Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har 2 av hundene i senga :)

Den lille brune sovner alltid på armen til gubben om kvelden.

Om jeg er oppe en tur i løpet av natten finner jeg som regel den ene på puta mi, og ingen ting er så trivelig som å krype inntil den varme aussie ryggen og sove videre. Fotvarmeren flytter seg som oftest opp på puta når gubben reiser på arbeid, så når det er min tur til å stå opp har jeg en på hver side, og man blir ikke direkte fristet til å stå opp :ahappy:

I helgene ser det ofte slik ut:

IMG_2064.jpg

Hehe, kammeraten helt til høyre har fryktelig lyst på den brunostskiva ;)

  • Like 5
  • Svar 114
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vi har 2 av hundene i senga Den lille brune sovner alltid på armen til gubben om kvelden. Om jeg er oppe en tur i løpet av natten finner jeg som regel den ene på puta mi, og ingen ting er så trivel

Hehe, kammeraten helt til høyre har fryktelig lyst på den brunostskiva

Posted Images

Skrevet

Pga prompinga så har vi døra oppe og vinduene på vidt gap :lol: Men mine hunder blir vaska hvis de er møkkete eller lukter vondt.

Tror ikke man skal legge all skylda på bikkjene der altså, men vi kan jo legge all skylda på gubben på andre siden :P

Yaris har fått nytt tekke han, han legger seg nesten alltid i gangen, eller på joggebuksa mi på soverommet. Og med en gang snorkingen begynner, så tar han forlabbene opp, sjekker for reaksjon, deretter sniker han bakbena etter og legger seg i ball nedenfor beina mine (jeg er 164 og sover i en 220 seng så det er god plass!).

Testet det for noen dager siden hvor han kom tuslende inn på kvelden, så vi begynte begge å snorke, og vips spratt han opp og latet som ingenting :P

Edit: Dvs. jeg vet jo ikke om det er nytt da, han har sikkert drevet med det lenge!

  • 2 weeks later...
Skrevet
Nå ble jeg nysgjerrig, hvorfor det? Har det noe å si for konkurranse og trening om de sover i sengen eller ute?

Nei, men det har noe å si om de bor inne eller ute/adskilt fra huset i forhold til trening (og nei det har ingenting med lederskap å gjøre) :-)

Guest atiram
Skrevet

post-10564-0-01545100-1340555419.jpg

dachsene sover i senga vår. de er så små så tar ikke store plassen. ikke snorker eller fiser de heller,.. men gubben gjør begge deler.

Om vinteren fryser jeg så mye at om hundene ikke er i senga må jeg ha to varmeflasker i stedet.

av og til liker de å ligge i sofaen eller i buret heller, så da ligger de der.

Skrevet

I starten nei, så ja og no nei. Orker ikkje hauger med pels grus o.l

Gløymer eg soveromsdøra når eg går på jobb ligg ho garantert der når eg kjem heim, men ein ser på ho at ho veit ho ikkje har lov lengre.

Skrevet (endret)

Jeg skulle egentlig ikke ha hunden i senga da jeg kjøpte Boris for snart 6 år siden. Jeg er eksepsjonelt morragretten, og vil helst sove i fred. Men da samboeren etter noen uker plutselig fikk et veldig sterkt bånd med hunden som han egentlig ikke ville at jeg skulle kjøpe engang, så kunne jeg nesten ikke nekte han å ha hunden i senga. :P Boris sover for det meste borte hos han uansett. Nå som samboeren er i utlandet er det veldig koselig at Boris passer på plassen hans, bruker hodeputa hans og er lille-skjea. ;)

Kuma ligger også gjerne i senga hvis det er plass. Det synes jeg er veldig koselig for hun er lett å dytte rundt og går ned hvis hun synes det blir mas. Hun tar et hint liksom (i motsetning til Boris). Det er dessuten veldig deilig å våkne opp til en mysende shiba som vipper på halen. Hun er så rolig og det passer bra med morragrettne meg. Vi pleier å lure oss til litt kosing om morgenen før Boris merker at vi er våkne og kommer trampende i full fart for å passe på at han ikke går glipp av noe kjærleik. :P

Edit: Begge våre to har selvrensende pels og lukter ingenting. De lukter noen ganger litt trøtt hund og pote-tåfis, men det er ikke akkurat den verste lukta!

Endret av :)Kine
Skrevet

Sean sover i fotenden i senga til datteren vår. jeg prøver å vene Bella (dobermann) å sove i kurv, på soveromet. men skal på nattevakt seinere i uka, så da er det stor sansynlig het for at hun blir å ligge i senga lamme samboren min. han er for at alle hunder skal sove i seng. jeg synes det blir litt mye med stor hund i seng. så vi for se

Skrevet

Her sover jeg, hund og katt i senga sammen ;) Stakkars kjæresten min når han er på besøk i helgene, tror han synes det blir litt i trangeste laget for selv om havanaisen er liten tar han masse plass :P Ikke går han av veien for å legge seg oppå hodet mitt hvis han føler for det heller :P

Skrevet

Lå i sengen når hun var valp og frem til lille baby ble født.. Hun tok også stooor plass i senga og jeg våkna som regel uten dyne på mårran.. Hun hadde egen seng på rommet en stund, men hver morgen våknet jeg med henne i sengen.. Angrer ikke på at hun ikke ligger i sengen lengre, det er en fryd og legge seg i en seng uten hår o.l.. Mye mindre hår er det på rommet også.. Nå har hun fri tilgang på hele huset ellers, men finner henne som regel i senga si på morningen.. :)

Skrevet

Hahaha, jeg passa en rottis i 3 uker for litt siden, han var med i stallen hver dag, la seg i hesteboksene, var med ut på beitet, spiste left-over hovbiter etter smedens besøk, og rulla seg alltid når jeg slapp han på gressbanen hver kveldstur. Han bodde i senga med meg han :innocent: Riktignok spylte jeg han i dusjen 2 ganger i løpet av de 3 ukene, så i mine øyne var han "ren og pen" :D Litt immun der tror jeg, tar ikke lenger enn en brøkdels sommerferie med å leve i stallen 20 timer i døgnet, sykkel/ben/hestevogn som transportmiddel, en matbutikk borti gata, og opptil 6 folk på én brus (null plastkrus, ungdomsøkonomi), så er man "kurert". :rofl:

Skrevet

Jeg vet det ikke er så bra med tanke på lederskap, men jeg rett og slett elsker å ha mine to bestevenner i senga mi.

Søkte etter lignende tråd, men fant ingen.

Det har ingen ting med lederskap å gjøre! Det å mene at en skal ha et lederforhold til sin hund er et gammeldags syn, det er ikke slik ville dyr/ulver lever, iht. ny forsking og literatur.

Også svar på hund i seng spørsmålet, før jeg fikk hund, var jeg fast bestemt på at min hund skulle aldri ligge i senga, hun kunne ligge i soffaen ja, men ikke i senga, nå blir jeg sur hvis hun ikke ligger i senga hehe :)

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...