Gå til innhold
Hundesonen.no

Smykker  

32 stemmer

  1. 1.

    • Halskjede
      16
    • Armbånd
      6
    • Øredobber/smykker
      13
    • Ring
      9
    • Annet (skriv gjerne hva i tråden)
      0
  2. 2.

    • Halskjede
      17
    • Armbånd
      7
    • Ring
      0
    • Øredobber/smykke
      15
    • Annet (skriv gjerne hva i tråden)
      1
  3. 3.

    • Pris
      16
    • Kvalitet på materialet det er laget av
      13
    • Innpakning
      1
    • Kvalitetshåndverk
      9
    • Annet (skriv i tråden)
      5
  4. 4.

    • Halskjeder
      17
    • Armbånd
      4
    • Øredobber/smykker
      16
    • Ringer
      4
    • Annet (skriv i tråden)
      0


Recommended Posts

Skrevet

Har sett så utrolig mye forskjellige smykker her i Thailand at alt jeg ser nå er gull og glitrende stener! Sliter med å velge ut f. eks ett armbånd av flere hundre, det er jo så mye å velge mellom.

Hvordan velger DU? Hva slags smykker er mest praktisk å ha mange forskjellige av, og hvilke er mindre praktisk? Hva har du mest av og hvorfor?

Kjenner jeg blir mest dratt mot kjeder og armbånd av en eller annen grunn, har lite ringer.

Skrevet

Velger eit eg synest er fint og som samtidig ikkje kostar flesk, enkelt og greit :P

Har sikkert ganske så likt med "kvardagssmykker" og "til-fint-smykker". Men det er jo då "kvardagssmykkene" som blir brukt mest då, føler meg naken utan :twitch:

Ååååh, kunne gjerne reist tilbake til Thailand for og kjøpe diverse smykkedill, dei har så mykje fint! :D

Skrevet

Jeg hater ting som kommer i veien og irriterer meg, så jeg bruker veldig lite ringer, armbånd og ørepynt. Har en del halskjeder, flest til hverdagsbruk, og jeg er mest glad i lange smykker med anheng.

Tenk på hva du bruker fra før. Selv om du finner tusen fine armbånd, er det ikke noen vits i å kjøpe dem om du til nå bortimot aldri bruker armbånd, for eksempel. Du kommer neppe til å begynne å bruke det om du ikke trives med det, liksom. ;)

Skrevet

Jeg er veldig glad i armbånd, det er det jeg har mest av. Jeg velger litt enkle som kan brukes til hverdags og til fest :) Akkurat nå har jeg lyst på nye ringer også, for alle ringene mine er superbillige nikkelringer som nå har gått fra en gullfarge til bronse :P

Hvis jeg skal kjøpe noe til andre så pleier jeg å kjøpe det de ønsker seg. Man kan jo også få tips av de som jobber der :)

Skrevet

Jeg liker veldig godt smykker, går alltid med ringer, og som regel også med halskjede og armbånd. Jeg velger smykker som er av litt kvalitet, kjøper aldri jugl fra H&M. (Men jeg kjøper masse fra indiska da, klarer visst ikke gå inn i den butikken uten å kjøpe noe :P. Men det er jo og bare hverdagssmykker da.)

Ikke nikkel, det er jeg allergisk mot. Ringene mine er alltid av sølv eller gull.

Jeg velger smykker jeg føler meg komfortabel med rett og slett, smykker jeg har lyst til å bruke, ikke bare en gang om året.

Skrevet

Jeg går mye med øredobber, men siden jeg har 2 hull i hvert øre er jeg nøye på størrelsen (kan ikke gå med store øredobber i alle hulla på en gang, ser bare rart ut). Pleier å bruke et par som er små og ikke altfor oppsiktsvekkende i de øverste høla, og heller noe spesielle greier i de nederste. I tillegg er jeg veldig glad i halskjeder, men foretrekker at de enten er lange eller korte, ikke sånn mellomting (hater at anhenget ender opp innafor toppen :angry: ). Så sånn sett er jeg veldig praktisk av meg når jeg kjøper smykker, men for meg spiller prisen også en stor rolle. Hvis jeg finner noe pent som bare skal brukes ved spesielle anledninger, betaler jeg ikke mye for det. Hvis jeg finner noe pent som jeg vil bruke hver dag, betaler jeg gjerne mer, så lenge kvaliteten er bra nok til at jeg kan bruke det hver dag.

Skrevet

Jeg er et eneste stor rothue, så "jøggel" passer best for meg. Jeg mister øredobber og smykker i fleng, så svære billige greier er supert. Blir ikke så trist når det forsvinner da :P Har noen ordentlige, men de henger bare til pynt. Tørr ikke bruke de :P

Skrevet

Jeg skjønner ikke at du har så mye tid til å sitte på nett der borte jeg. :P Er så mye annet å finne på jo!

Jeg kjøper så godt som aldri smykker, med mindre det er noe som tiltaler meg spesielt. Jeg har mer enn nok fra før, og bruker ikke smykker daglig.

Det jeg bruker mest er egentlig øredobber, når jeg tenker meg om, og så går jeg ofte med kors rundt halsen.

Guest lijenta
Skrevet

Jeg har det med å være glad i gamle kjeder som ikke henger og slenger for mye og enkle øredobber.

Guest Yellow
Skrevet

Utseendet er først og fremst det viktigste når jeg velger smykker, enten til meg selv eller i gave. Skal se dyrt og ordentlig ut, men behøver ikke nødvendigvis å være det.

Skrevet

Jeg har mange ringer, noen armbånd og MANGE hjertesmykker.. Jeg virkelig elsker hjertesmykker :heart: Har ett armbånd jeg bruker til hverdags, det er ett ganske tungt ett av mexicansk sølv, veldig glad i det :)

ringer kan jeg ikke bruke til hverdags siden jeg biter negler og syns det er stygt med nedbitte negler og ringer. Vil ikke trekke oppmerksomhet til hendene når de er så lite fine. Men når jeg har falske negler går jeg lett med 2-3 ringer.

Smykker går jeg med hver dag, ikke ofte jeg sees uten noe hengende rundt halsen, men jeg liker ikke lange kjeder som hundene tar tak i.

Når jeg skal velge noe liker jeg å prøve det på, "føles" det rett og ser pent ut vil jeg haa!

Edit:

Mine søsken og jeg har kjøpt en alliansering til mamma til 50årsen, den er i hvitt gull, med tre diamanter :) en diamant fra hvert barn :)

Skrevet

Jeg liker nok kjeder og øredobber best.

Kan godt betale en del for det, man da bør det være verdt det. Det bør være litt "wow!" hvis det også var dyrt, hehe, og jo dyrere det er, jo fler antrekk bør det passe til. Liker veldig godt kjeder og øredobber som kan brukes som en del av antrekket, og da plukke opp farger e.l. og forsterke det.

Til vanlig bruker jeg hovedsakelig bare ett fast kjede som jeg fikk av samboeren. Veldig enkelt og stilrent, hvitt gull, med et lite hjerteanheng med en liten diamant. Det er nydelig, ikke så veldig dominerende, og passer til alt. Føler meg naken uten det.

Skrevet

Sikra: ja, men vi er i provinsen der stemoren min er fra nå, og her finnes det ikke engang taxier :D så er litt avhengig av andre for å komme rundt. Skal til Koh Samui på mandag da :) og skal til Kong river her på søndag.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...