Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Chira er en badenymfe, hun stuper uti! Svømmer som en gal, plasker og fanger vannspruten. Når jeg synes det har gått lang nok tid så kaster jeg uti en pinne el.l for da går hun på land med den. Å kaste ut noe hun kan ta er eneste måten å få henne opp på.

Jeg er usikker på om hun kjenner sin begrensning, om hun går på land når hun begynner å bli sliten eller om hun går under?

Shandy liker best å vasse i vannkanten og observere, hun svømmer ikke om hun ikke MÅ. Men i dag har hun vært uti to ganger. Svømt til Chira og puffet henne på land. Det ble nesten slosskamp uti vannet for Chira likte det ikke, men Shandy ga seg ikke og dyttet henne til grunna.

Jeg er veldig usikker. Hva tror dere? Tror dere hunder kjenner sin begrensning... før det er for sent?

Skrevet

Hunder er ikke noe dummere enn oss, så de skjønner nok fort at blir de slitne, er det bare å komme seg til land. Det du må passe på er vel bare at ho ikke er for dypt eller for langt ute, slik at ho rekker inn til land. Dette er ting både hunder og folk må lære seg å kontrollere, det med å ikke svømme for langt ut, men til ho lærer det er det jo viktig å passe på :) Følg også litt med på hvordan ho svømmer, om ho sliter med å holde seg oppe, kan du hente ho og ta ho med inn til land en liten stund. Men ellers synes jeg du bare kan la hunden nyte vannet, så lenge ho er på land litt innimellom og puster, så ho ikke svelger for mye saltvann (om dere bader i havet) :)

Skrevet

Ganske individuelt det der. Har hatt hund som måtte hentes opp av vannet fordi hun ikke kjente sin egen begrensning og ikke ville opp av vannet.

L.M: Hvordan kan en hund lære seg å kontrollere hva som er for langt ut?

Skrevet

L.M: Hvordan kan en hund lære seg å kontrollere hva som er for langt ut?

Lære seg å holde seg i nærheten av eieren, selvom den er i vann. Var iallefall det jeg mente, at den skal holde seg i nærheten og ikke svømme langt utover liksom, men heller svømme så mye den vil på "grunna". :)

Skrevet

Da fortsetter jeg ihvertfall med å hive ut noe hun må bringe til land! Jeg er veldig usikker på om hun går på land selv siden hun er så oppslukt av å plaske og fange vannet. Naboen sa også at hun fint kan finne på å svømme til hun går under.

Jeg har ikke peiling på hvordan jeg skal lære henne å kun svømme langs land? Hun er forsåvidt i nærheten av meg da det ikke er veldig langgrunnt (jeg går kanskje 2 meter å legger på svøm) og hunden er under 30 cm i mankehøyde. Hun svømmer heller ikke langt, hun plasker rundt. Det er vel ca 20 meter ut til øya og hun er aldri halvveis dit engang.

Skrevet

Nei, ikke alle kjenner sin begrensning. Jeg har en som har svømt 6 timer i strekk - helt uten stans. Samme hund har også lagt på svøm ut fjorden 1. mai (kaldt vann) helt til han bare var synlig som en liten prikk og måtte hentes med båt. Han er normalt svært lydig, men jeg har ikke sjangs til å kalle ham inn i vann. Det er noe dritt, men noen hunder er helt på styr når det kommer til vann! Jeg skal forøvrig kommer masse med det når jeg kommer hjem ved å trene masse innkalling ved vann med kjempebelønninger.

Skrevet

Nei, Solo tollermamma ville nok badet til hun druknet, om hun fikk sjangsen. Hun blir 11 år nå i juli og begynner å bli stiv i bakparten, hvis hun anstrenger seg for mye. Hun har badet så hun knapt kan gå etterpå og må så absolutt begrenses. Vi kaster også baller og pinner uti som hundene henter. Det er igrunnen sånn vi bader med dem :) Hun har også vært på svømmetur etter en svane som lokket henne lenger og lenger ut. Sikkert for å beskytte maken som vi aldri så, men det er ikke gøy når isen nettopp har gått og hunden plutselig er stokk døv. Det er heldigvis noen år siden, så det gikk jo bra :)

Skrevet

Jeg har tydeligvis bare hatt idiot-bikkjer, for ingen av de har begrensa seg noe større. Kjenner og veit om mye idiot-bikkjer også, det er ikke uvanlig med vannhale f.eks, og det er heller ikke uvanlig med heteslag, så min konklusjon har bestandig vært at bikkjer ikke klarer å begrense seg sjøl. Om det gjør de dummere enn mennesker er jeg litt usikker på, det er ikke alle mennesker som kan begrense seg heller, det er svært mange som f.eks ikke er spesielt flinke til å drikke nok når de trener.

Skrevet

Jeg hadde en hund en gang som ikke kunne begrense seg i vann. 15,5 år gammel svømte hun mye og måtte hentes inn. Da greide hun nesten ikke stå på bena og jeg måtte vente ganske lenge for å få henne med hjem for hun var så sliten. Det skjedde i alle år, hun måtte hentes inn.

Skrevet

De kjenner da garantert ikke sin begrensning! Greit å vite :)

Hun får belønning ved at vi kaster ut noe hun må ta på land, noen ganger (oftest) er hun så oppslukt av vannet at ingenting nytter.

6 timer??? Da hadde jeg daua av redsel for lenge siden ;) Jeg pleier å la det gå 10-20 minutter før jeg prøver å få henne til å pause litt.

Synes det var litt ekkelt at Shandy svømte ut å dyttet Chira til land, kjenner hun Chiras begrensning?

Langline eller bånd i det hele tatt er totalt utelukket, sånn som hun holder på kan jeg ikke skjønne annet enn at hun vil vikle seg inn. At hun skal få en tå eller klo i halsbåndet tar jeg ikke sjansen på. Hun svømmer jo ikke langt heller, hun plasker rundt på et lite område.

Skrevet

De kjenner da garantert ikke sin begrensning! Greit å vite :)

Hun får belønning ved at vi kaster ut noe hun må ta på land, noen ganger (oftest) er hun så oppslukt av vannet at ingenting nytter.

6 timer??? Da hadde jeg daua av redsel for lenge siden ;) Jeg pleier å la det gå 10-20 minutter før jeg prøver å få henne til å pause litt.

Synes det var litt ekkelt at Shandy svømte ut å dyttet Chira til land, kjenner hun Chiras begrensning?

Langline eller bånd i det hele tatt er totalt utelukket, sånn som hun holder på kan jeg ikke skjønne annet enn at hun vil vikle seg inn. At hun skal få en tå eller klo i halsbåndet tar jeg ikke sjansen på. Hun svømmer jo ikke langt heller, hun plasker rundt på et lite område.

Mine har flytevest de. Og den har de alltid på når vi drar på badetur. Da har det liksom ikke noe og si om jeg kaster ballen litt for langt eller om de svelger litt vann på tur inn eller om de tar en runde for mye ;)
Skrevet

Hva betyr det? :P

Klipper herfra:

Halelammelse - vannhale - watertail

Dersom du oppdager at halen til hunden din henger rett ned som om at den er knekt midt på, har den trolig fått halelammelse. Slik halelammelse kalles også for vannhale (på engelsk watertail). I utgangspunktet er denne halelammelsen ganske ufarlig, men kan være svært smertefullt for hunden. Og når hunden har hatt dette en gang, får den det lettere igjen senere. Utløsende faktorer er kulde og fuktighet, langvarig og hard aktivitet og det å ligge lenge stille, spesielt i etterkant av trening der hunden har blitt våt og så kald. Det er ikke få hunder som har fått halelammelse etter trening i vann, hard aktivitet der hunden har blitt våt og så blir liggende et kaldt sted og hunder på vei til utstilling som legges fuktige i et bur.

Det som skjer er at musklene i halen utvider seg, men har ikke plass til å gjøre dette da disse halemusklene ligger mellom knokler og sener. Det økte trykket i musklene klemmer igjen blodkar slik at både blodtilstrømming og drenasje fra muskelen hindres. Muskelvevet får for lite oksygen og muskelcellene brytes gradvis brytes ned. Dette er både smertefullt og setter muskelen ut av funksjon.

Å forebygget problemet er det beste. Tørk hunden godt etter hard fysisk aktivitet, spesielt når den er våt, det er kaldt i været og hunden blir liggende i ro. Etter tørking bør du legge på et godt dekken som holder hunden varm selv om den ligger stille. Ekstra viktig er det å tenke på dette når du har vært på jakt og dere bor i en kald og trekkfull hytte, eller dere er på trening og hunden legges i et bur i bilen. Dersom problemet likevel dukker opp må hunden holdes varm og i ro. Du kan få raskere bedring dersom du så raskt som mulig oppsøker veterinær som gir betennelsesdempende og smertestillende tabletter. De aller fleste hundene blir friske igjen uten behandling etter 2 til 14 dager. Men enkelte hunder blir aldri helt friske igjen og noen får lettere ny halelammelse, så forebygging er viktig.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...