Gå til innhold
Hundesonen.no

Raptus-valp


Recommended Posts

Raptuser vil en valp ha uansett. Men om du mener at han egentlig er overtrøtt og ikke helt kjenner sine begrensninger,så har ihvertfall jeg hatt god erfaring med å legge valpen litt i buret når det blir litt for mye,da blir den "tvunget" til å roe seg litt ned.

Ellers så må en valp få være valp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

aktiviserer du han? type går små turer, utforsker ting, trener litt på hverdagslydighet, kaste godbiter i gress, gir han pusleoppgaver ol? :)

Raptus er ganske normalt og jeg måtte tvangskose min valp ganske mye fordi det tok overhånd, tok hun på fanget og roet ned til hun slappet helt av og fikk gå videre igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min valp hadde raptus hver eneste kveld. Spesielt om jeg hadde gått litt for langt med ham, eller aktivisert ham for mye, da ble han helt varm i topplokket og kokte over omtrent, helt vill :lol: (savner det faktisk litt jeg). Det jeg gjorde da var å sende ham ut, eller tvangskose rett og slett. Noe og tygge på kan og distrahere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flott å høre at dere ikke bruker bur, og det trenger dere ikke begynne med heller! (Ja, jeg måtte bare, hehe). Mine har begge hatt raptuser, og får det fortsatt, spesielt hun som snart er 3 år. :lol: Det jeg har pleid å gjøre med stort hell, er rett å slette å plukke opp valpen og ha den på fanget eller hengene over armen, mens vi puster sammen og tar det helt piano. :) Idet ro og orden er gjenoppretta og den skjønner at det er hyggelig og fredelig på fanget/armen, kan den få gå ned igjen om den vil.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vente til det går over? :P Da min var valp fikk han raptuser hele tiden og kan få det enda også, men de går over og jeg kan ikke komme på at jeg har måttet roe han ned, det har han gjort selv etter ei stund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vente til det går over? :P Da min var valp fikk han raptuser hele tiden og kan få det enda også, men de går over og jeg kan ikke komme på at jeg har måttet roe han ned, det har han gjort selv etter ei stund.

Det kommer jo an på hvor lenge de holder på, tenker jeg. Aiko ga seg etterhvert, mens Imouto nærmest økte i intensitet. Hun måtte roes ned. :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men så er det raptuser og raptuser da. Forskjellige grader, liksom. :P Noen av raptusene til Kuro var morsomme. Og når han får dem ute på tur (for eksempel fordi han finner våt mose han kan gni seg i), så er det bare kjempemorsomt. Men når det begynte å nærme seg kvarteret innendørs, med tilhørende lyd, så ble det litt mye, liksom. :lol: Så jeg er enige i folk her - ta ham på fanget og hold ham i ro! Det fungerte på Kuro. Greit nok at han vred seg og gjorde seg skikkelig kålorm, men når han endelig var rolig NOK, slapp vi ham ned - og da la han seg ofte dunk ned og sovnet. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greit nok at han vred seg og gjorde seg skikkelig kålorm......

Var dette som var problemet her,jeg sleit med å holde henne.(Er mye kraft i en liten bestemt dachs altså ,pluss svake armer :aww: ) Og jeg ville ikke holde henne for hardt heller. Så da var en kjapp tur i buret løsningen :)

Du må nesten finne ut hva som passer for deg og din valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var dette som var problemet her,jeg sleit med å holde henne.(Er mye kraft i en liten bestemt dachs altså ,pluss svake armer :aww: ) Og jeg ville ikke holde henne for hardt heller. Så da var en kjapp tur i buret løsningen :)

Du må nesten finne ut hva som passer for deg og din valp.

Kuro lærte seg raskt at å vri seg ikke nyttet noe særlig - men han begynte til gjengjeld å sutre. Og en shiba som sutrer, vel... :lol: Det er MYE sutring. Ikke akkurat flink til å lide i stillhet, han. :P Men vi har jo ikke bur. Hadde vi hatt og brukt det, kunne jeg nok funnet på det. Men i går var jeg veldig glad for denne rolig-treningen på fanget som valp, for han var slitsom og irriterende og klarte ikke roe seg, så jeg tok ham på fanget og lot ham ligge med kroppen opp mot brystet mitt - og sånn sovnet han nesten. :wub: Men for all del - han protesterer fortsatt litt, og han holdt gooodt igjen, frem til han skjønte at han kom til å sovne uansett - da slapp jeg ham ned og han sluknet umiddelbart på gulvet :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde et kort leiebånd (ca 1,5meter) knytt fast i peisen. Når bikkja løp tulling knipsa jeg bare hunden fast i båndet også fikk den slippe løs når den var rolig (la seg ned og sukket dypt). Raptuser ute så jeg aldri noe galt i, men innendørs vil jeg ha litt "ordnung".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle mine valper har hatt raptuser og jeg har gjort lite med det.

Men da Tesh (grand danois) var klønete valp og fikk raptus som fikk alt som sto på alle bord til å fly veggimellom så bandt jeg henne fast eller satt meg ned sammen med henne og tvangskoste. Hun får fortsatt (17mnd) raptuser ute, men aldri inne. De to små har raptus inne ganske ofte (17 mnd og 2 år) :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Halen mellom beina, opptrekte munnviker, øra klistra bakover, gjerne tunge harke/snorkelyder mens bikkja løper tulling rundt. Valpen min hadde en gjenganger på dette ute på verandaen, hvor den tok springfart og hoppet inn i vinduene (vi har vinuer fra gulv til tak langs hele verandaen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det nå jeg skal være litt motbydelig og si at jeg fremdeles venter på at valpen min skal begynne med raptuser innendørs? :P

Gud, han er god. Foreløpig i alle fall. :teehe: Ute er det full fres, men inne roer han seg veldig greit heldigvis. I stedet for raptuser får han bjeffeanfall når han er overtrøtt, og det er egentlig ikke særlig mye bedre. Vanskeligere å tvangskose bort bjeffing og overtrøtte kjeftebrøl, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Halen mellom beina, opptrekte munnviker, øra klistra bakover, gjerne tunge harke/snorkelyder mens bikkja løper tulling rundt. Valpen min hadde en gjenganger på dette ute på verandaen, hvor den tok springfart og hoppet inn i vinduene (vi har vinuer fra gulv til tak langs hele verandaen).

Akkurat sånn her. :lol: Bare med litt høyere tempo enn shibaen på filmen. Og ennå lavere hale. Og gjerne med bjeff. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...