Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Med utgangspunkt i dette:

Det er fremdeles ingen som forteller meg hvorfor en farge som er godkjent i Tyskland, plutselig gjør hundene til doodlevalper (noe vi ikke liker, meg inkludert) når de kommer til verden i Norge. Når det gjerlder disse tan-valpene, er jeg fremdeles litt usikker, altså.

Jeg har jo selv en rase som er utsatt for fargeendringer, så synes dette er interessant. For meg er det logisk at man følger raseklubbens hjemlands anbefalinger, da det er de som har et spesialansvar for forvaltning av rasen.

Men samtidig kan man ikke stikke hodet i sanden og nekte å innse at jo, endringer i rasestandarden skjer - både hva angår farger og det meste annet. Noen ganger er det positivt, mens andre ganger lurer man på hva i heite raseklubben har tenkt på. Hvilke positive og negative sider kan man få ut av å endre tillatte farger i en rasestandard?

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I min rase har innskrenking av farger vært mer negativt enn positivt i mine øyne. Innskrenkingen startet ganske tidlig i rasens historie. De tidligste standardene sa at alle farger var tillatt; etterh

På raser hvor fargen har betydning for bruksområdet synes jeg det er et ganske viktig særtrekk å beholde "riktig". Det kan være farger eller tegninger for å synes i terrenget, eller ikke synes så godt

Det hadde ikke gjort meg noe om Black & Tan hadde blitt godkjent hos Staffen.

Skrevet

For min del kan hunden være født rosa eller turkis, så lenge den er frisk. Men det har vel seg sånn at enkelte farger bærer med seg sykdommer, og det er greit å unngå. Men er hunden frisk uavhengig av farge, blåser jeg egentlig i det. Så det så.

  • Like 2
Skrevet

En god hund har ikke farge. Så lenge det er snakk om friske hunder, burde det ikke være absolutte krav på farge.

Det er mye diskusjon blant salukifolk om farge, særlig når det gjelder brindle (som er uønsket), men også andre farger. For eksempel var det en evig lang diskusjon tidligere i vår og i vinter om black and tan, og om en viss brigadier Lance, som var en av de som var med å skrive den britiske salukistandarden i 1923, selv avlet aridales og var påvirket av terrierstandardene da salukistandarden ble skrevet. Et problem med hele argumentet var at airdales knapt var en etablert rase da Lance evt. hadde de selv, og at det muligens var en blanding av den nå utdødde black and tan terrier og otterhound. Men uttrykket "grizzle and tan" ble KUN brukt i terrierstandarder på denne tiden, og brukt da salukistandarden ble skrevet, så man kan lure på om det sniker seg inn slike påvirkninger fra andre raser når en ny standard skal skrives.

Skrevet

På raser hvor fargen har betydning for bruksområdet synes jeg det er et ganske viktig særtrekk å beholde "riktig". Det kan være farger eller tegninger for å synes i terrenget, eller ikke synes så godt, for å minne om noe historisk, eller kanskje bare vise "renhet" i linjene, osv, osv.

På raser hvor fargen ikke har noen historisk eller praktisk betydning skal evt. feilfarge vurderes som hvilken annen feil som helst på en renraset hund - vurdert etter hvor alvorlig det egentlig er.

På beardisene har vi veldig tydelig forklart hvordan de hvite tegningene skal/skal ikke være. Men en feiltegnet kan likevel gå på utstilling også blir det opp til dommeren om den ser eller bryr seg om det. Flere feilfargede som har både cert og titler på utstillinger.

Men det er trist når noen farger er godkjent i visse land, men ikke andre. Særlig nå når verden bare blir mindre og mindre, og man får lettere tak i avlsmateriale rundt om i verden. Da vil man kunne risikere å få feilfargede valper som i værste fall avlives fordi de er født på "feil" side av grensen, liksom.. DET er jo ganske ille, da.

Vi i beardismiljøet har en alvorlig fargediskusjon akkurat nå, da det er noen som vil avle inn "gode gamle" gjeterhundlinjer inn i rasen igjen - men da får vi inn merlefargen. Merle eksisterer ikke på rasen i dag, og mange vil nok hevde at en merle valp i et beardiskull kun tilsier innblanding av annen rase relativt nærme på stamtavlen. Og det er jo faktisk et gen som i feil kombinasjon gir sykdommer - ergo er det ikke ønskelig for de fleste av oss å få det inn i rasen i det hele tatt.

(Selv om det sikkert kunne vært meget stilig!)

Så valget blir da om det å få "nye" linjer/mere genemateriale å leke med er verdt problemene med å få innblanding av kanskje collie/border collie, merlegenet (og disse problemene) OG kanskje også endel øyesykdommer som de rasene er belemret med (som vi IKKE har i dag)... Og da er valget ganske enkelt: "If it's a merle - it is not a bearded collie"

Susanne

  • Like 3
Skrevet

Hum, jeg har ikke satt meg så mye inn i dette, for på lapphund er bortimot alt godkjent, så det skal endel til å få en feilfarget finsk lapphund (tror det bare er merle som ikke er ønsket, også lurer jeg på om altfor mye hvitt også er uønsket, men litt usikker). Men, jeg ser litt tendenser til at folk ønsker å avle på de mer spesielle fargene, for å få en sjelden farge. Vet ikke helt om jeg liker det.. Altså, så lenge det ikke går utover helse og gemytt, så joda, men jeg syns det blir feil fokus. Selv om "alt" er lov, syns jeg fokus bør være på en god kombinasjon hvor hundene utfyller hverandre, og fargen bør være irrelevant, men, i søken på å få noe som ingen andre har så er jo farge det som er mest synlig. Og det er vel der noe av det ligger, man vil ha noe sjeldent, noe som skiller seg ut etc. Jeg syns ikke noe om det, men skal ikke klandre folk for å ønske seg en hund de syns er pen og spesiell, det er ikke det. Så lenge det ikke går utover andre ting.. Jeg bare frykter at veien da blir kort til å avle på andre spesielle trekk for å få mer av dét igjen, for det er jo kult og spesielt og sjeldent.

Guest Jonna
Skrevet

Tja min rase har to farger som dukker opp i ny og nee som ikke er godkjente. Det er fawn og tan, blue i tan.

Det dukker jo også opp langhårete som er like "feil". Jeg har ingen problemer med at det dukker opp eller man avler på en bra hund med de feilene så lenge mann bevist ikke prøver dobble det. AK er først og fremst er brukshund.

Det har forøvrig ikke blitt utdelt KIP på noen hun med de feilene. Alle jeg vet om er godkjent for avl.

(men de ironiske er at på WK er det fargeavl på de fargene. Og det er en rase som er en ren gjeterhund og ikke kan stilles)

Skrevet

Nå heter rasen min irsk RØD OG HVIT setter, så hadde det stadig dukket opp f.eks. svarte hunder så burde rasen kanskje skiftet navn. :lol: Det forekommer dog fargefeil i den forstand at noen hunder har veldig mye rødt mens noen hunder er nesten helt hvite. De røde og hvite tegningene er jo rasens særpreg, og noe som bør holdes på, men jeg ser ikke noe galt med å bruke feiltegnede hunder i avl. Min hund er f.eks. resultat av en parring for en av foreldrene er nesten helt hvit, og den hunden aldri ville oppnådd noen god premiering på utstilling. De kan likevel ha mye annet fint å bringe videre, og det er andre egenskaper enn farge som bør vektlegges i avl, især når dette er en jaktrase, ikke en selskapshund.

Når det gjelder andre raser som finnes i flere fargevarianter så ser jeg personlig ikke noe galt i å godkjenne fargene som finnes, så sant de ikke fører med seg helseproblemer. Det hadde ikke gjort meg noe om labrador hadde vært vanlig i tanfarge bare for å ta et eksempel ut av luften. Den hadde da fremdeles vært en labrador.

Skrevet

Men spørsmålet er vel også hvorvidt det finnes anlegg for en farge innen rasen eller om noen blander inn annet for å oppnå noe som ikke naturlig ligger latent der. På DS er det ikke mulig å få flere enn de fire godkjente fargene om man ikke blander inn en annen rase, noe som er gjort i USA for å få particolour og blue merle f eks.

Skrevet

http://clubducaniche...mid=105&lang=fr

Kan noen oversette? Jeg syns det ser ut til at tan kanskje muligens ikke er lov i puddelens hjemland, Frankrike, men at de nevner at den er lov i Tyskland. Eller så tar jeg feil. Pommes frittes :icon_redface:

Edit: Er ikke en farge FCI godkjent, er jeg for at man jobber for å endre regler for eventuelle fargebegrensninger før man avler bevisst fram fargene. Egentlig er jeg kanskje imot rigide fargeregler, hvis disse ikke medfører helsemessige konsekvenser, men for å ta et standpunkt velger jeg å holde meg til internasjonale regler. Til jeg bestemmer meg for noe annet. Jeg burde dermed ikke ha delt linken på FB.

Skrevet

Jeg har ikke så veldig mye meninger om avl på diverse farger, på min rase er alt lov. Men grunnen til at jeg reagerte på det som ble lagt ut, er at det er bevist avl - med dobling på feilfargede hunder - som dermed gjør at valpene (hvis jeg har skjønt riktig) ikke kan registreres. Å dermed blir det jo i mitt hode bevist blandingsavl - på lik linje med ett vennepar jeg kjenner som driver "oppdrett" av JR uten papirer.

Skrevet

http://clubducaniche...mid=105&lang=fr

Kan noen oversette? Jeg syns det ser ut til at tan kanskje muligens ikke er lov i puddelens hjemland, Frankrike, men at de nevner at den er lov i Tyskland. Eller så tar jeg feil. Pommes frittes :icon_redface:

Edit: Er ikke en farge FCI godkjent, er jeg for at man jobber for å endre regler for eventuelle fargebegrensninger før man avler bevisst fram fargene. Egentlig er jeg kanskje imot rigide fargeregler, hvis disse ikke medfører helsemessige konsekvenser, men for å ta et standpunkt velger jeg å holde meg til internasjonale regler. Til jeg bestemmer meg for noe annet. Jeg burde dermed ikke ha delt linken på FB.

Oversatte det med google oversetter:

FARGER:

Self-farget hår

Svart,

hvit,

brun,

grå,

Orange fawn (Apricot),

Red Fawn.

Påminnelse:

FCI-Standard N ° 172 / 04.18.2007 / F

Farger og fatale feil:

- Temaer som kjolen er ikke en farge.

- Hvite flekker og hvite hår på føttene

Vedtak av CFI:

Kommisjonen Utstilling av CFI :

• Spør General Committee å treffe tiltak mot Tyskland og andre land der det er klasser for to-farge Poodles.

VDH bes om å endre navnet på såkalte to-farge Poodles. Faktisk er denne fargen ikke anerkjent av FCI og hundene kan ikke kalles "pudler". Et rundskriv vil bli publisert

Skrevet

Hmm, i dalmatineren er det flere farger som KAN komme. Brun/lever og sort er de godkjente fargene :) Og jeg synes det bør overholdes!

Det kan komme lemonvalper, og man kan via av prøve (ikke dyrt heller) sjekke om hunden er bærer av gult-gen :) Om man ikke dobler på genet vil det ikke komme gule dalmatinervalper. Jeg ser ingen grunn til å ikke bruke hunder som er bærer av gult i avl, men en gul dalmis ville jeg ikke brukt i avl :) vet ikke helt hvorfor, men det er nå bare slik...

Bilde av en sort og en gul dalmatiner (lemon), Kilde: Google

upe22B3.jpg

I andre land (vet ikke hvor) kan man jo også oppleve dalmatiner i brindler, tricolor, blå farge, blå øyne, langhår osv... Vet ikke helt men jeg ville ikke avlet på dem fordi da ville det nok blitt mer utbredt? :) I Norge tror jeg det kun har vært gul i farge og dalmiser med blå øyne kommer igrunn regelmessig...

becket_12_15_aframe.jpg

Dizzy1.jpg

bluepatch.jpg

bluang.jpg

  • Like 2
Skrevet

Jeg har ikke så veldig mye meninger om avl på diverse farger, på min rase er alt lov. Men grunnen til at jeg reagerte på det som ble lagt ut, er at det er bevist avl - med dobling på feilfargede hunder - som dermed gjør at valpene (hvis jeg har skjønt riktig) ikke kan registreres. Å dermed blir det jo i mitt hode bevist blandingsavl - på lik linje med ett vennepar jeg kjenner som driver "oppdrett" av JR uten papirer.

Du har sett at jeg har forstått litt mer nå? :)

Skrevet

Du har sett at jeg har forstått litt mer nå? :)

Jeg siktet ikke til deg altså, sorry om du følte det slik :) hehe, ja, jeg måtte bare spøre, om disse valpene blir registrerte eller ikke.

Skrevet

http://www.finn.no/finn/torget/tilsalgs/annonse?finnkode=35110353 :icon_confused:

Jeg hadde ikke hatt noe i mot at det hadde blitt tilatt, men sånne annonser som dette får meg til å stusse. "høy prisklasse"

For meg spiller det jo ingen rolle så lenge hunden er frisk, men at folk skal bruke "sjeldne farger" som ett trekkplaster og selge for ville priser synes jeg fryktelig lite om. I mine øyne er puddler "helfarget" og føler de ser rare ut når de blir f.eks black and tan

Skrevet

Jeg er litt delt. Farge er jo absolutt ikke det viktigste, men ta feks malamuten.. Det dukker opp hunder med mer hvitt en de skal ha, flekker over ryggen osv, det er jo forsåvidt ingen grov eller skadelig feil, men hadde man avlet på slike så hadde jo malamuten blitt ca det samme som en grønnlandshund. Så i utgangspunktet så synes jeg det er greit og ha en standard som ikke nødvendigvis prisgir alle farger, men står det mellom farge og helse er det klart man velger helse forran farge.

  • Like 2
Guest Dratini
Skrevet (endret)

For hovawart er det 3 godkjente farger:

Sort:

biko.jpg

Blond:

odin130507.jpg

og Sort med tegninger (nei, det heter ikke black & tan på hoffene):

zuma.jpg

Man kan få noe som "på folkemunnet" blir kalt for "Viltfarget", dette er hoffer som er sort med tegninger som er overtegnet (dvs de blonde tegningene går mer utover enn hva de skal):

Markblk2.jpg

(med tillatelse av kennel Minches i Scotland)

Sort med tegninger som er undertegnet:

cuno16mai07.jpg

(for de som er inne i dette med farger og genetikk, så ligger størrelse og farge-styrke på tegningene i allelene, så man kan få godt tegnede/overtegnede/undertegnede smt i samme kull). Hovawarten er forøvrig "unntaket for regelen" hvor to smt blir paret kommer det ikke bare smt, men det kan også komme blonde.

Utenom dette vet jeg om to hunder fra Finland som var hvit og sort, det som er bemerkelsesverdig er at ingen av hundene bak de to (halvsøsken) har doble blonde kombinasjoner (altså blond-blond kull, slike kull gir kun blonde avkom og de gir videre hvitt). Om man er litt rasenerd så ser man markante forandringer i benstammen bak de, og det skulle ikke forundre meg at det er paret inn sort/hvit newfoundland bak der...

hoffiloves_v_v.jpg

Vet også at det kan komme forskjellige dilluted-versjoner av de godkjente. Bl.a. blå med tegninger (dillutet sort med tegninger), sølv (dilluted blond), blå (dilluted sort). Men de har fått mange forskjellige fargebetegnelser i de forskjellige landene.

BlueColour.jpg

Bilde med tillatelse fra kennel Minches i Scotland.

Om det kommer noen av de ikke-godkjente fargene i kull avlet av medlemmer i raseklubb tilknyttet IHF, blir valpene registrert med avlssperre (men det hindrer dessverre ikke de som avler "gatemixer", eller de som avler i raseklubber som ikke er tilknyttet IHF).

Slik som "blond med tegninger", noe som ligner mer på en leonberger (noen med maske, noen uten maske):

wildmarken.gif

Eller denne, som er avlet frem av han som begynte redningsaksjonen da rasen holdt på å dø ut på 1920-tallet:

Nordmann-%28K%F6nig%29-----80QvbUkvfV2xY8CPoHzH--w3WRLMm7QPt7Q-gvU8CQg,.jpg

ZB371/36, Nordmann, født 23/6-1936, "Wildmarken", Oppdretter Kurt F. König. Blide lånt av working-dog.eu

Kun 4 generasjoner bak Nordmann finner man de aller første som er registrert i Tyskland.

Det er ikke ønskelig med uventede farger, men slikt kan skje (overtegnet, undertegnet, dilluted). Andre farger er ikke ønskelig, f.eks. blond uten lysninger i pelsen, "leonbergerfarget", Hvit/sort osv.

(beklager, "noen" puttet på meg ei krone og jeg skriver som en foss. Holder faktisk på med innlegg i medlemsbladet til raseklubben om dette med pelsfarge og arv på hoffene).

Endret av Dratini
Skrevet

Jeg er stort sett nay, kjenner jeg. Fordi: nei, det viktigste med en hund er ikke fargen, jeg ville ikke hatt problemer med å kjøpe en feilfarget hund, men jeg ser ingen grunn til å bevisst avle frem feilfargede hunder - særlig ikke når grunnen til å bruke nettopp disse hundene stort sett er at de er "spesielle". Drit i helse og mentalitet, den har annerledes farge enn sine søsken, da må den bare avles på. Blås i at de blir papirløse eller får avlssperre - de har en spesiell farge, da er den helt sikkert noe for seg selv!

Ironisk, ikke sant? Fargen skal liksom ikke bety noe, men alle vil ha bikkjer med spesiell farge allikevel..

Skrevet (endret)

Må innrømme at jeg syntes noen hunder med uvanlige farger er fint. Likte godt den langhåra dalmisen og jeg. :P Men at fokuset skal ligge på farge og hundens kvaliteter ellers havner i skyggen er jo nesten like håpløst som andre utseenderelaterte ting, så jeg sier nay til fargeendring. Er hunden bra ellers, spiller det jo ingen rolle, men jeg ville ikke valgt en belger uten maske f.eks. Heller ikke en gul eller beige. :lol: Ja jeg lo av meg selv.

Forresten, alle dissa gulbleika mallene jeg ser "over alt" for tiden, er det en ny trend eller er det bare jeg som ikke har lagt merke til det før nå? Syntes flere av disse har hatt fæle ører også, og vært direkte stygge. Vet ikke om det har noen samenheng, men likevel. Ellers har jeg aldri sett belgere med rare farger. Hender det at det dukker opp noenav de og?

http://www.terrificpets.com/dog_breeds/belgian_tervuren.asp isj, er denne renrasa? FÆL.

Endret av Grim
Skrevet

Må innrømme at jeg syntes noen hunder med uvanlige farger er fint. Likte godt den langhåra dalmisen og jeg. :P Men at fokuset skal ligge på farge og hundens kvaliteter ellers havner i skyggen er jo nesten like håpløst som andre utseenderelaterte ting, så jeg sier nay til fargeendring. Er hunden bra ellers, spiller det jo ingen rolle, men jeg ville ikke valgt en belger uten maske f.eks. Heller ikke en gul eller beige. :lol: Ja jeg lo av meg selv.

Forresten, alle dissa gulbleika mallene jeg ser "over alt" for tiden, er det en ny trend eller er det bare jeg som ikke har lagt merke til det før nå? Syntes flere av disse har hatt fæle ører også, og vært direkte stygge. Vet ikke om det har noen samenheng, men likevel. Ellers har jeg aldri sett belgere med rare farger. Hender det at det dukker opp noenav de og?

http://www.terrificp...an_tervuren.asp isj, er denne renrasa? FÆL.

For mye charbonnage (som på den på bildet) ser du oftere i USA (jeg lurer på om de ikke hadde en oversettingsfeil tidligere ang. mengde (more is more..), men må titte gjennom enten x antall grupper på fb eller en av de gamle belgerbøkene for å sjekke...) Jeg syns jo ikke det er pent når de ser ut som de har sal. Når det gjelder intensitet i farge (mtp. de lyse du snakker om) har det alltid vært variasjoner, så sammenheng med ører er det nok ikke.

For min del har ikke jeg problemer med farger som har vært der fra begynnelsen som ligger der ressesivt (f.eks svart korthår, som jeg godt kunne tenkt meg som godkjent farge/variant). Annet som dukker opp er black and tan (sett både fra groenendael og laekenois), og det har vært tigret, men jeg har aldri sett bilder. En annen farge du ser er blått, gjerne på bruksmaller og det er en farge som ikke var der fra begynnelsen. Jeg har også sett bilder av både laken og terv med hvite bliss.

Blå malle: http://www.sevenpine...or sale/Max.jpg

Belgerpia her inne har noen bilder av en b&t fra groenendael om hun vil dele (jeg finner dem ikke online lenger utenom en lukket fargegruppe på fb (som du jo kan melde deg inn, gi meg en lyd om du vil ha navnet), samme med bilder av b&t laeken).

Skrevet

Hvilke positive og negative sider kan man få ut av å endre tillatte farger i en rasestandard?

I min rase har innskrenking av farger vært mer negativt enn positivt i mine øyne. Innskrenkingen startet ganske tidlig i rasens historie. De tidligste standardene sa at alle farger var tillatt; etterhvert innskrenket man litt mer og sa at (hel)hvite eller setter-røde hunder var uønsket og at "showily marked dogs" var å foretrekke. Men det var heller ikke nok, så til slutt endte man opp med at kun tre fargevarianter var tillatt i rasen: Sobel, tricolour og blue merle. Og disse skal i tillegg være overveiende fargede, altså ikke ha for mye hvitt på kroppen.

Konsekvensen i dag, ihvertfall i alt for mange collie-miljøer her i Europa, er at oppdrettere og utstillingsorienterte valpekjøpere har en fryktelig restriktiv holdning til hva som er "godtatt", langt utover det standarden dikterer. Har en stakkars collie en liten hvit flekk på ryggen eller litt høye hvite sokker på bakbeina så er det nesten verdens undergang (for hvitfaktor e fali det!) selv om det er helt greit ifølge standarden. Er redd for at slike holdninger fort kan føre til at man kasserer endel hunder i avl av redsel for å få fram farger/tegninger som man tror er fy-fy. Ofte fordi oppdrettere ikke har satt seg godt nok inn i fargegenetikken og er redd for det ukjente. Så selv om man ikke har mange godkjente farger i en rase så er det dessverre slik at oppdrettere likevel kan finne på å avle for farge mer enn de tar hensyn til andre, viktigere egenskaper. Redselen for hvitt i collie-rasen har ført til at det ikke lenger er mange langhårscollies å se med de klassiske hele og store, hvite kragene. Har lenge vært mest vanlig å se halve, små krager eller helt manglende hvite krager. Så den usunne "fascinasjonen" for farge tror jeg vi dessverre må leve med en stund til enten en rase har få eller mange godkjente farger.

Personlig mener jeg at for min rase har ikke innskrenking av farge vært et gode, så slutter meg til dem som mener at en god hund har ingen farge (da snakker jeg selvfølgelig ikke om farger som er en følge av skadelige gener).

  • Like 4
Skrevet

Med fare for å fremstå som totalt overfladisk, så er jeg veldig restriktiv når det gjelder farge på belgeren også, kjenner jeg. Groenendaelen skal være sort, helst ikke med hvitt i det hele tatt. Terven skal være rød, ikke beige, gul eller en eller annen form for blass rød, og er den grå, så skal den være mer grå enn gul/beige, og den skal ha sort maske. Jeg liker ikke charbonnage som ser ut som en sal jeg heller, men det skal være charbonnage. Mallene skal være røde med sort maske og charbonnage de også, og laekken skal ha ru pels med rødgul farge,

Det er mulig jeg bare er godt vant til god farge på groenendael, men jeg syns det er mer og mer rødskjær i pelsen eller grått i buksene nå om dagen enn det var for bare noen år siden. Jeg veit ikke om det faktisk er sånn, eller om det bare er det at jeg legger merke til det nå, men det er faktisk en feil i følge rasestandarden. De skal være sorte. På terven har det vært variasjoner i hvor røde de er i alle år jeg har hatt belger, men på terven så syns jeg at en dårlig maske (eller totalt mangel på den, for den saks skyld) er forstyrrende. Det er fint lite laekker, så de har jeg ikke noen spesiell mening om, men jeg syns det er latterlig når ei venninne med en mallevalp som faktisk ser ut som en belger, får beskjed om at hun må ha blitt lurt, for mallevalper ser ikke sånn ut. Eh jo, de skal liksom være belgere de og, faktisk :aww:

Jeg er ganske restriktiv på pelsraser også, for å være helt ærlig. Jeg syns ikke en nedklippet puddel eller cocker er en ordentlig puddel eller cocker. Greit nok at man barberer ned en pelsstell-hund i perioden hvor de bytter fra valp til voksen-pels, for da er pelsen helt håpløs å håndtere, men hvor mye stress er det egentlig å la det være igjen litt bukser og en topp, selv om man ikke liker pelsstell, liksom? Frisyrene er en del av rasepreget, og en helt nedklippet puddel eller cocker, ser bare rar ut.

Og jeg forbeholder meg retten til å mene at en hund skal se ut som rasen den er, selv om jeg syns det er viktig at de er bra mentalt også. Jeg anser meg selv som såpass oppegående at jeg klarer å bry meg om både utsiden og innsiden av en hund :aww:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Skriver litt i frustrasjon og oppgitthet. Vi har verdens fineste valp og morsom å trene, men… han er en liten nøtt. Dette er en jakt cocker og bare for å informere så får vi veiledning fra oppdretter og atferdsspesialist. Men vi føler vi stanger hode i veggen. Valpen vår finner ikke roen når vi andre er hjemme, står kun å bjeffer og blir til slutt desperat og løper i ring mens han bjeffer. Han har ikke seperasjonsangst da han fint klarer å være alene hjemme 4-5 timer på dagtid og ligger da stille i buret sitt som han kan gå fritt inn og ut av(vi følger med på kamera). I tillegg så kan han angripe oss med biting når han kjeder seg eller blir frustrert på tur. Sitter da fast i armer og ben og det er ikke napping, men biting på høyt nivå og kraft. i samråd med veterinær og adferdsspesialist har han fått sitt eget rom slik at han kan være i fred fra ro og mas og slippe å mase på oss om at det skal skje noe hele tiden. Dette er prøvd i 2 uker uten hell. Vi har også prøvd både mer og mindre hjernetrim, uten at det gir effekt.   hverdagen hans ser ellers slik ut: på morgen får han en tissetur før han få leke og tygge litt. Så får han en lengre tur 20-35min hvor han får halve frokosten sin i søk og trening. Så når vi kommer inn går han resten av frokosten sin før han er alenehjemme fra ca 07:45- 12/12:30. han får da en snusetur på 15-20min og en kong fylt med mat før han er alene hjemme igjen til 15/15:30. og det er nå problemene starter. Når vi kommer hjem får han den lengste turen 40min ca. Den består i lek, søk og trening, før han får litt middag. Og etter dette er det bjeffing og biting både inne, i bilen og på kurs(går nosework og unghundkurs) han blir frustrert hvis han ikke får oppgaver og lar det da gå utover oss med å angripe. Han er høyt i stress og klarer ikke å roe ned, selv om dette er trent mye på. Han blir svart i øynene og umulig å avlede med godbiter, leke eller kommandoer.    etter at han får kveldsmaten sin ca kl 20, så slokner han og er da veldig medgjørlig på alt. Men da kommer problemet om natten, han sover kun til kl 04-05 og så er dagen igang igjen med bjeffing som varer i evigheter til vi står opp.    Noen som har noen tips? Vi holder på å bli gale og har prøvd mye hittil, men er åpne for forslag og er villig til å prøve det meste!
    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...