Gå til innhold
Hundesonen.no

Fargeendinger på en rase - yay or nay?


xxx12345
 Share

Recommended Posts

Det har nylig blitt født flere laekenen med bliss.

Siste ble født for et par uker siden. Det går selvfølgelig diskusjoner på hvor det kommer fra og hvorfor det plutselig har dukket opp så ' mange' siste tiden.

Enkelte mener at oppdrettere har blitt mer ærlige og deler flere biler av kull, andre mener at noe må ha kommet inn i rasen.

Det er litt rart å se en laekenvalp med bredt bliss og stort hvitt bryst (hvite bryst er relativt vanlig på varianten dog), de ser brått ut som blandinger.

Hva jeg mener? Jeg synes B&T groenendael er nydelige, at de fleste terver og maller har dårlige farger og at en laeken skal være rød, ikke grågul. De skal heller ikke ha pels som en strihåret vorsther eller en picard, slik mange har.

Men b&t groenendael har jeg en svakhet for selv om jeg aldri ville eid en selv. Med mindre de ble godkjent *plystre*

Edit: og for å være litt kjip så synes jeg det er mye verre at såpass mange terver med dårlig farge og dårlig maske blir brukt i avl enn at det blir brukt det jeg mener er stygge lakker. Ja, en stygg lakke er stygg som juling, men de har litt mindre å ta av liksom og det er relativt vanskelig å avle på en rase hvor store deler av kullet fortsatt gjerne kommer ut som maller. Selv her i Norge hvor terven er ganske utbredt og holder en høy standar (etter mitt skjønn) blir det brukt gulbeige hunder i avl. Mulig jeg er sær altså, men det er ikke pent... Jada, det er mye annet å ta hensyn til i avl, men det må være mulig å være litt mer restriktiv på det punktet.

Noen har hvisket meg i øret at en av mine tidligere raser - Tolleren - er i ferd med å avles lysere siden det ofte blir berømmet av dommere. Jeg håper det er feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I min rase har innskrenking av farger vært mer negativt enn positivt i mine øyne. Innskrenkingen startet ganske tidlig i rasens historie. De tidligste standardene sa at alle farger var tillatt; etterh

På raser hvor fargen har betydning for bruksområdet synes jeg det er et ganske viktig særtrekk å beholde "riktig". Det kan være farger eller tegninger for å synes i terrenget, eller ikke synes så godt

Det hadde ikke gjort meg noe om Black & Tan hadde blitt godkjent hos Staffen.

På min rase er alle farger tillatt, så jeg har ikke så mye å si på det. Overtegnet hvit er feil (da i ansiktet, det skal ikke være hvitt over øyne eks) , og det syns jeg forsåvidt er greit.

papillon_01_lg.jpg

Men jeg har tenkt mye på det med at hvite shibaer ikke er tillatt. Det ser jo ut som at de stadig dukker opp i kull, og når det er så vanlig at de dukker opp, så syns jeg nesten det burde tillates om det ikke skaper noe sykdommer på rasen (noe jeg ikke har peiling på om en hvit shiba kan skape). De er jo såå søte :wub: Er det en grunn til at de ikke er tillatt? Når dukket hvite shibaer opp?

shiba-inu.jpg

Ellers er jeg enig med Susanne. Om fargen har noe å si for bruksområdet burde man beholde det slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nok ganske liberal når det gjelder farger (innenfor standaren) rett og slett fordi jeg mener det er viktigere ting å ta hensyn til og å utelukke en hund som ellers har mye positivt å tilføre rasen blir feil. Det betyr ikke at farge/maske (og det som for meg er utrolig forstyrrende for uttrykket - lyse øyne) er uviktig for meg, men det er så mye mer som veier tyngre. Vil du bare avle på perfekte individer så har du plutselig ikke så mye å avle på, så har jeg en godt kroppet tispe av bra type som er frisk og riktig skrudd sammen i hodet så ville jeg ikke nølt med å bruke denne i avl selv om hun ikke hadde nok charbonnage og/eller hadde dårlig maske, men heller prøvd å ta hensyn til det i valg av hannhund. Når det gjelder beige/grå har jeg ingen problemer, jeg har selv en tispe etter en beige mor (som nok ville sett mer grå ut om hun hadde mer charbonnage), og rent personlig skal jeg innrømme at en vakker grå er noe av det fineste jeg ser.

Ang. de fargene som ikke er godkjent ville jeg ikke brukt dem i avl (og jeg ville heller ikke hatt en siden jeg har interesse av både avl og utstilling), men jeg kan fortsatt fint objektivt se på dem og si de kan være vakre (og samtidig fortsatt mene at grå malle og laeken og svart korthår gjerne kunne vært godkjente for min del ;)).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er litt godt å ha en rase med alle farger (foruten om merle og trikolour tror jeg). Men kjenner at jeg syns at rasene skal ha de fargene som er godkjent. Noen feilfarger vi dukke opp iblant, og jeg skjønner at folk syns det er stili, tøft, søtt med noe annerledes. Men det bør ikke avles etter annerledese farger, men følg standarden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg har tenkt mye på det med at hvite shibaer ikke er tillatt. Det ser jo ut som at de stadig dukker opp i kull, og når det er så vanlig at de dukker opp, så syns jeg nesten det burde tillates om det ikke skaper noe sykdommer på rasen (noe jeg ikke har peiling på om en hvit shiba kan skape). De er jo såå søte :wub: Er det en grunn til at de ikke er tillatt? Når dukket hvite shibaer opp?

shiba-inu.jpg

Ellers er jeg enig med Susanne. Om fargen har noe å si for bruksområdet burde man beholde det slik.

Genene kommer fra fellesgener som "den japanske hunden" har. Altså alle de 6 (Akita, Shikoku, Hokkaido, Kai, Kishu og Shiba), og fargen er fortsatt ønsket hos noen av disse rasene. Det har vel egentlig aldri kommet noen begrunnelse fra NIPPO om hvorfor fargen ikke er godkjent og fargen avles på noen ganger i hjemlandet. Det er ikke knyttet noen helseproblemer til fargen. På 70/80-tallet, så var fargen godkjent og ble avlet på i Norge. Dette har blitt forklart med oversettelses-feil og pga de skrev opp fargene for "den japanske rasen" likt på alle. Jeg vet det er noen oppdrettere som irriterer seg litt over at Nippo ikke kommer med noe klart svar på hvorfor fargen ikke er godkjent. I Japan er shibaen en ganske tallrik rase, men sånn som her i Norge, så hadde det jo vært kjekt med utvida avlsmaterale. England følger vel forresten ikke NIPPO, så de stiller ut og avler på kremshibaer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

NIPPO er forøvrig den japanske klubben for bevaring av de japanske nasjonalrasene. Det dukker stadig vekk opp kremfarga shibaer i kull, hovedsaklig der hvor japanske importer ligger tett bak i stamtavla. I Japan krysser de nemlig kremfarga shibaer med black and tan, sesam og rødt for å bedre kontrastene (urajiro).

Jeg er glad for å være medlem av en raseklubb hvor kremfarga shibaer er like selvsagte som de andre godkjente fargene, men er litt delt mtp det å godkjenne fargen. På den ene siden vil det jo på sikt forhindre at "alle" vil ha en sånn snøbjørn-valp fordi de er så sjeldne, på den andre siden er det nok av idioter som innledningsvis ville avla villig vekk på alt bare det var hvitt, uten tanke for øvrig eksteriør, gemytt eller helse, faktorer som ellers ligger til grunn for å gjøre en kombinasjon. Samtidig synes jeg vi skal ha respekt for den jobben NIPPO gjorde innledningsvis når de under bevaringsarbeidet delte rasene etter område og type, hvor krem ikke inngår som en del av de ønska fargene på shiba. Det blir likestilt med å overholde høydekravene. Dersom vi tillater hannhunder på 45 cm + å gå i avl, har vi jo til slutt ikke noe skille mellom de tre minste rasene utover fargen, og dersom de i tillegg skal være kremfarga eller hvite, blir de jo hokkaidoer hele gjengen...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del har ikke jeg problemer med farger som har vært der fra begynnelsen som ligger der ressesivt (f.eks svart korthår, som jeg godt kunne tenkt meg som godkjent farge/variant). Annet som dukker opp er black and tan (sett både fra groenendael og laekenois), og det har vært tigret, men jeg har aldri sett bilder. En annen farge du ser er blått, gjerne på bruksmaller og det er en farge som ikke var der fra begynnelsen. Jeg har også sett bilder av både laken og terv med hvite bliss.

Blå malle: http://www.sevenpine...or sale/Max.jpg

Visste jeg ikke. Bliss? I alle dager. Hvor kommer det fra? Den mallen syntes jeg også var fæl. Men jeg har ikke noe i mot de hundene som blir født med "feil farge" altså, de skal da få leve og ha det godt som alle andre, men jeg syntes ikke noe om å avle på de. Det står vel ikke så dårlig til med rasen at man ikke kan avle på hunder som er riktige både utenpå og inni?

Med fare for å fremstå som totalt overfladisk, så er jeg veldig restriktiv når det gjelder farge på belgeren også, kjenner jeg. Groenendaelen skal være sort, helst ikke med hvitt i det hele tatt. Terven skal være rød, ikke beige, gul eller en eller annen form for blass rød, og er den grå, så skal den være mer grå enn gul/beige, og den skal ha sort maske. Jeg liker ikke charbonnage som ser ut som en sal jeg heller, men det skal være charbonnage. Mallene skal være røde med sort maske og charbonnage de også, og laekken skal ha ru pels med rødgul farge,

Helt enig.

Det har nylig blitt født flere laekenen med bliss.

Oi! har du link? Har jeg aldri sett.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Visste jeg ikke. Bliss? I alle dager. Hvor kommer det fra? Den mallen syntes jeg også var fæl. Men jeg har ikke noe i mot de hundene som blir født med "feil farge" altså, de skal da få leve og ha det godt som alle andre, men jeg syntes ikke noe om å avle på de. Det står vel ikke så dårlig til med rasen at man ikke kan avle på hunder som er riktige både utenpå og inni?

Ja jeg så den kunne misforstås, derfor skrev jeg i det andre svaret at jeg jeg ikke ville avlet på dem så lenge de ikke er godkjent. Det blir noe annet enn å avle på manglende charbonnage og dårlige masker.

Når det gjelder bliss vet jeg ikke. Det har jo vært snakk om at en av de store kennelene fra gammelt av (utstillingslinjer) krysset inn collie, men også at de fleste visste om det og unngikk disse hundene. Hva som er riktig vet jeg ikke.. Det kan være en mutasjon.. Bilde av en malinois med det samme, og om det er mutasjon eller krysset inn noe vet jeg ikke:

Nevra-ad-multos-annos-----7nqt5_c-G3PqtriiA93zb7WWLjd8j-7czrLekf-dSZI,.gif

*Edit: Legger til en b&t malle:

Flik-van-de-Leibeekhoeve-----80QvbUkvfV2XaVub0309bqzYILswTCBbfnwJ5FbbuaM,.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Genene kommer fra fellesgener som "den japanske hunden" har. Altså alle de 6 (Akita, Shikoku, Hokkaido, Kai, Kishu og Shiba), og fargen er fortsatt ønsket hos noen av disse rasene. Det har vel egentlig aldri kommet noen begrunnelse fra NIPPO om hvorfor fargen ikke er godkjent og fargen avles på noen ganger i hjemlandet. Det er ikke knyttet noen helseproblemer til fargen. På 70/80-tallet, så var fargen godkjent og ble avlet på i Norge. Dette har blitt forklart med oversettelses-feil og pga de skrev opp fargene for "den japanske rasen" likt på alle. Jeg vet det er noen oppdrettere som irriterer seg litt over at Nippo ikke kommer med noe klart svar på hvorfor fargen ikke er godkjent. I Japan er shibaen en ganske tallrik rase, men sånn som her i Norge, så hadde det jo vært kjekt med utvida avlsmaterale. England følger vel forresten ikke NIPPO, så de stiller ut og avler på kremshibaer.

Interessant! Hører masse om oversettningsfeil av standaren her i denne tråden. Hvordan er det i England mtp den biten Sandra tar opp med hvordan det ville blitt om det var tillatt med kremfarget shiba?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant! Hører masse om oversettningsfeil av standaren her i denne tråden. Hvordan er det i England mtp den biten Sandra tar opp med hvordan det ville blitt om det var tillatt med kremfarget shiba?

De har egne klasser for kremfarga shibaer på feks Crufts, så helt sidestilt er de neppe. Jeg aner ikke hvordan etterspørsel eller forekomst av hvite shibaer er der borte, for de følger verken FCI eller NIPPO-standard, så det finnes forsvinnende lite samarbeid mellom skandianviske og engelske oppdrettere.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forresten, alle dissa gulbleika mallene jeg ser "over alt" for tiden, er det en ny trend eller er det bare jeg som ikke har lagt merke til det før nå? Syntes flere av disse har hatt fæle ører også, og vært direkte stygge. Vet ikke om det har noen samenheng, men likevel. Ellers har jeg aldri sett belgere med rare farger. Hender det at det dukker opp noenav de og?

Har sett flere maller i det siste som er utrolig stygge, både på ører og også gjerne ganglag i kombinasjon. Den siste jeg så er nuch og stilte i champion klasse på sunndalsøra. Den fikk enda et sert og ble BIR, så det er tydeligvis ikke alle som er enige. Ei bekjent av meg som er litt mer inne i malle enn jeg er mente at mange maller etter 'utst.' linjer ser slik ut, men om det tilfelle vet jeg ikke.

Den mallen med bliss ser jo ikke ut som en malle overhodet.. Mulig det er bare blisset som gjør det, men..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sett flere maller i det siste som er utrolig stygge, både på ører og også gjerne ganglag i kombinasjon. Den siste jeg så er nuch og stilte i champion klasse på sunndalsøra. Den fikk enda et sert og ble BIR, så det er tydeligvis ikke alle som er enige. Ei bekjent av meg som er litt mer inne i malle enn jeg er mente at mange maller etter 'utst.' linjer ser slik ut, men om det tilfelle vet jeg ikke.

Den mallen med bliss ser jo ikke ut som en malle overhodet.. Mulig det er bare blisset som gjør det, men..

Her har du stamtavlen til den med bliss: www.working-dog.eu/dogs-details/924648/Nevra-ad-multos-annos (Og jeg må innrømme jeg ikke helt har sansen for å sitte og slenge dritt om andre sine hunder på offentlig forum, det er ikke så fryktelig vanskelig å gjette hvem du sikter til om man er halvveis inne i miljøet (og med det du la ut kan hvem som helst sjekke på dogweb)).

Dere med belgere skriver ofte at de har så stygge ører. Kan dere komme med eksempler?

Jeg foretrekker å komme med eksempel på bra ører ;)http://membres.multi...organ_voeux.jpg

Ellers tre vakre malinois:

http://www.winalmik...is cz corps.jpg

http://www.belsharos...che_2_SMALL.jpg (også supre ører)

http://www.van-de-va...mages/1Zulu.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(Og jeg må innrømme jeg ikke helt har sansen for å sitte og slenge dritt om andre sine hunder på offentlig forum, det er ikke så fryktelig vanskelig å gjette hvem du sikter til om man er halvveis inne i miljøet (og med det du la ut kan hvem som helst sjekke på dogweb)).

Enig.

Jeg ville ikke likt å finne sånt om mine hunder, jeg antar ingen av dere ville det heller. Ikke engang de jeg har hatt som har vært stygge, har det vært greit at andre enn meg kalte stygge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(Og jeg må innrømme jeg ikke helt har sansen for å sitte og slenge dritt om andre sine hunder på offentlig forum, det er ikke så fryktelig vanskelig å gjette hvem du sikter til om man er halvveis inne i miljøet (og med det du la ut kan hvem som helst sjekke på dogweb)).

Jeg foretrekker å komme med eksempel på bra ører ;)

Jeg er helt enig i at uthenging er en uting, og mente ikke å oppfordre til det, altså! :flowers: Takk for fine lenker.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boston terrier har blitt avlet på gemytt, bygning og farger i mange år for å bli den hunden den er i dag.

For meg er farger i rasen viktig. En Boston Terrier som er feil farge eller har feil tegninger, er liksom en annen hund. Skal man ikke stille hunden og heller ikke drive med avl, er det jo ingenting i veien for å velge en feilfarget valp, men jeg ville ikke bevisst avlet fram "sjeldne" farger eller hvite hunder med flekker (splash?)

Fra gammelt av har Boston Terriere hatt mange farger, ettersom de ble avlet fram fra hunder som ble brukt til hundekamper på midten av 1800-tallet. Blandinger av Engelsk Bulldog/ Engelsk hvit Terrier (utdødd), (samme som f.eks pitbull og Am.Staff) kom i mange farger, og i begynnelsen var det ikke farge som var viktigst. Viktigere var å få fram den ønskede størrelse, utseende og gemytt var viktigere faktorer. Etterhvert som hundekamper ble ulovlig, ble BT avlet mindre ved å avle inn Fransk Bulldog. Fargene ble mer viktig og man ønsket at hundene skulle ha de riktige tegningene, bliss, krage og sokker i hvitt.

I begynnelsen var alle farger godkjent, men flere og flere ble ekskludert. Fargen brindle (som egentlig er mønsteret, stripene man ønsker at BT har), var (som den dag i dag) mest ønsket, seal (som er svart, med et rødt skjær som kommer fram i sterkt lys) og til slutt sort er godkjente farger. Sort var ikke godkjent fra begynnelsen...

Jeg mener at det er ting som er viktigere enn farge. At hunden har riktig bygning og ikke minst er frisk og har et godt gemytt, f.eks. Det er også slik det skal være i utstillingsringen.

Er det to hunder i ringen hvor den ene er bedre bygget, skal bygning telle mer enn farge/tegninger. Er begge like bra bygget, skal hunden med best tegninger og farge foretrekkes. Er to hunder like bra bygget, skal en brindle eller seal foretrekkes over sort...

Jeg synes likevel at man skal avle fram riktig fargede hunder og at man skal prøve å få fram tegningene som er ønsket. Man trenger kanskje ikke å velge? Man kan få fram friske, godt bygde hunder med et mildt gemytt og i tillegg tenke på farger...

Jeg har funnet et dokument som heter St. Botolph's color chart. Der står forklart hvordan man bør og ikke bør avle. Det er iflg dette skriftet vanlig å avle på mørke mahogny/brindle hunder for å få valper med samme farge, men at dette etterhvert vil gi sorte hunder (som er den minst ønskelige av de godkjente fargene). Han viser imidlertid hvordan man kan få fram riktig fargede valper i generasjon etter generasjon hvis man avler bevisst. Har man fått sorte hunder i flere generasjoner, er dette vanskelig å avle bort, så det er viktig å kunne litt om dette før man finner to fine hunder og setter igang.

Jeg tror ikke at feilfargede hunder er like vanlig i Norge som det kanskje er i Usa (hvis man leser litt rundt på nettet) men om det skulle komme en feilfarget valp, er det ikke nødvendigvis sikkert at man ikke skal avle på den (ikke mine ord, jeg ville ikke turt å begi meg ut på noe slikt). Er en ellers en flott hund, sier St Botolph's color chart at kan man få fram riktige farger i de neste generasjonene. The st Botolph color chart viser hvordan man kan bruke feilfargede Boston terriere og få valper av brindle farge, som er mest ønskelig. Men man kan ikke stille feilfargede hunder, så det er jo i seg selv begrenset. Man får liksom ikke sjekket om hunden er bra på utseendedelen så lenge den er utestengt fra utstilling. Helse og gemytt er jo lettere å finne ut av. Så dette er noe jeg ikke ville begitt meg ut på, men fargene kan iallefall avles bort ganske lett, skal man tro St Botolph's chart.

Jeg kunne forsåvidt godt hatt en feilfarget Boston Terrier, men jeg håper jo at det ikke blir vanlig eller godkjent, for det er nok mange som da hadde begynt å avle ukritisk på feilfargede hunder, og i lengden vil jo det ikke akkurat sørge for å opprettholde rasen slik den i sin tid ble laget. Hadde man kunnet spesifisere nøyaktig hvilken farge man skulle avle videre på for å få fram de ønskede fargene og stille krav om det, så kanskje... Men jeg tror ikke det er lett å begrense når folk først har begynt å få smaken på de feilfargede hunden (for mange av fargene er fantastisk fine) Jeg er derimot ikke fremmed for å registrere fargede BT under et annet navn. Det er vel noen raser som har blitt til på den måten..? ( Hvit gjeterhund har vel sitt utspring i Tysk schæfer? )

Colored Boston Terrier kan forresten registreres i American Kennel Club (AKC), men ikke stilles, og de kan registreres i United Canine Association (UCA) som en egen rase.

Colored Boston Terriers may be AKC registered. Although AKC accepts registration of non-standard colors, Colored Boston Terriers may not be shown at AKC conformation events since they do not meet the AKC breed standard for color. The "Colored Boston Terrier" is recognized by the United Canine Association (UCA) as an entirely separate breed from the "Boston Terrier".

Ikke enkelt å svare ja eller nei, men jeg tror jeg lander på nei...

Se ellers min tråd om fargede Boston Terriere her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å avle på portiser med mer enn 30% hvite avtegninger, ney. Liker det ikke. I USA ser rasen veldig ulik ut, og du finner ofte hunder som er hvite med svarte avtegn, noe som er feil ift rasens hjemland og det de godkjenner. Det tenderer mot mer hvitt her i Europa og, men heldigvis er det ikke et stort problem. Jeg synes selvsagt at avl på en overtegnet hund som ikke har flere slike i slekta er en ting, men bevisst avl for å få frem masse hvitt fordi det er SÅÅÅ fiiint er jeg sterkt imot. Hvit pels er et ******* å holde fin, og hunder med mye hvitt like så. Masse svart eller brunt med litt hvitt er bankers :)

Rasen finnes forøvrig i ensfarget hvit, men mange av dem er mer creme enn ordentlig hvite. Jeg synes det må være greit å avle på dem og, da den hvite fargen er ekstremt sjelden ift svart og brunt. Jeg vil fortsatt ha 3 farger på rasen. Vi snakker såklart om portis.

Papillon har megamarie nevnt. Annet enn for mye hvitt i ansiktet er det lite å si på fargene. Selv om jeg synes man godt kan bli ennå flinkere til å få frem renere farger. Det er f.eks. utrolig flott med en ordentlig ren tricolor :) Men det er bare en smakssak. Dessuten liker jeg ikke lemon eller blue farge på rasen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg så den kunne misforstås, derfor skrev jeg i det andre svaret at jeg jeg ikke ville avlet på dem så lenge de ikke er godkjent. Det blir noe annet enn å avle på manglende charbonnage og dårlige masker.

Det er jeg enig i. Det kan man jo kompentsere for.

Vet ikke om du får deg inn, mulig det er en lukket gruppe ( aner ikke ), men her er en som ble lagt ut på laeken - gruppa på FB nylig.

https://www.facebook...&type=1

Takk! Det var jo ikke lite bliss heller. Men veldig søt da. :ahappy:

Dere med belgere skriver ofte at de har så stygge ører. Kan dere komme med eksempler?

Kan sende deg en pm.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var ung (yngre ;-)) hadde jeg en Border Collie. Han var svart/ hvit, og det var "alle" BC på den tiden (80-tallet), iallefall her hvor jeg bor. Er det nå sent man har begynt å få så mange fargevarianter, og hvorfor så man (eller jeg, da) dem aldri før? Alle sauebøndene her omkring hadde minst en svart/ hvit BC på gården... De var ikke godkjente for utstilling, hadde ikke stamtavler, og ble gitt bort som valper. De ble sett på som "mindreverdige" hunder, følte jeg. Min var riktignok veldig fin "til å være BC" fikk jeg stadig høre, så i dag hadde han sikkert blitt kalt Show-BC, men han var en god sauehund og veldig god til agility og lydighet som jeg brukte ham til. Men jeg tror nesten jeg var en av de første heromkring som gikk rundt med en BC i band. Det var "bare" gårdshund da... Fantastiske sauehunder, men "ikke brukendes" til noe annet, tror jeg folk tenkte. Men det var mange som måtte bite i seg kommentarer, da de så hvor bra min hund gjorde det i bl.a lydighet.

Ja, men fargen var det jeg lurte på, ja. Er det bare noe jeg tror, at BC var svart/ hvit før? Og hvis det var slik, hva skjedde? Kan man forresten stille en BC i eksteriørutstilling nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Da jeg var ung (yngre ;-)) hadde jeg en Border Collie. Han var svart/ hvit, og det var "alle" BC på den tiden (80-tallet), iallefall her hvor jeg bor. Er det nå sent man har begynt å få så mange fargevarianter, og hvorfor så man (eller jeg, da) dem aldri før? Alle sauebøndene her omkring hadde minst en svart/ hvit BC på gården... De var ikke godkjente for utstilling, hadde ikke stamtavler, og ble gitt bort som valper. De ble sett på som "mindreverdige" hunder, følte jeg. Min var riktignok veldig fin "til å være BC" fikk jeg stadig høre, så i dag hadde han sikkert blitt kalt Show-BC, men han var en god sauehund og veldig god til agility og lydighet som jeg brukte ham til. Men jeg tror nesten jeg var en av de første heromkring som gikk rundt med en BC i band. Det var "bare" gårdshund da... Fantastiske sauehunder, men "ikke brukendes" til noe annet, tror jeg folk tenkte. Men det var mange som måtte bite i seg kommentarer, da de så hvor bra min hund gjorde det i bl.a lydighet.

Ja, men fargen var det jeg lurte på, ja. Er det bare noe jeg tror, at BC var svart/ hvit før? Og hvis det var slik, hva skjedde? Kan man forresten stille en BC i eksteriørutstilling nå?

Hunden din ville neppe blitt kalt en show-bc i dag heller, hvis den ikke kom fra linjer som avler spesielt mot utstilling. Det er ikke sånn at alle "show-avla" hunder er pene og alle pene hunder er "show-avla", og heller ikke motsatt. Du hadde rett og slett en pen BC. Det er hvilke linjer hunden kommer fra og hva som fokuseres på på de linjene som gjør at man kaller noen utstillingsavla BCer. De avler for å gjøre det bra i utstilling er tar lite eller ikke noe hensyn til at de skal fungere som gode gjeterhunder. Om dette foregår over lang tid og med liten kryssning mellom de som avles for utstilling og de som avles for gjeting/bruks/jakt og ensidig fokus på utseende uten å ta hensyn til gjeteregenskaper, så ser man gjerne at de blir ganske forskjellige fra de som brukes etter en stund. Hvorfor det er flere BCer med andre fager i dag er nok litt tilfeldig, litt mote og en del import av linjer. Men det har, såvidt jeg vet, alltid eksistert andre farger enn svart/hvit på BC i Norge også :)

Jeg ser overhode ikke noe problem i at hunder av ikkegodkjente farger blir godkjent på raser hvor disse fargene er vanlige i dag. Jeg syns f.eks. det er idiotisk at man ikke godtar hvite boxere når det i praksis er en ganske stor andel av boxerne som blir født som er hvite. Men jeg syns ikke noe om å konstruere nye farger på raser. Om noen skulle fått ideen om at vi vil ha merla belger, ville vi måttet krysse inn andre raser, og det syns jeg blir veldig feil. Å bevisst avle frem nye fargevarianter er like snevert og ensidig fokus på utseende som å ha god, "riktig" farge som ett av hovedkriteriene sine i avl. Det finnes så vanvittig mye annet som er viktigere i bevaring av rasen, enn hvor god farge den har!

Farge er en del av helhetsinntrykket til en hund, og derfor på ett vis viktig, men når det kommer til et stykke er kanskje fargen det siste jeg bryr meg om når jeg skal finne meg en valp. Jeg tar gladlig en terv med dårlig maske for å få en skuddfast hund eller en terv med litt for mye carbonage for å få en terv med god front. Neida, det ene utlukker ikke nødvendigvis det andre (heldigvis), men det finnes veldig mange andre, viktige, egenskaper å ta hensyn til når det kommer til bevaring av en rase.

De færreste farger som ikke er godkjent har bakgrunn i bruksegenskaper. Det bunner i nye eller gamle moter, gammel overtro og tradisjoner. Mange fargebegrensninger er kommet i nyere tid. Når og hvorfor ble det bestemt at din rase skal ha den/de fargene som er godkjent i dag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden din ville neppe blitt kalt en show-bc i dag heller, hvis den ikke kom fra linjer som avler spesielt mot utstilling. Det er ikke sånn at alle "show-avla" hunder er pene og alle pene hunder er "show-avla", og heller ikke motsatt. Du hadde rett og slett en pen BC. Det er hvilke linjer hunden kommer fra og hva som fokuseres på på de linjene som gjør at man kaller noen utstillingsavla BCer. De avler for å gjøre det bra i utstilling er tar lite eller ikke noe hensyn til at de skal fungere som gode gjeterhunder. Om dette foregår over lang tid og med liten kryssning mellom de som avles for utstilling og de som avles for gjeting/bruks/jakt og ensidig fokus på utseende uten å ta hensyn til gjeteregenskaper, så ser man gjerne at de blir ganske forskjellige fra de som brukes etter en stund. Hvorfor det er flere BCer med andre fager i dag er nok litt tilfeldig, litt mote og en del import av linjer. Men det har, såvidt jeg vet, alltid eksistert andre farger enn svart/hvit på BC i Norge også :)

Nå ble det nok litt OT, beklager det...

Jeg mente ikke på noen måte at jeg mente min hund var avlet, eller hadde hatt noen sjans, som utstillingshund. Han var papirløs, Jeg mente bare at den var pen, og at den kanskje kunne bli kalt det av de som ikke ser på en hund om den har papirer eller ei (det står jo ikke skrevet i panna). At den lignet mye mer på de show-BC, enn de som kryper rundt og gjeter sauer. Eller, jeg har jo ikke sett noen show-BC live, bare på bilder. Men på bilder lignet min BC mer på show-varianten enn gjetervarianten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nå ble det nok litt OT, beklager det...

Jeg mente ikke på noen måte at jeg mente min hund var avlet, eller hadde hatt noen sjans, som utstillingshund. Han var papirløs, Jeg mente bare at den var pen, og at den kanskje kunne bli kalt det av de som ikke ser på en hund om den har papirer eller ei (det står jo ikke skrevet i panna). At den lignet mye mer på de show-BC, enn de som kryper rundt og gjeter sauer. Eller, jeg har jo ikke sett noen show-BC live, bare på bilder. Men på bilder lignet min BC mer på show-varianten enn gjetervarianten.

OT: Poenget mitt var bare at det finnes mange pene BCer som er avla for gjeting også :) De er ikke show-BC (showavla) bare fordi de er pene :) Og de trenger ikke være gjeter/bruksavla bare fordi de er stygge heller. Og hva som er pent man ikke alltid enig om :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...