Død, hva med hunden(e)?

[Gåsa]

Hmp nå fikk jeg noe tenkte på! vi er en veldig liten familie å det er egentlig bare ene søstra mi som er aktuell.Men,hun har jo en datter på snart to år som krever sitt så ser for meg det ikke har bitt så mye tid til turer.Og hun er som meg synes at en hund bør få rimelig med tur i løpet av dagen.

Ikke så mye som meg da (som oftes 4 timer dagen)så spørs om hun har blitt omplassert er ingen problem for hun omstille seg i et nytt hjem og er en veldig enkel hund.

Såklart har hun jo tilpasset seg mindre turer fint hos søstra mi og der kjenner hun jo de veldig godt da er der mye.Har vært svært synd skille hun fra tantebarnet mitt da begge er veldig glade i hverandre.Ikke lett dette nei...

[SandyEyeCandy]

Det er ganske mange som har uttalt at de gjerne ville hatt Aiko, men om jeg stryker med, så spørs det hvor alvorlig det hele hadde vært ment. Jeg trur nok kanskje Anette med Kiyomi hadde villet hatt en eller begge, men jeg er usikker på hvem. Det blir litt hipp som happ, Aiko for Anette sin del og Imouto for Kiyomi sin del kanskje? Min eks kunne nok også tenkt seg Aiko, men han hadde ikke fått henne, enda så glad han er i henne. Kanskje hadde også Ailin som eier broren til Aiko villet ha henne. Faktisk er jeg helt sikker på akkurat den biten når jeg tenker meg om.

Hvis min nåværende samboer Marianne forsvinner, blir Marvin hos jentene sine, som sagt. Han er den nydeligste gutten i verden, og like ukomplisert som mine egne. Men jeg hadde beholdt Dany også, tenk.

[Mirai]

For et trist emne

Hadde jeg dødd så hadde Steve beholdt valpen/hunden. Om vi begge tragisk dør hadde den antakeligvis gått tilbake til oppdretter for så å omplasseres.

[Artemis]

Hundene hadde blitt der de er nå: hos min foreldre. Fremtidige hunder tenker jeg at ville endt opp hos foreldre eller søsken, evt. omplassert avhengig av hunden og livssituasjonen for de som evt. skulle overtatt dem.

For et trist emne

Ja, hva er det som skjer med sonen i dag? Dette er visst dagen for dødstanker og zombieangrep.

[soelvd]

Om bare jeg dør hadde Monti blitt hos samboer. Hadde vi begge dødd hadde jeg ønsket at han skulle tilbake til oppdretter, tror det er få jeg stoler mer på enn henne når det gjelder å finne gode hjem (hun godkjente jo oss, høhøh). Jeg har flere i familien som nok ville hatt han, men for meg er det viktig at han kommer et sted der han blir brukt mye.

[Castella]

Jeg har tenkt på temaet flere ganger.... og jeg er svæææært kresen på hvem som får ha hundene mine, så desverre får ikke mine samboer eller mine foreldre beholde hundene selv om de hadde villet. Ingen av dem vil kunne gi hundene mine et godt nok liv. Det holder ikke å bare være glad i.

Stella ville jeg sannsynligvis gitt til en som har kull broren, hun er voksen uten barn og har et svært aktivt hundehold.

Casper er jeg litt usikker...hun jeg gjerne ville gitt han til har allerede 3 hunder, må tenke på det... evt tilbake til oppdretter.

[Guest Gråtass]

Enkelt om jeg dør, da beholder mannen Gråtassen og Alva blir solgt. Hvis han dør, så sliter jeg.. Da har jeg plutselig 4 hunder alene og den ene er alt for bra til å være gårdshund her, men samtidig, så hadde han nok blitt her allikevel. Mye værre å planlegge hva jeg skulle gjort med hestene.

[Tonje]

Hvis jeg dør før hundene mine tror jeg kanskje at Pappa ville tatt over Felix. Oppdretter er medeier, så dersom Pappa ikke kunne ha han håper jeg hun hadde funnet et nytt, godt hjem til han.

Pappa er glad i Blaze også, men han er mye mer aktiv enn Felix og fortjener et aktivt hjem. Oppdretter hadde nok ordnet med et nytt hjem til han.

[Castella]

Hvis jeg dør før hundene mine tror jeg kanskje at Pappa ville tatt over Felix. Oppdretter er medeier, så dersom Pappa ikke kunne ha han håper jeg hun hadde funnet et nytt, godt hjem til han.

Pappa er glad i Blaze også, men han er mye mer aktiv enn Felix og fortjener et aktivt hjem. Oppdretter hadde nok ordnet med et nytt hjem til han.

Jeg melder meg som verge til den sheltien på bildet

[marjea]

Helt ærlig så tror jeg min hadde blitt avlivet, ikke så mange i familie/vennekrets som kunne tenke seg en hund med sep.angst dessverre. Det kan hende at moren min hadde tatt seg god tid for å finne et nytt hjem for ham, men iom. at han har flyttet ganske mange ganger allerede så er jeg i tvil om det ville vært den beste løsningen.

[antonia]

Jeg er Kaizers 3. hjem, og han er en real håndfull, så jeg vil tro han hadde blitt avlivet.. Verken mine foreldre, søsken eller venner har nok hundeinteresse til å gi dyret det han trenger over lengre tid.

Eneste jeg kunne vært villig til å overlate kaizer til, er en kompis av pappa! han er den eneste som faktisk har spurt om hunden har nok energi til å tåle flere dager i fjellet og han er en skikkelig friluftsmann samt at han er vant til store raser! Men så lenge han er gift med kona si, så hadde det vel blitt litt vanskelig å sende han dit

[Iner]

Jeg ville ha ønsket at Lillan kunn fulgt meg. Men datteren min har sakt at det kommer ikke på tale. Selvfølgelig tar hun begge hundene om jeg dør, om jeg bare ikke skaffer meg enda flere innen den tid , og det kan jeg ikke låve.

[Guest 2ne]

Norris kunne bodd mange steder, hun. Jeg tror pappa ville beholdt henne, om ikke oppdretter ville ha igjen sin halvpart av bikkja Hvis ikke så ser jeg ikke bort fra at datterbarnet hadde ville hatt henne, heller. Og om ingen av disse ville hatt henne, og ingen av "tantene" ville ha henne, så går jeg ut fra at de hadde klart å finne et brukbart hjem til henne. Hun har rett nok litt diller, men hun er en enkel og grei hund, så jeg ser ikke på det som noe problem

Og Belgerpia, jeg syns du skal holde deg i live, men om du skulle finne på å krepere, så er Noah-kjekken hjertelig velkommen Små-bisart emne, btw

[Wildah]

Det er en tanke som faktisk plager meg en del. Aller helst skulle jeg ønske at mine foreldre tok henne, de er så fryktelig glade i henne, og det er gjensidig. De hadde henne også i et måneder for meg mens jeg var og ordnet opp i ting i USA. Vet ikke hvem som koste seg mest, om det var hunden eller foreldrene mine.

Men det tror jeg ikke at de hadde gjort pga min brors allergi (som da vil bety at han ikke kan besøke dem mens Rina er der).

Kanskje min søster og samboeren ville hatt henne, men de har to katter som ikke er vant til hunder, og de jobber lange dager, liker å reise, og lever et liv som ikke er så hundevennlig.

Sååå, jeg lurer på om eliandrea her inne skulle fått æren av å få henne Der vet jeg at Rina hadde blitt bortskjemt etter noter, og levd et langt og lykkelig liv. Hun kjenner også til Rinas bakgrunnshistorie, og ville tatt hensyn til det. Noe som er en stor greie for meg (har skitdårlig samvittighet enda). Reserveplanen må være at hun går tilbake til oppdretter i Finland, da hadde hun nok havnet hos en av oppdretterens venner, som er fine, flinke hundefolk. Nei, håper at det aldri blir aktuelt!

[madam mim]

Om jeg dør så skal bikkjene mine til Soppen, hun bare vet det ikke ennå. Men nå er du advart, Soppen.

[Guest Jonna]

Begge mine hadde nok blitt omplassert, ingen i famillien som har kapasitet eller mulighet til å ta i mot de.

Tipper en god venn av meg hadde overtatt de for en periode også hadde Talli havnet i ett aktivt bruks/lp/ag hjem, og Blaze hos noen meget aktive "pensjonister" (det ble veldig hermetegn ) eller friluftsmennesker hvor hun kunne nyte livet med å være aktiv deltager i hverdagen.

(også får jeg håper det ikke blir masse død av valpekjøpere på en gang Dere får aldri reise i felles transport mer *flirer* )

[Ara]

Samboer hadde nok beholdt dem, verre med fuglene. Han liker dem, men ikke så mye kunnskap om stell osv. Men har haugevis av fuglevenner som sikkert hadde tatt over en eller flere håper jeg. Kattene hadde samboer også beholdt.

[Nettan]

Har gitt klar beskjed til mamma om at vist noe hender meg, så skal Theo få sovne inn siden han absolutt ikke ville hatt det godt av å få nytt hjem en gang til.

Det ble prøvd 3ganger før han kom til meg, og han funket ikke hos noen av de. Så jeg var egentlig siste forsøk da.

Er redd for at mange av problemene vi har jobbet bort skal komme igjen, og at han ender opp med å bite, eller bli behandlet dårlig pga angsten sin og redselen fremmede.

Han er 8år veldig snart og trenger ikke mer stress og dårlige opplevelser i live sitt...

Heldigvis så sa mamma at om det nå Gud forby skulle hende, så hadde hun og stefaren min tatt han.

Hadde kanskje blitt litt mer bedagelig liv enn nå, men de er kjempe glad i han begge 2. Så han hadde fått det helt topp og masse kjærlighet

[turbobensen]

litt ekkelt tema egentlig :S

Men bestemor hadde nok beholdt Maja (sheltie).

Ben vet jeg ikke helt hva hadde skjedd med. Han er ekstremt avhengi av meg og er rett og slett deprimert når jeg ikke er der. Kanskje avliving hadde vært det beste for ham.

Bliss hadde nok blitt omplassert. Hun har jo en lovende karriere foran seg som agilityhund, og det må da være noen som ville hatt slik en kosekållis

[Marthe]

Jeg har avtale med ei venninne at hun evt. skal ha Ex, og jeg skal ta hennes om det skjer henne noe. Hvis Ex hadde vært pensjonist, så hadde nok foreldrene mine eller brødrene mine ville hatt henne.

Jeg vil også tro at A hadde havnet hos ei venninne

Akkurat dette bekymrer jeg meg ikke så mye for. Jeg vet at de rundt meg hadde fikset opp i dette

[Fjollebolle]

Sååå, jeg lurer på om eliandrea her inne skulle fått æren av å få henne Der vet jeg at Rina hadde blitt bortskjemt etter noter, og levd et langt og lykkelig liv. Hun kjenner også til Rinas bakgrunnshistorie, og ville tatt hensyn til det. Noe som er en stor greie for meg (har skitdårlig samvittighet enda). Reserveplanen må være at hun går tilbake til oppdretter i Finland, da hadde hun nok havnet hos en av oppdretterens venner, som er fine, flinke hundefolk. Nei, håper at det aldri blir aktuelt!

Næmmen <3 Vel jeg elsker den hunden, så jeg kunne gjerne kidnappet henne (men ser jo helst at det ikke blir nødvendig da, jeg foretrekker egentlig at vi får virkeliggjort gamlehjemsplanen vår med rullestolracing i gangene så kan jeg heller fortsette å være "tante" )

Her ville nok Luno gått til min far siden han elsker den hunden, Nemi blitt hos min mor (som eier halvparten) så de to ville blitt værende sammen, og om Roma har plass ville nok Jolie gått der siden hun eier halvparten. Om ikke Wildah fått en halv Jollebolle (stakkars Rina, boksebebis i hus *fnis*).

[Anette]

Thorstein hadde beholdt de.

[borderen]

Tror nok alle hadde gått til foreldrene mine. Kiter kunne kanskje blitt solgt eller gitt til min beste venninne, men jeg tviler sterkt på at foreldrene mine hadde hatt hjerte til å selge ham.

[Tinkie]

Jeg TROR M hadde beholdt ham. Han er så inderlig glad i ham, og kan godt gå turer og slikt - og kanskje det hadde blitt jakthund av Kuro likevel. Hvis ikke hadde han gått tilbake til oppdretter. Mine foreldre eller søsken ville aldri i livet tatt ham inn, selv om de synes han er herlig. Det hadde blitt for mye arbeid.

[Toril]

Jäger hadde gått til Mona selvfølgelig,hvis ikke hun hadde hatt mulighet så hadde han gått tilbake til oppdretter.

Arok hadde blitt min søsters,kattene deres hadde nok bare måttet finne seg i det .

Så var det Gross da...verdens herligste Tjukkågo.. Det hadde nok endt med avliving,han har mange fans og mange venner men jeg tror ikke noen av dem virkelig VIL ha ham...

Cos katten skulle aller helst ha reist til Gudrun,ingen andre jeg kjenner som ville hatt den samme respekten for en gammel fantastisk majestet .

De tre ungdommene hadde blitt avlivet sammen med Cos hvis ingen ville hatt dem alle tre. Skilles skal de IKKE.

Nå skal det sies da... at jeg har testamentert bort mange dyr gjennom årene. Enn så lenge har jeg overlevd alle,så vi får se hvordan det går fremover .