Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

På finn.no eller andre steder hvor man kan legge ut kjæledyra sine for enten omplassering eller salg, så har jeg sett annonser med både 2,3,4,5,og 6-årige hunder lagt ut og som selges til summer over 3000,-

Så mitt spørsmål er; er dette egentlig lovlig? Jeg har hørt at etter fyllte 2 år kan man ikke selge, men kun gi bort hunden? Strengt tatt lang tid siden jeg fikk høre det så er det noen regler som er endret?

Vet jo at en omplasseringhund ofte har et gebyr men der er det også summer som gjør at jeg heller ville valgt å kjøpe valp pga liten prisforskjell og omplasseringshundens "bagasje".

Vet ikke om noen har peiling på dette?

Skrevet

Hvorfor i all verden skal man ikke kunne selge en voksen hund? Er de plutselig mindre verdt fordi de har bikket 24 måneder? :huh: De kan jo fint leve 10 år til og gjerne lenger enn det.

Det var vel forøvrig en lov tidligere som sa at man ikke kunne selge hester over 20 år.

  • Like 2
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Det er ingen lov som sier at du ikke kan ta betalt for en voksen hund, og det er heller ingen grunn til at du ikke skal kunne gjøre det. I mange tilfeller kan en voksen hund være verdt vel så mye som en valp. Og for mange er det vel verdt å betale for å slippe valpetida.

Skrevet

Uten at jeg har et fnugg av peiling på dette, så har jeg inntrykk av at de dyreste hundene som selges, er "ferdig" trente jakthunder. Som da antageligvis fort kan være bikka 2 år, tror jeg?

Ser ikke helt hvorfor det skulle være ulovlig å selge en hund over 2 år :)

Skrevet

Tror det er mange som ville gitt en god pris på en godt trent familiehund som var noen år :)

Men de fleste hundene som ligger rundt 2 år på Finn er nok ikke akkurat det :D. Likevel ser jeg for meg at det er mange gode brukshundemner som er til omplassering fordi forgje eier ikke klarer å handskes med dem eller de blir for oppfinnsomme for dem :)

  • Like 2
Skrevet

Da jeg skulle overta Chanti som da var 2,5 år, ville jeg helst ikke betale noe pga alderen, men jeg kunne ha strukket meg til et par tusen. Hun ble omplassert, ikke solgt, noe jeg er glad for. Hun var ikke akkurat en superlydig, ferdigtrent hund, som man nok fint kan betale mer for, enn å måtte betale for andre sitt problem.

  • Like 1
Skrevet

En godt trent jakthund, gjerne med noen titler, selges for langt mer enn et par tusen, og da er de noen år alt :)

Jeg kjøpte en 2åring for langt mer enn et par tusen også. Ser ikke helt problemet med å betale. Hunden er da mer trent, husrein, og man slipper en periode med valpetull :lol:

På hest betaler vi jo mer desto mer trent hesten er :)

Skrevet

Da jeg skulle overta Chanti som da var 2,5 år, ville jeg helst ikke betale noe pga alderen, men jeg kunne ha strukket meg til et par tusen. Hun ble omplassert, ikke solgt, noe jeg er glad for. Hun var ikke akkurat en superlydig, ferdigtrent hund, som man nok fint kan betale mer for, enn å måtte betale for andre sitt problem.

Nei, og det er vel nettopp her forskjellen ligger - er det en hund som omplasseres på grunn av adferdsproblemer eller andre ting, så er det vel naturlig å ikke betale store summen. Men dersom det er snakk om en ferdigtrent voksen hund, hvor tidligere eier f.eks. ikke har tid lenger men har lagt ned grundig arbeid i hunden, eller kanskje trener opp hunder nettopp for å selge videre ferdig tente hunder, er det snakk om noe helt annet, i mine øyne, enn en omplassering.

  • Like 1
Skrevet

Som i innlegget over, så er jeg enig i at man betaler for egenskaper og gener man ønsker, ikke for en problemhund. Selv ser jeg ikke det som fullstendig uaktuelt å kjøpe inn nytt blod dersom jeg starter oppdrett av enten en eller begge mine raser med årene. Og hvis jeg da kan betale for å få en merittert hund med de linjene jeg ønsker, attpåtil ferdig helsetestet, så er det jammen verdt pengene det måtte koste dersom jeg vet at dette individet er noe jeg virkelig vil ha inn hos meg. Men om Fido på 5 år selges på finn.no fordi eier ikke lenger har tid til å gå tur med ham, nei da stiller saken seg ganske annerledes. Jeg betaler for gener, stamtavle og egenskaper, ikke for en hund i seg selv.

Jeg synes forøvrig at det er greit om ny eier betaler for eventuelle utgifter i forbindelse med overtakelse, f.eks. omregistrering og slike ting. Å tjene penger på å selge en hund man ikke kan ha lenger blir feil i mitt hode. Men en symbolsk sum som dekker nødvendigheter er jo greit.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Som i innlegget over, så er jeg enig i at man betaler for egenskaper og gener man ønsker, ikke for en problemhund. Selv ser jeg ikke det som fullstendig uaktuelt å kjøpe inn nytt blod dersom jeg starter oppdrett av enten en eller begge mine raser med årene. Og hvis jeg da kan betale for å få en merittert hund med de linjene jeg ønsker, attpåtil ferdig helsetestet, så er det jammen verdt pengene det måtte koste dersom jeg vet at dette individet er noe jeg virkelig vil ha inn hos meg. Men om Fido på 5 år selges på finn.no fordi eier ikke lenger har tid til å gå tur med ham, nei da stiller saken seg ganske annerledes. Jeg betaler for gener, stamtavle og egenskaper, ikke for en hund i seg selv.

Jeg synes forøvrig at det er greit om ny eier betaler for eventuelle utgifter i forbindelse med overtakelse, f.eks. omregistrering og slike ting. Å tjene penger på å selge en hund man ikke kan ha lenger blir feil i mitt hode. Men en symbolsk sum som dekker nødvendigheter er jo greit.

Men hva er forskjellen på å kjøpe en helsetesta og meritert voksen hund om du er oppdretter og å kjøpe en voksen, godt oppdratt Fido som eierne har behandla bra, men ikke lenger har tid til å ta seg av når det du ønsker er en enkel og ukomplisert familiehund, men ikke har anledning eller lyst til å få deg valp? I begge tilfeller betaler du for å få den hunden du ønsker. At en fornuftig kjøpssum ikke nødvendigvis trenger være det samme, er jeg med på, men hvorfor er det mer rett å ta betalt for det første eksempelet enn det andre? Sansynligheten for at de som hatt godt oppdratte Fido har brukt minst like mye tid på hunden som de som selger en utstillingspremiert og helsetesta "avlshund". Muligheten for å tjene penger videre er forskjellig selvfølgelig, men ellers?

Skrevet

Men hva er forskjellen på å kjøpe en helsetesta og meritert voksen hund om du er oppdretter og å kjøpe en voksen, godt oppdratt Fido som eierne har behandla bra, men ikke lenger har tid til å ta seg av når det du ønsker er en enkel og ukomplisert familiehund, men ikke har anledning eller lyst til å få deg valp? I begge tilfeller betaler du for å få den hunden du ønsker. At en fornuftig kjøpssum ikke nødvendigvis trenger være det samme, er jeg med på, men hvorfor er det mer rett å ta betalt for det første eksempelet enn det andre? Sansynligheten for at de som hatt godt oppdratte Fido har brukt minst like mye tid på hunden som de som selger en utstillingspremiert og helsetesta "avlshund". Muligheten for å tjene penger videre er forskjellig selvfølgelig, men ellers?

Jeg sikter i utgangspunktet til problemhunder eller hunder man raskt vil kvitte seg med av ymse årsaker. Men helt klart, jeg er med på det du sier om at en veloppdragen hund, spesielt om den har stamtavle og papirer i orden, er verdt en viss sin selv om den ikke selges som avls- eller brukshund. Det er vanskelig å sette en klar grense her, såklart. Men jevnt over synes jeg ikke at å betale valpepris for en "vanlig" voksen hund er ok. Det må være noe spesielt med den hunden for den aktuelle kjøperen, for å si det knotete. Grunnen til at jeg synes dette er at mitt inntrykk er at det er litt for mye annonser der ute der det ønskes en god sum for blandinger, hunder med diller osv, kanskje fordi eier prøver seg på å få litt penger i kassa i samme slengen.

  • Like 1
Guest Jonna
Skrevet

Om noen skulle kjøpt en to åring jeg hadde hatt i hus så hadde den blitt solgt langt over kjøpesummen. Antagelivis hadde den alt hatt dels hatt ett meget godt grunnlag for å blir redningshund eller ett b/a program i bruks inne. Selvsagt vil jeg ha bedre betalt for den hunden med tanke på alle timene jeg har brukt for å produsere en halvfabrikat som du omtrent kan hoppe over alt det grunnleggende slitet med. Den hadde sikkert vært testet i alle bauger og kanter også. Det koster litt penger det også.

Skrevet

Så mitt spørsmål er; er dette egentlig lovlig? Jeg har hørt at etter fyllte 2 år kan man ikke selge, men kun gi bort hunden? Strengt tatt lang tid siden jeg fikk høre det så er det noen regler som er endret?

Aner ikke hvem som har fortalt deg en sånn skrøne, men det er bare tull, og selvfølgelig har folk lov til å selge hundene sine for det de vil. Uansett alder på hunden. Så lenge markedet er villig til å betale, er prisen rett.

Det er fri konkurranse her i landet, og staten styrer ikke prisen. Ikke på hunder heller. Det skulle tatt seg ut....! :huh:

  • Like 1
Skrevet

var ikke ment som at det var galt å betale mer for en voksen hund enn valp altså, bare så det var klart! ;-)

hadde bare lyst til å få klaring på noe jeg har hørt, og da var jo hundesonen beste stedet å spørre! tusen takk for mange svar, som altså virker mer sansynlig enn det jeg hadde hørt! :-)

Men så ligger jo diskusjonen nå på hvor mye man betaler for hva, og der er det sikkert vanskelig å sette ei grense? Ser poenget å betale mer for en godt trent brukshund,og som noen sier, jo bedre trent, jo mere verdt og der er jeg enig. Men hva med hundene som har ofte (mye) bagasje og problemer? skal man betale valpepris fordi den tidligere eieren sier det? er 5000,- i omplasseringsgebyr mye osv? Tenker at det er ganske individuelt, men kunne vært interessant å høre hva dere ville gjort? :-)

Skrevet

Men så ligger jo diskusjonen nå på hvor mye man betaler for hva, og der er det sikkert vanskelig å sette ei grense? Ser poenget å betale mer for en godt trent brukshund,og som noen sier, jo bedre trent, jo mere verdt og der er jeg enig. Men hva med hundene som har ofte (mye) bagasje og problemer? skal man betale valpepris fordi den tidligere eieren sier det? er 5000,- i omplasseringsgebyr mye osv? Tenker at det er ganske individuelt, men kunne vært interessant å høre hva dere ville gjort? :-)

Man betaler jo det man selv føler er riktig, det er jo kjøperen som bestemmer prisen. Mener man at den er for høy så kan man enten prute eller velge å se på en annen hund istedenfor.

Jeg er i en prosess der jeg skal omplassere min jakthund som er for krevende for meg, men han er svært lovende. Men alt har egentlig ganske lite å si for jeg bryr jeg egentlig bare om at han kommer til et godt hjem som får utnyttet ham. Alternativet mitt er evt. å få tilbake for HD-røntgen som jeg tok av ham i forkant.

  • Like 1
Skrevet

Kan jeg spørre om det er greiere å ta mer for en voksen potensiell avlshund eller utstillingshund enn for en med f.eks tannmangel eller andre "småfeil" som gjør den lite gunstig som avls/utstillingshund?

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Kan jeg spørre om det er greiere å ta mer for en voksen potensiell avlshund eller utstillingshund enn for en med f.eks tannmangel eller andre "småfeil" som gjør den lite gunstig som avls/utstillingshund?

Det kommer jo an på hunden, hva kjøpern skal bruke den til og hva den egner seg til det. Det er ikke bare utstillingskvalitet som bestemmer prisen.

Men om en hund selges som avlshund, så er det vel ganske logisk at den kan koste litt ettersom kjøpern vil tjene en del penger på den?

Skrevet

Man har stort sett lov til å selge det meste til den prisen noen er villig til å betale for det. Unntaket er ulovlige varer og ting med aldersgrense til mindreårige, såklart.

Skrevet

Jeg betaler gladelig for å slippe valpetiden...Den er grunnleggende oppskrytt, valper er søtest når de sover.

Har betalt flere tusen for flere voksne hunder, både ' problemhunder ' og veldig ukompliserte og greie hunder.

Har aldri angret et sekund.

  • Like 2
Skrevet

Kan jeg spørre om det er greiere å ta mer for en voksen potensiell avlshund eller utstillingshund enn for en med f.eks tannmangel eller andre "småfeil" som gjør den lite gunstig som avls/utstillingshund?

Fordi en voksen potensiell avls/utstillingshund har man gjerne ferdig testet, utstilt noe og har potensial til å gi tilbake noe og er gjerne ferdig utviklet så man slipper å vente igjennom valpetiden for å se om den blir som man ønsker.

Jeg tviler på om noen her inne hadde giddet å feks betale den summen jeg betalte for Simi når jeg kjøpte henne et år gammel for en hund som feks ikke kunne avles på.

Skrevet

Jeg personlig synes at det er bedre at de tar en symbolsk sum for hunden enn om man gir de vekk.. Det siler ut veldig mange useriøse for at de er nødt å betale noen tusenlapper..

  • Like 2
Skrevet
Jeg personlig synes at det er bedre at de tar en symbolsk sum for hunden enn om man gir de vekk.. Det siler ut veldig mange useriøse for at de er nødt å betale noen tusenlapper..

Der er jeg veldig enig. Men syntes det er greit å gi bort dersom man kjenner godt til den som skal ha hunden. Men å legge på finn som gi bort kan tiltrekke feil type, selvom man kan treffe gullkornet også.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...