Gå til innhold
Hundesonen.no

"Andre pubertets alder"?


MiO
 Share

Recommended Posts

En bekjent av meg sier at hunder, iallefall tisper, i 2-års alderen "går igjennom en slags annen pubertet".

Hun mener at de bl.a. da kan vise samkjønnsaggressjon og at det gjerne er da det dukker opp (ved to års alder). Det var det som skjedde med hennes hund (tispen hennes begynte å bli aggressiv mot andre tisper ved to års alder).

Noen som har noe mer informasjon om denne såkalte "andre pubertets-alderen"? Hva skjer da?

Jeg trodde det var rundt den alderen hunder begynte så smått å roe seg ned littegrann jeg, bli litt mer voksne i hodet sitt, sånn fra to år og fremover mot tre års alder...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo forskjeller på den fysiske og den mentale kjønnsmodningen hos hunder. Den fysiske kommer først, deretter den psykiske. Jeg husker ikke nøyaktig når den sistnevnte vanligvis gjør sitt inntog og når den er over, men toårsalder høres ikke helt fjernt ut, spør du meg. En hund under to år er i mine øyne, ikke ferdig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

min tispe merket jeg ikke noe spesielt til noen av kjønsmodningene. Bortsett fra at hun blir litt fjern i selve løpetiden da.

Hannhundene har jeg derimot merket dette godt på. Etter fysisk kjønsmodning blir de "fjortispøbler" og etter psykisk modning blir de mer satt og selvsikre. I alle fall de jeg har hatt. I tillegg har de ikke helt skjønt "greia" med tisper før de er ferdig med sin andre kjønsmodning - selv om de synes tisper lukter spennende og sikkert hadde paret om de fikk sjansen.

Jeg har et pubertalt monster nå, og han har begynt å bedre seg akkurat nå (snart 18mnd) så håper han blir mer og mer voksen i knollen fremover og roer seg med fjortisfaktene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri skjønt helt dette med at folk sliter med pubertale hunder (pubertalt monster osv....) Jeg har heller ikke tatt hensyn til dette i treningen. Ser at det ofte anbefales å sette treninga litt på vent osv i visse perioder. Det har jeg aldri gjort. Jeg har ikke firet på kravene for unghunder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg personlig syns at den psykiske modingen er størst på hannhunder, kontra tisper. Jeg har erfart mange som har omplassert hanner i 1,5-2,5 års alderen, så det er nok ikke uten grunn. Jeg har vel ikke sett noen markant endring på min hanne, men har jo en rase som i utgangspunktet ikke er av den værste sort sånn sett. Men han prøver seg jo på diverse områder, det ser jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vanlig at hunder går gjennom "2. kjønnsmodningfase" i en alder av 1,5-2,5 år. Det kan vare alt fra en måned til et halvt år og varierer veldig i intensitet mellom ulike individer. Det er først og fremst en mental modningsfase. Noen hunder er i denne perioden litt sensitive ("spøkelsesalder"), noen blir litt usikre på seg selv og kan vise mer aggressiv atferd enn før, andre blir veldig selvstendige eller "fjerne". Mange er helt normale.

Det jeg tror er viktig er å ikke bruke det som noen unnskyldning for hvorfor hunden er ulydig el.l., men heller trene som normat, sette krav og forme hunden.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette hørtes litt ukjent ut for meg og... Håper ikke jeg trenger å oppleve det heller, er så deilig å ha en hund som går overens med alle andre! Men hun er jo bare litt over et år, så jeg kan vel ikke slappe av helt enda da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette hørtes litt ukjent ut for meg og... Håper ikke jeg trenger å oppleve det heller, er så deilig å ha en hund som går overens med alle andre! Men hun er jo bare litt over et år, så jeg kan vel ikke slappe av helt enda da...

Sørg for gode opplevelser for henne du, så går det gjerne helt fint. Nå er kanskje ikke cavalieren den rasen med høyest samkjønnsaggresjonsrate heller, og tisper er ofte mildere enn hannhunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri skjønt helt dette med at folk sliter med pubertale hunder (pubertalt monster osv....) Jeg har heller ikke tatt hensyn til dette i treningen. Ser at det ofte anbefales å sette treninga litt på vent osv i visse perioder. Det har jeg aldri gjort. Jeg har ikke firet på kravene for unghunder.

Jeg tar ikke spesielt hensyn til det jeg heller, jeg bare registrerer at han er litt "dust" for tiden. Litt usikker, litt testende, litt bråkete (ikke aggressiv! bar lyd) mot andre hunder, spesielt større spisshunder (selv om dette er disse hundene han har sett mest av i sitt liv, så er han jo også en slik en selv).

Forrige hannhund var litt samme, men med mindre lyd så andre merket det ikke så godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...