Gå til innhold
Hundesonen.no

Fire uker nok?


Bombini
 Share

Recommended Posts

Nei, men det går an å finne andre løsninger - en 12 uker gammel valp skal ikke behøve å være alene en hel dag.

Jeg synes det er altfor tidlig å dra fra en liten valp en full arbeidsdag - og jeg er så sær at folk som ikke har en annen løsning på det enn to-fire uker ferie for tilvenning de får faktisk ikke kjøpe valp hos meg.

Deg om det.

Enig med du. Men..! En normal tre mnd gammel valp har neppe fått blærekontroll nok til å klare seg en hel arbeidsdag uten å tisse. Så det kan nok gå ut over renslighetstreningen å ikke ha bedre tid :)

Det er jo eit viktig poeng. Men forhåpentlegvis er dei som er oppegåande nok til å søkje nok etter informasjon til å hamne her, òg oppegåande nok til å vite at ein kvalp i hus vil føre til tiss og bæsj på golvet, i større eller mindre grad :ahappy: .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fire veker held i massevis, og det er heilt normalt å vere vekke frå kvalpen 8 - 9 timar. Eg har sagt det før, det er ikkje slik at ein er nødt til å vere ufør eller rik nok til å seie opp jobben elle

Altså, har man ikke nok tid til valpen mens den er liten, så lar man være med å skaffe seg valp. Så enkelt er det. Det er ingen menneskerett å ha hund vel? Vi har alltid brukt laaaang tid på alene-

Wow,det var nå et heftig bastant og krast svar i siste innlegg. Da er det jaggu mange som ikke burde kjøpt seg valp. Ingen av mine har hatt noen hjemme i mer enn 4 uker og alle har klart seg strålende

Det er mulig jeg er bastant, men det er min mening og den har jeg lov til å ha - og jeg har også lov til å velge bort valpekjøpere som ikke deler den oppfatningen. Det har gått utrolig greit, samtlige har hatt en ordning i forhold til valpen de første månedene sånn at de ikke har behøvd å gå fra valpen i mange timer mens den var bitteliten.

Det beste er at det kun er ett par stykker jeg har behøvd å oppfordre til å finne en annen løsning enn fjorten dager ferie - de andre har hatt andre løsninger av seg selv. Heldige valpene :).

Jeg vet at det er full akseptert å la valper helt ned i 8-9 ukers alder være alene en full arbeidsdag - men jeg forbeholder meg retten til å mene at det faktisk er slemt. Og det er slemt selv om bikkja vokser opp og blir "normal".

Liker at oppdrettere stiller litt krav om slikt jeg. Tommel opp!

Fire uker? Valpen er da bare babyen enda når den er 12 uker, og jeg kjenner at jeg er meget skeptisk til å la en så liten valp være alene over lengre perioder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare spørre, da det tydeligvis er mange her inne som synes det absolutt ikke er all right å la en valp være aleine hjemme en arbeidsdag, er dere da imot at alle folk med normale 8-16 jobber skal ha en valp?

Noen jobber mer enn 10min unna huset og kan ikke dra hjem i lunsjen, andre har ikke engang ubetalt lunsjpause (= må befinne seg på jobb tilgjengelig for å ta i et tak når som helst).

Er det bare deltidsarbeidende (med svært korte arbeidsdager), rike og uføretrygdede som bør få ha en hund fra valp av?

Evt par som jobber ulike skift?

Jeg skulle GJERNE vært hjemme med mine til de ble 6mnd jeg, men nå finnes det ikke noen betalt "valpeperm", så det er overhodet ingen mulighet for meg eller de aller, aller fleste jeg kjenner. Men samtidig gjør alle jeg kjenner det beste ut av situasjonen. Og det er dette jeg også forventer av valpekjøperne. At de gjør det beste og legger til rette.

Selv jobber jeg korte skift, jeg har andre hunder (så valpene er ikke direkte aleine) og jeg drar selvsagt ikke på "ikke hundeting" i fritiden før valpen har blitt stor nok. Hadde jeg ikke hatt andre hunder så hadde valpen blitt med på jobb (i bilen) og så hadde jeg luftet den 2-3 ganger i løpet av arbeidsdagen. For inn på jobb kan jeg ikke ta med noen valp.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er visst slem mot hundene mine, jeg. Mine valper har alltid glidd rett inn i vanlig hverdag. Første valpen var aldri alene hjemme siden jeg bodde hjemme der foreldrene mine jobbet på gården. Men de 2 andre har jeg hentet en fredag (evt torsdag og tatt med fri på fredagen) og reist i fra på mandagen. Nå er jeg student, så timene jeg har vært borte har variert fra 2 til 6-7 timer. På de lengste dagene (6-7 timer) har jeg tatt med valpen i bilen eller kommet hjemmom en rask tur for å lufte og kose litt, men etter en uke eller to så trengs ikke det heller. Jeg har mer enn 1 hund, så valpen er forsåvidt aldri alene, noe som gjør ting veldig mye enklere.

Valpene mine har fort blitt stuerene (jeg kan faktisk ikke huske at de noen gang har tisset inne mens jeg har vært borte) og er trygge, rolige og velfungerende hunder.

Noen valper/hunder er mye vanskeligere (det er jo de oppdrettere som avler på hunder med separasjonsangst så lenge de har fått CK på utstilling...), men stort sett går det veldig greit. Når jeg kjøper en valp så forventer jeg at det er kul nok til å være litt alene, eller i det minste "alene" sammen med de andre trygge og rolige hundene. Hundene er det kjæreste jeg har, men jeg ser ikke på 10 uker gamle valper som små babyer.

Uansett, 4 uker bør være nok, men om det viser seg at det ikke er nok kan det være greit med en reserveløsning som å kunne ha med valpen i bilen (og kunne ha parkering i skygge) eller liknende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en valp på 13 uker og en på 17 uker hjemme her nå, og vi har begynt på alene hjemme-trening, så det hender de er hjemme om jeg skal ut noen små-ærender eller lignende. Da er de "alene" i toppen 2-3 timer, og det syns jeg foreløpig er lenge nok - og det er til tross for at de er 3 stk her (2 valper + en Norris).

Nei, det å ha hund er ikke for rike, uføretrygda eller deltidsarbeidende, men det må vel gå an å ordne noe så valpen ikke trenger å være hjemme alene i 8-10 timer fra den er 12 uker gammel? Hvis man er to, trenger kanskje ikke begge å ta ferie samtidig? Om man er bare en, så kan man kanskje ordne noe med noen som ikke jobber likt med en selv? Evt ha den med på jobb eller i bilen?

Og den furtne "deg om det, vi er vel slemme med valpen vår"-greia er bare barnslig. Folk piper hele tiden om useriøse oppdrettere og mangel på sosialisering og blablabla, men når en oppdretter setter krav til valpekjøperne så er det tydeligvis rein skjær fordomsfull ondskap? Dere om det.. Det er et privilegium å ha hund i livet sitt, ikke en menneskerett.

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og den furtne "deg om det, vi er vel slemme med valpen vår"-greia er bare barnslig.

I så fall beklager eg det. Eg kunne like godt ha skrive "då har eg notert meg di meining, og eg ser at vi desverre ikkje er einige i akkurat dette.". Poenget der var å la belgerpia vite at eg hadde lese det ho skriv, og at eg ikkje er einig. Argumenta mine hadde eg alt skrive, å gjenta dei opp att og opp att blir dumt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har man en 8-16 jobb og ikke mulighet til å dra hjem til hunden så syns jeg at man da enten får vente på sommerferie, eller ordne på andre måter mens hunden fremdeles er liten.

Kjenner det er veldig deilig at både jeg og kjæresten kan arrangere våre egne arbeidsdager nå som vi får valp, det tar bort mye stress. Hadde jeg hatt fulltidsjobb og vært alene vet jeg ikke om jeg hadde funnet noen god løsning på det. Har man en annen voksen hund hjemme som er vant til å være alene er det ikke noe problem, men med en liten en som skal være alene, da syns jeg en hel arbeidsdag eller lange skift blir mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pga familieforhold, forskjellige arbeidstider, deltid, skift, osv. har våre egne valper aldri behøvd å være alene mer enn toppen et par timer. Og det har aldri vært noe problem å få det til. Kanskje derfor jeg tar det som en selvfølge at mine valpekjøpere holder den samme stilen. Jeg selger IKKE valper ttil hjem hvor de blir forlatt i 8-9 timer hver dag- i mine øyne er det uansvarlig og stygt. Noen av kjøperne mine er uføretrygdet, noen har godt med penger, noen jobber deltid, noen har enbolig og noen en trang hybel. Det som teller, er at valpen blir tatt vare på, at folk har tid og interesse for den og ikke bare slenger den i bur i timesvis og går fra den. Så får jeg heller være en sær og streng oppdretter, der fins nok av andre plasser å kjøpe valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, jaggu ikke mange i Norge som er skikket til å ha hund - skal man ta denne tråden sånn helt på alvor! Selv hadde jeg to-tre uker ferie sist jeg hadde valp. Ukene etter var den aleine 4-5 timer. Denne hunden er alene en arvbeidsdag uten problemer, og fikk ikke traumer av en sånn "brå" start. Tenker det er noe galt med mentalitet hos hund (eller eier) dersom man må ha mnd uten jobb når man skaffer valp.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg planlegger valp til høsten, og har i den anledning spart tre uker ferie jeg skal ta når den er leveringsklar. Jeg jobber fulltid selv, men har en samboer som har deltid og med ulike skift, så overgangen skal nok gli over til en velfungerende hverdag. De første ukene og månedene er utrolig viktig i en hund`s liv og det har jeg full forståelse for, men det er også viktig å ikke la livet bli styrt av hunden, heller samordne dagliglivet MED hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vet jeg om mange som har noe galt i mentaliteten sin, gitt...

Seriøst? Du vet om mange som har flere mnd fra jobben når de skaffer valp? Jeg vet ingen tror jeg.. Også skrev jeg mentalitet hos hund (eller eier), men det så du vel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker det er noe galt med mentalitet hos hund (eller eier) dersom man må ha mnd uten jobb når man skaffer valp.

Interessant. Så man er mer eller mindre gal om man mener at en valp på 12 uker er for umoden til å kunne være hjemme alene i 8-10 timer om dagen?

Ja, for det er jo ikke sånn at det er noen omveltninger i en valps liv fra den er 8 til den er 12 uker fra før av, sant? Det er jo ikke sånn at den er uten søsken og mor sannsynligvis for første gang i sitt liv, på et fremmed sted med fremmede folk i disse fire ukene? Det er jo heller ikke sånn at de skal lære seg mye nytt i samme tidsrom, sant? Sånn som å gå tur i bånd, gjøre fra seg ute, sove alene, spise alene - du veit, sånne tåpelige bagateller som en 8 uker gammel valp ikke har erfart i større grad fra før av, men som plutselig er en del av deres hverdag. Selvsagt er man jo pip hakke gæern om man mener at man kan ta litt mer hensyn til en valp enn å la den være alene nesten halve døgnet i tillegg. Hunder er jo tilpasningsdyktige, de tåler en støyt. Kjør på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, jaggu ikke mange i Norge som er skikket til å ha hund - skal man ta denne tråden sånn helt på alvor!

Nå synes jeg du overtolker flere innlegg i denne tråden i verste mening.

Det er jo ikke alle som har tid til å ha hverken valp og/eller hund? Hver enkelt må se på hva man har av interesse, tid og krefter å tilby det vesenet man ønsker å anskaffe seg?

Det er da mer enn nok av voksne hunder å overta også, så har man ikke en livssituasjon som tilsier at man kan få seg en liten valp og ikke har tiden (eller lysten) det krever mtp alenetrening, tilvenning av ditt og datt, husrenhet og diverse valpegreier - så kan en voksen hund et veldig fint alternativ hvis man ellers har nok tid for en hund i livet sitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I følge Løberg så takler de aller fleste valper å være alene en arbeidsdag allerede etter tre uker. Nå var jeg der i forbindelse med seperasjonsangst, og jeg antar hun anbefaler lengst mulig tid til alenetrening og sånt, men normale valper takler det, dersom ikke noe skjer som gjør dem redde ol, med en trenignsperiode på tre - fire uker.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant. Så man er mer eller mindre gal om man mener at en valp på 12 uker er for umoden til å kunne være hjemme alene i 8-10 timer om dagen?

Ja, for det er jo ikke sånn at det er noen omveltninger i en valps liv fra den er 8 til den er 12 uker fra før av, sant? Det er jo ikke sånn at den er uten søsken og mor sannsynligvis for første gang i sitt liv, på et fremmed sted med fremmede folk i disse fire ukene? Det er jo heller ikke sånn at de skal lære seg mye nytt i samme tidsrom, sant? Sånn som å gå tur i bånd, gjøre fra seg ute, sove alene, spise alene - du veit, sånne tåpelige bagateller som en 8 uker gammel valp ikke har erfart i større grad fra før av, men som plutselig er en del av deres hverdag. Selvsagt er man jo pip hakke gæern om man mener at man kan ta litt mer hensyn til en valp enn å la den være alene nesten halve døgnet i tillegg. Hunder er jo tilpasningsdyktige, de tåler en støyt. Kjør på!

Hvis en hund krever at du har flere mnd borte fra jobben, ja, da mener jeg den har litt sviktende..ett eller annet.

Hvis du hadde giddi å ta helheten i innlegget mitt, istedenfor å radbrekke det, så ser du at jeg IKKE sier noe sted at en valp på 10-12 uker skal være alene 8-10 timer.

Jeg mener også at kvalitetene man har sammen med valpen er langt viktigere enn at man skal se til den 24/7. De fleste valper sover mye, og de har godt av å lære at de er trygge i eget selskap. Med fornuftige forbehold vel og merke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, har man ikke nok tid til valpen mens den er liten, så lar man være med å skaffe seg valp. Så enkelt er det. Det er ingen menneskerett å ha hund vel?

Vi har alltid brukt laaaang tid på alene-trening bare sånn i tilfelle rottefelle. Å få en hund som er redd for å være alene hjemme er så utrolig opprivende og vanskelig, at det tar jeg simpelthen ikke sjansen på. Gubben og jeg har pleid å ta ferie annenhver gang for å strekke ut tiden. Nå har ikke vi hatt noen som eventuelt har kunnet gå inn og passe valpen litt midt på dagen eller kunnet ta den med på jobb, så derfor er det blitt slik.

Da vi fikk Strider bodde han hos oppdretter Jeanette og var bare på helgbesøk til han var 4 måneder og vi kunne ta ferie i forhold til jobben. Hadde ikke Jeanette stilt opp, så hadde vi ikke kunnet kjøpe han for vi kunne ikke få ferie der og da.

Det er ganske drøyt at en valp på 3 måneder skal måtte være mutters alene 8-10 timer i slengen synes jeg. Og folk kan hyle og skrike om at "da vil ingen normale mennesker kunne ha hund" så mye de vil - det er ikke å komme fra at våre hunder aller aller helst vil være sammen med oss hele tiden. Å si at de trives alene og bare sover allikevel, anser jeg bare som selv-bedrag. Hadde hunden kunnet velge, er jeg 100 % sikker på at den hadde valgt å slippe å være alene. Javisst, de tåler det og det er uunngåelig, men optimalt er det ikke.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg må bare spørre, da det tydeligvis er mange her inne som synes det absolutt ikke er all right å la en valp være aleine hjemme en arbeidsdag, er dere da imot at alle folk med normale 8-16 jobber skal ha en valp?

Noen jobber mer enn 10min unna huset og kan ikke dra hjem i lunsjen, andre har ikke engang ubetalt lunsjpause (= må befinne seg på jobb tilgjengelig for å ta i et tak når som helst).

Er det bare deltidsarbeidende (med svært korte arbeidsdager), rike og uføretrygdede som bør få ha en hund fra valp av?

Evt par som jobber ulike skift?

Jeg skulle GJERNE vært hjemme med mine til de ble 6mnd jeg, men nå finnes det ikke noen betalt "valpeperm", så det er overhodet ingen mulighet for meg eller de aller, aller fleste jeg kjenner. Men samtidig gjør alle jeg kjenner det beste ut av situasjonen. Og det er dette jeg også forventer av valpekjøperne. At de gjør det beste og legger til rette.

Selv jobber jeg korte skift, jeg har andre hunder (så valpene er ikke direkte aleine) og jeg drar selvsagt ikke på "ikke hundeting" i fritiden før valpen har blitt stor nok. Hadde jeg ikke hatt andre hunder så hadde valpen blitt med på jobb (i bilen) og så hadde jeg luftet den 2-3 ganger i løpet av arbeidsdagen. For inn på jobb kan jeg ikke ta med noen valp.

Nei, det er ikke sånn at jeg mener at folk som jobber normaltlange arbeidsdager ikke skal ha hund - men de bør ha en løsning sånn at valpen slipper å være alene i så mange timer.

At den er hjemme alene en 2-3 timer fra den er 13-14 uker gammel er greit det - men ikke 10 timer liksom. Da finner man andre løsninger som for eksempel å ha den i bilen sånn at man kan lufte den og gi den litt aktivitet i lunchen osv.

Hehe, jaggu ikke mange i Norge som er skikket til å ha hund - skal man ta denne tråden sånn helt på alvor! Selv hadde jeg to-tre uker ferie sist jeg hadde valp. Ukene etter var den aleine 4-5 timer. Denne hunden er alene en arvbeidsdag uten problemer, og fikk ikke traumer av en sånn "brå" start. Tenker det er noe galt med mentalitet hos hund (eller eier) dersom man må ha mnd uten jobb når man skaffer valp.

Jeg har ikke skrevet noe sted at jeg tror valper for traumer av å være alene i 10 timer fra de er røska ut av valpekassa og inn i ett fremmed miljø for så å bli overlatt helt til seg selv mesteparten av døgnet.... De aller fleste vokser opp og blir skapelig uansett. Men jeg forbeholder meg retten til å mene at det er slemt.

Seriøst? Du vet om mange som har flere mnd fra jobben når de skaffer valp? Jeg vet ingen tror jeg.. Også skrev jeg mentalitet hos hund (eller eier), men det så du vel.

Jeg kjenner heller ingen som har vært i jobb når de skaffet valp som har vært hjemme i flere måneder - MEN, de har hatt andre løsninger for valpen enn å dra fra den 10 timer hver dag etter ett par uker. Noen har jobbet sånn at valpen kanskje har vært alene en time til ett barn kommer fra skolen, eller de har hatt med valpen på jobben - de har hatt ferie i noen uker og så drar de hjem i lunchen og aktiviserer valpen osv. De har en løsning sånn at valpen slipper å måtte være mutters alene en hel arbeidsdag mens den er liten.

Vi har ikke fri i flere mnd, vi har fri en uke. Men etter den uka får valpen være med på jobb, før kunne vi velge hvem av oss som skulle ha den med, men nå er det kun C som kan.

*liker*

Nemlig - man har en løsning - ikke bare får valpen selskap, den får også samtidig masse verdifulle erfaringer og læring.

I følge Løberg så takler de aller fleste valper å være alene en arbeidsdag allerede etter tre uker. Nå var jeg der i forbindelse med seperasjonsangst, og jeg antar hun anbefaler lengst mulig tid til alenetrening og sånt, men normale valper takler det, dersom ikke noe skjer som gjør dem redde ol, med en trenignsperiode på tre - fire uker.

Ingen har sagt at valper ikke takler det - men spesielt hyggelig gjort mot en liten valp er det ikke.

Hvis en hund krever at du har flere mnd borte fra jobben, ja, da mener jeg den har litt sviktende..ett eller annet.

Hvis du hadde giddi å ta helheten i innlegget mitt, istedenfor å radbrekke det, så ser du at jeg IKKE sier noe sted at en valp på 10-12 uker skal være alene 8-10 timer.

Jeg mener også at kvalitetene man har sammen med valpen er langt viktigere enn at man skal se til den 24/7. De fleste valper sover mye, og de har godt av å lære at de er trygge i eget selskap. Med fornuftige forbehold vel og merke.

Igjen - andre løsninger er å foretrekke, det er fortsatt slemt å gå fra en så liten valp i så mange timer.

Altså, har man ikke nok tid til valpen mens den er liten, så lar man være med å skaffe seg valp. Så enkelt er det. Det er ingen menneskerett å ha hund vel?

Vi har alltid brukt laaaang tid på alene-trening bare sånn i tilfelle rottefelle. Å få en hund som er redd for å være alene hjemme er så utrolig opprivende og vanskelig, at det tar jeg simpelthen ikke sjansen på. Gubben og jeg har pleid å ta ferie annenhver gang for å strekke ut tiden. Nå har ikke vi hatt noen som eventuelt har kunnet gå inn og passe valpen litt midt på dagen eller kunnet ta den med på jobb, så derfor er det blitt slik.

Da vi fikk Strider bodde han hos oppdretter Jeanette og var bare på helgbesøk til han var 4 måneder og vi kunne ta ferie i forhold til jobben. Hadde ikke Jeanette stilt opp, så hadde vi ikke kunnet kjøpe han for vi kunne ikke få ferie der og da.

Det er ganske drøyt at en valp på 3 måneder skal måtte være mutters alene 8-10 timer i slengen synes jeg. Og folk kan hyle og skrike om at "da vil ingen normale mennesker kunne ha hund" så mye de vil - det er ikke å komme fra at våre hunder aller aller helst vil være sammen med oss hele tiden. Å si at de trives alene og bare sover allikevel, anser jeg bare som selv-bedrag. Hadde hunden kunnet velge, er jeg 100 % sikker på at den hadde valgt å slippe å være alene. Javisst, de tåler det og det er uunngåelig, men optimalt er det ikke.

Samme løsninger som jeg valgte mer Hermine - jeg var helgemamma fra nyttår til påske fordi jeg ikke ville at hun skulle være hjemme alene en hel arbeidsdag så tidlig, og med en lien varmekjær bulldog var det ikke spesielt aktuelt å ha henne i bilen i minus 10 grader heller, så da var vi helgemamma. Funket fint det.

Flytta permanent inn til påske. Hele våren og den sommere og høsten var de med i bilen (og tidvis inn på jobb) sånn at jeg kunne bruke lunchen til lufting og lek.

Gjorde det samme med Noah når han var valp.

Nå er hundene hjemme alene hele arbeidsdagen og de har ett veldig avslappet forhold til det. Men jeg raser rett hjem fra jobb sånn at de slipper å være alene mer enn nødvendig og vet jeg at jeg kommer til å bli senere en dag så får de fortsatt være med i bilen sånn at vi får gått oss en tur midt på dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis vi måtte dratt fra valpen i 8-10 timer ved 12 uker, så hadde vi ikke fått oss valp. Jeg hadde eksamensperiode da Kuma kom i hus i fjor. Jeg satte derfor opp plan i tilfelle det ble lange dager. Plan 1: Hjelp av oppdretteren til pass på dagen, plan 2: Mamma tok med valpen på kontoret, og kriseløsning: Bård hadde valpen med på jobb. Enten i bilen med ofte lufteturer og muligens med en tur inn. De fleste folk har forståelse for at noen vil ha med seg valp på jobben og synes dermed det er greit å gjøre unntak for dette. Alle disse planene var i boks før jeg takket ja til valpen.

Jeg har hatt hund med seperasjonsangst, og det skal jeg ALDRI ha igjen. Det er det verste problemet jeg har vært borti. Jeg vet Kuma fint hadde taklet den starten på alene-hjemme -treningen som Boris fikk. Det er store individuelle forskjeller, men dette vet du jo ikke før du har blitt ordentlig kjent med valpen. Jeg kommer ihvertfall i all fremtid til å sørge for at jeg ikke får dette problemet igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke hvor de ti timene kommer fra, jeg sa at valpen min var alene ca 4 timer som tre mnd. Uten problem. Vi ordnet overlappinger/lufting/bli med på jobb osv. At man er hjemme i fire uker - også skal valpen være alene i 10 timer, det virker urealistisk. Regnet med at nyanser, trening osv var en selvfølge.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

OK, hvis det ansees som "greit nok" å ha med valpen i bilen og lufte mens man er på jobb, eller la den være med hunder den har blitt trygg på når den er liten så er jeg enig i at såpass langt klarer sikkert enhver å strekke seg.

Jeg mener også at å stenge valpen inne i et bur i 9-10 timer om dagen helt aleine er slemt, og ingen av mine valper har vært utsatt for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke hvor de ti timene kommer fra, jeg sa at valpen min var alene ca 4 timer som tre mnd. Uten problem. Vi ordnet overlappinger/lufting/bli med på jobb osv. At man er hjemme i fire uker - også skal valpen være alene i 10 timer, det virker urealistisk. Regnet med at nyanser, trening osv var en selvfølge.

Og hvorfor føler du deg truffet da?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis en hund krever at du har flere mnd borte fra jobben, ja, da mener jeg den har litt sviktende..ett eller annet.

Hvis du hadde giddi å ta helheten i innlegget mitt, istedenfor å radbrekke det, så ser du at jeg IKKE sier noe sted at en valp på 10-12 uker skal være alene 8-10 timer.

Jeg mener også at kvalitetene man har sammen med valpen er langt viktigere enn at man skal se til den 24/7. De fleste valper sover mye, og de har godt av å lære at de er trygge i eget selskap. Med fornuftige forbehold vel og merke.

Jeg radbrekker ikke innlegget ditt selv om jeg spør om du mener at man må være gal for å mene at en valp på 12 uker er for umoden til å kunne være hjemme alene en hel arbeidsdag. Og det er rett nok noen år siden jeg var i jobb sist, men så vidt jeg veit, så er det fortsatt vanlig å jobbe 7.5 time pr dag, pluss lunsj og kjøring, da blir det brått 8-10 timer. Sant? Du er heller ikke den eneste som har svart i denne tråden:

Fire veker held i massevis, og det er heilt normalt å vere vekke frå kvalpen 8 - 9 timar. Eg har sagt det før, det er ikkje slik at ein er nødt til å vere ufør eller rik nok til å seie opp jobben eller gå ned i deltid for å få ein velfungerande hund...

Fire uker var det vi hadde fri med Robert, og det gikk helt fint. Nå er han hjemme en hel arbeidsdag uten problemer :)

Det er sikkert veldig i individavhengig hvor smertefritt det går, da, men for oss var det ikke noe problem :)

Enig med du. Men..! En normal tre mnd gammel valp har neppe fått blærekontroll nok til å klare seg en hel arbeidsdag uten å tisse. Så det kan nok gå ut over renslighetstreningen å ikke ha bedre tid :)

Jeg tror 4 uker skal være bra jeg. Det virker jo som du har planlagt dette godt! Lykke til :)

Jeg må bare spørre, da det tydeligvis er mange her inne som synes det absolutt ikke er all right å la en valp være aleine hjemme en arbeidsdag, er dere da imot at alle folk med normale 8-16 jobber skal ha en valp?

Noen jobber mer enn 10min unna huset og kan ikke dra hjem i lunsjen, andre har ikke engang ubetalt lunsjpause (= må befinne seg på jobb tilgjengelig for å ta i et tak når som helst).

Er det bare deltidsarbeidende (med svært korte arbeidsdager), rike og uføretrygdede som bør få ha en hund fra valp av?

Evt par som jobber ulike skift?

Jeg skulle GJERNE vært hjemme med mine til de ble 6mnd jeg, men nå finnes det ikke noen betalt "valpeperm", så det er overhodet ingen mulighet for meg eller de aller, aller fleste jeg kjenner. Men samtidig gjør alle jeg kjenner det beste ut av situasjonen. Og det er dette jeg også forventer av valpekjøperne. At de gjør det beste og legger til rette.

Selv jobber jeg korte skift, jeg har andre hunder (så valpene er ikke direkte aleine) og jeg drar selvsagt ikke på "ikke hundeting" i fritiden før valpen har blitt stor nok. Hadde jeg ikke hatt andre hunder så hadde valpen blitt med på jobb (i bilen) og så hadde jeg luftet den 2-3 ganger i løpet av arbeidsdagen. For inn på jobb kan jeg ikke ta med noen valp.

Jeg er visst slem mot hundene mine, jeg. Mine valper har alltid glidd rett inn i vanlig hverdag. Første valpen var aldri alene hjemme siden jeg bodde hjemme der foreldrene mine jobbet på gården. Men de 2 andre har jeg hentet en fredag (evt torsdag og tatt med fri på fredagen) og reist i fra på mandagen. Nå er jeg student, så timene jeg har vært borte har variert fra 2 til 6-7 timer. På de lengste dagene (6-7 timer) har jeg tatt med valpen i bilen eller kommet hjemmom en rask tur for å lufte og kose litt, men etter en uke eller to så trengs ikke det heller. Jeg har mer enn 1 hund, så valpen er forsåvidt aldri alene, noe som gjør ting veldig mye enklere.

Valpene mine har fort blitt stuerene (jeg kan faktisk ikke huske at de noen gang har tisset inne mens jeg har vært borte) og er trygge, rolige og velfungerende hunder.

Noen valper/hunder er mye vanskeligere (det er jo de oppdrettere som avler på hunder med separasjonsangst så lenge de har fått CK på utstilling...), men stort sett går det veldig greit. Når jeg kjøper en valp så forventer jeg at det er kul nok til å være litt alene, eller i det minste "alene" sammen med de andre trygge og rolige hundene. Hundene er det kjæreste jeg har, men jeg ser ikke på 10 uker gamle valper som små babyer.

Uansett, 4 uker bør være nok, men om det viser seg at det ikke er nok kan det være greit med en reserveløsning som å kunne ha med valpen i bilen (og kunne ha parkering i skygge) eller liknende.

Så jeg svarer igjen. Jeg syns ikke at 4 uker er nok før en valp må være alene hjemme i 8-10 timer hver dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første hunden min kjøpte jeg i forbinnelse med lang sommer ferie fra skolen så det var det opptimale syntes jeg;)Hun jeg har nå ble hentet en fredag og jeg fikk ikke ferie så måtte på jobb mandag.

Falt meg aldri inn at hun skulle være alene hjemme fra mandag så først var hun 2 timer til søstra mi før hun dro på jobb,så til en nabo med hund resten av jobb dagen.Husker ikke hvor lenge vi holdt på sånn men,det var ganske så lenge så veldig glad jeg hadde de som stillte opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...