hun tilbudt mat, og hvor lenge lar du det stå framme før du tar det bort igjen? Blir hun påvirket av om hun får "konkurranse" (trenger ikke være reell) fra den andre hunden din?

Fòres om morgen, mellom 09-12, middag mellom 15-19 og kvelds før den siste kveldsturen, som varierer mye på tidspunkt.

Her i huset ER det reell konkurranse på maten, eller... Dersom hundene ikke spiser maten sin i løpet av 10-15 minutter (har de begynt får de selvsagt mer enn ti minutter på vanskelige kjøttstykker, frossent etc, men er de uinteressert får de ikke lenger tid enn skissert), får kattene restene, alternativt får Amy, den gamle terrieren lov til å spise opp det Malle ikke ville ha.

Har du prøvd å koke kjøttet? Frøken sær her i hus spiser ikke rått kjøtt uansett (vom spiser hun da, men det er hun ikke noe glad i lenger).

Her spises det tørrfor da, men det kan gå en uke uten at hun spiser noen ting. Hun er frisk som en fisk og i helt greit hold. Men veldig periodespiser. I noen perioder spiser hun MASSE, andre omtrent ingenting. Jeg tilbyr, spises det ikke fjernes maten og jeg prøver igjen til kvelden. En frisk hund sulter seg ikke.

Men er du veldig beskymret så skader det ikke med en vet. sjekk heller.

Kokt kjøtt er faktisk ikke prøvd, men det henger nok litt sammen med min oppfattelse av at hun tidligere har elsket det rått.

Hvis hunden din kaster opp igjen mat stadig vekk, tenker jeg to ting: hunden kan ha spist noe, altså et fremmedlegeme, som ligger i magesekken og blokkerer (en leke f.eks.) og dette må opereres ut.

Det andre alternativet er at den har innvollsorm. Det kan medføre oppkast av og til. Har du fulgt alle ormekurer, er det forresten lenge siden sist?

Jeg mener å huske valper skal ha (etter at man har overtatt dem fra oppdretter) en ormekur ved 3 mnd og så en ved 6 mnd. Etter det skal man visst ikke gi flere, med mindre det er konkret tilfelle av innvollsparasitter eller at hunden f.eks. har spist noe som garantert inneholder parasitter (f.eks. et fugle-kadaver eller noe i skogen).

Man har gått bort i fra å rutinemessig gi de ormekurene forebyggende til voksne hunder, da det visstnok begynte å bli et problem med resistente innvollsparasitter som overlevde medisineringen.

Men altså, om jeg ikke husker helt feil, skal din 6 mnd gamle valp altså ha en kur omtrent nå uansett.

Hun fikk kur da hun reiste fra oppdretter, og skal ha ny nå straks, ja.

Jeg trur du har frista henne litt for mye, jeg... Hvorfor skal hun ete det samme kjedelige fôret når det stadig vekk dukker opp noe nytt hun kan teste? Forøvrig er det ganske mange valper som ikke er så opptatt av mat, til tross for at det eneste en stort sett hører om eller ser er glupske små som fint kan finne på å overspise. At hun ikke vil tygge på harde ting henger nok sammen med tannfelling. Er hun midt i den, i ferd med å starte, eller han hun bytta ut alle tenna sine allerede?

Skjønner at du bekymrer deg for det å vente henne ut, men samtidig får hun vel ikke i seg det hun skal ha sånn hun holder på nå, heller?

Tannfelling er hun ferdig med, og hun spiste bein og frossent gjennom hele tannfellingen. Det er først etter tannfellingen at hun har sluttet å ville ha harde/"harde" ting.

Jeg har ikke begynt å tilby annen mat før det hadde vært 3 uker med sultestreik her, og da var jeg oppriktig bekymret.. Det er altså de to/tre siste ukene hun har fått tilbud om annet.

Skrevet

Jeg ville prøvd mye mindre enn 15 min.

Her settes maten ned, er det ingen interesse med en gang (snakk om maks 1 min) så forsvinner maten.

Bortsett fra Rio sin da, for han spiser, men bruker lang tid på å komme igang uansett.

  • Like 1
Skrevet

Ormekur, og så gir du henne tilbud om to måltider om dagen. Spiser hun ikke, neivel, da får hun vente til neste måltid. Slutt å dikke med henne ;)

Men hvor lenge kan en valp gå uten å få i seg ordentlig mat, før det kan gå ut over ledd/vekst/utvikling/whatever en valp gjør med kroppen?

Skrevet

Fòres om morgen, mellom 09-12, middag mellom 15-19 og kvelds før den siste kveldsturen, som varierer mye på tidspunkt.

Her i huset ER det reell konkurranse på maten, eller... Dersom hundene ikke spiser maten sin i løpet av 10-15 minutter (har de begynt får de selvsagt mer enn ti minutter på vanskelige kjøttstykker, frossent etc, men er de uinteressert får de ikke lenger tid enn skissert), får kattene restene, alternativt får Amy, den gamle terrieren lov til å spise opp det Malle ikke ville ha.

Kokt kjøtt er faktisk ikke prøvd, men det henger nok litt sammen med min oppfattelse av at hun tidligere har elsket det rått.

Hun fikk kur da hun reiste fra oppdretter, og skal ha ny nå straks, ja.

Tannfelling er hun ferdig med, og hun spiste bein og frossent gjennom hele tannfellingen. Det er først etter tannfellingen at hun har sluttet å ville ha harde/"harde" ting.

Jeg har ikke begynt å tilby annen mat før det hadde vært 3 uker med sultestreik her, og da var jeg oppriktig bekymret.. Det er altså de to/tre siste ukene hun har fått tilbud om annet.

Spiste hun ikke på 3 uker? eller spiste hun bare litt innimellom? Hvordan hold er hun i? Min malamute tispe kunne fint gå en uke uten og spise noen ting som liten, men da fikk hun ikke noe heller. Ingen varige men av det og til slutt så begynte hun og spise.. Hun er 5 nå og de siste 2-3 årene har hun spist omtrent hvert eneste måltid hun har fått servert. Men man må gjøre enten eller ikke sulte de litt også gi seg etter en liten stund, da gjør du det bare værre. Det hendte også at jeg hoppet over neste måltid om hun ikke spiste frokost feks, rett og slett for at hun skulle få kjenne seg litt sulten og da få mer lyst på mat.

Oppkast kan likegreit komme av at det er for lang tid mellom måltidene. Magesyra blir sterkere. Men det kan jo være greit og sjekke hos vet. Det er mange veier til rom, men jeg tror du bare lager ekstra problemer både for deg og hunden om du skal gi spesial mat. tilby mat et lite øyeblikk, spises det ikke forsvinner den. Og for og unngå småspising kan du velge og droppe et måltid en dag. Forøvrig ville jeg droppa 3 foringer om du har en matlei hund og heller holdt meg til morgen/kveld, evt bare til ett også om det gjør at hun spiser.. Det er bare og jobbe mot seg selv, og det er heller ikke nødvendig.

Skrevet

Høres ut som Leja de siste mnd. Alderen, det tror JEG er årsaken. Hun har vært skikkelig lite interessert i maten sin og kastet opp mye. Men ellers helt fin. Nå begynner det heldigvis å bli mye bedre, og hun har nå fått sin første løpetid. Chessea var helt lik, men er helt "normal" nå, og sultestreiker rett før og under løpetid. Så det KAN jo være det? :) Jeg synes i alle fall det høres mistenkelig kjent ut, og tror ikke du skal bekymre deg.

Leja har mistet litt vekt, men begynner nå å ta seg opp igjen. Har gitt henne mindre mat, jeg, for å få opp matlysten, slik at hun faktisk BLIR sulten. Og kun mat en gang om dagen. Og passer på å kun gi henne mat etter at vi har gått tur. Spiser hun ikke så tar jeg den vekk asap. Og minimalt med annet snacks. Ja, som sagt er hun tynnere enn hun var, men nå begynner hun å skjønne tegninga og har den siste uka spist hver gang hun har fått mat. En frisk hund vil ikke sulte seg til døde!

Leja får og V&H forresten. Men jeg gir henne ulike typer, da valpeforet virkelig er vanskelig å få i henne. Hun elsker den med laks, så gir henne ca annenhver dag med laks og valpefor.

Skrevet

Jeg har jo hatt æren av å passe Malle en helg og føler jeg har litt innsikt i det Jankaa sliter med. Og denne frøkna nekte å spise V&H om den ikke var romtemperatur, da bare snuste hun på maten, satte kanskje tennene litt i klumpen før hun gikk sin vei.

Men jeg tror også litt på null dulling, men skjønner veldig uroen rundt hvor lenge hun kan gå uten mat... Man blir jo faktisk ganske bekymret!

Kanskje prøve som Kaja-T&A sier, kun la henne se maten bli satt ned, og om det ikke er interesse så forsvinner den raskt! Og da også kutte ut alt annet som du har brukt for å få i henne mat, dette ville jeg prøvd noen uker for å se om det er noen bedring.

Ormkur er sikkert også en tanke, men tror liksom ikke hun hadde vært i god form siden hun knapt spiser, da ville vel ormen ikke hatt noe å spise.

Skrevet

Ok... Så planen bør se ut som dette ? :

Kun V&H fra og med neste måltid.

Kun to måltider om dagen.

Ormekur i løpet av uken.

Tilby maten , og kjapt ta den vekk ved uinteresse?

Skal jeg "stå på krava", og kreve at hun skal spise maten i den temperaturen jeg serverer den, eller bør jeg tilby den slik hun ønsker den?

Kan jeg også få stille spørsmål ved hvor lenge dere eventuelt ville holdt på slik, med tanke på at hun faktisk som nevnt, knapt spiste på tre uker ved bruk av denne metoden? (Jada jada, jeg er sikkert negativ her, som tenker at det ikke kommer til å fungere :rofl: )

Skrevet

Men hvor lenge kan en valp gå uten å få i seg ordentlig mat, før det kan gå ut over ledd/vekst/utvikling/whatever en valp gjør med kroppen?

En normal sunn hund sulter ikke ihjel foran matskåla. Selvsagt må du følge med om hun blir for tynn og slapp, men det tar noen dager det altså :)

Skrevet

Skal jeg "stå på krava", og kreve at hun skal spise maten i den temperaturen jeg serverer den, eller bør jeg tilby den slik hun ønsker den?

Tror planen ser grei ut jeg, men også fulgt med på formen hennes.

Ang. maten så tror jeg etter å ha sett henne at jeg ville servert den skikkelig tint (altså romtemperatur slik hun ønsker). Hun så jo bare skikkelig dumt på den når den var frossen, evt. "stanget" maten, altså gikk mot den men bøyde snuten inn mot brystet og liksom dytta til skålen.

Skrevet

Jeg ville kanskje tatt en liten tur til dyrlegen jeg da, hvis det er slik at hun også ofte kaster opp maten igjen. Hvis hun ikke vil spise harde ting så kan det virke som hun har vondt i tennene? Er det en tann som ikke har kommet opp riktig f.eks?

Skrevet (endret)

En normal sunn hund sulter ikke ihjel foran matskåla. Selvsagt må du følge med om hun blir for tynn og slapp, men det tar noen dager det altså :)

Men.. Det er jo også nettopp derfor jeg endte opp med å gi alskens annet fristende greier, fordi det var nettopp det som begynte å skje.. :icon_confused:

Jeg ville kanskje tatt en liten tur til dyrlegen jeg da, hvis det er slik at hun også ofte kaster opp maten igjen. Hvis hun ikke vil spise harde ting så kan det virke som hun har vondt i tennene? Er det en tann som ikke har kommet opp riktig f.eks?

Ja, hun kaster opp tørrfor om hun får det (ikke i ørsmå doser i treningssammenheng, men hele porsjoner, som et måltid). Ikke oppkast/brekninger ellers, annet enn da tørrforet får blitt en slik deilig grøt...

Jeg kan ikke se noe galt med tennene/tannkjøttet, og hun reagerer ikke på berøring på noen av delene, men det virker jo som det er det som er problemet, gjør det ikke? Hva annet kan jeg se etter?

Kan det være at noe sitter fast i munnhulen ett sted? Tenker feks en beinflis e.l. Men det ville jeg jo sett?

Endret av Jankaa
Skrevet

Men.. Det er jo også nettopp derfor jeg endte opp med å gi alskens annet fristende greier, fordi det var nettopp det som begynte å skje.. :icon_confused:

Ok, ta en tur til dyrlegen først da. Få utelukket at det er en fysisk grunn til at hun ikke spiser. Deretter kjører du på, hardt mot hardt.

  • Like 2
Skrevet

Ok, ta en tur til dyrlegen først da. Få utelukket at det er en fysisk grunn til at hun ikke spiser. Deretter kjører du på, hardt mot hardt.

Ingenting er over før den siste mann faller? :lol:

Tusen takk for svar og beroligende ord, folkens. Til neste gang skal jeg puste ti ganger med magen, og faktisk huske på å være så sta og streng som jeg normalt er, og ikke gå henn å dø på meg for småtterier. :lol:

Skrevet

De kan holde på ganske lenge og jeg har kjent det på kroppen selv. Det finnes ikke gøy. Men holder man hardt mot hardt så løsner det plutselig også blir det mye bedre for alle parter. Så lenge hun er i form selvsagt. Begynner det allmenn tilstanden og falle så blir jo saken en litt annen. Jeg ville ikke dullet, men klart synes hun frossen/kald mat er ekkelt så ville jeg servert den romtemperert. :)

Skrevet

Jeg har ikke så mye å si egentlig for det meste har blitt sakt men jeg har fått en liten sånn følelse på at det kanskje er en staby ting det der eller? Noen jeg trener har 2 stykk og den ene er på samme viset men har ikke snakket med de så mye etter at de fikk den siste men tror jeg leste noe om at den var lik på facebook for en stund siden. Føler også å ha hørt at de fikk beskjed om at rasen gjerne er sånn. Men nok en gang jeg er ikke sikker på det altså! Eneste jeg er sikker på er at den eldste er sånn. De satte hardt mot hardt og nå spiser eldste mann opp så fort "far" i huset kommer i nærheter for han vet at han tar i fra han maten hvis han ikke spiser.

Skrevet

Tror det er en alder- og individting vel så mye som rase. Så lenge hunden er frisk og i greit hold så ville jeg ikke stresset med det. Gitt enkle, faste måltider, spiser du ikke, neivel, så får du vente til neste måltid. Bruk av godbiter må selvfølgelig også være minimal, så ikke hunden er mett hele tiden ellers.

Odin har aldri spist så mye som det står på pakken, og i perioder ikke i det hele tatt, men sykelig tynn har han aldri vært.

Skrevet

Ja altså, bisken min har holdt på mye sånn som valpen din, og hun ER plaget med halsen. Man kan ikke se det, men hun har vonde mandler som har gjordt det ubehagelig for henne å tygge og svelge harde ting. Noe som har gjort henne til en stor spisevegrer de periodene hvor mandlene har vært vonde. Det finnes også en tilstand med en slags utposing på spiserøret, som ofte forårsaker oppkast mv. Friske hunder sulter seg ikke, men ikke alle hunder er friske, så verdt å ta en sjekk før man spiller hard-ball...

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...